Når trener dere?

[AnonymBruker]

Jeg trener en del, 6-7 dager i uken. Det er enormt viktig for meg for både psykisk og fysisk helse. Jeg har slitt voldsomt med depresjoner og angst i hele oppveksten, og det var treningen som reddet meg og endelig gjorde at ting ble bedre. Den fysiske formen er også så enormt mye bedre, jeg har det så mye bedre med meg selv på alle måter når jeg får trene. 

Nå prøver vi å få barn. Og jeg blir litt skremt av svarene i "hvor mye trener dere"-tråden på et annet underforum her. Folk som sier at fordi de har barn får de trent max 1-2 dager i uken, på en god uke...

Hva er det som gjør at de trener så lite? Er det prioriteringen det skorter på? Ser folk på tv heller enn å trene når man har en ledig stund? 

Jeg ser for meg at det går jo an å trene mens ungene er på fritidsaktiviteter, etter at ungene har lagt seg (om man er to voksne ihvertfall, eller har mulighet til å trene hjemme), og det må da gå an å trene også når ungene er våkne og hjemme? Eller er det fullstendig fyfy å trene mens barna er våkne (noen som ser ut til å mene at absolutt all våkentid skal tilbringes med ungene)? 

Anonymkode: 41e97...2a8

[laviniabcn79]

Trener 4-5 ganger i uka. Og jeg er alene med et barn 100%.

De som sier man ikke får tid, er bullshit. Det handler om å prioritere tid. Jeg sitter hver søndag og planlegger uka mi, hvilke dager har jeg en luke til å trene, og legger opp etter det. Har et tantebarn som passer fast for en liten sum, det hjelper på. Bruker barnepassen KUN i helgene,da jeg syntes en 2 åring skal få slippe være der etter en lang dag i barnehagen.

Jeg har alltid rent gymtøy og treningsbag i bilen, i tilfelle det åpner seg luker jeg ikke veit om. Har også e liten gym i kjelleren, men foretrekker gå på gymmen eller ta en løpetur.

Er man to, finnes det ingen unnskyldninger. Tid er i hvert fall ikke en av de.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, laviniabcn79 skrev:

Trener 4-5 ganger i uka. Og jeg er alene med et barn 100%.

De som sier man ikke får tid, er bullshit. Det handler om å prioritere tid. Jeg sitter hver søndag og planlegger uka mi, hvilke dager har jeg en luke til å trene, og legger opp etter det. Har et tantebarn som passer fast for en liten sum, det hjelper på. Bruker barnepassen KUN i helgene,da jeg syntes en 2 åring skal få slippe være der etter en lang dag i barnehagen.

Jeg har alltid rent gymtøy og treningsbag i bilen, i tilfelle det åpner seg luker jeg ikke veit om. Har også e liten gym i kjelleren, men foretrekker gå på gymmen eller ta en løpetur.

Er man to, finnes det ingen unnskyldninger. Tid er i hvert fall ikke en av de.

Det var godt å høre. 

Jeg tenker også at det må da gå an å si at ungene kun får delta på fritidsaktiviteter som de selv kan gå/sykle/ta bussen til, så slipper man det der med "Har ikke tid for må kjøre ungene hit og dit og alle veier". Jeg løper også ofte forbi idrettsbanen her jeg bor, og da er det ofte foreldre som står og henger og ser på at ungene trener. De kunne jo løpt i stedet, jeg løper ofte rundt og rundt banen der når jeg løper intervaller. 

Men jeg skal være forsiktig med å dømme før jeg har fått barn selv, lett å sitte på utsiden og tske. 

Anonymkode: 41e97...2a8

[laviniabcn79]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var godt å høre. 

Jeg tenker også at det må da gå an å si at ungene kun får delta på fritidsaktiviteter som de selv kan gå/sykle/ta bussen til, så slipper man det der med "Har ikke tid for må kjøre ungene hit og dit og alle veier". Jeg løper også ofte forbi idrettsbanen her jeg bor, og da er det ofte foreldre som står og henger og ser på at ungene trener. De kunne jo løpt i stedet, jeg løper ofte rundt og rundt banen der når jeg løper intervaller. 

Men jeg skal være forsiktig med å dømme før jeg har fått barn selv, lett å sitte på utsiden og tske. 

Anonymkode: 41e97...2a8

akkurat det med fritidsaktiviteter kan jeg ikke uttale meg om. Tror nok jeg hadde prioritert å kjøre jentungen til det hun ønsket å gå på, ikke bedt henne ta det som var nærmest fordi "mamma skal trene selv". Jeg vet jo heller ikke hvor mer travelt det blir når hun begynner på slikt selv. Men jeg tenker at når hun er i skolealder, er hun også blitt så stor at hun kan være alene en time her og der, at jeg kan løpe da f eks.

[Vera Vinge]

Jeg vil tro dette handler primært om to ting: a) at det er en del problemstillinger som kommer med å få barn som man som barnløs har vanskelig for å tenke seg eller særlig vite hvordan føles på kroppen før man er der selv og b) de fleste har ikke ditt utgangspunkt og dermed ikke like sterk motivasjon for å opprettholde en rekke økter per uke.

Jeg trente 3-4 ganger per uke før jeg fikk barn og klarte mer eller mindre å holde på dette fram vi fikk det første barnet (dvs. gjennom 2. og 3. trimester av graviditeten). Jeg gjenopptok treningen raskt etter fødsel, men var sliten pga. svært oppstykket søvn de første månedene i tillegg til at jeg stort sett gikk flere timer hver dag for å få babyen til å sove, men trente nok ganske gjennomsnittlig to, noen ganger tre ganger per uke gjennom permisjonen med nr en. Utfordringene jeg har opplevd med å få trent så mye som jeg egentlig vil, syns jeg egentlig startet da barn nr en begynte hos dagmamma og dro med seg masse virus hjem. Den første vinteren gikk jeg fra den ene hissige ørebetennelsen til den andre hos meg selv, i tillegg til at barnet var mye sykt. Og sånn gikk det på en måte slag i slag gjennom andre graviditet og årene etter (yngste er 3 nå). Det er først det siste året jeg syns jeg har hatt ordentlig kontinuitet på treningen. Nå trener jeg nesten alltid tre ganger per uke, og kunne fint valgt å trene en fjerde gang, men prioriterer da å heller gå en tur med en venninne. Denne vinteren er den første siden jeg fikk barn for fem år siden hvor jeg ikke har vært av og på med forkjølelse hele tiden. Så mens jeg tidligere kunne være fornøyd med å få trent det jeg ville en uke, kunne jeg ha et opphold på en eller to uker rett etter fordi jeg gikk med en forkjølelse jeg ikke ble kvitt, i tillegg til at minst et barna var syke også.

Så, det er vel to konklusjoner. Det er ikke bare det at folk med barn elsker tv, men mange er ofte ganske slitne en periode. Det er jo samtidig da man trenger overskuddet treningen gir, men om man har kommet hjem etter en vanlig arbeidsdag, gjetet barna i seng, ryddet opp etter middag, dupper av på sofaen fordi man ble vekket et utall ganger av barnet forrige natt, ja, da er det ikke vanskelig å forstå at det frister mange lite å dra på trening. Og så spør du om man må være sammen med barna hvert våkne minutt. Nei, man må ikke det, men særlig når de er små og kanskje akkurat har startet i barnehage, har mange allerede dårlig nok samvittighet for å være så mye borte, at mye tid borte utover jobb blir lite aktuelt en periode.

Det er jo veldig bra å ha en plan for trening, og man kan jo være heldig å ikke bli en av de slitne småbarnsforeldrene, men faktum for de fleste er at søvnen blir ganske forstyrret i perioder, noe som går utover overskuddet. Vi fant etter hvert ut av en bra avtale for trening, jeg og mannen, med faste dager og klokkeslett, og det funker bra, særlig når man er sliten, for da er det vanskeligere å feige ut. Og får man kontinuitet fra uke til uke hjelper det jo veldig på motivasjonen for å opprettholde treningen, framfor hvis treningen blir veldig av og på. For min trening var det også avgjørende at mannen min etter hvert gikk med på å legge begge barna, ikke at vi måtte legg en hver. For da kan jeg trene tidligere på kvelden, før den akutte trøttheten setter inn. Jeg trener bl.a. også en morgen i uka, hvor mannen står opp med barna alene. Jeg merker jo at jeg har mer overskudd når jeg får trent jevnlig, så for meg er det viktig og har vært det hele veien. Men småbarnsfamilier har noen utfordringer i perioder som ikke alltid står i samsvar med det man kan ønske seg av egentid osv. før barnet/barna er der.

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som synes det er vanskelig å finne tid til trening (har tre små barn), selv om vi er to voksne, men jeg innrømmer glatt at det også handler om prioritering. Jeg liker egentlig ikke å trene, men før jeg fikk barn, trente jeg 2-3 g i uka fordi jeg tross alt visste at jeg hadde godt av det. Nå føler jeg hverdagene går i ett og når ungene er i seng, begynner jobben med å få ryddet hus, bake brød, vaske klær etc. Jeg kunne blitt flinkere til å la det flyte litt og heller tatt en halvtimes joggetur. Kunne selvfølgelig også blitt flinkere til å utnytte ettermiddagene, men ofte er en av oss med den eldste på en fritidsaktivitet mens den andre er hjemme med de minste. Enda har den eldste ønsket at vi er tilstede når hun er på turn etc, men når hun blir større, ser jeg for meg at jeg kan trene mens hun er der. Samtidig er det også sånn at det er gøy å følge litt med på hva de gjør på trening, men man kan jo variere litt. Alt i alt tenker jeg nok at man får det til hvis man vil, men at man i perioder må innse at det blir mindre egentid enn man ønsker. Det går litt i bølger.

Anonymkode: 96e5b...af3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, laviniabcn79 skrev:

akkurat det med fritidsaktiviteter kan jeg ikke uttale meg om. Tror nok jeg hadde prioritert å kjøre jentungen til det hun ønsket å gå på, ikke bedt henne ta det som var nærmest fordi "mamma skal trene selv". Jeg vet jo heller ikke hvor mer travelt det blir når hun begynner på slikt selv. Men jeg tenker at når hun er i skolealder, er hun også blitt så stor at hun kan være alene en time her og der, at jeg kan løpe da f eks.

Jeg ville ikke sagt at ungene må velge det som er nærmest, og det er jo ikke bare fordi "mamma skal trene selv". Jeg er vokst opp med regelen at fritidsaktivitene skal bli valgt av det som er i nærområdet. Kunstløp på andre siden av byn, hvor jeg enten hadde måttet busse halvannen time, eller foreldrene hadde måttet kjøre i 25 min hver vei, var mao uaktuelt. Det kommer jo litt an på hva som er i nærheten. Om man bor litt usentralt må man gjerne kjøre om ungene skal få noe fritidstilbud i det hele tatt, men sånn som oss, som bor meget sentralt, og det er tilbud om ørten idretter, speider, kor, foreninger, osv, tenker jeg det er en grei regel. 

Anonymkode: 41e97...2a8

[Gjest Cyrus]

Jeg har 2 barn og jobber 5-skift. Trener 6-7 dager i uken. Trener hjemme eller på gym når jeg har tid til dét 😊

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at mange ting er ikke snakk om prioritering (man velger ikke å bli syk, og jeg skjønner godt at man kan være skikkelig sliten f.eks.), men jeg tenkte mer på de som sier de ikke trener fordi det er så mye kjøring og aktiviteter og herjing. Det er jo sånt man har litt innvirkning på selv? 

Anonymkode: 41e97...2a8

[Vera Vinge]

22 minutter siden, laviniabcn79 skrev:

Trener 4-5 ganger i uka. Og jeg er alene med et barn 100%.

De som sier man ikke får tid, er bullshit. Det handler om å prioritere tid. Jeg sitter hver søndag og planlegger uka mi, hvilke dager har jeg en luke til å trene, og legger opp etter det. Har et tantebarn som passer fast for en liten sum, det hjelper på. Bruker barnepassen KUN i helgene,da jeg syntes en 2 åring skal få slippe være der etter en lang dag i barnehagen.

Jeg har alltid rent gymtøy og treningsbag i bilen, i tilfelle det åpner seg luker jeg ikke veit om. Har også e liten gym i kjelleren, men foretrekker gå på gymmen eller ta en løpetur.

Er man to, finnes det ingen unnskyldninger. Tid er i hvert fall ikke en av de.

Jeg er enig i at tid ikke trenger å være den avgjørende faktoren. Nå har jeg barn i barnehage-alder, så det blir sikkert travlere etter hvert, men jeg føler virkelig ikke at det mangler tid. Overskudd syns jeg er en helt annen faktor, som jeg skrev i det andre innlegget mitt. Men tid finner man alltids, om man lar treningen komme over f.eks. å ha et fullstendig strøkent hus til en hver tid.

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av de som synes det er vanskelig å finne tid til trening (har tre små barn), selv om vi er to voksne, men jeg innrømmer glatt at det også handler om prioritering. Jeg liker egentlig ikke å trene, men før jeg fikk barn, trente jeg 2-3 g i uka fordi jeg tross alt visste at jeg hadde godt av det. Nå føler jeg hverdagene går i ett og når ungene er i seng, begynner jobben med å få ryddet hus, bake brød, vaske klær etc. Jeg kunne blitt flinkere til å la det flyte litt og heller tatt en halvtimes joggetur. Kunne selvfølgelig også blitt flinkere til å utnytte ettermiddagene, men ofte er en av oss med den eldste på en fritidsaktivitet mens den andre er hjemme med de minste. Enda har den eldste ønsket at vi er tilstede når hun er på turn etc, men når hun blir større, ser jeg for meg at jeg kan trene mens hun er der. Samtidig er det også sånn at det er gøy å følge litt med på hva de gjør på trening, men man kan jo variere litt. Alt i alt tenker jeg nok at man får det til hvis man vil, men at man i perioder må innse at det blir mindre egentid enn man ønsker. Det går litt i bølger.

Anonymkode: 96e5b...af3

Der tenker jeg helt annerledes enn deg, ser jeg. Hvis jeg var alene med ett barn mens de andre er på aktivitet, slik du beskriver, ville jeg hvertfall tatt brødbakingen sammen med yngstebarnet. Jeg tenker litt sånn generelt at jeg ikke gidder å holde på med ting etter at barna har lagt seg, dersom de kan være med på det mens de er våkne og har en viss glede av det. På den måten fylles ikke kvelden med masse gjøremål, som for meg også er kjedeligere å gjøre alene enn sammen med barna.

[Surriball]

Jeg er alenemor til en (nesten) ettåring og jeg må innrømme at jeg trener lite. Jeg betrakter tur i ulendt terreng med baby på ryggen i bæresele som trening. Og ja, jeg må være sammen med barnet hvert eneste sekund hun er våken, for det er ingen andre her. Bortsett fra når hun har samvær med sin far eller jeg har pass noen timer, men da blir det som regel følgende prioritering: 1) noen timers sammenhengende søvn, 2) rydde og vaske leiligheten, 3) tur i skogen alene, 4) ærender og 5) se en film. Trening er LANGT ned på lista, for når barnet sover så er det ganske mange andre ting som må ordnes før jeg får tid til å synke sammen i sofaen og slappe av en time før jeg legger meg. Når barnet blir eldre ser jeg for meg at det er å sykle til jobb som blir dagens to treningsøkter, og minst en god tur i skogen med høy puls i samværshelger. Det er mye som er trening, selv om man ikke rekker å løfte vekter på et senter. 

[Gjest C.Tramell]

Det viktigste av alt er å tenke nøye gjennom hvem du får barn med. Hvis du har en mann som tar sin del av ansvaret for barna og ikke kjører egoløp bør det ikke være noe problem å få tid til daglig trening. Når barnet er nyfødt kan det selvfølgelig være utfordringer med amming, søvn og diverse(og du selv kan bli ganske utmattet av søvnmangel og derfor ikke orke å trene stort), men når dere har fått en god rutine på de tingene går det av seg selv. Jeg tror det handler mye om prioriteringer når folk ikke får tiden til å strekke til, og kanskje om partnere som bidrar for lite. Det er veldig viktig å ta vare på seg selv også når man har småbarn, for gjør man ikke det går man tom etter en tid.

[AnonymBruker]

1 time siden, Vera Vinge skrev:

Jeg er enig i at tid ikke trenger å være den avgjørende faktoren. Nå har jeg barn i barnehage-alder, så det blir sikkert travlere etter hvert, men jeg føler virkelig ikke at det mangler tid. Overskudd syns jeg er en helt annen faktor, som jeg skrev i det andre innlegget mitt. Men tid finner man alltids, om man lar treningen komme over f.eks. å ha et fullstendig strøkent hus til en hver tid.

Der tenker jeg helt annerledes enn deg, ser jeg. Hvis jeg var alene med ett barn mens de andre er på aktivitet, slik du beskriver, ville jeg hvertfall tatt brødbakingen sammen med yngstebarnet. Jeg tenker litt sånn generelt at jeg ikke gidder å holde på med ting etter at barna har lagt seg, dersom de kan være med på det mens de er våkne og har en viss glede av det. På den måten fylles ikke kvelden med masse gjøremål, som for meg også er kjedeligere å gjøre alene enn sammen med barna.

Ja, men det gjør jeg også ofte! Det er kjekt å ha med barna på sånne ting, men med tre små barn, rekker man ikke alt mens de er våkne. Og tro meg: Å bake brød med to små under 4 år, tar bittelitt lengre tid enn om du gjør det alene. Jeg bretter klær mens de to barna leker ved siden av, fyller oppvaskmaskina mens de ser barne-TV..men så er det tid for kveldsmat, deretter bading og legging...og så er oppvaskmaskina ferdig og må tømmes, ny maskin med klær skal brettes, passe på at den ene har med tomme doruller til formingstimen på skolen, den andre skal ha med sykkelhjelm til sykkel-løp i barnehagen, tredjemann har skitten parkdress som må vaskes til dagen etter...Jeg setter det litt på spissen her altså, og jeg er nok i overkant opptatt av å være i forkant. Du er ikke meg løpe omkring på morgenen fordi ungene ikke har rene klær. Sånne ting forberedes kvelden i forveien. Men allikevel er det enorme mengder med forefallende arbeid når man har flere barn, også om vi er to voksne. Men det unnskylder ikke at jeg trener for lite. Jeg kunne prioritert å ikke tørke av vasken på badet hver kveld, og jeg kunne droppet de minuttene jeg har foran tv'n eller med ei bok på kvelden. Det er det jeg må gjøre!

Anonymkode: 96e5b...af3

[Vera Vinge]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men det gjør jeg også ofte! Det er kjekt å ha med barna på sånne ting, men med tre små barn, rekker man ikke alt mens de er våkne. Og tro meg: Å bake brød med to små under 4 år, tar bittelitt lengre tid enn om du gjør det alene. Jeg bretter klær mens de to barna leker ved siden av, fyller oppvaskmaskina mens de ser barne-TV..men så er det tid for kveldsmat, deretter bading og legging...og så er oppvaskmaskina ferdig og må tømmes, ny maskin med klær skal brettes, passe på at den ene har med tomme doruller til formingstimen på skolen, den andre skal ha med sykkelhjelm til sykkel-løp i barnehagen, tredjemann har skitten parkdress som må vaskes til dagen etter...Jeg setter det litt på spissen her altså, og jeg er nok i overkant opptatt av å være i forkant. Du er ikke meg løpe omkring på morgenen fordi ungene ikke har rene klær. Sånne ting forberedes kvelden i forveien. Men allikevel er det enorme mengder med forefallende arbeid når man har flere barn, også om vi er to voksne. Men det unnskylder ikke at jeg trener for lite. Jeg kunne prioritert å ikke tørke av vasken på badet hver kveld, og jeg kunne droppet de minuttene jeg har foran tv'n eller med ei bok på kvelden. Det er det jeg må gjøre!

Anonymkode: 96e5b...af3

Nei, jeg er enig i at ting fort tar lengre tid når man skal ha med to små på det (jeg har også bakt med to under fire år, og foretrekker helst å bare ha med en av dem). Men jeg har også en del ganger nesten latt meg friste til å sette barna foran barnetv så jeg kan legge meg på sofaen, men så heller gjort ting som uansett må gjøres sammen med barna i stedet. Og så har jeg hatt mer tid til andre ting etter leggetid. Jeg legger også fram klær og utstyr kvelden før, noe annet er alt for styrete om morgenen. Selv om jeg generelt er en litt laid back type på en del ting. Så tenker jeg i blant at jeg burde vært flinkere til å tørke over vasken på badet og koste sand i gangen og sånn innimellom, men jeg har bare funnet ut av for meg må det bli på dagtid/ettermiddag i så fall, men så er jeg også kanskje under snittet glad i husarbeidet også, det er kun et nødvendig onde som må gjøres for at det skal være koselig hjemme. Men det føles samtidig som jeg er mer fornøyd med småbarnstilværelsen enn venninner som gjør mer enn meg hjemme på daglig basis og stuper i seng etter at siste rest av husarbeid er gjort. Men hos dem er det ingen støv under sofaen og alle skuffer og skap er i perfekt orden, noe jeg også kan misunne litt. Det handler jo alt om prioriteringer, og det er jo bare å være bevisst på hva man velger, og at huslige plikter og stress for noen er selvpålagt, selv om det også er mye man bare må gjøre fortløpende når man har barn.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Nei, jeg er enig i at ting fort tar lengre tid når man skal ha med to små på det (jeg har også bakt med to under fire år, og foretrekker helst å bare ha med en av dem). Men jeg har også en del ganger nesten latt meg friste til å sette barna foran barnetv så jeg kan legge meg på sofaen, men så heller gjort ting som uansett må gjøres sammen med barna i stedet. Og så har jeg hatt mer tid til andre ting etter leggetid. Jeg legger også fram klær og utstyr kvelden før, noe annet er alt for styrete om morgenen. Selv om jeg generelt er en litt laid back type på en del ting. Så tenker jeg i blant at jeg burde vært flinkere til å tørke over vasken på badet og koste sand i gangen og sånn innimellom, men jeg har bare funnet ut av for meg må det bli på dagtid/ettermiddag i så fall, men så er jeg også kanskje under snittet glad i husarbeidet også, det er kun et nødvendig onde som må gjøres for at det skal være koselig hjemme. Men det føles samtidig som jeg er mer fornøyd med småbarnstilværelsen enn venninner som gjør mer enn meg hjemme på daglig basis og stuper i seng etter at siste rest av husarbeid er gjort. Men hos dem er det ingen støv under sofaen og alle skuffer og skap er i perfekt orden, noe jeg også kan misunne litt. Det handler jo alt om prioriteringer, og det er jo bare å være bevisst på hva man velger, og at huslige plikter og stress for noen er selvpålagt, selv om det også er mye man bare må gjøre fortløpende når man har barn.

Ja, jeg er helt enig med deg egentlig, og skulle ønske jeg kunne vært litt mer laid back på det. Når det er sagt, så er huset vårt aldri strøkent selv om jeg fyker rundt og rydder store deler av ettermiddagen. Det er konstant matskåler under sofaen og perler på gulvet, så det er ikke det at vi har et utstillingshus heller...Masse leker i stua og haugevis av sko i gangen 😄. Men jeg har lovet meg selv å tvinge meg på trening 1-2 kvelder i uka til høsten. Så får klesvasken vente. 

Anonymkode: 96e5b...af3

[AnonymBruker]

Matsmuler...ikke matskåler under sofaen (skjønt det står sikkert ei gjenglemt skål der også).

Anonymkode: 96e5b...af3

[Vera Vinge]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er helt enig med deg egentlig, og skulle ønske jeg kunne vært litt mer laid back på det. Når det er sagt, så er huset vårt aldri strøkent selv om jeg fyker rundt og rydder store deler av ettermiddagen. Det er konstant matskåler under sofaen og perler på gulvet, så det er ikke det at vi har et utstillingshus heller...Masse leker i stua og haugevis av sko i gangen 😄. Men jeg har lovet meg selv å tvinge meg på trening 1-2 kvelder i uka til høsten. Så får klesvasken vente. 

Anonymkode: 96e5b...af3

Vi hadde også en sånn periode, hvor jeg syns det var leker over alt. Og jeg har egentlig alltid tenkt at jeg har ville la barna leke der hvor vi er, dvs. i stua og på kjøkkenet. Men verken stue eller kjøkken er egentlig stort nok til å dra ut masse leker uten at det blir enormt rotete. Så her valgte vi å gjøre om på soveromsløsningen, bl.a. av den grunn. Dvs. at barna fikk vårt soverom som felles soverom, med mye bedre plass til både leking og organisering av leker enn de hadde på sine to gamle, små rom. Og vi slo ned deler av veggen mellom de to små rommene, og lagde voksensoverom der i stedet. Helt genialt for oss, for etter det har det knapt vært leker framme i stua... Vi jobber stadig med det å lage bedre systemer, som kan hindre at det flyter av ting over alt og som gjør at vi bruker mindre tid både på rydding og leting etter ting.

Beklager avsporingen, ts...

[Gjest wildfig]

Kommer an på prioriteringer og hvordan barnet er. Mine er 3 og 6, og det er først nå jeg har overskudd, og først nå jeg faktisk legger på meg. Er nok noen som synes de får mer overskudd av å trene, men selv blir jeg faktisk mer kaputt. Det er mye jobb med de små, noen barn er og enklere enn andre. Så ja, du kan fint få tid til å trene, men 6-7 ganger i uken er nok noe de fleste mødre vil kalle overambisiøst. Med barn får man også dårlig samvittighet for det minst ting. Det vil blir verre å prioritere trening foran tid med poden.

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på hvor store barna er, og hvor selvstendige de er. Har du en femåring, kan han fint leke alene mens du løper på tredemølla, eller være i barnepassen på treningssenteret. Har du en på fire mnd, er det mer problematisk å trene mens han er våken og du er alene med ham. Da er det evt en rask tur med vogna.

Selv trener vi i leggetida. Vi to voksne legger barna annenhver dag, og den andre dagen går vi ut og trener mens den andre tar legginga. 

 

Anonymkode: 73373...8bf

[Soave3]

Vi har tre barn og har trent begge to, ca 3-4 dager i uka. Døgnåpent treningsenter= den som ikke skulle levere i bhg trente før jobb og hentet/ordnet middag på ettermiddagen, mens den som leverte hadde mulighet ettermiddag/kveld. Når poden var på fotballtrening, løpeøkt rundt i området og styrke trening med egenvekt frem til treningen til ungen er ferdig. Evt. styrketrening hjemme om man hadde syke barn og ikke kom seg ut, eller det passet best med tidskjemaet. Skogsturer/skiturer ol med hele familien i helgene. Nå som de er eldre kan de ta buss/sykle til aktiviteter og vi er friere til å trene når vi vil. Handlet mest om planlegging og prioritering for vår del.