"Fat acceptance" - bra eller dårlig?

[AnonymBruker]

Jeg har vært overvektig det meste av livet. Ikke massivt, men jeg har aldri hatt en BMI under 25. Da jeg var tenåring, og size 0 idealet herjet i media, så hatet jeg kroppen min. De senere årene merker jeg at medietrenden har snudd, og det finnes flere modeller på min egen størrelse som jeg kan forholde meg til. Dette, og det å bli eldre og mer moden, har gjort at jeg har begynt å føle meg vel i egen kropp. Noe som selvfølgelig er en positiv ting. Men en del av meg tenker at det kan være farlig å normalisere overvekt på denne måten.

Jeg har blitt komfortabel i overvekten min, og har ingen motivasjon for å slanke meg. I tillegg hører jeg stadig at "det er sunt med litt ekstra". Men hvor mye er "litt ekstra"? Jeg har ingen helseplager med overvekten min heller, bortsett fra at jeg kanskje er mindre bevegelig enn en på 60 kg...

Andre som tenker likt som meg og er blitt komfortable med å være overvektige?

 

Anonymkode: 86a4b...9ee

[AnonymBruker]

Fat acceptance er bra, det gir folk et mer normalisert forhold til egen kropp. Når man slutter å hate den, er det mye enklere å ta gode valg som varer, i stedet for å presse seg ned i vekt, sprekke ogsåvidere. 

Anonymkode: fbb3b...236

[Måbarefåsiat...]

Også kan man godt være fit fat. Altså i god form, men likevel god og rund. Jeg synes alle skal få være som de vil, så lenge de genuint trives med det. Det er noen som mener at hvis du er feit, så kan og bør du ikke være fornøyd med kroppen din, på ordentlig. Det er feil. Noen kan det. Ikke alle, men noen kan.

[Arabella]

 Fat acceptance, size 0, fit fat. Lider dere av et språkkompleks? Er ikke norsk bra nok? Har vi ikke norske ord for dette?

[AnonymBruker]

Jeg syns både det er bra og dårlig. Det er bra at det blir fokus på å elske seg selv uavhengig av størrelse. Samtidig er det farlig at modeller som Tess Holliday blir et forbilde, for hun er virkelig farlig overvektig. Hun er ansiktspen, og det er flott at noen med hennes vekt også får vist seg fram. Jeg er bare litt redd for at en del på samme størrelse dropper et sunt kosthold og trening fordi "Tess Holliday er stor og flott, så da kan vel jeg også være det!" Det beste hadde vært hvis fokuset på kroppsstørrelse forsvant, og fokuset på helse ble større. Det gjelder selvfølgelig også for dem som er for tynne.

Anonymkode: f6422...471

[AnonymBruker]

Bra å akseptere seg selv  Jeg tenker uansett hvor mye ekstra man har hjelper det jo ikke å hate seg selv. Så det er uansett positivt å elske seg selv tenker jeg, og det er ikke uforenlig med å gå ned i vekt dersom man er så stor at man ønsker dette for helsen.

Synes det blir overdrevet når det er sånn... Folk som nekter for sammenhengen mellom fedme og helseproblemer. Men dette er noe jeg har sett på amerikanske sider, ikke norske. Der det er tabu å si noe om helsefarene ved overvekt i sammenheng med en person på sikkert 200kg som elsker kroppen sin, fordi h*n kan godt være sunn og det kan kun legen vite liksom 

Anonymkode: e3504...65a

[Gjest Sansol]

Godt å høre at du er mer komfortabel i kroppen din  Jeg synes fokus skal gå mer fra fat acceptance til body acceptance. Altså, at alle typer kropper er bra og at alle skal føle seg komfortabel i kroppen sin som den er, her og nå. Har man det bra med seg selv tar man som en skriver over her, lettere de gode valgene.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Arabella skrev:

 Fat acceptance, size 0, fit fat. Lider dere av et språkkompleks? Er ikke norsk bra nok? Har vi ikke norske ord for dette?

Nå er ikke jeg en av dem som brukte disse uttrykkene, men jeg må si jeg undres over hvorfor du er så spydig og bedrevitende? Slik er du i alle tråder jeg ser deg i. Og nei, vi har ikke norske uttrykk for disse engelske uttrykkene. "Tjukk-akseptering", "størrelse null" og "trent-tjukk" er ikke norske uttrykk. Til nød er "størrelse null" det. Det er heller ikke de som skriver her inne som har funnet på disse uttrykkene, det skjønner du vel, så ikke prøv å legge ansvaret for det norske språkets fremtid over på dem.

Anonymkode: f6422...471

[AnonymBruker]

Jeg er stor tilhenger av å tydelig kommunisere at ens verdi som menneske ikke knyttet til vekt.  

Jeg er imidlertid usikker på om en glorifsering av overvekt og underkommunikasjon av helseaspektet er rette virkemiddel. For det første har saken en helsemessig side, for det andre er den like ekskluderende som forherligelsen av de som er radmagre, svært trente eller andre grupper. Hva skjedde med at vi er bra nok alle sammen?

 

Anonymkode: 4e153...d64

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er stor tilhenger av å tydelig kommunisere at ens verdi som menneske ikke knyttet til vekt.  

Jeg er imidlertid usikker på om en glorifsering av overvekt og underkommunikasjon av helseaspektet er rette virkemiddel. For det første har saken en helsemessig side, for det andre er den like ekskluderende som forherligelsen av de som er radmagre, svært trente eller andre grupper. Hva skjedde med at vi er bra nok alle sammen?

 

Anonymkode: 4e153...d64

Ble selv litt skremt av dette i dag da jeg så at Bergans søkte kvinnemodell i strl S fordi de manglet akkurat til denne størrelsen og folk på Facebook klikka i vinkel og skreiv at de gjerne ville vært modell om det hadde vært for strl XL og andre kommentarer som om at de ikke passet i noen av Bergans sine størrelser. Fikk litt lyst å kommentere "Og jeg vil gjerne stille som modell i strl XS, og hvorfor har dere ikke strl XXS?! Er så idiotisk at det ikke passer til MIN størrelse!!" Bare for å sette en kontrast sånn at de kunne se hvor idiotiske kommentarene deres var. Det er helt greit at folk velger å være stor og ikke gå ned i vekt om de er klar over helseproblemene, men man trenger vitterlig ikke klage over alt mulig bare fordi man er stor. 

Anonymkode: 24a5f...1eb

[AnonymBruker]

Mer irrelevant enn positivt vs negativt. Overvekt har som oftest en psykologisk underliggende faktor, i noen tilfeller en fysisk en. Problemet er ikke så mye om man aksepterer seg eller ikke, som det er at man ikke tar tak i den underliggende psykiske årsaken

Anonymkode: 761f1...a33

[AnonymBruker]

Glorifisering av overvekt er ikke positivt for verken de det gjelder eller for samfunnet om man skal se det fra et helsepersektiv. Selv om BMI ikke alltid er presis, er det et relativt godt måleredskap som gir rom for mange forskjellige kropper og fettprosenter. Alles (som ikke har som mål å bygge muskler uttover det vanlige) mål burde være å holde seg innenfor det som regnes som normalvekt. Når det nevnes at det er "sunt med litt ekstra" menes det noen kilo ekstra, fortsatt innenfor det som regnes som normalvekt. Når man grenser til overvekt, er man allerede "god og rund".

Det er viktig å skille mellom å forherlige overvekt, og å mene at alle kropper er gode kropper. Ingen burde skamme seg over kroppen sin. Ingen burde føle at de ikke kan gå på stranda i lite klær, uansett hvordan kroppen ser ut. Tynn, tykk, muskuløs, deformert, hip-dip, ingen thigh gap osv. spiller ingen rolle.

Anonymkode: 0fcd3...069

[AnonymBruker]

TS her - først beklager bruk av engelsk. Men jeg fant ingen gode norske begreper, og regner med at de jeg brukte er blitt så etablerte også her at alle skjønner hva jeg mener.

Flere nevner "glorifisering" av overvekt. Jeg vet ikke om overvekt akkurat blir "glorifisert", jeg tror det er mer en aksept for, og normalisering av, den overvektige kroppen. Når over halvparten av nordmenn er overvektige, så er jo dette blitt den nye normen. Jeg registrerer feks at mange snakker om at BMI-normalen går fra 20 nå. Tidligere var det alltid 18,5 som var nedre grense for undervekt. 

Så ja, rent personlig så gir det meg en slags frihet til å fortsette å være stor. Og når jeg klikker meg inn på en nettbutikk og ser flotte modeller i min egen størrelse, så gir det meg selvtillit til at jeg også kan se fin ut i fine klær. 

Men vi som veier flere titalls kilo for mye kunne leve et like godt og sunt liv som en normalvektig? "Fit fat" er det noen som nevnte. Jeg vet ærlig talt ikke om det er sant. Jeg vet selv at jeg ikke kan løpe med overvekten min, og det er muligens noe jeg kunne tenkt meg å prøve. Og jeg vet ikke om jeg kan holde meg like frisk som jeg er nå om jeg fortsatt er overvektig om 20 år. 

Derfor er jeg ikke sikker på at "fat acceptance" er så positivt. 

Anonymkode: 86a4b...9ee

[Gjest Apistogramma]

...

Endret 15. april 2018 av Apistogramma

[Gjest supernova_87]

Jeg syne glorifisering av overvekt er noe tull. Men samtidig kan jeg ikke se at det finnes særlig mange som glorifiserer det. (Ja, jeg vet det finnes noen grupper som faktisk hyller overvektige kropper, og synes et er et ideal, men jeg klarer ikke å se at de er i overtall i samfunnet. Jeg ser "fat acceptance" som en motvekt mot hetsen og hatet mot visse kroppstyper.)
For meg er det tydelig forskjell mellom det å akseptere en overvektig kropp, og å akseptere sin egen kropp som overvektig, og det å glorifisere den. Jeg kunne vel egentlig glorifisert den mer, ikke fordi den er overvektig, men fordi den duger. Den tar meg fra A til B, den lar meg løpe i naturen, den lar meg klemme vennene mine, den lar meg leke med tantebarna, den lar meg puste og leve. Og for det burde jeg være glad i den, selv om den er overvektig. 

For meg handler ikke "fat acceptance"-bevegelsen om å lulle seg inn i vrangforestillinger om at det er sunt å være overvektig, eller å slite med fedme. For meg er det åpenbart, og jeg tenker at for de fleste overvektige er det åpenbart, at en normalvektig kropp er sunnere. Men jeg kan aldri hate kroppen min tynn. Jeg kan ikke gjøre den normalvektig ved å ikke akseptere den. Ved å ikke akseptere meg selv, ved å være misfornøyd og sint og skuffet over meg selv, bidrar jeg kun til vektøkning. Ved å ikke akseptere meg selv jobber jeg i mot meg selv, for jeg oppnår ingenting med hat, sinne og skuffelse. Med å hate meg selv blir du destruktiv, du tror du ikke fortjener et liv og i alle fall ikke et langt liv, og hva har det da å si at du ødelegger den flotte kroppen din med mat og overvekt? Det har ikke noe å si når du hater den. Men når du aksepterer den, og er glad i den, og takknemlig for den har det i alle fall for meg blitt lettere å unne den noe godt og sunt. Det har blitt lettere å bry seg om meg selv gjennom å ta vare på kroppen min, og dette har videre gjort det lettere å gå ned i vekt. 

Det er ikke sunt å være overvektig, men det er heller ikke sunt å være misfornøyd med seg selv, og i alle fall ikke å hate kroppen sin. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, Arabella skrev:

 Fat acceptance, size 0, fit fat. Lider dere av et språkkompleks? Er ikke norsk bra nok? Har vi ikke norske ord for dette?

Spiller det virkelig noen rolle? 

Anonymkode: f084e...c71

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her - først beklager bruk av engelsk. Men jeg fant ingen gode norske begreper, og regner med at de jeg brukte er blitt så etablerte også her at alle skjønner hva jeg mener.

Flere nevner "glorifisering" av overvekt. Jeg vet ikke om overvekt akkurat blir "glorifisert", jeg tror det er mer en aksept for, og normalisering av, den overvektige kroppen. Når over halvparten av nordmenn er overvektige, så er jo dette blitt den nye normen. Jeg registrerer feks at mange snakker om at BMI-normalen går fra 20 nå. Tidligere var det alltid 18,5 som var nedre grense for undervekt. 

Så ja, rent personlig så gir det meg en slags frihet til å fortsette å være stor. Og når jeg klikker meg inn på en nettbutikk og ser flotte modeller i min egen størrelse, så gir det meg selvtillit til at jeg også kan se fin ut i fine klær. 

Men vi som veier flere titalls kilo for mye kunne leve et like godt og sunt liv som en normalvektig? "Fit fat" er det noen som nevnte. Jeg vet ærlig talt ikke om det er sant. Jeg vet selv at jeg ikke kan løpe med overvekten min, og det er muligens noe jeg kunne tenkt meg å prøve. Og jeg vet ikke om jeg kan holde meg like frisk som jeg er nå om jeg fortsatt er overvektig om 20 år. 

Derfor er jeg ikke sikker på at "fat acceptance" er så positivt. 

Anonymkode: 86a4b...9ee

Hvordan kan man i det hele tatt godta overvekten sin når man veier flere titalls kilo for mye? En ting er å veie fem eller ti kilo for mye, men man kan da for alvor slå seg til ro med å veie 40 kilo for mye?

Ikke er det pent og ikke er det sunt. Disse fat acceptanse-greiene er jo bare en latterlig unnskyldning for at man ikke har viljestyrke nok til å ta tak i problemet. Da velger heller de sykelig overvektige å tenke "Hey, nå er til og med noen modeller overvektige, da er det greit at jeg også er det". Men nei, det er aldri greit å være sykelig overvektig. 

Anonymkode: 7b124...529

[Solivagant]

Både og. Fint at alle kan være komfortabel i egen kropp, men overvekt er jo alt annet enn sunt. Føler dette blir en unnskyldning for å ikke ta tak i problemet og gjøre noe med overvekten, dessverre. 

[AnonymBruker]

19 timer siden, Arabella skrev:

 Fat acceptance, size 0, fit fat. Lider dere av et språkkompleks? Er ikke norsk bra nok? Har vi ikke norske ord for dette?

Det er like før jeg setter deg på ignore. Kom med noe som bidrar til en god debatt, istedenfor å være sykelig opptatt av språket.

Anonymkode: 5ec9f...2ca

[AnonymBruker]

Jeg er 20 kilo overvektig, og jeg kommer ALDRI til å akseptere det   Jeg tenker på det daglig, prøver hver dag å ta gode valg, går ned litt og går opp igjen litt. Sånn har jeg hatt det hele mitt voksne liv, og det har blitt en livsstil...

Det jeg har lagt merke til de siste få årene, er at vi lettere aksepterer tykke barn. Når jeg gikk på skolen hadde vi 1-2 litt større jenter i hver klasse og sjelden store gutter. Nå ser jeg langt flere overvektige både gutter og jenter. I barnehagen vår (liten barnehage altså), er i hvert fall halvparten av jentene overvektige. Jeg tror ikke foreldrene ser det selv, fordi barnet deres stikker seg ikke ut, fordi de er så mange i samme båt.

Det er en skummel utvikling at overvekt normaliseres så tidlig. Å akseptere den kroppen vi har, må ikke forveksles med at overvekt skal bli den nye normalen. Mange kan leve friskt og godt med overvekt, men da må de jobbe for det, altså trene og spise sunt (selv om de spiser for mye). Å være overvektig på cola og junk, i tillegg null aktivitet, vil aldri kunne karakterers som sunt.

Jeg kommer aldri til å slutte å slanke meg. Om jeg aksepterer overvekten min, så har jeg tapt. Da kommer jeg til å være sykelig overvektig innen fem år, garantert!

Så NEI, å akseptere overvektig er ikke bra  

(må nesten legge til at jeg bryr meg fint lite om andres vekt. Jeg observerer andres størrelse, men jeg bryr meg ikke. Alle har sine kamper, uansett hva vi andre kan se utenpå de).

Anonymkode: 51bd6...fcf