Barn nr 2

[AnonymBruker]

Hei!Vi har et barn på 18mnd og spekulerer i om vi skal ha flere barn eller bare ha 1.. Veldig vanskelig å bestemme seg...For det første så synes vi at vi har det veldig bra nå. Barnet er blitt større og vi kan gi barnet hele å fulle oppmerksomheten. Jeg ser veldig mørkt på å gå på en ny fødsel og alt det der da forige fødsel og tiden etter  at veldig veldig vond...😣Noen som har et barn og synes det er greit?Omvendt?Noen som har to?

Anonymkode: b9882...9b9

[Hoihoihoi]

Vi har to barn, på 4 og 1 år. For meg var det helt naturlig og en selvfølge å få nr to. Så jeg er kanskje ikke rette personen til å svare deg.. Jeg grubler veldig om dagen på om vi skal få en til. Føler litt at flokken ikke er komplett- men samtidig er det kanskje nr tre som velter lasset..

 

Ift hva dere burde gjøre er det kun dere som kan avgjøre. Hvis det føles riktig fir dere med kun ett narn, så er det nok det. Men er du usikker ville jeg tenkt at man aldri angrer på de barna man får.. 😉

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Hoihoihoi skrev:

Men er du usikker ville jeg tenkt at man aldri angrer på de barna man får.. 😉

Det er det faktisk en del som gjør, så jeg syns generelt sett det er en dårlig plan å gamble med det når man i utgangspunktet er i tvil. Det dukker opp støtt og stadig innlegg her, artikler i avisen ol. om folk som angrer, så jeg hadde aldri satset på at det bare ville ordne seg på den måten. 

Anonymkode: aae37...672

[AnonymBruker]

Vent litt og nyt barnet dere har alene litt til kanskje?

VI var også usikker lenge på om vi ville ha flere... Vi stortrivdes med bare et barn og syns ting ble bedre og bedre etter hvert som han ble større. Vi fikk nr.2 da eldste var 5 år. Det var kanskje liiiiitt i seneste laget. Det var så deilig eldste var blitt så stor så da var det litt tungt å starte påan igjen. Spesielt for oss som ikke er så himla glad i baby og småbarnsperioden (men som syns det blir bedre og bedre jo eldre de blir). Uansett har ungene nå et kjempegodt forhold og på veldig mange måter var det veldig fint for eldste å få et søsken, være storebror og få en større familie. Noen ganger tenker jeg på hvor lett vi hadde hatt det med kun en, men samtidig føles nå familien komplett med to barn. Vi skal absolutt ikke ha flere, så det er godt å vite at de to søskenene hvert fall har hverandre  

18 mnd er forresten ingenting... Da kan man jo enda være i en tidvis svært slitsom periode. Jeg syns det blir lettere jo eldre de blir. Fordelen med å få to ganske tette i alder er at man blir ferdig med denne perioden på en gang, mens fordelen med å få barn nr.2 når eldste er blitt litt eldre er jo at eldste da klarer seg selv. Storebror her i huset hjelper kjempemasse til!

Anonymkode: 2b38b...497

[AnonymBruker]

Vi begynner å tenke på nummer 2 nå, og vårt barn er 2.5 år. Jeg tenker at 4 år er, for oss, optimalt! Vi elsker tiden med den vi har, og syns det er fantastisk å ha 100% fokus på han. vi ønsker ett til,men heldigvis ønsket ingen av oss tette. Også ønsket jeg ikke to babyer/bleiebarn samtidig. Det er deres familie. Folk har ulike preferanser på alt, inkludert aldersforskjell. Jeg kunne aldri hatt 2 år mellom mine, mens andre ikke forstår at vi ønsker nærmere 4 års forskjell. 

Anonymkode: 685b6...8c1

[Vera Vinge]

Den delen av det ts skriver som jeg ikke skjønner helt, er at det skal være bare positivt å kunne gi det barnet man har den fulle oppmerksomheten. Vet ikke helt om du mente det slik du skrev, men jeg tror de fleste barn har godt av å dele oppmerksomheten med noen. Nå mener ikke jeg at det må være med søsken, men jeg har sett noen litt negative utfall av "enebarnsyndrom". Så lenge man er bevisst på det, mener ikke jeg at alle barn trenger søsken.

Men for oss var søsken noe vi gjerne ønsket oss, og nr to kom to år etter førstemann. Og det er jo ikke til å komme unna at det var perioder som var mer slitsomme enn om aldersforskjellen hadde vært større, bl.a. var de mye syke og søvnløse samtidig. Men nå som de er 3 og 5, ser jeg at ting på mange måter glir lettere i hverdagen enn for de med større aldersforskjell, siden de er opptat av de samme tingene, har samme rutiner, leker masse sammen, går i samme avd i bhg osv. Mao en del stordriftsfordeler etter hvert med litt tette barn. Mens i den første fasen med nr to, tror jeg det er ganske mye mer avslappende for foreldrene med la oss si fire år mellom f.eks. Dere trenger jo ikke bestemme dere for nr to allerede, da, og dere må jo tenke på hva som er best for dere sol familie helhetlig, dvs både hva dere ønsker og orker selv og hva dere tror er bra for barnet dere allerede har.

Endret 25. juni 2017 av Vera Vinge

[AnonymBruker]

Nå har vi tre da, men jeg vil bare si at jeg kjenner igjen tankene omkring det å skulle dele oppmerksomheten på to. Det var en stor overgang i starten da Nr.2 kom, men gikk seg ganske raskt til, og jeg tror Nr.1 har hatt godt av å måtte dele oppmerksomheten med andre. Mht aldersforskjell så var det mer slitsomt i starten med 2 år, men etterhvert var det veldig praktisk fordi de leker bra sammen. Vi har 3,5 år mellom de to eldste og det var lettere i starten, men de leker mye mindre sammen fordi de er for ulike i alder enda.

Anonymkode: f5a4f...49a

[AnonymBruker]

Vi har 1,5 år mellom våre to. Tøffe tak til tider, men det går veldig greit  Vi ville ha to tette begge to, så det var ingen problem. Har man ett bleiebarn, så kan man like gjerne ha to.

Anonymkode: 239e8...334

[AnonymBruker]

Vi tenker også det at 1,5 år hadde vært fint mellom barna. Hva gjør dere når dn tøffe tiden kommer da???Jeg kjenner at det er liksom greit å bli "ferdig" med det hvis du forstår??

Anonymkode: b9882...9b9

[Gjest nath3lie]

Jeg har ikke barn selv, men jeg ønsker mer enn ett barn. Da får barnet søsken  

[Gjest Axyine86]

2 små, 1,5 år imellom. Begge under 4. Samboer sa sist i kveld: "Det blir lettere etterhvert". Etter jeg hadde hatt et sinneutbrudd for hvor bråkete, kranglete og umulig barna er for 4 gang i dag. Vi har begge spreke foreldresett, men begge ser helst at de ikke har begge barna våre samtidig, da de synes dette blir tøft. Det er dobbelt (om ikke mere) søl, bleier, krangler du må ta, våkennetter, stress, frustrasjon. Hvis ikke den ene vekker deg grytidlig så gjør den andre det. Er du heldig så sover begge kl til kl 20 og sover til 7, da er du heldig. Fordelen er at dere har det beintøft for så å bli ferdig raskere, (men 2 små tar hardt på kjæresteforholdet og det blir minimalt med kjærestetid.) De vil derimot ha hverandre å leke med og finne mye glede i. Ville vurdert forholdet og diskutert om dere takler det så tidlig. Jeg har en helt vidunderlig samboer ved min side, hadde nok rømt for lengs hadde ikke han tatt så mye ansvar. Høres kanskje brutalt ut, men prøver å gi deg et reelt bilde av hvordan det kan bli. Som en vis mann sa til meg: 1 er 1 og 2 er 10😈

Endret 25. juni 2017 av Axyine86

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi tenker også det at 1,5 år hadde vært fint mellom barna. Hva gjør dere når dn tøffe tiden kommer da???Jeg kjenner at det er liksom greit å bli "ferdig" med det hvis du forstår??

Anonymkode: b9882...9b9

Det var tanken vår også. Pluss at min søster er 1,5 år eldre enn meg og vi har hatt vanvittig mye glede av hverandre. Ville at mine skulle få oppleve det samme. 

Det viktigste er samarbeid. Her har vi veldig mye rutiner. Vi har avklart hvem som gjør hva osv. Vi har nå de første årene bortprioritert ferie til fordel for bla. vaskehjelp. Vi gjør mye hyggelig sammen, i tillegg at vi deler oss opp slik at vi kan ta hvert vårt barn å gjøre noe hyggelig. Vi er mye ute i helgene og alltid ut på ettermiddagen etter at vi har spist middag. Personlig tror jeg at det som gjør at det går såpass greit er at vi alltid ligger to skritt forran. Lager ferdig middag kvelden før, handler én gang i uka, rydder skikkelig hver kveld etter barna har lagt seg. Aldri la det skli ut. Det blir bare så mye å hente inn igjen. Er heldig hvis jeg rekker 5 min på sofaen før jeg legger meg. Men det går greit, det og.

Anonymkode: 239e8...334

[AnonymBruker]

Jeg ser vi tenker likt der da i forhold til rutiner. Jeg er veldig rutinemenneske selv.,liker rutiner. Ser jo at det blir lite kjærestetid da å savner det...men men...

Anonymkode: b9882...9b9

[AnonymBruker]

Jeg har to stk, og kjenner igjen tankene dine, bortsett fra det med fødsel (min første fødsel var ganske lett, så jeg var ikke redd for fødsel nr 2).

Dette trenger du ikke å stresse med, barnet ditt er bare 18 mnd, du har jo nesten nettopp født! Du kan bare la årene gå mens du tenker på dette Det er 2 år og 5 måneder mellom mine to, jeg synes det er passe. Etter hvert. Men i starten er det slitsomt. Hadde to bleiebarn en periode...

Du kan fint vente til yngste er 2-3 år før du begynner å tenke på det

Anonymkode: ac253...740

[AnonymBruker]

Men det som er at jeg nermer meg 40 og vil gjøre meg ferdig med barn hvis vu skal ha flere.

Anonymkode: b9882...9b9

[Carline]

7 timer siden, Axyine86 skrev:

Høres kanskje brutalt ut, men prøver å gi deg et reelt bilde av hvordan det kan bli. Som en vis mann sa til meg: 1 er 1 og 2 er 10😈

Helt uenig med dette utsagnet. 

Er ca 2år i mellom våre og vi merket nesten ikke at vi fikk nr 2. Så noen ganger er 1 som 1 og 2 som 2. (Barna er nå 8 og 10) 

Alle endringene i livet vårt ble gjort når nr 1 kom, med nr 2 var alt tilrettelagt allerede.

 

Endret 26. juni 2017 av Carline

[AnonymBruker]

Jeg vil absolutt at barnet mitt skal ha søsken. Jeg kunne aldri tenke meg å være alenebarn selv, og vil ikke at barnet mitt skal bli det. 

Selv om graviditeten og fødselen var et helvete, så er det bare en kort stund. Mens enebarn er noe barnet da ville blitt resten av livet. 

Anonymkode: a80c2...48b

[Sillyline]

Jeg selv har vokst opp som enebarn, og jeg hatet det. Ble konstant ertet for det, og savnet veldig å ha søsken. Nå er jeg voksen, og har to barn. De har så glede av hverandre, og lærer mange sosiale ferdigheter jeg selv ikke lærte som barn. Man tenker ofte at man ikke trenger søsken for å lære seg slikt, så lenge barnet omgås andre barn, men det stemmer ikke. Å ha søsken er noe helt annet!

[Vera Vinge]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har 1,5 år mellom våre to. Tøffe tak til tider, men det går veldig greit  Vi ville ha to tette begge to, så det var ingen problem. Har man ett bleiebarn, så kan man like gjerne ha to.

Anonymkode: 239e8...334

Hvis du med bleiebarn mener bare det faktum at de bruker bleier, er jeg enig. Det å skifte bleier syns jeg krever lite, annet at jeg måtte stappe søppelkassa ute ganske godt for å klare å få den igjen i dagene før tømming, da vi hadde to bleiebarn, siden det blir mye bleier en periode. Men med "bleiebarn" følger det jo en del annet mtp. alderen. Og jeg tenker da spesielt på sykdom og søvn. Det syns jeg var det klart mest slitsomme med å ha to tette barn, siden de en periode begge slet med nattesøvnen. Der man før kunne bytte på å sove når barnet var mye våkent, måtte vi en periode enten akseptere å bli vekket av det neste barnet når man hadde fått det første til ro, og sånn var nettene, eller så måtte vi ta hvert vårt barn og sove på hvert vårt rom.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det var tanken vår også. Pluss at min søster er 1,5 år eldre enn meg og vi har hatt vanvittig mye glede av hverandre. Ville at mine skulle få oppleve det samme. 

Det viktigste er samarbeid. Her har vi veldig mye rutiner. Vi har avklart hvem som gjør hva osv. Vi har nå de første årene bortprioritert ferie til fordel for bla. vaskehjelp. Vi gjør mye hyggelig sammen, i tillegg at vi deler oss opp slik at vi kan ta hvert vårt barn å gjøre noe hyggelig. Vi er mye ute i helgene og alltid ut på ettermiddagen etter at vi har spist middag. Personlig tror jeg at det som gjør at det går såpass greit er at vi alltid ligger to skritt forran. Lager ferdig middag kvelden før, handler én gang i uka, rydder skikkelig hver kveld etter barna har lagt seg. Aldri la det skli ut. Det blir bare så mye å hente inn igjen. Er heldig hvis jeg rekker 5 min på sofaen før jeg legger meg. Men det går greit, det og.

Anonymkode: 239e8...334

Der er man tydeligvis veldig forskjellige, for det du beskriver der ville tatt livsgnisten fra meg... Nå mener jeg ikke å kritisere deg, for dere har åpenbart funnet noe som funker for dere. For meg er det utrolig viktig å ha noe utenom barna og rutiner og rydding i hverdagen, om det så er å gå seg en lang tur etter legging, dra på trening, treffe en venninne, se på tv eller strikke. Jeg må koble ut hjernen litt hver dag for å være fornøyd, og så tar jeg heller en større sjau med husarbeid lørdag formiddag. Altså, vi tar en liten opprydning hver dag, rydder kjøkkenet ordentlig etter middag og slike ting, prøver å handle sjeldnere og i større kvanta. Men å ikke ha noe egentid igjen sånn jevnt over i hverdagen er ikke noe for meg, og ikke noe jeg mener er nødvendig heller for å få det til å gå rundt med flere barn. Kanskje for noen, men ikke for alle. Men nå skal det sies at mine barn på 3 og 5 leker fint for seg selv, så det er stort sett ikke noe problem for meg å få laget middag med dem til stede før mannen min har kommet hjem. Og det samme med noen andre gjøremål. Og de er gjerne med på en del av disse også, noe de syns er gøy og vi voksne slipper å la alt ligge til kvelden.

[AnonymBruker]

På 6/24/2017 den 14.08, AnonymBruker skrev:

Hei!Vi har et barn på 18mnd og spekulerer i om vi skal ha flere barn eller bare ha 1.. Veldig vanskelig å bestemme seg...For det første så synes vi at vi har det veldig bra nå. Barnet er blitt større og vi kan gi barnet hele å fulle oppmerksomheten. Jeg ser veldig mørkt på å gå på en ny fødsel og alt det der da forige fødsel og tiden etter  at veldig veldig vond...😣Noen som har et barn og synes det er greit?Omvendt?Noen som har to?

Anonymkode: b9882...9b9

Kjenner flere som stoppet ved barn nr grunnet kroppslige plager og depresjoner pga graviditeten og hormonendringer hos moren.I alle tilfeller jeg vet om ble også moren skuffet over ektemannen eller samboeren under graviditeten og det påfølgende året. Hun er derfor den som ikke ville ha flere barn grunnet alt merarbeidet som falt på henne.

Anonymkode: e3912...c8e