Å ha lyst på noe man har

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et forhold i litt over et år. Det er definitivt mitt beste forhold rent seksuelt, noensinne Veldig bra på mange andre plan også. Dama er fantastisk. Vi var sterkt tiltrukket av hverandre helt fra starten. Har hatt sex i snitt 1,5 ganger i døgnet hver dag vi har vært sammen siden da, noen ganger 4-5 andre ganger 1.  Jeg er vel en middels eller litt over middels kåt mann, og hun er vel en langt over middels kåt kvinne, eller så er det bare vi to som klaffer så bra. Men nå begynner det sakte men sikkert å dabbe av, en kjent utvikling også i tidligere forhold. Det er kanskje feil av meg å mene at det er hennes lyst som har avtatt, for it takes two to tango, men det virker sånn, for jeg har lyst på henne hele tiden (men er smart nok til ikke å mase eller klage direkte). Jeg vil ikke si at jeg baserer alt i et forhold på sex, men jeg vil si at det er et nokså essensielt lim, og ikke minst en utrolig digg følelse å kjenne en slags kontinuerlig gjensidig tiltrekning, for ikke å snakke om selve sexen, som vel er det beste tidsfordrivet vi mennesker kan drive med..

Det føles (delvis basert på erfaringer fra tidligere forhold) at det er begynnelsen på slutten, når hun nå oftere og oftere viser laber interesse. Jeg vil ikke bare "få knulla", jeg vil oppleve at hun virkelig nyter, gjerne at hun kommer, gjerne gang på gang, og jeg vil gjøre det meste, avhengig av hennes humør (og mitt) og hennes type kåthet (som jeg opplever at ofte henger sammen med syklusen hennes etc.) Så det får meg til å tenke: Er dette langsomme gradvise tapet av begjæret uunngåelig, i alle forhold? Er årsaken at det fra naturens side er sånn at intensiteten mellom mann og kvinne som forelsker seg er ekstremt høy cirka seks måneder (for å bli gravid) så i et år eller halvannet deretter for å "sikre" spebarnet? Eller er det psykologisk: Er det slik at når nærheten mellom to øker så vil begjæret nødvendigvis avta, fordi man per definisjon ikke kan ha lyst på noe man vet man har? Eller er det at hun nå er blitt så trygg på meg avslappet i forhold til meg at hun ikke føler at hun trenger å strekke seg eller "imponere" lengre og derfor ikke gidder å opparbeide lysten like ofte. De fleste vil vel si at ja, selvfølgelig er det sånn, man blir lei av hverandre, men det må da være mulig å kombinere "ekte kjærlighet" med sterk tiltrekning og masse sex over mange år, også for en kvinne? 

Anonymkode: 84af7...861

[AnonymBruker]

Vil tro at det er helt normalt at sexen blir mindre intens når forelskelsen dabber av...men hvis folk er seriøst interessert i å være i et stabilt forhold så tar ikke et forhold slutt bare fordi forelskelsen og sexen avtar... Det er jo noe som skjer i alle forhold....men folk slutter vel ikke å være glad i hverandre selv om det ikke er like intenst som før...?

Anonymkode: d979a...c36

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil tro at det er helt normalt at sexen blir mindre intens når forelskelsen dabber av...men hvis folk er seriøst interessert i å være i et stabilt forhold så tar ikke et forhold slutt bare fordi forelskelsen og sexen avtar... Det er jo noe som skjer i alle forhold....men folk slutter vel ikke å være glad i hverandre selv om det ikke er like intenst som før...?

Anonymkode: d979a...c36

Virker sånn i dag. Virker som folk forbinder selve forelskelsen og sexen med det å ha en fast partner og hopper videre så fort denne naturlige førstefasen av et forhold er forbi. Det er jo et valg man tar selvfølgelig, men jeg tror vel ikke akkurat dette er veien til et lykkelig liv, selv om det kanskje er det for enkelte. 

TS: har du foreldre som er sammen? Tror du de ligger og ruller i sengen hele dagen fremdeles? Selvfølgelig endrer sexen seg i løpet av et forhold. Om det er slik at du revurderer forholdet fordi det avtar tror jeg du burde undersøke om du er seksuell avhengig, eller om dette skyldes vrangforestillinger om hva et forhold er for noe. 

Anonymkode: 38367...cae

[AnonymBruker]

Det er det jo ingen som vet, ts.

Kanskje er hun av typen som egentlig er ikke-monogam og som ikke faktisk tenner på noen hun har?

Kanskje faket hun den "opprinnelige" sexlysten for å få deg inn i et forhold (du ville pådratt deg grå hår av redsel om du visste hvor vanlig og sosialt akseptert dette er blant kvinner)?

Kanskje er hun ung og umoden og innser ikke at sex er noe en må legge tid, krefter og innsats i dersom en ikke vil miste det?

Kanskje er hun som de to over: tror at et forhold i 2017 skal være middelmådig ok-het til døden skiller oss ad fordi det kulturelt har vært sånn den gang da man valgte partner praktisk, ikke livskvalitets-optimerende?

Mange muligheter her. Men dersom dere ikke er i en midlertidig formdump (helt normalt) og det ikke går an å snakke seg utav situasjonen så bør du kanskje vurdere en partner som er litt mer resurssterk og evner sette innsats bak å få et mer enn gjennomsnittlig og helt ok-isj liv?  

Anonymkode: f669c...ac8

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hvis folk er seriøst interessert i å være i et stabilt forhold så tar ikke et forhold slutt bare fordi forelskelsen og sexen avtar...

Nei det er nettopp det - jeg ER interessert i å være i et stabilt forhold, i hvert fall med hun her, men ja, jeg er defintiivt seksuelt avhengig, og jeg har opplevd flere ganger tidligere hvordan disse tingene på sikt vil skape gnisninger, misnøye, hos begge parter, som følge av forventingsbrudd og baller på seg. Men at veien til det lykkelige liv er sex en gang eller to i uka kan jeg virkelig ikke forstå. 

Å være forelska og å føle kontinuerlig gjensidig tiltrekning og ha sex så ofte som mulige må jo være den beste tilstanden å være i, uansett?  Og dersom "alle" er enig i det så forstår jeg ikke hvorfor "alle" lar dette avta og forsvinne? 

 

Anonymkode: 84af7...861

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje er hun som de to over: tror at et forhold i 2017 skal være middelmådig ok-het til døden skiller oss ad fordi det kulturelt har vært sånn den gang da man valgte partner praktisk, ikke livskvalitets-optimerende?

Mange muligheter her. Men dersom dere ikke er i en midlertidig formdump (helt normalt) og det ikke går an å snakke seg utav situasjonen så bør du kanskje vurdere en partner som er litt mer resurssterk og evner sette innsats bak å få et mer enn gjennomsnittlig og helt ok-isj liv?

Du virker som du er på bølgelengde med meg, ja. For det er nettopp det hyppig og variert og heftig sex er: Livskvalitets-optimerende. Og det er jo det alt handler om; å få mest mulig at av dette livet. Og det krever innsats. MYE innsats.

Anonymkode: 84af7...861

[Gjest noe tilfeldig]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er nettopp det - jeg ER interessert i å være i et stabilt forhold, i hvert fall med hun her, men ja, jeg er defintiivt seksuelt avhengig, og jeg har opplevd flere ganger tidligere hvordan disse tingene på sikt vil skape gnisninger, misnøye, hos begge parter, som følge av forventingsbrudd og baller på seg. Men at veien til det lykkelige liv er sex en gang eller to i uka kan jeg virkelig ikke forstå. 

Å være forelska og å føle kontinuerlig gjensidig tiltrekning og ha sex så ofte som mulige må jo være den beste tilstanden å være i, uansett?  Og dersom "alle" er enig i det så forstår jeg ikke hvorfor "alle" lar dette avta og forsvinne? 

 

Anonymkode: 84af7...861

Det finnes visstnok et gammelt utrykk som sier at man skal legge en kule i en krukke hver gang man har sex det første året man er sammen.

 Når året er gått skal man ta en kule ut for hver gang man har sex.

Det vil ta over ti år før man klarer å tømme krukken..

[AnonymBruker]

Dette er bare noen tanker men det virker som om hovedingrediensen i forholdet er bare sex? Det er ingenting galt i det, men om det er basen er det jo ikke rart at hun begynner bli uinteressert til tross for at hun er ca like viril som deg. De fleste vil jo noe mer og kjeder seg om det går i det samme over lang tid. Det mangler liksom helt andre aspekter her: prøver dere å skape et liv sammen? Har dere noen fremtidsplaner som barn og familie eller noe annet felles prosjekt? For ærlig talt ville de aller fleste kjedet seg i hjel lenge før det var gått ett år, om det eneste en skal gjøre sammen er sex i uoverskuelig fremtid. Kjedsomhet og at det rett og slett mangler fremtid i et forhold er alvorlig avtennende for de aller fleste uten at det har noe som helst med at det rent fysiske å gjøre, men det mentale. 

Anonymkode: b36e7...d7c

[AnonymBruker]

Jeg har mest lyst i startfasen, forelskelsen påvirker sexlysten min. Så jeg tror det er hormonene som spiller inn. 

En forelskelse går over, så det er rett og slett ikke mulig for meg å ha sex såpass ofte som i startfasen. Sexlyst kan lokkes frem og det har jeg definitivt et ansvar for å gjøre.  Men jeg har ikke sjans til å ha sex hver dag som normalen, jeg er rett og slett ikke kåt såpass ofte. Det er sånn kroppen min funker, så det handler ikke om å gjøre en innsats eller ikke. 

Hva med å ta en prat med henne? Om du trenger 1 gang hver dag for å være fornøyd og hun har behov for et par ganger i uka er dere kanskje ikke kompatible. 

Anonymkode: 98d23...edb

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er bare noen tanker men det virker som om hovedingrediensen i forholdet er bare sex? Det er ingenting galt i det, men om det er basen er det jo ikke rart at hun begynner bli uinteressert til tross for at hun er ca like viril som deg. De fleste vil jo noe mer og kjeder seg om det går i det samme over lang tid. Det mangler liksom helt andre aspekter her: prøver dere å skape et liv sammen?

Godt spørsmål. Hva ER hovedingrediensen i ethvert forhold? Men som sagt, det er veldig mye annet der også, både framtidsplaner, felles aktiviteter av ymse slag, etc etc. Det som er interessant er at innlevelsen i alt dette andre, fra begges side, er merkbart sterkere dess bedre, lengre og oftere vi har sex. Det er jo en oppadgående spiral. Det motsatte: Nedadgående...

Anonymkode: 84af7...861

[AnonymBruker]

Her er en annen som tydeligvis har tenkt mye på dette, for de som er over middels interessert. Hun snakker om "erotisk intelligens":

 

Anonymkode: 84af7...861

[AnonymBruker]

https://www.ted.com/talks/esther_perel_the_secret_to_desire_in_a_long_term_relationship

Anonymkode: 84af7...861

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt spørsmål. Hva ER hovedingrediensen i ethvert forhold? Men som sagt, det er veldig mye annet der også, både framtidsplaner, felles aktiviteter av ymse slag, etc etc. Det som er interessant er at innlevelsen i alt dette andre, fra begges side, er merkbart sterkere dess bedre, lengre og oftere vi har sex. Det er jo en oppadgående spiral. Det motsatte: Nedadgående...

Anonymkode: 84af7...861

Hvor sjeldent har dere sex nå da? 

Anonymkode: 38367...cae

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor sjeldent har dere sex nå da?

Det  varierer. Noen perioder ofte fortsatt hver dag, men plutselig stopper det opp i dagesvis. Er vel mer normalt sånn sett, men jeg er i utgangspunktet ikke ute etter normalt. Dessuten er jeg her først og fremst opptatt av om alle mener det er uungåelig at at seksuell intensitet avtar i alle forhold. Jeg er ute etter "løsningen" på å opprettholde sterk lyst i begge parter over lang tid. Jeg vil tro disse løsningene ligger i at jeg bedre forstår den kvinnelige psyken (eller selvfølgelig mer spesifikt hennes psyke).

En påstand: Forspillet er evig pågående. Det begynner rett etter orgasmen og fortsetter til neste orgasme. En slik tilstand av evig forspill, dvs tett fysisk kontakt gjennom dagene, dvs. bevisst gjøre tiltrekningen tydelig, eller på sett og vis "kopiere" den forelskede tilstanden (ta på hverandre hele tiden, sitte nær hverandre etc) og gjøre den til en vane. En innsats fra begges side for å opprettholde driften kontinuerlig.

Alternativt (og det er dette som er så grunnleggende forvirrende) finne måter vi kan opprettholde spenningen, eller spillet, dvs. usikkerheten som setter oss i alert modus, det som normalt skjer i en helt tidlig fase. I så fall hvordan? (Får meg til å plutselig tenke at det kanskje nettopp er det hun gjør, nå... Hun er nok mye smartere enn meg.)

Alt dette for å øke livskvalitet til noe langt over middels. Som er det overordnede målet her.

 

Anonymkode: 84af7...861

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært i et forhold i litt over et år. Det er definitivt mitt beste forhold rent seksuelt, noensinne Veldig bra på mange andre plan også. Dama er fantastisk. Vi var sterkt tiltrukket av hverandre helt fra starten. Har hatt sex i snitt 1,5 ganger i døgnet hver dag vi har vært sammen siden da, noen ganger 4-5 andre ganger 1.  Jeg er vel en middels eller litt over middels kåt mann, og hun er vel en langt over middels kåt kvinne, eller så er det bare vi to som klaffer så bra. Men nå begynner det sakte men sikkert å dabbe av, en kjent utvikling også i tidligere forhold. Det er kanskje feil av meg å mene at det er hennes lyst som har avtatt, for it takes two to tango, men det virker sånn, for jeg har lyst på henne hele tiden (men er smart nok til ikke å mase eller klage direkte). Jeg vil ikke si at jeg baserer alt i et forhold på sex, men jeg vil si at det er et nokså essensielt lim, og ikke minst en utrolig digg følelse å kjenne en slags kontinuerlig gjensidig tiltrekning, for ikke å snakke om selve sexen, som vel er det beste tidsfordrivet vi mennesker kan drive med..

Det føles (delvis basert på erfaringer fra tidligere forhold) at det er begynnelsen på slutten, når hun nå oftere og oftere viser laber interesse. Jeg vil ikke bare "få knulla", jeg vil oppleve at hun virkelig nyter, gjerne at hun kommer, gjerne gang på gang, og jeg vil gjøre det meste, avhengig av hennes humør (og mitt) og hennes type kåthet (som jeg opplever at ofte henger sammen med syklusen hennes etc.) Så det får meg til å tenke: Er dette langsomme gradvise tapet av begjæret uunngåelig, i alle forhold? Er årsaken at det fra naturens side er sånn at intensiteten mellom mann og kvinne som forelsker seg er ekstremt høy cirka seks måneder (for å bli gravid) så i et år eller halvannet deretter for å "sikre" spebarnet? Eller er det psykologisk: Er det slik at når nærheten mellom to øker så vil begjæret nødvendigvis avta, fordi man per definisjon ikke kan ha lyst på noe man vet man har? Eller er det at hun nå er blitt så trygg på meg avslappet i forhold til meg at hun ikke føler at hun trenger å strekke seg eller "imponere" lengre og derfor ikke gidder å opparbeide lysten like ofte. De fleste vil vel si at ja, selvfølgelig er det sånn, man blir lei av hverandre, men det må da være mulig å kombinere "ekte kjærlighet" med sterk tiltrekning og masse sex over mange år, også for en kvinne? 

Anonymkode: 84af7...861

Du kan jo se på det som en utfordring da, at du faktisk må "jobbe" litt for å få det du liker så godt.. skape sexuell tention ved å flørte kanskje lære deg til at alt som skjer i mellom "slagene" rytmene  er en del av dansen..  er ikke sikkert hun har mistet interessen men ønsker å skape litt krydder i hverdagen...  ett år er da faen ingen ting, spiser du eplekake vær dag i ett år er det kanskje greit å skifte oppskriften... prøve nye ting.. just sayin

Anonymkode: 8aa11...cea

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det  varierer. Noen perioder ofte fortsatt hver dag, men plutselig stopper det opp i dagesvis. Er vel mer normalt sånn sett, men jeg er i utgangspunktet ikke ute etter normalt. Dessuten er jeg her først og fremst opptatt av om alle mener det er uungåelig at at seksuell intensitet avtar i alle forhold. Jeg er ute etter "løsningen" på å opprettholde sterk lyst i begge parter over lang tid. Jeg vil tro disse løsningene ligger i at jeg bedre forstår den kvinnelige psyken (eller selvfølgelig mer spesifikt hennes psyke).

Anonymkode: 84af7...861

Nå virker det jo som det ganske normalt at det avtar i et forhold, så da er spørsmålet om det finnes noen løsning, om du kan finne en løsning som fungerer for deg, eller om dere rett og slett ikke er kompatible. Jeg tror det er litt typisk at man virker mer kompatible i starten av et forhold for da har begge så mye lyst. Hvis din lyst aldri avtar er jeg redd det kan bli vanskelig å finne noen du er kompatibel med over tid. 

Anonymkode: 38367...cae

[Gjest Råkkenråll]

Kan jeg spørre hvordan du har tenkt at en normal hverdag skal gå ihop om du vil ha sex 1,5-4 ganger hver dag?

Jeg skjønner jo at det er viktig med sex og kompatibilitet- men her rekker en jo ikke jobb/sosialt liv/trening eller annet.

At det somregel er hver dag med opphold på noen dager avogtil er as good as it gets om du har tenkt å leve med ei som klarer opprettholde normale forpliktelser og interesser også på andre arenaer.

Eventuelt så får du gå for frivillig friske arbeidsledige, og dumpe dem straks de er i jobb.

[Torelli]

Forspillet er evig pågående. Det høres jo helt utmattende ut! Hvordan skal man kunne yte på jobb/trening og andre areaner med et slikt bakteppe, det er ikke uten grunn man presterer dårligere og er mindre konsentrert når man er nyforelska. Det er heller ikke uten grunn av forskere har konkludert med at forelskelse og kjærlighet er to forskjellige ting.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En påstand: Forspillet er evig pågående. Det begynner rett etter orgasmen og fortsetter til neste orgasme. En slik tilstand av evig forspill, dvs tett fysisk kontakt gjennom dagene, dvs. bevisst gjøre tiltrekningen tydelig, eller på sett og vis "kopiere" den forelskede tilstanden (ta på hverandre hele tiden, sitte nær hverandre etc) og gjøre den til en vane. En innsats fra begges side for å opprettholde driften kontinuerlig.

(...)

Alt dette for å øke livskvalitet til noe langt over middels. Som er det overordnede målet her.

 

Anonymkode: 84af7...861

Det første avsnittet her synes jeg høres utrolig slitsomt ut. Skal hele livet handle om sex da? Er det det eneste som er viktig for deg? Jeg klarer ikke å se at det er praktisk gjennomførbart i en normalt travel hverdag uten å måtte ofre en del andre ting. Og det hadde ikke jeg iallfall ønsket over lengre periode. Det hadde heller ikke økt livskvaliteten min. Er daglig sex det viktigeste for din livskvalitet?

Jeg synes det er normalt at det dabber litt av ja, både fordi forelskelsen avtar, fordi partner ikke er ny og spennende lenger, og fordi man faktisk har ganske mye annet man må og ønsker å gjøre i hverdagen.

Anonymkode: fe556...997

[Million]

Det blir som at en som elsker biff får lov å spise den beste og flotteste biffen til middag hver eneste dag, det. I starten langer man innpå og spiser opp alt på tallerkenen, hver dag. Kjempegodt. Man føler at man aldri kan få spist nok av det.

Men på et eller annet tidspunkt underveis, blir man litt "mettet" og man synes i grunnen at biff ikke nødvendigvis er best hver eneste dag. Det kan godt gå noen dager i mellom i blant. Sånn at man får skjerpet appetitten igjen og rekker å få lyst på det på nytt.

Sex kan nok være litt sånn, tror jeg.