Sliter med humøret

[AnonymBruker]

Jeg har hele mitt liv slitt med humøret. 

Som barn var jeg trassig, mutt, irritabel, og sur. 

Jeg var veldig sjenert, noe som etter hvert utviklet seg til voldsom sosial angst. Jeg slet også en god del med depresjoner. 

Nå er angsten mye bedre, og depresjonen like så. 

Men jeg sliter fremdeles ofte med humøret... Jeg føler ofte en voldsom oppgitthet og fortvilelse, uten at jeg kan sette ord på hvorfor. Jeg kan være kjempeirritabel. Jeg har aldri vært en sånn som kjefter og er høylydt. Jeg går mer rundt og mumler for meg selv, smeller med skuffer og dører, og er passiv-aggressiv. 

Dette plager meg veldig. Jeg har samboer, noe jeg finner helt utrolig, at noen har lyst til å bo sammen med noen som meg. Når jeg er i dårlig humør, påvirker det selvsagt samboeren min. Han blir sur og lei seg når jeg er mutt og sur, og da blir jeg enda mer lei meg, og så har vi en fin sirkel gående der, altså...

Er dette noe jeg kan få hjelp mot hos en psykolog? Jeg har lest haugevis av selvhjelpsbøker, og prøvd alle mulige slags ting om positiv tenking og meditasjon og whatnot. Jeg er så lei av meg selv, og har så dårlig samvittighet for at jeg lager dårlig stemning hjemme Jeg vil ikke være sånn. 

Anonymkode: 762c0...7cf

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette. Jeg sliter med sinne, oppgitthet, føler av og til håpløshet. Men jeg har to barn og jobber hardt med meg selv. Litt sånn "fake it til you make it". Prøver også å le, smile mye selv om jeg ikke føler for det. Samt jeg synger  når barna feks ikke gjør som de skal, synger jeg gjerne tulle sanger og ting går lettere. Ser også positive ting på TV, unngår tungsinn. 

Anonymkode: 8f737...69a

[AnonymBruker]

Jeg prøver også "fake it"-metoden, men den fungerer ganske dårlig for meg. Jeg kan synge og prøve å le det vekk, men jeg får det bare ikke til. Jeg klarer holde maskein i fem sekunder, kanskje, for jeg ikke lenger klarer skjule følelsene mine. 

Anonymkode: 762c0...7cf