rydde etter stebarn?

[Gjest benthe]

er stemor til en umulig gutt på 10 år. jeg kaller ham umulig fordi jeg oppfatter ham som egoistisk og en pappadalt! (gidder ikke begrunne dette, dere får bare ta mitt ord for det, er jo bare jeg som vet sannheten!)

det jeg lurer på er om dere andre stemødre her rydder etter stebarna? f.ex, jeg lager middag og tar oppvask etter barnet, ting som ligger og flyter i stua o.l. rydder jeg bort (skjønt jeg setter svært stor pris på det om samboeren min ber drittungen rydde selv, eller om sambo gjør det selv). rommet til ungen rydder jeg av prinsipp ALDRI, hverken støvsuger, vasker, eller skifter sengetøy. jeg går dit inn kun for å legge inn leker og annen dritt som ungen har slengt fra seg i stuen og for å hente halvefulle glass med (dyr) farris som ungen ikke har drukket opp...... er av den oppfatning at siden ungen ikke er min og er ikke noe jeg vil ha i hus. derfor får faren hans (eller helst ungen men han er jo så udugelig at han ikke klarer rydde engang) sørge for at soverommet hans er beboelig.

er dette vanlig holdning blandt oss stemødre?

[Arkana]

Det er kanskje ikke min plass å svare på dette, men har du tenkt på at han kanskje er som han er nettopp fordi du så tydelig viser avsky overfor ham og ikke ønsker å ha ham i hus? (Du vil kanskje påstå at du ikke viser dette foran ham, men unger plukker opp slikt veldig lett.) Hvordan ville du oppført deg med dine egne barn? Og hvorfor vil du evt oppføre deg annerledes mot ham? Han er et barn, og dette er faktisk hjemmet hans like mye som ditt. Han er faktisk din sambos sønn og like it or not, han kommer til å være en del av livet deres så lenge du lever. Jeg synes du virker barnslig og oppfører deg respektløst overfor ham. Jeg tror dere vil få et mye bedre forhold hvis du kan lære å bli glad i ham og behandle ham på en bedre måte, så skal du se at han snart skifter humør selv.

(dette høres faktisk så ekstremt ut at jeg mistenker det for å være et tulleinnlegg, men det får så være)

[Gjest Madam Felle]

Himmel og hav, hva pokkeren gjør du i det forholdet? :o La mannen og barnet få fred, og ta tingene dine og flytt.

Beklager, men tror egentlig at dette innlegget bare er for å provosere. Eller håper det er det, for syns virkelig synd på barna som har slike "stemødre" somd eg, om det er sannhet. Da håper jeg virkelig du er voksen nok, og tar pikkpakket ditt, finner deg en annen plass å bo, og lar de være i fred.

[Naken]

Vil helst gå ut i fra at dette ikke kan være et seriøst innlegg, for om det er det synes jeg det er kvalmende!

Men er dette seriøst, må jeg bare si at det er utrolig respektløst av deg å kalle ungen til samboeren din en drittunge, både ovenfor gutten og faren hans!!!:-x

Kan godt hende at han er en "vanskelig unge", og at det kan være tungt for deg, men å kalle ham drittunge er jo bare utrolig barnslig gjort, og tyder på at du kanskje ikke selv har lært deg hvordan du skal oppføre deg mot andre mennesker, og hvordan kan du da vente at et barn skal gjøre det?

For å svare på spørsmålet ditt: Jeg er stemor, og rydder etter mine stebarn, like mye som jeg rydder etter mitt eget barn.

[Gjest Anonymous]

forstår ikke hvorfor dere er så negative til oss stemødre! hvorfor blir VI alltid skurken?? dere sier bare: det er synd på mannen/samboeren din og den stakkars ungen hans!!!! men vi stemødrene får bare kjeft! ingenting vi gjør faller i god jord hos dere og våre meninger om barn og våre følelser er totalt likegyldige for dere! lær dere litt empati!

[Gjest baby-E]

det er ikke det. All ære til stemødre.

Men det er da tross alt uskyldige barn det er snakk om her. Barnet kan ikke velge om h*n ville ha deg som semor eller ikke...Og du viste nok mest sannsynlig at han hadde barn før du flyttet sammen med han...

[Gjest Anonymous]

ja. men man visste kanskje ikke at barnet var et troll???

[Ulrikke]

Om dette er en vanlig holdning blant stemødre? Jeg tror (håper) ikke det.

Jeg er selv stemor til tre barn (9, 5 og 4 år), så jeg tør påstå at jeg vet hva jeg snakker om. De har sine sjarmerende sider, og sine mindre sjarmerende sider, så klart. Og ja, livet hadde på mange måter vært enklere om de ikke fantes!

MEN: jeg valgte sambo. Barna hans valgte ikke meg. Det har ikke gått knirkefritt, og jeg visste ikke i praksis hva jeg gikk til, men jeg har jobbet med meg selv. Viktig å bemerke: jeg har ALDRI mislikt barna hans - jeg hadde bare litt problemer med å finne min rolle i den allerede eksisterende familien i starten.

Jeg støvsuger rommene deres (de har hvert sitt her), skifter sengetøy, pusser tenner, kjører på trening, vasker klær osv.

Som takk for at jeg gir av meg selv, har jeg fått tre unger som helt tydelig er veldig glad i meg, og som jeg forguder.

Jeg håper innlegget ditt ikke er seriøst ment. Hvis jeg tar feil, mener jeg at du bør revurdere forholdet ditt, av hensyn til 10-åringen. Det er normalt å være sosete og en "slabbedask" i den alderen - og det blir ikke bedre når han blir 14, for å si det sånn...

Jeg er den første til å si at det ikke er bare enkelt å være stemor. Men med riktig innstilling og holdning, så kan det faktisk bli riktig så bra allikevel!

[Gjest Anonymous]

Ungen er 10 år, men hvor lenge har du vert i det forholdet? og hvor gammel er du selv?

Denne gutten har det ikke bra hos dere. hadde jeg vist hvem du var så hadde jeg varslet barnevernet.

Vet ikke hva du forventer av en gutt på 10 år, men det er en ting du ikke har en fjerneste ide om, og det er unger.

Måtte du aldri få barn selv.

Enda et bevis på at stebarn blir oppfattet som vanskelig pga av fars egoistiske og tåpelige valg av samboer-

[Gjest trondheim25]

Skjønner ikke helt hvorfor de kjefter sånn her jeg. Men ja jeg har et stebarn og jeg rydder etter ham også på rommet hans! Syns bare det er rett og rimelig siden jeg rydder alle rom i huset hvorfor ikke hans rom også. Og kanskje også gjør jeg det for å være litt snill og smiske for faren hans

[LilleMy]

For en HOLDNIG til stebarn.... Er du ett voksent menneske?

Jeg er også stemor - og behandler mine to stebarn på lik måte som mine egne. Enkelt og greit. Og veldig naturlig.

[*Heidi*]

Vil helst gå ut i fra at dette ikke kan være et seriøst innlegg, for om det er det synes jeg det er kvalmende!

Helt enig! Stakkars barn!

[Gjest Anonymous]

var det beathe 26 hun kalte seg i en annen tråd som også galdt stebARN? DER VILLE HUN KVITTE SEG MED DET. BARE TULLEINNLEGG. SKØNNER IKKE AT DERE GIDDER Å BESVARE NOE SÅNT.

[Maya22]

for å si det sånn: jeg mener det at en ti åring fint kan klare å rydde tingene selv. det er noe som etter min mening skal være en selvfølge (selv om de ikke alltid er enig i det). Noe som jeg imidlertid reagerer enormt på, er hvordan du omtaler gutten. Hadde du sagt sånn om ditt eget barn? for meg høres han ut som en vanlig og sunn ti åring, og litt motbakker må du regne med. Jeg kan uansett ikke klare å forstå at et voksent menneske kan si noe sånt i det hele tatt.

[Kittykat]

Hadde jeg vært stemor og denne gutten hadde vært mitt stebarn, så hadde jeg behandlet han som mitt eget barn.

Ja, jeg hadde gjort alt det for han hvis jeg først var i gang.

Måten du omtaler guttungen på er helt horribel. Og jeg kan ikke fatte og tro at du lar guttungen leve i det ekle rotet på rommet sitt.

Det går an å hjelpe han med å rydde det da.

Jeg vet ikke om det er vanlig holdning blant andre stemødre, men det er muligens vanlig hos deg, ser jeg.

Og kanskje, som andre allerede har nevnt, så plukker han opp din negative holdning til han og dermed så oppfører han seg sånn.

Som man høster, sår man.........

[Kittykat]

...

[ella.P]

Rydder man etter egne barn, synes jeg man skal gjøre det samme for stebarna. Man skal huske på at det ikke er enkelt for et barn å skal dele mor/far med et annet menneske - hvis man i tillegg blir behandla forskjellig fra andre - gjør det ikke tilstanden bedre. Jeg mener det er viktig allerede fra begynnelsen av å prøve å skape et godt forhold til stebarn. Noen ganger tar det lang tid, andre ganger kan man oppnå tillit raskere. Kommer mye an på hvordan barnet er og hvordan vi selv er i forhold til det. Barna har aldri bedt om å komme til verden - og det kommer bestandig til å være barnet til sin egen mor/far. De har bare en mamma/pappa. Den rollen kan man ikke overta - men å skape en mest mulig trygg tilværelse er vel vår oppgave - vi som er voksne.

Snakker av egen erfaring - fikk selv to stebarn for 10 års tid siden - på heltid. Det har ikke bestandig vært lett - det kan jeg skrive under på. Men gjør man det beste ut av situasjonen - ordner det meste seg. Og ja, jeg rydda og skifta på sengene deres på lik linje med mine egne.

Det har til tider vært situasjoner som har vært vanskelige - det er ikke til å komme bort ifra. Og selvfølgelig har det heller ikke vært enkelt for barna bestandig. Det er jo en ny tilværelse og enda flere mennesker og forholde seg til.

[Gjest god eller ond stemor?]

Jeg kjenner noen stemødre og de er heldigvis ikke slik som du presenterer deg selv. Og jeg håper som andre her at dette er et tulleinnlegg... selv om jeg ikke kan fatte at det skal være nødvendig å legge inn?!

Jeg tror de fleste her hadde hatt samme reaksjon mot deg pga. behandlingen av ungen uansett hvilket familiært forhold du hadde hatt til han.

Alle unger roter, mine tre gjør iallfall det og enkelte ganger blir jeg sprø av å rydde, men samtidig så vet jeg at de rydder når de får beskjed om det (det er ikke alltid at de ser rotet av seg selv). Da de var mindre hjalp jeg dem til å rydde for det må også læres, og når jeg viser at det betyr noe for meg at de har orden så prøver de så godt de kan selv også.

Selv om jeg blir lei av rot så behandler jeg ikke ungene mine som drittunger av den grunn. Og det er den måten du omtaler barnet på som får oss her inne til å reagere. Hvordan tror du det blir med selvfølelsen til barnet når du behandler han på den måten, og hva hvis du og pappa'n får egne barn (som helt sikkert blir englebarn), skal du da skyve han enda lengre vekk?

Men det kommer nok en dag da guttens far våkner og ser hva som skjer og da får jeg håpe han velger gutten. Eller at du våkner av deg selv og innser hva du er i ferd med å gjøre, og enten forbedrer deg eller flytter ut. Ingen sier at du skal elske gutten, men du skal akseptere og tolerere han.

Men jeg satser på at dette er et fullstendig feilslått tulleinnlegg fra en som ikke hadde annet å gjøre enn å provosere oss her inne?!

[LilleBille]

Jeg kan ikke si annet enn stakkars barn - og det er jo ikke rart at folk blir skeptiske til stemødre når man leser innleggene dine.

Jeg har litt problemer med å ta dem på alvor - og tror vel kanskje de er skrevet bare for å provosere - men om de ikke er det - er det ikke bare synd på barnet - men også på faren som vel kanskje ikke ser hvor mye vondt han på denne måten gjør sitt eget barn - som utsetter ham for en stemor som deg.

Et annet innlegg om stebarn - av samme? forfatter

[Superlammet]

Selv om dette er et tulleinnlegg så vet at den holdningen som trådstarter prøver å vise er en holdninge som faktisk eksisterer hos noen stemødre (ikke alle, men noen). Jeg har selv vokst opp i et hus med en stemor som var en tyrann. Jeg kan faktisk med hånden på hjertet si at jeg var snill, omtenksom og hjelpsom på den tiden. Jeg var rolig og gjorde aldri noe galt, var pliktoppfyllende på skolen og gav mye av meg selv til både familie og venner. Men hver gang det skjedde noe galt i huset fikk jeg skylda, uansett om jeg hadde vært hjemme eller ikke. Hun fortalte ganske klart hva hun mente om meg, hun smilte aldri til meg, sa aldri noen gode ord til meg og hun kranglet ofte med min far om hvor udugelig jeg var (dette sørget hun å gjøre så jeg også hørte det). Dette holdt på i 6 år. Slike stemødre eksisterer, tro meg. Jeg fikk kjenne det såpass på kroppen (ikke fysisk) at jeg prøvde å ta livet mitt. Heldigvis klarte jeg det ikke.

Hun er den eneste personen jeg med hånden på hjertet er totalt likegyldig ovenfor. Det er såpass ille at hadde jeg sett henne ligge å blø ihjel på gaten hadde jeg gått rett forbi og faktisk ikke brydd meg, på godt eller vondt.