Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har aldri studert før og skal begynne til høsten, hva skal til for å få en A da? Er det noe man kan lære seg eller må man kunne alt 100% og i tillegg skille seg ut på en positiv måte? Da må det jo være vanskeligere å få A i emner som har vart i mange mange år, sensorene blir jo vanskeligere å overraske?

Jeg har 4 og 5 i det meste fra videregående, men håper jeg kan greie å få iallefall B på det meste på høyere studier (er jo mer morsomt å sette seg ned å jobbe med fag man vil lære, enn å bruke masse tid på tysk og historie som man synes er kjipt)

Anonymkode: e673a...819

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri studert før og skal begynne til høsten, hva skal til for å få en A da? Er det noe man kan lære seg eller må man kunne alt 100% og i tillegg skille seg ut på en positiv måte? Da må det jo være vanskeligere å få A i emner som har vart i mange mange år, sensorene blir jo vanskeligere å overraske?

Jeg har 4 og 5 i det meste fra videregående, men håper jeg kan greie å få iallefall B på det meste på høyere studier (er jo mer morsomt å sette seg ned å jobbe med fag man vil lære, enn å bruke masse tid på tysk og historie som man synes er kjipt)

Anonymkode: e673a...819

Det kommer sikkert helt an på hvilken skole du går på. Jeg gikk en realfaglig retning under UiO. På den ene eksamenen var det fire spørsmål, og jeg klarte kun å besvare to. Jeg fikk A. Ikke fordi jeg kunne pensum hundre prosent, men fordi instituttet var veldig opptatt av normalfordeling (i.e. like mange som fikk A skulle få E, like mange som fikk B skulle få D, flertallet skulle få C). Først tenkte jeg det måtte ha skjedd en feil, siden jeg fikk beste karakter på en oppgave jeg bare hadde gjort halvparten av, men når jeg snakket med medstudenter om oppgaven viste det seg at de fleste bare hadde klart halvparten av den første oppgaven. Så da ga karakteren mening. 

 

Universitetet ble mye mer nazi på normalfordeling, etter at det kom frem i media at private skoler (les: BI) hovedsakelig delte ut Aer og Ber. Derfor fikk vår gruppe i ett fag D, fordi de andre gruppene var litt bedre enn oss. Alle tidligere år hadde ingen i faget fått dårligere enn C, og når vi spurte om tilbakemelding var normalfordelingskravet svaret. De sa at dersom vi hadde tatt faget året før ville vi fått B. Men nå var de pålagt å sammenligne de fire gruppene og gi hver av dem forskjellige karakterer.

 

Fikk A på masteroppgaven da, fordi jeg valgte et område som er veldig lite forsket på, funnene mine gikk i mot funnene fra andre studier i feltet, jeg argumenterte basert på teorien for hvorfor dette var tilfelle og foreslo et alternativt teoretisk grunnlag for dette applikasjonsområdet. I tillegg var jeg veldig bevisst på oppgavens begrensninger/svakheter.

 

Long story short, det er mange elementer som spiller inn, og til syvende og sist avhenger det av sensor og, ikke minst, utdanningsinstitusjon.  

Anonymkode: 5c0ed...f1c

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

TS, her.

Mine verste minner fra eksamner utenom å stryke fordi det er for mange spørsmål man ikke kan besvare må være som f.eks. nå og en gang i fjorårssemesteret der jeg får C på hjemmeeksamen (40 % betydning) og A på skoleeksamen (60 % betydning). Da får jeg i samlet vurdering (altså den endelige karakteren på ''kortet'') bare B. Når jeg kunne fått A ved å få B på 40 %. Med en A i denne sammenhengen nå, så kunne jeg like godt bare tatt det litt mer chill på selve eksamen og fått B, for til syvende og sist så betyr det ikke så mye om man får A eller B da, og det er litt trist.

Anonymkode: aa951...072

AnonymBruker
Skrevet
På 28.6.2017 den 21.11, AnonymBruker skrev:

Det kommer sikkert helt an på hvilken skole du går på. Jeg gikk en realfaglig retning under UiO. På den ene eksamenen var det fire spørsmål, og jeg klarte kun å besvare to. Jeg fikk A. Ikke fordi jeg kunne pensum hundre prosent, men fordi instituttet var veldig opptatt av normalfordeling (i.e. like mange som fikk A skulle få E, like mange som fikk B skulle få D, flertallet skulle få C). Først tenkte jeg det måtte ha skjedd en feil, siden jeg fikk beste karakter på en oppgave jeg bare hadde gjort halvparten av, men når jeg snakket med medstudenter om oppgaven viste det seg at de fleste bare hadde klart halvparten av den første oppgaven. Så da ga karakteren mening. 

 

Universitetet ble mye mer nazi på normalfordeling, etter at det kom frem i media at private skoler (les: BI) hovedsakelig delte ut Aer og Ber. Derfor fikk vår gruppe i ett fag D, fordi de andre gruppene var litt bedre enn oss. Alle tidligere år hadde ingen i faget fått dårligere enn C, og når vi spurte om tilbakemelding var normalfordelingskravet svaret. De sa at dersom vi hadde tatt faget året før ville vi fått B. Men nå var de pålagt å sammenligne de fire gruppene og gi hver av dem forskjellige karakterer.

 

Fikk A på masteroppgaven da, fordi jeg valgte et område som er veldig lite forsket på, funnene mine gikk i mot funnene fra andre studier i feltet, jeg argumenterte basert på teorien for hvorfor dette var tilfelle og foreslo et alternativt teoretisk grunnlag for dette applikasjonsområdet. I tillegg var jeg veldig bevisst på oppgavens begrensninger/svakheter.

 

Long story short, det er mange elementer som spiller inn, og til syvende og sist avhenger det av sensor og, ikke minst, utdanningsinstitusjon.  

Anonymkode: 5c0ed...f1c

 

Wow, dette er så langt borte fra det som ble praktisert der hvor jeg studerte. De snakket om normalfordeling der også, men det er jo meningen at man skal se på det over tid, ikke hvert år. Ett år kan man f.eks. ha en ganske lett eksamen, og mange får A og B. Neste år lager man da en vanskeligere eksamen. Eller så er det mange dyktige studenter i et kull. Ett år ligger kanskje tyngden på A og B, mens neste er det ingen som får A. 

Man skal måles mot mål/kriterier som er tilgjengelige for studentene, og ikke sammenlignes med medstudenters besvarelser. A er en vid karakter. En A kan være grensesprengende og helt utrolig, og en A kan også være en veldig god besvarelse som skiller seg ut, men som ikke sprenger grenser. Det er helt idiotisk at en oppgave som etter kriteriene er en B, skal gis C fordi det skal være et visst antall C-er hvert år. Hadde jeg fått den begrunnelsen dere fikk, så hadde jeg klagd videre, for det er helt feil praktisering av karakterskalaen.

Anonymkode: 80bef...a41

AnonymBruker
Skrevet

Jeg blir ikke klok på karaktersystemet. Etter 5 år på universitetet har jeg igrunn gitt opp å forstå det. Jeg har fått Aer uten å ha lest en shit, og på en bacheloroppgave jeg skrev på under en uke, og jeg har fått D og E på eksamener hvor jeg faktisk har hatt ganske god peil. Jeg har også erfart en endring i eksamenskarakter fra E til B etter klage med blind omsensur, og en fra C til A. Og en fra C til stryk. Jeg ber alltid om begrunnelse fra sensor. I tilfellet hvor jeg gikk fra E til B etter klage, var begrunnelsen fra de tre sensorene nærmest identisk, noe som gir enda mindre mening.

Har dog merket meg en ting, har jeg lest FOR mye får jeg aldri A, da ender det liksom opp med at jeg bruker all eksamenstiden på å ramse opp alt jeg har lest. Har jeg lest litt mindre bruker jeg mye mer tid på å tenke meg frem til hvordan ting burde henge sammen og kobler det med teori. Altså virker det som refleksjon og gode begrunnelser vektes mer enn hvor mye man husker av detaljer. Dette er innen et samfunnsvitenskapelig felt.

 

Må dog presisere at dette ikke gjaldt det året jeg studerte realfag, der var A det samme som å kunne og forstå alt.

Anonymkode: 06279...3eb

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...