Valp 8 uker trenger hjelp!

[Portvinpiken]

1 minutt siden, Simbyxor skrev:

Ikke veldig, mange valper reagerer bare de ikke ser eierne sine. Alle valper har separasjonsangst, det er et sunnhetstegn.

Nei, jeg vil vireklig på stå at det ikke er normalt at valpen setter seg ned og begynner å hyle om man går inn på et annet rom, så lenge valpen kan følge etter. Det har ingenting med separasjonsangst å gjøre i så måte.

[Simbyxor]

2 minutter siden, Portvinpiken skrev:

Nei, jeg vil vireklig på stå at det ikke er normalt at valpen setter seg ned og begynner å hyle om man går inn på et annet rom, så lenge valpen kan følge etter. Det har ingenting med separasjonsangst å gjøre i så måte.

Jo. 

[Portvinpiken]

1 minutt siden, Simbyxor skrev:

Jo. 

Nope. Selvfølgelig ikke. Ikke når valpen kan følge etter.

[AnonymBruker]

Det er dette valpen er utsatt for, tenker jeg. Tatt fra mor akkurat når den er som reddest, så den er rett og slett i ferd med å bli en fryktelig utrygg valp full av hysterisk frykt.

Overtagelse når valpen er 6-7 uker?

 

Dette er den perioden da de har den sterkeste bindingen til sted og individer der de er født, og de burde derfor absolutt ikke flyttes i den 
alderen. Blir de tatt vekk fra sitt opprinnelige miljø kan resultatet bli store 
forstyrrelser, som kan gjøre dem alvorlig ustabile (Elliot& Scott 1961).
 
I den alderen kan forstyrrelser og stress føre til alvorlige forstyrrelser i 
utviklingen, og fortsette å utvikle seg til atferdsproblemer. Å tas vekk fra sitt miljø i den alderen har en negativ effekt på valpens fysiske helse, og vil senere, som voksen, vise større grad av problemer som bjeffing, frykt og nervøsitet, lydsensitivitet, vokting, oppmerksomhetssøking og destruktiv 
atferd (Pierantoni et al. 2011)
 
I den alderen har de ingen mulighet til å bli renslige. De vil gjøre fra seg 
der de er, uten hensyn til hvor de befinner seg, og har ingen fysisk mulighet for å velge.

---

Overtagelse når valpen er 8 uker?

Ved 8 uker har valpene en fryktperiode, og bør absolutt ikke bytte hjem akkurat da.  
Det kan gi store traumer og samme negative effekter som nevnt ovenfor.
Etter 8 uker utvikler det seg betydelig mindre grad av de nevnte problemene, og ved 8,5 ukes alder er de fleste valper neuromuskulært klare til å velge hvor de vil gjøre fra seg.

 

http://www.turid-rugaas.no/leveringstid---naringr-boslashr-valpen-hentes.html

Anonymkode: 92d53...639

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Portvinpiken skrev:

Mener du at det er helt normalt å sette seg ned å hyle?

Forutsatt at jeg har forstått TS riktig så er det når de er tilstede (i huset). Ikke at de går fra den. Men mulig jeg har misforstått.

TS her. Han hyler bare vi går rundt hjørnet ja, han sitter 2 meter unna. Kjøkkenet vårt er feks rett ved siden av stua med en stor døråpning mellom, men han begynner å hyle. Så du har ikke misforstått

Men største problemet er jo om natten når vi faktisk ligger rett ved siden av han, men han begynner å hyle og bjeffe likevel... 

Anonymkode: 4dada...e91

[Portvinpiken]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Han hyler bare vi går rundt hjørnet ja, han sitter 2 meter unna. Kjøkkenet vårt er feks rett ved siden av stua med en stor døråpning mellom, men han begynner å hyle. Så du har ikke misforstått

Men største problemet er jo om natten når vi faktisk ligger rett ved siden av han, men han begynner å hyle og bjeffe likevel... 

Anonymkode: 4dada...e91

Ja ok da forstod jeg rett. Og jeg mener det ikke er normalt å sette seg ned å hyle hvis han har mulighet til å følge etter dere.

Jeg mener også at problemet for han er like stort uansett når han gjør det, for den hylingen betyr rett og slett at han ikke har det så bra med seg selv. Av uviss årsak.

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Portvinpiken skrev:

Ja ok da forstod jeg rett. Og jeg mener det ikke er normalt å sette seg ned å hyle hvis han har mulighet til å følge etter dere.

Jeg mener også at problemet for han er like stort uansett når han gjør det, for den hylingen betyr rett og slett at han ikke har det så bra med seg selv. Av uviss årsak.

En hund tenker ikke akkurat over hva som er normalt. Det er jo eiers oppgave å finne ut av hva som plager valpen 

Anonymkode: cefab...a51

[Portvinpiken]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En hund tenker ikke akkurat over hva som er normalt. Det er jo eiers oppgave å finne ut av hva som plager valpen 

Anonymkode: cefab...a51

Usikker på om det er forventet av meg å svare? Vet ikke helt hva som menes med kommentaren din.

[AnonymBruker]

Seperasjonsangst er normalt hos valper, men dette høres veldig ekstremt ut. Jeg kan ikke så mye om pudler, men dette er vel ikke typisk for rasen heller. Oppdretter gir også dårlige råd, normalt sett ville jeg spurt om dette er et problem på linjene hennes, siden det ofte er arvelig, men hun virker ikke så enkel å snakke med. Har du de to andre hundene nå? Finner valpen noe trøst i disse, eller er det bare dere den er opptatt av? 

Jeg har hatt en hund med ekstrem seperasjonsangst selv, hun viste seg etterhvert å være nervøs på generell basis. Så dette ville jeg tatt tak i med en gang, og konsultert en hundetrener. I mellomtiden må du sørge for at valpen føler seg trygg. Den er fortsatt en baby, og det er ikke feil å respondere når den søker trygghet. Normalt sett vil valper etterhvert søke seg ut fra eier når de blir eldre, så bare vær tålmodig. Å la den grine fra seg vil bare traumatisere den mer, og gi den dårlige erfaringer som kan gjøre det vanskeligere å trene på adskillelse senere. Ha den i senga med dere. Og ta en sjekk hos veterinær, for å utelukke at den har et fysisk problem. 

Hvis dere begge er i full jobb ser jeg at dette kanskje ikke er noe dere kan fikse, fordi akkurat denne valpen er mer krevende. I så fall hadde jeg forsøkt å gå i dialog med oppdretter om å finne en annen eier, som kan være sammen med valpen hele tiden. Dette bør dere vurdere snarest, før dere knytter dere for mye til hverandre. 

Anonymkode: 347e6...b17

[Portvinpiken]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Seperasjonsangst er normalt hos valper, men dette høres veldig ekstremt ut. Jeg kan ikke så mye om pudler, men dette er vel ikke typisk for rasen heller. Oppdretter gir også dårlige råd, normalt sett ville jeg spurt om dette er et problem på linjene hennes, siden det ofte er arvelig, men hun virker ikke så enkel å snakke med. Har du de to andre hundene nå? Finner valpen noe trøst i disse, eller er det bare dere den er opptatt av? 

Jeg har hatt en hund med ekstrem seperasjonsangst selv, hun viste seg etterhvert å være nervøs på generell basis. Så dette ville jeg tatt tak i med en gang, og konsultert en hundetrener. I mellomtiden må du sørge for at valpen føler seg trygg. Den er fortsatt en baby, og det er ikke feil å respondere når den søker trygghet. Normalt sett vil valper etterhvert søke seg ut fra eier når de blir eldre, så bare vær tålmodig. Å la den grine fra seg vil bare traumatisere den mer, og gi den dårlige erfaringer som kan gjøre det vanskeligere å trene på adskillelse senere. Ha den i senga med dere. Og ta en sjekk hos veterinær, for å utelukke at den har et fysisk problem. 

Hvis dere begge er i full jobb ser jeg at dette kanskje ikke er noe dere kan fikse, fordi akkurat denne valpen er mer krevende. I så fall hadde jeg forsøkt å gå i dialog med oppdretter om å finne en annen eier, som kan være sammen med valpen hele tiden. Dette bør dere vurdere snarest, før dere knytter dere for mye til hverandre. 

Anonymkode: 347e6...b17

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man har hengt seg opp i separasjonsangst i denne tråden? Valpen hyler jo når eierne er til stede.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Portvinpiken skrev:

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man har hengt seg opp i separasjonsangst i denne tråden? Valpen hyler jo når eierne er til stede.

Det er jo seperasjonsangst, når valpen hyler fordi den ikke er nær nok. Min hund med seperasjonsangst begynte også å hyle i det vi beveget oss ut av hennes intimsone, også ble det bare verre og verre jo lengre unna vi gikk, og var vi ute av synes var panikken i taket. (Men hun fulgte etter oss dersom hun var løs da.)

Anonymkode: 347e6...b17

[Portvinpiken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo seperasjonsangst, når valpen hyler fordi den ikke er nær nok. Min hund med seperasjonsangst begynte også å hyle i det vi beveget oss ut av hennes intimsone, også ble det bare verre og verre jo lengre unna vi gikk, og var vi ute av synes var panikken i taket. (Men hun fulgte etter oss dersom hun var løs da.)

Anonymkode: 347e6...b17

Dette (uthevet).

Sto virkelig valpen og hylte hvis den kunne følge etter dere?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Portvinpiken skrev:

Dette (uthevet).

Sto virkelig valpen og hylte hvis den kunne følge etter dere?

Hvis hun var løs ville hun som sagt følge etter. Men dersom vi delte oss (to eiere hun var likt knyttet til) og gikk hver sin vei var det hyling og panikkartet løping frem og tilbake. Og hvis en sto igjen med hund i bånd, og den andre gikk for kaste noe i nærmeste søpppeldunk feks så var det vill panikk, i det man beveget seg utenfor ca halvannen meter, uavhengig av om hun kunne se oss eller ikke. I begynnelsen fulgte hun etter innendørs også, men roet seg med det med alderen, uten at vi trente på det. Men å gå inn på et annet rom og lukke døra ble heller aldri greit. 

Anonymkode: 347e6...b17

[Portvinpiken]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis hun var løs ville hun som sagt følge etter. Men dersom vi delte oss (to eiere hun var likt knyttet til) og gikk hver sin vei var det hyling og panikkartet løping frem og tilbake. Og hvis en sto igjen med hund i bånd, og den andre gikk for kaste noe i nærmeste søpppeldunk feks så var det vill panikk, i det man beveget seg utenfor ca halvannen meter, uavhengig av om hun kunne se oss eller ikke. I begynnelsen fulgte hun etter innendørs også, men roet seg med det med alderen, uten at vi trente på det. Men å gå inn på et annet rom og lukke døra ble heller aldri greit. 

Anonymkode: 347e6...b17

Og det er akkurat det jeg mener. Hvis hunden er løs og kan følge etter så er det det TS beskriver i innlegget sitt. Og det handler ikke om separasjonsangst.
 

[AnonymBruker]

Jeg ville kjøpt adaptil som utsendes beroligende hormoner I DAG. Absolutt ingen garanti for at det fungerer, men det kan gjøre det. Enkelte har ikke merket noen forskjell med adaptil, mens andre har veldig positiv erfaring med det. Verdt forsøket spør du meg.

Anonymkode: aa8f6...9e4

[AnonymBruker]

På 20.6.2017 den 17.54, AnonymBruker skrev:

Jeg ville kjøpt adaptil som utsendes beroligende hormoner I DAG. Absolutt ingen garanti for at det fungerer, men det kan gjøre det. Enkelte har ikke merket noen forskjell med adaptil, mens andre har veldig positiv erfaring med det. Verdt forsøket spør du meg.

Anonymkode: aa8f6...9e4

Nei. Det vil være som å pisse i buksa for å holde varmen. 

Anonymkode: 92d53...639

[AnonymBruker]

Det er ingen mulighet for å ha valpen i sengen om natten da? Det er desidert den beste løsningen man kan ha med valper, finnes ikke noe tryggere følelse enn varme og nærhet.

Ellers synes jeg valpen din høres ut som en litt usikker, umoden valp. Den trenger kanskje ekstra lang tid til å lande og bli husvarm enn andre? Jeg ville gitt den litt flere uker før jeg begynte å se etter løsninger.

Anonymkode: 1dc07...753

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Det vil være som å pisse i buksa for å holde varmen. 

Anonymkode: 92d53...639

Feil. Hormonet kan virke beroligende og kan dermed være positivt for en liten valp med litt usikkerhet. Mange har hatt veldig god virkning av adaptil, andre ingen. Det koster uansett såpass lite at det burde være verdt forsøket.

Anonymkode: aa8f6...9e4

[AnonymBruker]

Helt normalt når man går alt for fort fram. Valpen har vært i en flokk fra da han ble født. Så har han kommet i nytt hjem, og er plutselig alene. Ikke rart han protesterer når det går for fort fram. Ta valpen med i sengen. Det gjør ingenting, og er bedre å avvenne når han har blitt trygg. Og vil ikke valpen komme etter dere, så frist med en leke som er interessant som gjør at han følger etter dere. 

Anonymkode: f1015...df0