Dere som sliter med angst og depresjon

[AnonymBruker]

Hva gjør dere for å bli bedre? Har dere noen gang prøvd medisiner og såfall hvordan fungerte det for deg?

Anonymkode: d3584...940

[AnonymBruker]

Prøvd medisiner, funket ikke. Går til psykolog, går greit. 

Anonymkode: 7ab74...8e6

[ajarRun]

Medisiner funket litt en liten stund, var helt jævlig å slutte med.

Å endre livet mitt hjalp. Anbefaler å kjøpe dyre ting du ikke trenger.

[AnonymBruker]

Jeg går på Zoloft. 
Jeg fikk angst for snart to måneder siden, og begynte i behandling hos privat psykolog nå, i påvente av ledig plass hos DPS. 
Zoloften er for å forhindre at jeg går rett i kjelleren av å plutselig være innesperret hjemme. 
Behandlingen går foreløbig i kartlegging av hvor angsten slår inn, og hva jeg kan gjøre problemfritt, i tillegg til forsiktig og godt planlagt eksponering i situasjoner hvor jeg får panikk. 

Anonymkode: 8bae4...f69

[AnonymBruker]

Prøvde cipralex, men ble veldig flat følelsesmessig. Dersom jeg drakk alkohol mistet jeg alle hemninger.

Anonymkode: 96120...3db

[Solivagant]

Går på medisiner som funker veldig bra for min del. Delte meninger om å skulle slutte, da. Min angst (sosial angst) var såpass ille at jeg ikke klarte behandling uten medisiner som dempet den, for jeg hadde så høy angst i behandlingen også.

Jeg fikk god hjelp med behandling på DPS, og hadde aldri i livet klart det alene. Det tar selvfølgelig tid, men jeg anbefaler psykolog.  

[Kalevala]

Jeg har bare god erfaring.

Etter en alvorlig depresjon med angst og tvangstanker for 5 år siden, fikk jeg for første gang i livet mitt antidepressiva av legen. Det tok et par uker før jeg begynte å kjenne noen få minutter daglig med håp og lys i et hode som var massivt preget av dystre tanker.  Etter en måned klarte jeg å begynne på jobb igjen.  Var fortsatt tungsindig om morgenen, men klarte å spise, gjøre litt arbeid i løpet av dagen og fungere.

Så gikk det sakte fremover uke for uke, til jeg ble helt, helt bra etter ca. 4 måneder.  Siden har jeg vært frisk. Har glade følelser og triste følelser. Det første året satt tårene lengre inne enn før, og det samme med den jublende latteren - men etter å ha gått på dem i flere år nå, er dette tilbake til nesten normalt.  Jeg har glade følelser, og kan felle en tåre i begravelse og når jeg ser en trist film.  

Har gått på samme dose (Cipralex 10 mg) hele tiden.  Det har vært som å få et nytt liv. 

[Sillyline]

Da jeg var på mitt verste, måtte jeg bruke medisiner, ja. Ellers har jeg gått i behandling, drevet med kognitiv terapi og eksponeringsterapi. Nå - etter mange år, er jeg fri for angst og depresjon. Og det er så GODT!

[Svartedauden]

Antidepressiva gjorde meg helt følelsesløs og det hatet jeg. Hjalp mer med psykolog.

[dillyduzit]

Prøvde medisiner, fungerte ikke. Har vært hos psykolog og ble syk igjen noen få mnd etter timene. Nå får jeg hjelp av et innsatsteam i kommunen, ellers har jeg lært meg hva som trigger og hva som hjelper. Når de verste dagene kommer er det ingen annen nytte enn å bare realisere at "det er slik du føler deg i dag, det er lov til å grine, og det er lov til å føle seg slik". 

Ble svært flat i humøret, mistet sexlyst og satt vel egentlig å bare så i en vegg. 

[AnonymBruker]

Hatt angst siden jeg var liten. Gått på Cipralex i 8 år og til psykolog i flere år. Er mye bedre enn før, men er ikke helt bra og har innfunnet meg i at det blir jeg nok aldri heller. Fungerer ikke i jobb eller utdanning. Kan ikke få barn. 

Må vel legge til at jeg har panikkangst, post traumatisk stress og unnvikende personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: 22de5...104

[AnonymBruker]

Verken prøvd psykolog eller medisiner. Jeg bare pusher meg selv, uansett hvor jævlig jeg har det. Som regel funker det.

Hvorfor?

Fordi jeg en gang prøvde å snakke med en fra PPT og følelsene jeg hadde under samtalen var verre enn det jeg sliter med. 

Medisiner vil jeg ikke bli avhengig av.

Anonymkode: aef89...a36

[AnonymBruker]

Yoga fungerte bra for meg.

Men jeg tror det er noe en bør starte med på en god dag, og se på det som forebyggende.

Anonymkode: 1461f...b43

[AnonymBruker]

Jeg sliter med begge deler. Har bevisst valgt å ikke medisineres.

Jeg ble gitt angstdempende i forbindelse med et alvorlig medisinsk inngrep, og det frister ikke til gjentagelse. Jeg ble følelsesmessig "flat", og tankene mine var like angstfylte som før men kroppen min svarte ikke som den skulle. Det ble en veldig ekkel kontrast. I tillegg satt medisinen lenge i kroppen og jeg ble generelt uvel og sløv, fikk hodepine og kjente meg jevnt over dårlig. Dette gikk over når medisinene hadde gått ut av kroppen.

Jeg tror at medisinering kan hjelpe enkeltpersoner i en akuttfase, men til syvende og sist gjør man ved medisinering bare noe med symptomene og ikke årsaken til angsten og/eller depresjonen. Jeg har derfor større tro på annen terapi.

Anonymkode: 75580...d4c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med begge deler. Har bevisst valgt å ikke medisineres.

Jeg ble gitt angstdempende i forbindelse med et alvorlig medisinsk inngrep, og det frister ikke til gjentagelse. Jeg ble følelsesmessig "flat", og tankene mine var like angstfylte som før men kroppen min svarte ikke som den skulle. Det ble en veldig ekkel kontrast. I tillegg satt medisinen lenge i kroppen og jeg ble generelt uvel og sløv, fikk hodepine og kjente meg jevnt over dårlig. Dette gikk over når medisinene hadde gått ut av kroppen.

Jeg tror at medisinering kan hjelpe enkeltpersoner i en akuttfase, men til syvende og sist gjør man ved medisinering bare noe med symptomene og ikke årsaken til angsten og/eller depresjonen. Jeg har derfor større tro på annen terapi.

Anonymkode: 75580...d4c

Det finnes jo forskjellige typer angstmedisiner da - benzodiazepiner, som du fikk før inngrepet som er sterkt vanedannende og sjeldent brukt i dag, og antidepressiva/SSRI- preparater, som brukes i langvarig behandling av angst. Når folk snakker om medisiner for angst, mener de som oftest disse. De er ikke vanedannende, og gir ikke den bieffekten du beskrev.  Ikke gi råd når du ikke har peiling. 

Anonymkode: c63f0...995

[AnonymBruker]

Går på vival ved behov. Har prøvd antidepressiver tidligere, men det fungerte ikke noe særlig da og jeg er litt redd for å prøve pga en del av bivirkningene som følger med de fleste antidepressiver og spesielt de som er angstdempende.

Har bedt om henvisning til psykolog, selvom jeg har prøvd det en del ganger før uten at det har hjulpet så veldig. Håper det kan forandre seg denne gangen selvfølgelig. Det håper jeg jo hver gang.

Ellers prøver jeg eksponeringsterapi hjemme, prøver å komme meg ut og gjøre ting - spesielt ting jeg ikke MÅ - men prøver å få gjort noen ting som gir både mestringsfølelse og som faktisk er gøy å gjøre også, har denne gangen prøvd å være mer åpen med familie/venner som jeg syns har hjulpet og ellers passe på å få nok søvn, mat, drikke og ikke drikke kaffe/alkohol osv. Jeg prøver å få generelt gode opplevelser i hverdagen og jeg hviler mer enn ellers og har prøvd å skru ned tempo litt.
 

Anonymkode: 639dc...919

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes jo forskjellige typer angstmedisiner da - benzodiazepiner, som du fikk før inngrepet som er sterkt vanedannende og sjeldent brukt i dag, og antidepressiva/SSRI- preparater, som brukes i langvarig behandling av angst. Når folk snakker om medisiner for angst, mener de som oftest disse. De er ikke vanedannende, og gir ikke den bieffekten du beskrev.  Ikke gi råd når du ikke har peiling. 

Anonymkode: c63f0...995

Benzodiazepiner er da ikke sjeldent brukt. Tror de fleste jeg kjenner har eller har hatt det på et tidspunkt, angst eller ei.

Når det gjelder personen du svarer sin beskrivelse av hvordan det føltes, har hun nok fått større mengde enn det man får for hjemmebruk. Jeg har prøvd valium, sobril, vival, stesolid og rohypnol. Sistnevnte ble jeg litt uvel av, de fire første er jo ganske like og de fungerer jeg greit på. Hvis jeg tar 2 mg vival merker jeg lite, 4 mg blir jeg litt småfnisete og godt avslappet, tar jeg 6 mg er jeg ganske trøtt og alt føles greit og tar jeg 10 mg sover jeg som en stein når jeg legger meg. Syns det er helt konge jeg. Og nettopp derfor fører jeg logg over forbruk og har strenge regler for meg selv og hvordan jeg bruker det.

Anonymkode: 639dc...919

[AnonymBruker]

Prøver å leve livet som jeg vil, uten å bry meg nevneverdig om andres meninger. Tar generelt fornuftige valg. Drikker alkohol kanskje bare annenhvert år, aldri brukt narkotika. Nikotin av og på.

Bruker ikke medisin, aldri gjort. Vert deprimert og med posttraumatisk stress i over 10 år, og hatt panikk(+)angst i minst 3. Sistnevnte opptrer sjeldnere nå, men kan ha perioder med hyppige 'anfall', før det går over for en stund. Mitt bunner nok i tillitt til de nære folk rundt meg, og diverse andre mørke tanker som liksom ikke vil gi slipp.

Prøver egentlig å gi -litt- mer faen i hverdagen, ikke være så 'englebarn' og ta ting så høytidelig. Har alltid prøvd mitt beste for å ikke såre andre osv, men det vil aldri bli bra nok uansett, pluss at det stopper ikke andre fra å såre deg heller. Så... jeg vil bare føle meg som et menneske om det gir mening.

Anonymkode: ef2f9...6af

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes jo forskjellige typer angstmedisiner da - benzodiazepiner, som du fikk før inngrepet som er sterkt vanedannende og sjeldent brukt i dag, og antidepressiva/SSRI- preparater, som brukes i langvarig behandling av angst. Når folk snakker om medisiner for angst, mener de som oftest disse. De er ikke vanedannende, og gir ikke den bieffekten du beskrev.  Ikke gi råd når du ikke har peiling. 

Anonymkode: c63f0...995

Jeg har ikke gitt noe konkret råd. Jeg svarte på spørsmålet "Har dere noen gang prøvd medisiner og såfall hvordan fungerte det for deg?" med å dele en personlig erfaring. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal provosere så veldig.

De medisinene jeg konkret har fått er Vival, Valium, og Stesolid. Jeg reagerte negativt på alle, særlig Stesolid. Jeg er åpen for at dosene kan ha vært høyere enn ved langtidsbruk.

Min venninne som er langtidsmedisinert for angst og depresjon beskriver forøvrig en følelsesmessig flathet. Jeg vet ikke hvilket legemiddel hun går på, så jeg trekker ikke noen konklusjon ut i fra akkurat det annet enn at jeg ser det forekommer.

Anonymkode: 75580...d4c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke gitt noe konkret råd. Jeg svarte på spørsmålet "Har dere noen gang prøvd medisiner og såfall hvordan fungerte det for deg?" med å dele en personlig erfaring. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal provosere så veldig.

De medisinene jeg konkret har fått er Vival, Valium, og Stesolid. Jeg reagerte negativt på alle, særlig Stesolid. Jeg er åpen for at dosene kan ha vært høyere enn ved langtidsbruk.

Min venninne som er langtidsmedisinert for angst og depresjon beskriver forøvrig en følelsesmessig flathet. Jeg vet ikke hvilket legemiddel hun går på, så jeg trekker ikke noen konklusjon ut i fra akkurat det annet enn at jeg ser det forekommer.

Anonymkode: 75580...d4c

Du vet at Vival og Stesolid er nøyaktig det samme..?! 
Det er jo helt umulig å reagere mer på den ene enn den andre. 

Anonymkode: 639dc...919