Når mannen vil skilles

[Gjest NotNaomi]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen er plutselig fastlåst på at han vil skilles grunnet mye krangling og diskusjoner. Det går som oftest på husarbeid og oppussing.

Vi har tre barn.

Hva gjør vi?

Anonymkode: 458e9...224

Er han så bestemt så må dere bare snakke om hvordan dere skal ha det i fremtiden. Med bosteder og hvordan barna skal ha det best mulig. Det går jo å prøve familierådgivning,men du må nesten også respektere hans avgjørelse .

Dere har sikkert prøvd og ingenting har byttet da. Tror det er fryktelig vondt for deg,og muligens han også. Tenk på og snakk om hva som skjer videre. Og husk barna blir det viktigste.

[AnonymBruker]

22 timer siden, Million skrev:

Det er ikke så mye du kan gjøre, annet enn å akseptere fakta og hans avgjørelse. Om han er "fastlåst" som du sier, er det ingenting som kan rikke han eller endre hans følelser. Er følelsene kjølnet for godt, så er de det. Godta det, og begynn å se deg om etter løsninger. Et nytt sted å bo kanskje? Evt at han flytter ut under separasjonsåret, og så får du sitte med boligen og barna i separasjonsperioden. Da får dere ett år å tenke dere om på, hvor og hvordan dere skal bo når separasjonsåret er over, og planlegge salg av fellesboligen. Jeg går her ut fra at du ikke klarer å sitte på boligen dere har nå alene, og betale alt alene? Det er som regel litt vanskelig, men det kan jo hende du tjener veldig bra og klarer det - det vet ikke vi.

Hva har du i måneds- eller årslønn? Klarer du å betale for et sted å bo som kan romme tre barn?

Jeg er selv skilt, det var jeg som ba om skilsmisse. Når jeg først sa at jeg ville skilles, kunne ingenting i verden fått meg til å endre mening. Jeg hadde bestemt meg flere år tidligere, at i 2015 skulle jeg be om separasjon og skilsmisse. Og det gjorde jeg.

Du hadde bestemt deg for det flere år tidligere? Wtf, liksom? 

Anonymkode: e9b68...c7c

[Million]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du hadde bestemt deg for det flere år tidligere? Wtf, liksom? 

Anonymkode: e9b68...c7c

Se innlegg 17.....

Nå er det nok avsporinger fra meg i denne tråden. Folk får fokusere på trådstarter.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

På den annen side er ofte situasjonen slik at mens kona "omskolerer og videreutdanner seg" så er hun også dobbeltarbeidende med 70-80% ansvar for hus, hjem og barn. Å gå slik med skjevfordeling av ansvar for noe så viktig som barna er noe som tærer på mange kvinner. Det burde ikke komme som noen overraskelse på mannen at hun "biter ting i seg" i 4-5 år nettopp av hensyn til barna, hvor han gladelig synes det er greit å utnytte henne som hushjelp og barnepasser mens han prioriterer jobb, seg selv og egne interesser fremfor et likeverdig partnerskap.

Jeg har venninner som har blitt utsatt for sånne menn. Utnyttet kvinnen og blitt forsørget med husarbeid og barnepass mens de selv holdt på med å prioritere eget ego på jobb og gjennom å dyrke egne fritidsinteresser. Ikke innser de hvor respektløst det er å la den ene parten dra det tyngste lasset med hjem, husarbeid og barn, i tillegg til jobb og utdanning, mens far i huset på finuerlig egoistisk vis motsetter seg alle forespørsler om å skape et likeverdig parforhold. Flere av disse venninnene har valgt å prioritere barnas behov for et samlet hjem fremfor sin egen lykke og trivsel, men så snart barna er voksne nok og mor har kommet seg ovenpå økonomisk etter flere år som utnyttet hushjelp så kan hun endelig komme seg vekk og prioritere seg selv, noe mannen typisk har gjort i en årrekke allerede.

Så lite empati, så respektløst og utnyttende at jeg nesten mister troen på hankjønnet!

Anonymkode: 5ef10...a42

Word! Er i et sånt forhold selv...så sykt deprimerende!!

 

Anonymkode: 9d6f8...38b

[AnonymBruker]

48 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Kall meg naiv, men jeg synes det høres direkte rart ut om disse mennene virkelig har grunn til å stå der som spørsmålstegn når ungene flytter ut og kona vil skilles. Har man en så misfornøyd partner over år uten å se det, da følger man ikke med i timen. Evt ser man det, gjør ingenting og har seg selv å takke.

 

Noen av dem har falt for feil dame, men prøver hardt å få det til å gå av hensyn til barna. Akkurat som enkelte kvinner gifter seg med psyko menn. Jeg ville være forsiktig med slik arrogant holding som du viser nå. Det er veldig mye som du ikke vet eller kjenner til. Verden er ikke så enkel som du gjerne vil ha den til å være.

Anonymkode: 475e2...c52

[Gjest CamillaCollett]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Noen av dem har falt for feil dame, men prøver hardt å få det til å gå av hensyn til barna. Akkurat som enkelte kvinner gifter seg med psyko menn. Jeg ville være forsiktig med slik arrogant holding som du viser nå. Det er veldig mye som du ikke vet eller kjenner til. Verden er ikke så enkel som du gjerne vil ha den til å være.

Anonymkode: 475e2...c52

Jeg er enig i at innlegget mitt var i overkant krasst formulert, beklager det.

Det jeg stiller meg uforstående til er at man er sammen med en partner som i mange år er så misfornøyd at vedkommende ønsker skilsmisse, men så merker man ingenting. De fleste når et veldig høyt frustrasjonsnivå før skilsmissen er et faktum. Ofte snakker vi om mange konflikter, eller en skremmende mangel på dem, at partene har blitt helt stille. Man vet om problemer partneren har tatt opp og hvorvidt de er løst eller ikke.

At et menneske er harmonisk og blid, kommunikasjonen og sexlivet greit rett før en skilsmisse klarer jeg ikke å se for meg. Men bevares, det kan jo finnes ekstremt gode skuespillere der ute, og at jeg ikke har møtt slike beviser ingenting.

Derimot HAR jeg møtt mange menn som ikke har skjønt et kvekk når konene går. Men de burde klart å se katastrofen komme. De tok bare ikke signalene alvorlig.