AnonymBruker Skrevet 23. juni 2017 #21 Skrevet 23. juni 2017 43 minutter siden, AnonymBruker skrev: Han er glad i meg og vil være så mye sammen med meg at han tilogmed vil flytte sammen med meg. Jeg lurer bare på om det vil bli noe særlig tid, eller om jeg skal være en smilende kone som står klar med middag og sengekos Anonymkode: bd0af...678 Han er nok glad i deg ts, men det at en mann vil flytte sammen med en trenger ikke å bety det. Anonymkode: 5fb2e...c41 1
Gjest puttee Skrevet 23. juni 2017 #22 Skrevet 23. juni 2017 Når du må spørre på et forum om dere bør flytte sammen, vet du nok innerst inne svaret selv
NewInTown Skrevet 23. juni 2017 #23 Skrevet 23. juni 2017 Jeg tenker at det kanskje kan være en dårlig løsning. Det er sant at man får mer tid sammen når man flytter sammen, men om det er kvalitetstid er noe annet. Og det er jo kvalitetstid du ønsker. Deg og han, sammen, slik dere gjorde i starten. Å flytte sammen innebærer at dere deler "hverdagen" og "hverdagssyslene". Dere får jo sove sammen hver natt, se hverandre på tur ut døra om morgenen, kanskje spise middag sammen om han har tid til det, men ellers går jo hverdagen sin kjente gang og dere ender opp utslitte på hver sin sofa på kveldstid, kanskje? Det blir gjerne mer enn unnskyldning at man ikke trenger å dra ut av huset og finne på noe sammen fordi man tross alt "bor sammen og er sammen hele tiden". Ikke bare det, men plutselig deler dere ansvar for alt kaoset. Og dere skal samkjøre to familier med barn på hver kant, og få det til å fungere. Noe som kan være en utfordring i seg selv. Men om det fungerer eller ei kommer jo an på dere! Om dere er innstilte på at det kan funke, så kan det jo det. Deres innsats vil være avgjørende. 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2017 #24 Skrevet 23. juni 2017 14 minutter siden, puttee skrev: Når du må spørre på et forum om dere bør flytte sammen, vet du nok innerst inne svaret selv Jeg vet jo hva jeg selv ønsker, nemlig at vi skal bo hver for oss og dele kjærestetiden slik vi gjorde før. Jeg har vært åpen om det, men nå ser det ut til at det tydeligere kommer frem at han ønsker å dele bolig, noe vi i utgangspunktet ikke hadde planer om. Jeg er jo redd for å miste han. Samtidig tenker jeg, er han den rete dersom jeg ikke kan bo med han? Hva ønsker jeg for fremtiden, redd det kan bli ensomt i fremtiden selv om jeg her og nå trives alene. Anonymkode: bd0af...678 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2017 #25 Skrevet 23. juni 2017 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg vet jo hva jeg selv ønsker, nemlig at vi skal bo hver for oss og dele kjærestetiden slik vi gjorde før. Jeg har vært åpen om det, men nå ser det ut til at det tydeligere kommer frem at han ønsker å dele bolig, noe vi i utgangspunktet ikke hadde planer om. Jeg er jo redd for å miste han. Samtidig tenker jeg, er han den rete dersom jeg ikke kan bo med han? Hva ønsker jeg for fremtiden, redd det kan bli ensomt i fremtiden selv om jeg her og nå trives alene. Anonymkode: bd0af...678 Spør du barna dine vil de antagelig at dere skal bo hver for dere. Ikke la deg presse. Anonymkode: 34d56...37e 3
Rosalie Skrevet 23. juni 2017 #26 Skrevet 23. juni 2017 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg vet jo hva jeg selv ønsker, nemlig at vi skal bo hver for oss og dele kjærestetiden slik vi gjorde før. Jeg har vært åpen om det, men nå ser det ut til at det tydeligere kommer frem at han ønsker å dele bolig, noe vi i utgangspunktet ikke hadde planer om. Jeg er jo redd for å miste han. Samtidig tenker jeg, er han den rete dersom jeg ikke kan bo med han? Hva ønsker jeg for fremtiden, redd det kan bli ensomt i fremtiden selv om jeg her og nå trives alene. Anonymkode: bd0af...678 Hold på ditt. Detsom han dumper deg pga det, er han ikke mannen du skal dele resten av livet ditt med uansett. Og slik jeg leser tråden, vil ungene dine få mye mindre kvalitetstid med deg dersom dere flytter sammen. Og det er aldri positivt. 4
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2017 #27 Skrevet 23. juni 2017 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Spør du barna dine vil de antagelig at dere skal bo hver for dere. Ikke la deg presse. Anonymkode: 34d56...37e Jeg vet at en av mine barn er positiv til å flytte sammen men jeg tror hun tenker på større hus, større rom osv, og egentlig ikke greier sette seg inn i hvordan det kan bli i realiteten. Hun har også blitt skuffet flere ganger da hun liker elstedattera hans som er på hennes alder, men ofte når vi skal møtes så kommer ikke hun likevel eller er opptatt med venninner slik at de ikke treffes. Anonymkode: bd0af...678
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2017 #28 Skrevet 23. juni 2017 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg vet at en av mine barn er positiv til å flytte sammen men jeg tror hun tenker på større hus, større rom osv, og egentlig ikke greier sette seg inn i hvordan det kan bli i realiteten. Hun har også blitt skuffet flere ganger da hun liker elstedattera hans som er på hennes alder, men ofte når vi skal møtes så kommer ikke hun likevel eller er opptatt med venninner slik at de ikke treffes. Anonymkode: bd0af...678 Du virker veldig fornuftig så det er nok gjennomtenkt det du velger å gjøre tilslutt. Og du kjenner jo situasjonen best, ikke lett å formidle alt her på noen linjer😊 Lykke til. Anonymkode: 34d56...37e 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2017 #29 Skrevet 23. juni 2017 Ikke gjør det!! Ingenting blir bedre. Tvert imot. Du kommer også til å ende opp som hushjelp... Anonymkode: 64374...47a 7
Biloba Skrevet 23. juni 2017 #30 Skrevet 23. juni 2017 Vet at noen velger tomannsbolig i slike situasjoner. Det tenker jeg er ganske ideelt. Hver beholder sine barn og ønskede regler i sitt hjem, sitt ansvar for husarbeid osv. Og så kan en likevel være sammen så mye en vil, dele på oppgaver når en ønsker det, sove sammen, ha middager og filmkveld med og uten barna uten å dra avgårde osv. 1
Rotemor Skrevet 23. juni 2017 #31 Skrevet 23. juni 2017 Jeg ser ikke et eneste argument for hvorfor noe blir bedre av å flytte sammen ift argumentene imot. 3
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2017 #32 Skrevet 23. juni 2017 26 minutter siden, Biloba skrev: Vet at noen velger tomannsbolig i slike situasjoner. Det tenker jeg er ganske ideelt. Hver beholder sine barn og ønskede regler i sitt hjem, sitt ansvar for husarbeid osv. Og så kan en likevel være sammen så mye en vil, dele på oppgaver når en ønsker det, sove sammen, ha middager og filmkveld med og uten barna uten å dra avgårde osv. Det høres lurt ut hvis man går for å bo sammen. Men ikke lurt å forhaste seg uansett. Litt privatliv og nesten samboere. Anonymkode: 34d56...37e
AnonymBruker Skrevet 24. juni 2017 #33 Skrevet 24. juni 2017 Han har det travelt, ikke du. Hvis dere flytter sammen og du tar over en del av hans gjøremål, så vil han jo få mer tid til deg. + at dere er sammen mens dere sover. Anonymkode: 496fc...a2e
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2017 #34 Skrevet 25. juni 2017 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Han har det travelt, ikke du. Hvis dere flytter sammen og du tar over en del av hans gjøremål, så vil han jo få mer tid til deg. + at dere er sammen mens dere sover. Anonymkode: 496fc...a2e Min erfaring er at travle menn finner nye ting å drive med når de får mer tid i hendene. Gjerne nye hobbyer eller en jobb nr 2. Anonymkode: e56ca...81b 3
Gjest Coolaid Skrevet 25. juni 2017 #35 Skrevet 25. juni 2017 På 21.6.2017 den 21.57, AnonymBruker skrev: Vi møtte hverandre for to år siden og har begge barn fra før. Ettersom vi ikke har greit å koordinere samværsordningene har vi lite tid sammen, men barna er introdusert og vi treffes jo når vi har barna. Det er imidlertid slik at jeg savner slik det var i begynnelsen da vi var flinkere til å sette av tid til hverandre, skikkelig god kjærestetid. Nå er han blitt veldig travel fordi han har skolebarn og mye som skal følges opp. Det er flott at han stiller opp for barna men det blir lite tid til å ha kjæreste. Han har det også travelt på jobb, snakker jobb, tenker jobb og jobber. Jeg koser meg godt i eget selskap og stortrives i egen bolig med egne venner og sysler. Men jeg merker jo at det er vanskelig å unngå å skli fra hverandre. Jeg kjenner at jeg er litt lei av at alt handler om hans liv, hans barn, hans jobb osv. Jeg og barna mine lever mer rolig liv, de har mindre krevende fritidsaktiviteter og greier seg litt mer selv, dessuten kan jeg ta de med hvis kjæresten og jeg vil finne på noe i helgene. Hans barn er alltid opptatt og han lar deres aktiviteter styre all fritid. Jeg ønsker at han skal sette av mer tid til oss og han mener at løsningen er å flytte sammen. Jeg er redd for at det vil gjøre meg sur, at jeg vil gå mye rundt å vente på et glimt av han innimellom hans travle liv. Noen som har synspunkter eller råd å komme med, da vi står fast? Vi er begge er like sta i egne synspunkt så kunne være godt med andres erfaringer og innspill. Anonymkode: bd0af...678 Alle mennesker har like mye tid. Alle får ny tid hver dag. Det handler om hvordan man velger å bruke den. En slik person som du beskriver høres ikke ut som en som jeg vil leve med - en som alltid vil sette deg og barna dine i annen rekke, eller få det som er igjen av tid. Flytter dere sammen vil du bli ventende hjemme - på ham - mens han får det livet han ønsker uten å ta hensyn til dine behov. Han utøver yrket sitt og kommer hjem til kosen med deg. Jeg syns du lever på en bra måte med deg og barna dine - ikke kast det bort. Velg en mann som ønsker å leve på den måten du selv gjør. Det handler om å leve sammen - ikke ved siden av hverandre.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå