Overvinne spiseforstyrrelser

[AnonymBruker]

Er det noen som har hatt spiseforstyrrelser og har blitt frisk igjen og vil fortelle om hvordan de kom seg ut av det? 

Jeg har slitt med å få et normalt forhold til mat i flere år nå. Jeg må nok bare innrømme for meg selv at jeg trenger hjelp, men aner ikke hvordan jeg skal gå frem for å gjøre det. Jeg er normalvektig og tilsynelatende en sterk og sunn jente, men sliter helt utrolig med tanker om kroppen og vekta. Jeg føler et press for å bli tynn og tenker på mat og vekt nesten hele dagen. 

Jeg trodde jeg skulle komme meg ut av det selv, men det blir bare værre og værre. 

Tusen hjertelig takk for svar

Anonymkode: 76c9e...521

[Solivagant]

Det er ikke noe du kan klare på egenhånd, og det første steget er å innse at du trenger hjelp. Få deg en henvisning til psykolog hos fastlegen din.

[Supernova17]

Som hun over meg skrev. Det eneste som nytter er å snakke med noen, jeg har selv hatt den samme problematikken. Man blir nesten aldri den samme, men man kan bli ganske bra igjen om man er heldig.

[AnonymBruker]

Du må snakke med noen. Psykologer og psykiatere er gode på dette. Om du er under 18 er det mange flinke i BUP eller eventuelt ungdomspsykiatrisk avdeling som kan mye om behandling av spiseforstyrrelser. 

Anonymkode: a116a...97d

[Pringle]

Du må ha profesjonell hjelp. Få deg legetime, og si akkurat det du skrev her, til legen din.

[AnonymBruker]

Les litt her. http://www.spisfo.no/
Kanskje du finner et lokallag og noen du kan snakke med og dele opplevelser og vei videre med.
 

Anonymkode: 8a5e7...d20

[Hjertefisk]

Du kan bli helt frisk igjen. Jeg har selv hatt spiseforstyrrelser, men har det fint nå. Jeg oppsøkte psykolog. Da jeg fant ut at jeg brukte mat og kropp for å distrahere meg fra andre, underliggende problemer (som dårlig selvbilde og vanskelige familieforhold) ble det bedre. Det er nesten alltid en underliggende årsak til at man får spiseproblemer.

Her er noen råd fra meg:
- Det blir værre før det blir bedre. Men hold ut, for det er verdt det!
- Det tar lang tid. Ofte flere år. Så du skal ikke føle deg mislykket om det går tregt og du får tilbakefall. Det er helt vanlig.
- Øv på tanken om at kroppen klarer fint å holde vekta uten at du er der og kontrollerer den hele tida. Det var kanskje dette som hjalp meg aller mest. Det er skummelt å lytte til kroppen og gi den mat når man er sulten. Men å gi ifra seg det kontrollbehovet var ekstremt befriende.

Lykke til! Anbefaler deg å oppsøke psykolog. De er flinke på sånt.

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har slitt med å få et normalt forhold til mat i flere år nå.

Det er feil. Du har slitt med et normalt forhold til deg selv. Forholdet til mat er bare en konsekvens av et problematisk forhold til deg selv. Hva dette er kan du finne ut i samråd med psykolog. Jo ærligere og åpnere du er, desto kortere tid tar det å bli frisk.

Anonymkode: 76cee...89d

[Kragebein]

Kjære trådstarter, jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med  Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

 

Lykke til,

Kragebein, mod