Er håpet ute for meg?

[AnonymBruker]

På 22.6.2017 den 20.10, AnonymBruker skrev:

Jeg ville aldri rørt deg om jeg visste du hadde kjøpt sex hvertfall. Fy faen så ekkelt.
Så tafatt og ansvarsløs du er, i stedet for å kjøpe sex og gå på et skittent bordell for å få deg noe, så kanskje du kunne fått deg litt mer kustus og klasse og lært deg å drikke mindre enn at du lå i grøfta når du var rundt andre vanlige jenter? Så du kanskje greide å få en connection med andre vanlige jenter i stedet for å bare mumle og sikle når noen kanskje prøvde å prate med deg?
Du har jo bare fraskrivd deg alt ansvar på å være bra for en jente, vil man ha oppmerksomheten til en jente må man også vise henne at man fortjener det og ikke er en full tulling som er ansvarsløs. Og ved å gå på bordell så fraskrev du deg virkelig det å være bra for en jente.  Det blir jo nesten som en heroinist som sliter med å holde seg unna dop, bare fortsetter å henge i dårlige miljøer og oppsøker en heroingjeng. Nå er jo de fysisk avhengige så det kan ikke helt sammenlignes sånn sett, men du skjønner hva jeg mener? Vil man virkelig bli bedre så holder man seg unna dårlige ting, og vil man virkelig bli intressant og attraktiv for jenter så forbedrer man seg selv , ikke bare fortsetter som en ansvarsløs unge å drikke mer og gå på et fuckings bordel. Æsj så nasty. At du kan ha så lite selvrespekt, og at du kan ha sånt syn på kvinnekroppen....

Håper du våkner opp og begynner å få litt bedre forbilder enn de kameratene dine. Håper du begynner å ta ansvar for ditt eget liv og drikkinga di. Håper du endrer moralene dine og svakhetene dine ved å ta tak i deg selv, gå på kurs eller whatever hvor du lærer deg å kommunisere med mennesker uten alkohol. Hvis du ikke greier det så har du ingenting å klage på, da fortjener du å være en av tusenvis disse horene utnytter og ler av etterpå. FOR Å FÅ EN BRA DAME MÅ MAN VÆRE EN BRA MANN! Nytter ikke fortsette å drikke og høre på idiotiske kompiser og synke ned i dritten. STEP UP !

Anonymkode: 782a7...adb

Dette er noe av det verste jeg har lest her inne. Og det skrevet til noen som allerede sliter! Eier du ikke empati menneske? Det er SÅ lite konstruktivt å pøse på med hets i stedet for å gi råd som kan funke. Hvis du er så kort at du tror at den som har en angstlidelse kan ta seg sammen og "step it up" så bør du lese deg kraftig opp. Og skamme deg over egen uvitenhet og hjerteløshet. 

Til deg TS: du er smertefullt klar over at per i dag så har du på grunn av dine problemer vanskeligheter med å ta den "vanlige" mannsrollen, men dette kan man få hjelp med! Enten går du til en psykolog som er god på kognitiv terapi eller så kan du finne gode nettbaserte alternativer. Det funker! Hard jobb, men virker! 

 

All lykke til, det er håp! ❤

Anonymkode: 96b3b...0d2

[AnonymBruker]

På 22.6.2017 den 17.39, AnonymBruker skrev:

Jeg håper jo en dag at jeg kan reise meg opp fra dritten jeg sitter i og skape et liv for meg selv, finne glede i livet, kanskje få en kjæreste. Men fortjener jeg det? Er jeg verdig nok til å være noens kjæreste? I følge det kvinner har skrevet her er jeg ikke det, og det gjør meg jo usikker. Har jeg ødelagt muligheten for kjærlighet med jeg har kjøpt sex? Er alt håp ute? 

Anonymkode: 0a5dc...58f

Selvfølgelig er du verdig nok til å være noens kjæreste. Og selvfølgelig har du mulighet til å få det.

Ikke det beste valget å kjøpe sex, men jeg kan forstå hvorfor du gjorde det. Har selv slitt med sosial angst og vet hvor vondt det kan være. Er kvinne med et relativt greit utseende, så akkurat sex har ikke vært mitt problem. Men klarte ikke å få meg en kjæreste før jeg ble frisk fordi jeg var for redd til å slippe dem inn på meg. 

Vil absolutt anbefale deg å oppsøke hjelp. Ikke kast bort flere år på å være redd og hate deg selv. Hjelpen krever endel av deg, men det er det verdt. 

Anonymkode: 4c106...b66

[Gjest noe tilfeldig]

På 22.6.2017 den 22.32, AnonymBruker skrev:

Var lettere når jeg var i skolen, ble jo mer naturlig da. Vet jo også at det var noen jenter som var interesserte og sånn da, og det skremte meg når jeg skjønte det. Jeg vet ikke hvorfor, men når jenter har vist litt mer interesse enn normalt blir jeg redd. Har skjedd i blant i nyere tid også når jeg er utpå med jenter at det har kommet anledninger for ONS og den slags, som regel når jeg ikke er for full men mer brisen. Når det da blir for "hot" så får jeg nesten panikk og vet ikke hva jeg skal gjøre. Trekker meg som regel unna, og drikker mer. Det i seg selv at jenter har vist interesse har jo vært en liten confidence boost, og tenker jo at det er mulig, Men angrer som regel etter kort tid for å løpe avgårde. Jeg skjønner heller ikke hvorfor disse jentene viser meg interesse, de fleste har jeg sett på som over min liga. 

Alt gikk vel egentlig til helvete på VGS hvor jeg kanskje hadde en litt uheldig start sosialt sett, som gjorde at jeg isolerte meg og ble deprimert. Ga faen i skolen og falt helt av. Har vært deprimert siden, og aldri funnet motivasjon til å komme meg opp på beina igjen. Jeg vet at et forhold er helt uaktuelt i den situasjonen jeg er i, som noen over her har skrevet, og jeg er helt enig i det. Jeg føler meg ikke bra nok og må få meg opp igjen før jeg i hele tatt kan vurdere forhold. Jeg kommer nok ikke til å eksponere meg selv for dette før jeg finner tilbake livsgleden og de interessene jeg hadde før. Før hadde jeg mange interesser og var nysgjerrig på livet. Dette var før jeg brydde meg særlig om forhold og jenter. Jeg vet bare ikke om jeg klarer å finne tilbake til det som interesserte meg før. Jeg kan tenke litt på det, og få total avsmak på det og tenke at det hele egentlig er meningsløst. Føler meg bare ødelagt, og at jeg er beyond repair. Hvordan kan jeg utvikle et forhold til noen så ødelagt som jeg er? Sånn som ei over her skriver, det er inntrykket jeg har fått av kvinner flest som har kommentert i tråder om sexkjøp. Menn som har kjøpt sex er det verste og skal ignoreres. Ikke verdig kjærlighet. Om jeg kommer meg opp av dritten, så tror jeg at jeg vil være så ødelagt at forhold er uaktuelt uansett. Jeg prøver å finne motivasjon til å leve videre for det, enn så lenge mine foreldre lever. Det er litt trist å tenke på, for jeg tror jeg har lyst til å oppleve kjærlighet.

Mor og far er skilt, vokst opp med mor og søster. Har et greit forhold til de. Søstra mi gjør det veldig bra og lever et ellers normalt liv. Jeg er en taper. 

Anonymkode: 0a5dc...58f

Hva skjedde ?

Hvorfor tror du selv at denne (korte) perioden har gitt deg så alvorlige konsekvenser ? (Kan det være at du alltid har vært sånn men det ble mer fremtredende da du kom i seksuell alder ?) 

- For min del synes jeg du skriver mye fint og flott i HI. Du utviser et tankesett og en moral som mange ikke har idag; du assosierer sex med intimitet og nærhet (kjempebra egenskap som potensiell partner vil jeg si! ) - Du ønsker at sex og intimitet skal være gjensidig. 

Slik jeg ser det har du ikke kjøpt sex fordi du generelt sett objektiviserer kvinner, og ser på sex som en mekanisk ting, men du har vært ensom, frustrert og nærmest desperat. 

Du virker reflektert og gjennomtenkt. Du får trøste deg med at du er en erfaring rikere og at du absolutt har lært noe av denne erfaringen. 

Lykke til med kjærligheten, jeg tror dama som får deg er en heldig kvinne! 😊

[AnonymBruker]

Jeg syns du høres ut som en skikkelig fin person jeg. Skal ikke gi så mye råd, bare si at jeg selv har hatt sosial angst og var der at jeg tenkte at det aldri kom til å bli bedre. Men ett år i terapi og nå er det et _helt_ annet liv. Det går an, mener jeg 😊 Men du må ta tak og skaffe deg hjelp. Lykke til!

Anonymkode: f497e...bb8

[AnonymBruker]

Kjære TS

De gode nyhetene er at du formulerer deg godt, virker intelligent, har selvinnsikt og klarer å formulere koherente og presise fortellinger om deg selv.

Eksen min var litt som du er. Han var et par år yngre enn du er nå, og en eneste erfaringen han hadde før meg, var med en prostituert. Dessverre, for vår skyld, var jeg altfor umoden og han fortalte meg det altfor tidlig, så hos oss ble det en stor sak som alltid lå og gnog i bakgrunnen og noen ganger eksploderte i forgrunnen. Vi holdt sammen i flere år, men den ene saken var så stor og voldsom, egentlig av ganske uforklarlige grunner, at det på et vis var en enorm lettelse for oss begge da det var over og vi endelig kunne slappe av om ordet "hore" eller langt mer eksplisitte ting skulle dukke opp i omgivelsene rundt oss.

Jeg ville ikke reagert på samme måte nå, og jeg har ikke reagert på samme måte når jeg har hørt om situasjoner som på sett og vis kan være sammenlignbart med denne. En av de aller viktigste lærdommene jeg fikk meg av denne historien, er at jeg ikke kan kontrollere en annen persons indre liv og forhistorie. Det er mange som ikke forstår dette, eller som ikke er enige, men for meg er dette noe av det viktigste i et forhold nå, å slippe den andre fri på et vis, og likevel få oppleve at han er der.

Vel, poenget mitt var bare: Vær forsiktig med å fortelle partnere om dette i fremtiden. Jeg håper du kommer til å føle deg trygg nok til å dele det en gang, og jeg håper du møter mer aksept enn jeg kunne gi, men velg situasjon og jente med stor omhu. Det er ikke sikkert du klarer å forutse reaksjonen hennes, og hun kan vise seg plutselig å oppføre seg som en fryktelig dømmende person selv om du ikke har fått noen indikasjoner om det på forhånd. Så kan man selvsagt si noe slik som at hvis hun ikke takler hele deg, så ja ja, da var det like greit at alt kom for en dag og dere fant ut hvor landet lå, men jeg tror ikke ting er så sort hvitt. Jeg pleier ikke kjøpe trøstehistoriene som sier at "Hvis X, så fortjente han/hun deg aldri uansett". Vi er alle i en slags kontinuerlig forhandlingssituasjon med hverandre hvor tålegrenser blir testet og vi får sjansen til å endre våre holdninger.

Hvordan du skal komme over sjenansen din, vet jeg ikke. Jeg tror du kunne hatt godt av samtaleterapi. Og vær så snill, slutt å drikke deg skikkelig full. Du begynner å bli for gammelt for slik tull, og det virker ikke som det gjør noe godt for selvtilliten din. Jeg har også vært ekstremt sjenert og har brukt alkohol som medisin på et vis, med fullstendig utagerende oppførsel som resultat, men har endelig kommet over det nå, og drikker meg aldri over hyggepromille.

Anonymkode: 9c613...a56

[AnonymBruker]

Alt håp er ikke ute! Vi har alle våre skjeletter og gjort ting som ikke tåler dagens lys. Ta tak i deg selv, få hjelp. Alt er i hodet ditt. Og du formulerer deg godt:) Ønsker deg alt godt og håper du klarer å ta til de positive meldingene her inne. 

Anonymkode: 483d2...795

[Ronaldo85]

Ja, håpet er UTE. Så kom deg ut