Ydmyket og trist etter legetimen

[AnonymBruker]

Var hos lege i dag for å starte prosessen på søknad om uføre. Dette var ikke fastlegen, siden hun har ufattelig lang venteliste. Legen jeg var hos i dag har jeg vært hos før så jeg vet at han ikke har tålmodighet med, eller forståelse for psykisk syke. 

Jeg satt der og svarte på alskens spørsmål om min fysiske/psykiske helse. Om det å komme ut i arbeid igjen osv. Så spør han flere ganger om det ikke hadde vært deilig med en jobb, noe vettig å gjøre. Treffe folk, bli sosial... spurte om det flere ganger på forskjellige måter. "Få deg jobb i stedet for å bare sitte inne å røyke"

Jeg lider av kompleks ptsd med tilbakevendende angst og depresjon og har ingenting ute i arbeidslivet å gjøre slik jeg har det nå, noe saksbehandler på Nav og kommunelegen stiller seg bak.

Legen fikk meg til å føle meg så liten. Når jeg besvarte enkelte spørsmål kunne jeg både se og høre at han var irritert og i ferd med å miste tålmodigheten. Kroppsspråket, den biske måten han tastet på tastaturet og innimellom små oppgitte sukk gjorde meg stressa, svett og redd så jeg satt og stotret og stammet mens jeg prøvde å formulere et fornuftig svar på det han spurte om. Jeg følte meg udugelig, dum og som en liten unge som har gjort noe galt. Timen var over da han sa at nå var alt oversendt til Nav og takk for i dag.

Jeg prøvde å få tak i min saksbehandler men hun var i et møte. Håper hun ringer tilbake i morgen. Nå lurer jeg på om jeg skal fortelle om legetimen? Jeg skammer meg faktisk og jeg vet ikke om jeg overeager eller ikke??

 

Anonymkode: ec42d...4ed

[AnonymBruker]

Du overreagerer. Norge har altfor mange uføre, og legen er pålagt å undersøke andre muligheter samt oppfordre deg til å forsøke å jobbe. Dessuten vet han at for mange psykiske lidelser (ihvertfall de som ikke er aller mest alvorlig) så er arbeid den beste medisin. Du fikk det jo som du ville, så hva er poenget med å klage?

Anonymkode: 9e789...852

[AnonymBruker]

Det er helt umulig for oss å si om du overreagerer. Som det heter - det er din versjon av det hele, hans versjon, og sannheten.

På den ene siden skal leger være medmennesker, på den annen side skal de bidra for å få folk arbeidsføre, ikke sykemeldt eller uføretrygdet. Det er en vanskelig balanse å finne. Noen har ikke godt av å være i jobb, mens en del trenger faktisk stimulansen av å være aktiv, uten at de vet det selv. Og det er også vanskelig for leger å vite dersom pasienten ikke er i stand til å korrekt formulere hva slags tilstand de er i. 

Anonymkode: 1c0ee...38d

[Beltedyr]

Uff, føler med deg. Hørtes ut som en gjennomført empatiløs, dømmende, arrogant, forutinntatt lege. Er det rart folk med psykiske lidelser ikke ønsker å stå fram med sine problemer, når de blir møtt på denne måten?

Når han sier:"Få deg jobb i stedet for å bare sitte inne å røyke" sier det alt om hans manglende forståelse av hva det vil si å ha en psykisk lidelse! 

Ønsker deg lykke til! Har selv blitt møtt av lignende folk.

[Gjest Snuppi]

Dette hørtes ikke noe kjekt ut ts. Enkelte leger burde ikke få lov til å jobbe med mennesker. Sender deg en klem og håper at saksbehandleren din ringer deg opp igjen. 

[Gjest Snuppi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du overreagerer. Norge har altfor mange uføre, og legen er pålagt å undersøke andre muligheter samt oppfordre deg til å forsøke å jobbe. Dessuten vet han at for mange psykiske lidelser (ihvertfall de som ikke er aller mest alvorlig) så er arbeid den beste medisin. Du fikk det jo som du ville, så hva er poenget med å klage?

Anonymkode: 9e789...852

Hva er poenget med å uttale deg så ufint ovenfor et menneske som du ikke kjenner? 

[AnonymBruker]

Bruk din egen lege ts, det er nytteløst å bruke en lege som antagelig ikke engang har satt seg skikkelig inn i historikken din. Glem det han har sagt og ikke la det gå inn på deg, leger bør være mer profesjonelle, men som andre folk er noen av dem idioter som han her. 

Anonymkode: 942e6...a12

[AnonymBruker]

Den beste medisinen for psykiske syke er å komme seg ut i arbeid, i tillegg til terapi - så forstår godt hva denne legen hinter til. H*n ønsker deg jo bare alt godt?

Jeg selv har vært psykisk syk med depresjon, ptsd og en personlighetsforstyrrelse pga vold og overgrep i barndommen, så jeg vet hva jeg prater om. Jeg kunne aldri i mitt liv ha blitt uføretrygdet selv hvor syk jeg har vært. Arbeid har vært livsgnist og mening i livet for meg.

Anonymkode: 8525c...567

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Snuppi skrev:

Hva er poenget med å uttale deg så ufint ovenfor et menneske som du ikke kjenner? 

Hva var ufint? Det er da vel ikke noe vits i å nøre opp under en vond følelse? Ja, kanskje legen var brysk osv., men sånn er livet,  og poenget for TS var jo at han skulle sende inn papirene - og det gjorde han. Hvorfor skal TS henge fast i dette -  for henne  - litt ubehagelige møtet hos legen og kverne på det,  istedet for å legge det bak seg og gå videre? Livet er fullt av opplevelser som ikke er tipp topp, og for de fleste kommer det ikke noe godt ut av å sitte og tenke på det. Jeg tviler på at en person som sliter psykisk trenger å bli oppmuntret til å ta slike episoder enda mer alvorlig enn hun allerede gjør. 

Anonymkode: 9e789...852

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du overreagerer. Norge har altfor mange uføre, og legen er pålagt å undersøke andre muligheter samt oppfordre deg til å forsøke å jobbe. Dessuten vet han at for mange psykiske lidelser (ihvertfall de som ikke er aller mest alvorlig) så er arbeid den beste medisin. Du fikk det jo som du ville, så hva er poenget med å klage?

Anonymkode: 9e789...852

Poenget med å klage? Hvis han hadde lest journalen min hadde han sett hvorfor. Jeg har kompleks ptsd pga noe skjedde utenfor min kontroll, noe som ble påført meg av et annet menneske. Jeg valgte aldri å bli syk. Det burde ikke være helt umulig å møte et annet menneske, spesielt pasienter, med respekt.

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt umulig for oss å si om du overreagerer. Som det heter - det er din versjon av det hele, hans versjon, og sannheten.

På den ene siden skal leger være medmennesker, på den annen side skal de bidra for å få folk arbeidsføre, ikke sykemeldt eller uføretrygdet. Det er en vanskelig balanse å finne. Noen har ikke godt av å være i jobb, mens en del trenger faktisk stimulansen av å være aktiv, uten at de vet det selv. Og det er også vanskelig for leger å vite dersom pasienten ikke er i stand til å korrekt formulere hva slags tilstand de er i. 

Anonymkode: 1c0ee...38d

Alt står allerede i journalen min. Ja, jeg blir ofte stresset og redd slik at jeg finner det vanskelig å kommunisere. Det er jo nettopp en av grunnene til at jeg ikke fungerer i arbeidslivet.

7 minutter siden, Beltedyr skrev:

Uff, føler med deg. Hørtes ut som en gjennomført empatiløs, dømmende, arrogant, forutinntatt lege. Er det rart folk med psykiske lidelser ikke ønsker å stå fram med sine problemer, når de blir møtt på denne måten?

Når han sier:"Få deg jobb i stedet for å bare sitte inne å røyke" sier det alt om hans manglende forståelse av hva det vil si å ha en psykisk lidelse! 

Ønsker deg lykke til! Har selv blitt møtt av lignende folk.

Takk! Tydelig at han ikke har lest journalen min for der står det at jeg sluttet å røyke i januar i år. 

7 minutter siden, Snuppi skrev:

Dette hørtes ikke noe kjekt ut ts. Enkelte leger burde ikke få lov til å jobbe med mennesker. Sender deg en klem og håper at saksbehandleren din ringer deg opp igjen. 

Takk for svaret og klemmen. 

Anonymkode: ec42d...4ed

[Gjest Snuppi]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva var ufint? Det er da vel ikke noe vits i å nøre opp under en vond følelse? Ja, kanskje legen var brysk osv., men sånn er livet,  og poenget for TS var jo at han skulle sende inn papirene - og det gjorde han. Hvorfor skal TS henge fast i dette -  for henne  - litt ubehagelige møtet hos legen og kverne på det,  istedet for å legge det bak seg og gå videre? Livet er fullt av opplevelser som ikke er tipp topp, og for de fleste kommer det ikke noe godt ut av å sitte og tenke på det. Jeg tviler på at en person som sliter psykisk trenger å bli oppmuntret til å ta slike episoder enda mer alvorlig enn hun allerede gjør. 

Anonymkode: 9e789...852

I følge fastlegen og NAV er ts ikke arbeidsfør. Men så bra at vi har en amatør psykolog og selvutnevnt ekspert på kg som innehar mer kompetanse om et fremmed menneske enn fastlegen og saksbehandler på NAV! 

Endret 28. juni 2017 av Snuppi

[AnonymBruker]

Husk at det er en helt annen terskel for det å bli ufør enn f.eks. å bli sykemeldt. Å bli sykemeldt etter en traumatisk hendelse er nå en ting. Men å skulle stadfeste at man er permanent ute av stand til arbeid, er noe helt annet. Av hensyn til pasientens beste (enten de vet det selv eller ikke) skal man ikke ta lett på slikt. 

Anonymkode: 1c0ee...38d

[Gjest Snuppi]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den beste medisinen for psykiske syke er å komme seg ut i arbeid, i tillegg til terapi - så forstår godt hva denne legen hinter til. H*n ønsker deg jo bare alt godt?

Jeg selv har vært psykisk syk med depresjon, ptsd og en personlighetsforstyrrelse pga vold og overgrep i barndommen, så jeg vet hva jeg prater om. Jeg kunne aldri i mitt liv ha blitt uføretrygdet selv hvor syk jeg har vært. Arbeid har vært livsgnist og mening i livet for meg.

Anonymkode: 8525c...567

På deg selv kjenner du heller ingen andre. Det som fungerer for deg fungerer nødvendigvis ikke for andre. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Snuppi skrev:

I følge fastlegen og NAV er ts ikke arbeidsfør. Men så bra at vi har en amatør psykolog og selvutnevnt ekspert på kg som innehar mer kompetanse om et fremmed menneske enn fastlegen og saksbehandler på NAV! 

Jeg skjønner virkelig ikke hva du mener. Jeg har ikke uttrykt noen som helst mening om hvorvidt TS bør ha uføretrygd eller ikke. Det var et svar på spørsmålet hennes om hun bør klage på legen som hun (oppfattet som) nedlatende. Mitt svar var nei, det bør du ikke. 

Anonymkode: 9e789...852

[Gjest RosieM]

Det er mange fordommer mot psykiske sykdommer dessverre. Har selv ei venninne med dine diagnoser som er ufør og når jeg ser hvordan hun har det så forstår jeg godt at hun er ufør. 

Som jeg pleier å si til henne: Drit i hva andre tenker og mener, de har ikke gått igjennom det du har opplevd, lever i dine sko og vet hvordan du har det. Vi som er dine nærmeste og du selv vet hvordan du har det, om andre vil dømme deg og snakke stygt om deg pga de TROR de vet hvordan du har det, så la dem bare gjøre det. 

Vet det er vanskeligere sagt enn gjort, men prøv å gi litt mer f i hva andre syntes. 

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Husk at det er en helt annen terskel for det å bli ufør enn f.eks. å bli sykemeldt. Å bli sykemeldt etter en traumatisk hendelse er nå en ting. Men å skulle stadfeste at man er permanent ute av stand til arbeid, er noe helt annet. Av hensyn til pasientens beste (enten de vet det selv eller ikke) skal man ikke ta lett på slikt. 

Anonymkode: 1c0ee...38d

Grunnen til at jeg,ts, gikk med på å søke om uføre var at saksbehandler fortalte at jeg ikke måtte være ufør resten av livet. Jeg kan, etter hvert som jeg blir bedre, gå ut i arbeid igjen uten å måtte søke om uføre på nytt hvis det skulle skjære seg. Det er heller ikke snakk om å "ta lett på slikt" da jeg har vært på arbeidsutprøving 4 ganger de siste fire årene. Jeg har også psykolog og har vært frivillig innlagt på traumebehandling. 

Anonymkode: ec42d...4ed

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt umulig for oss å si om du overreagerer. Som det heter - det er din versjon av det hele, hans versjon, og sannheten.

På den ene siden skal leger være medmennesker, på den annen side skal de bidra for å få folk arbeidsføre, ikke sykemeldt eller uføretrygdet. Det er en vanskelig balanse å finne. Noen har ikke godt av å være i jobb, mens en del trenger faktisk stimulansen av å være aktiv, uten at de vet det selv. Og det er også vanskelig for leger å vite dersom pasienten ikke er i stand til å korrekt formulere hva slags tilstand de er i. 

Anonymkode: 1c0ee...38d

Så du tenker at den ene timen med en vikar skal revolusjonere TS sin situasjon og få henne rett inn i arbeid og ende opp med en lykkelig slutt? Man skal ha minmal med empati og logisk sans for å forstå at det har særdeles liten hensikt å forsøke "kurere" en pasient på 15 minutter. Nå er jeg ikke forsker, men jeg tipper at det er lav korrelasjon mellom å si til en pasient "kom deg ut istedet for å sitte inne og røyke" og psykisk fremgang/ bedring. 

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva var ufint? Det er da vel ikke noe vits i å nøre opp under en vond følelse? Ja, kanskje legen var brysk osv., men sånn er livet,  og poenget for TS var jo at han skulle sende inn papirene - og det gjorde han. Hvorfor skal TS henge fast i dette -  for henne  - litt ubehagelige møtet hos legen og kverne på det,  istedet for å legge det bak seg og gå videre? Livet er fullt av opplevelser som ikke er tipp topp, og for de fleste kommer det ikke noe godt ut av å sitte og tenke på det. Jeg tviler på at en person som sliter psykisk trenger å bli oppmuntret til å ta slike episoder enda mer alvorlig enn hun allerede gjør. 

Anonymkode: 9e789...852

Dersom du har blitt misbrukt over lengre tid eller har opplevd andre traumer er det mange som sitter med en følelse av at de er verdiløse og uønsket. Slike opplevelser med autoritetsfigurer kan treffe sårbare mennesker ganske hardt. 

Anonymkode: cf2a5...827

[Gjest Snuppi]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner virkelig ikke hva du mener. Jeg har ikke uttrykt noen som helst mening om hvorvidt TS bør ha uføretrygd eller ikke. Det var et svar på spørsmålet hennes om hun bør klage på legen som hun (oppfattet som) nedlatende. Mitt svar var nei, det bør du ikke. 

Anonymkode: 9e789...852

Hva er det du ikke skjønner? Dette er ditt innlegg. 

Du overreagerer. Norge har altfor mange uføre, og legen er pålagt å undersøke andre muligheter samt oppfordre deg til å forsøke å jobbe. Dessuten vet han at for mange psykiske lidelser (ihvertfall de som ikke er aller mest alvorlig) så er arbeid den beste medisin. Du fikk det jo som du ville, så hva er poenget med å klage?

Anonymkode: 9e789...852

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner virkelig ikke hva du mener. Jeg har ikke uttrykt noen som helst mening om hvorvidt TS bør ha uføretrygd eller ikke. Det var et svar på spørsmålet hennes om hun bør klage på legen som hun (oppfattet som) nedlatende. Mitt svar var nei, det bør du ikke. 

Anonymkode: 9e789...852

Nei, spørsmålet var om jeg overreagerer og om jeg burde nevne det til saksbehandler. Ikke for å ta det videre men for at hun skal vite hvordan jeg opplevde timen.

Anonymkode: ec42d...4ed

[AnonymBruker]

Du burde ha gått til fastlegen og ikke en lege du så vidt har vært borte i tidligere når det gjelder en så stor sak som å søke uføretrygd. Det kan umulig være så lang ventetid hos fastlegen, hele prosessen tar jo uansett veldig lang tid.
 

Anonymkode: 7cca9...82a