Hva defineres som omsorgssvikt-trenger hjelp

[AnonymBruker]

Jeg er skilt og har 3 barn. Vi har delt omsorg. Jeg er desperat pga jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at barna får et verdig og normal oppvekst.

Moren er veldig snill, viser kjærlighet, de har det gøy hos henne, de liker veldig godt å være der, de får aksept for alt.

Problemet er at hun setter ingen grenser, alt skal være gøy, drikking er ok i tidlig alder, hun har ikke innetider, ingen skolekultur, ingen konsekvenser for noe som helst, hun snakker med de og belaster de med sine egne følelser, ringer og sender sms hvor savnet de er osv. 

Min eldste sønn er ute på tur når det gjelder rus og fest. Han vil ikke ha noe med meg å gjøre pga det er jeg som har kjempet den kampen der han skal få hjelp. Hun synes at der er noe som går over.

Jeg er bekymret for 2 minste. Ser at spillingen tar av og de har allerede begynt at de har lyst å være hos mamma pga der er det mye gøyere.

Jeg har vært på flere samtaler på familiekontoret. Hun ser ikke problemet og sier at hun ikke har  behov for veiledning. 

Barna er veldig glad i henne og det forstår jeg pga hun er en snill mor. Eldste sønnen min forguder henne pga hun forstår han. Det at han har sluttet på skolen og ruser seg er noe som går over i følge henne. Han er myndig nå, men han var 14 når alt begynte.

Hva gjør man? 

Anonymkode: 445ff...3ad

[AnonymBruker]

Fint at du ser progressivt på dette mtpa barna oppvekstkår. Barn trenger grensesetting. Helse og fremtiden deres står på spill her. Det er absolutt grunnlag for bekymring. Noe sier meg at dette foregår i mer landlige strøk(?)

Anonymkode: e7a5c...e3d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fint at du ser progressivt på dette mtpa barna oppvekstkår. Barn trenger grensesetting. Helse og fremtiden deres står på spill her. Det er absolutt grunnlag for bekymring. Noe sier meg at dette foregår i mer landlige strøk(?)

Anonymkode: e7a5c...e3d

Ikke TS, men hvordan i alle dager er det relevant?

Anonymkode: ab8a5...4d0

[AnonymBruker]

Å belaste ungene med sine egne følelser er ødeleggende for ungene. Unge skal ikke måtte fungere som samtalepartner og støtte for sine foreldre. Hun har så avgjort behov for veiledning, om ikke familievernkontoret kan få henne til å endre dette mønsteret, så får du kontakte barnevernet, så de kan prate litt vett inn i henne.

Anonymkode: 9ef85...92e

[AnonymBruker]

Ville tatt kontakt for veiledning. Hun bør jo få hjelp. 

Anonymkode: 9837d...222

[AnonymBruker]

Ta kontakt m barnevernet 

Anonymkode: 260cd...9c1

[AnonymBruker]

Er redd å treffe ,, feil,, person i barnevernet sånn at det eskalerer og går utover barna  

ts

Anonymkode: 445ff...3ad

[Biloba]

Du kan ringe barnevernet anonymt og diskutere saken din (ikke fra en telefon registrert på deg).

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er redd å treffe ,, feil,, person i barnevernet sånn at det eskalerer og går utover barna  

ts

Anonymkode: 445ff...3ad

Om du kontakter barnevernet så vil det eskalere. Hvordan tror du mor vil oppleve det at du melder henne til barnevernet? Ungene vil hate deg som har laget vanskeligheter og bråk. 

Hva med å kontakte en advokat og gå for full omsorg? 

Anonymkode: 16c6f...b1e

[AnonymBruker]

Ut ifra det du sier så høres det ut som at mor har en ettergivende foreldrestil. Dette er ikke bra for barna. Det som heller ikke er bra, er at dere gjør ulike ting; du setter grenser, hun gjør ikke. Er det mulig å komme til noe slags kompromiss? Dersom dere gjør så ulikt og har så ulikt syn på oppdragelse, skaper det dobbeloppdragelse, noe som fører til at barna blir helt forvirret. De vil da naturligvis trekke mer mot mor ettersom hun er den "snille". Det hun egentlig gjør, er å gjøre barna en bjørnetjeneste. Jeg vet ikke om det er så ille at det er omsorgssvikt, men det kan på en side høres slik ut. Det verste som kan skje er at barna blir flyttet til deg på fulltid (om du er normalt oppegående). Ville tatt en samtale med barnevernstjenesten der du bor.

 

Hilsen barnevernspedagog. 

Anonymkode: 1cd21...6e8

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du kontakter barnevernet så vil det eskalere. Hvordan tror du mor vil oppleve det at du melder henne til barnevernet? Ungene vil hate deg som har laget vanskeligheter og bråk. 

Hva med å kontakte en advokat og gå for full omsorg? 

Anonymkode: 16c6f...b1e

Jeg for min del hater alle som valgte å IKKE meldte fra. Du gjør ikke ungene en tjeneste ved å komme med slike argumenter. Tvert imot, du gjør det lettere for udugelige foreldre å slippe unna med å bedrive omsorgssvikt.

Anonymkode: 9ef85...92e

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svarene. Det setter jeg stor pris på.

Jeg vil ikke ødelegge for moren, men hun forstår ikke at barn må oppdras og at det er en fulltidsjobb. Hun mener at jeg plager henne og stresser pga jeg krever at barna har rutiner og setter grenser. Dette gjelder helt vanlige ting. Sovetid, spilletid, innetid, skole. Vi hat snakket mange ganger og hun er enig med med meg, men ingenting som blir gjennomført. 

Hun er veldig opptatt av kos og hygge, men livet til barna må inneholde andre ting også. De er veldig overbeskyttende over moren. 

ts

 

Anonymkode: 445ff...3ad

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg for min del hater alle som valgte å IKKE meldte fra. Du gjør ikke ungene en tjeneste ved å komme med slike argumenter. Tvert imot, du gjør det lettere for udugelige foreldre å slippe unna med å bedrive omsorgssvikt.

Anonymkode: 9ef85...92e

Dette.

Anonymkode: 8f2e7...1c2

[AnonymBruker]

Realitetsorienter, prøv det? hvis ingen utvikling så gi beskjed om kontakt videre.

Støtter svar over her, voksne skal aldri legge sine egne følelser/bekymringer over på barn, de skal oppdras. Inkludert grensesetting, VIKTIG.

Anonymkode: 85aa0...fc0

[slagelse]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er skilt og har 3 barn. Vi har delt omsorg. Jeg er desperat pga jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at barna får et verdig og normal oppvekst.

Moren er veldig snill, viser kjærlighet, de har det gøy hos henne, de liker veldig godt å være der, de får aksept for alt.

Problemet er at hun setter ingen grenser, alt skal være gøy, drikking er ok i tidlig alder, hun har ikke innetider, ingen skolekultur, ingen konsekvenser for noe som helst, hun snakker med de og belaster de med sine egne følelser, ringer og sender sms hvor savnet de er osv. 

Min eldste sønn er ute på tur når det gjelder rus og fest. Han vil ikke ha noe med meg å gjøre pga det er jeg som har kjempet den kampen der han skal få hjelp. Hun synes at der er noe som går over.

Jeg er bekymret for 2 minste. Ser at spillingen tar av og de har allerede begynt at de har lyst å være hos mamma pga der er det mye gøyere.

Jeg har vært på flere samtaler på familiekontoret. Hun ser ikke problemet og sier at hun ikke har  behov for veiledning. 

Barna er veldig glad i henne og det forstår jeg pga hun er en snill mor. Eldste sønnen min forguder henne pga hun forstår han. Det at han har sluttet på skolen og ruser seg er noe som går over i følge henne. Han er myndig nå, men han var 14 når alt begynte.

Hva gjør man? 

Anonymkode: 445ff...3ad

Det beste ville nok vært at du hadde omsorgen for barna og heller ha en samværsordning med mor som vil være bra for barna. Jeg skjønner at mor og barn har et godt forhold, så det må nok ivaretas.

Jeg ville ikke tatt kontakt med Barnevernet som andre antyder at er lurt. Problemet der er at du ikke har garanti for å bli kvitt dem. Det vil være en ekstra belastning dere som familie ikke har behov for . Det er godt råd. Tenk langsiktig her. Hvis du kontakter Barnevernet må du regne med et langtidsperspektiv hvor du og familien har de i livet deres til barna er myndig. Tenk på dine barn og hva de kan utsettes for. Jeg har erfaringen med Barnevernet. Lykke til . 

 

 

 

Endret 19. juni 2017 av slagelse

[Skadeskutt]

38 minutter siden, slagelse skrev:

Det beste ville nok vært at du hadde omsorgen for barna og heller ha en samværsordning med mor som vil være bra for barna. Jeg skjønner at mor og barn har et godt forhold, så det må nok ivaretas.

Jeg ville ikke tatt kontakt med Barnevernet som andre antyder at er lurt. Problemet der er at du ikke har garanti for å bli kvitt dem. Det vil være en ekstra belastning dere som familie ikke har behov for . Det er godt råd. Tenk langsiktig her. Hvis du kontakter Barnevernet må du regne med et langtidsperspektiv hvor du og familien har de i livet deres til barna er myndig. Tenk på dine barn og hva de kan utsettes for. Jeg har erfaringen med Barnevernet. Lykke til . 

 

 

 

Hva er dette for slags tull og vås? 

Jeg har selv vært gjennom en prosess med barnevernet da jeg ble alvorlig psykisk syk, ble innlagt på akuttmottaket i somatikken og videre derfra til psykiatrisk akuttpost. På grunn av min tilstand og Selvskadende adferd (som utelukkende skjedde når jeg ikke hadde ungene) så ble det meldt inn to bekymringsmeldinger. En fra sykehus og en fra politi. Barnevernet kom inn i bildet i januar og nå skal vi ha avsluttende møte i slutten av denne måneden da de ikke på noen måte er bekymret for min omsorgsevne. Det har faktisk vært mer fokus på samarbeid mellom meg og far da han er svært kontrollerende og belaster meg veldig. 

Men i alle fall. Til tross for at jeg er alvorlig syk så trekker de seg nå ut. Barnevernet er der først og fremst for å veilede. I de fleste tilfeller blir det en relativt kort prosess hvor de undersøker, kanskje har en periode med veiledning osv. og deretter trekker seg ut. Dette forutsetter jo da at foreldrene samarbeider og tar til seg det de får av veiledning. 

Slutt å skrem folk fra åa ta kontakt med barnevernet. 

[Gjest NotNaomi]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle svarene. Det setter jeg stor pris på.

Jeg vil ikke ødelegge for moren, men hun forstår ikke at barn må oppdras og at det er en fulltidsjobb. Hun mener at jeg plager henne og stresser pga jeg krever at barna har rutiner og setter grenser. Dette gjelder helt vanlige ting. Sovetid, spilletid, innetid, skole. Vi hat snakket mange ganger og hun er enig med med meg, men ingenting som blir gjennomført. 

Hun er veldig opptatt av kos og hygge, men livet til barna må inneholde andre ting også. De er veldig overbeskyttende over moren. 

ts

 

Anonymkode: 445ff...3ad

Hvordan overbeskyttende ovenfor moren? Hvordan og når merker du du det? 

Ser hva du skriver og skjønner spesielt bekymringen din ang sønn og rus! Men lurer på spørsmålet jeg stiller?

[slagelse]

10 timer siden, Skadeskutt skrev:

Hva er dette for slags tull og vås? 

Jeg har selv vært gjennom en prosess med barnevernet da jeg ble alvorlig psykisk syk, ble innlagt på akuttmottaket i somatikken og videre derfra til psykiatrisk akuttpost. På grunn av min tilstand og Selvskadende adferd (som utelukkende skjedde når jeg ikke hadde ungene) så ble det meldt inn to bekymringsmeldinger. En fra sykehus og en fra politi. Barnevernet kom inn i bildet i januar og nå skal vi ha avsluttende møte i slutten av denne måneden da de ikke på noen måte er bekymret for min omsorgsevne. Det har faktisk vært mer fokus på samarbeid mellom meg og far da han er svært kontrollerende og belaster meg veldig. 

Men i alle fall. Til tross for at jeg er alvorlig syk så trekker de seg nå ut. Barnevernet er der først og fremst for å veilede. I de fleste tilfeller blir det en relativt kort prosess hvor de undersøker, kanskje har en periode med veiledning osv. og deretter trekker seg ut. Dette forutsetter jo da at foreldrene samarbeider og tar til seg det de får av veiledning. 

Slutt å skrem folk fra åa ta kontakt med barnevernet. 

Det er ikke å skremme folk når man forteller de hva slags skade Barnevernet kan gjøre på barna. Barnevernet har stor makt og kan gjøre nærmest hva de vil. Jeg forutsetter at du ikke avsporer tråden fra dens tema. Hvis du har lest innlegget mitt godt, så ser du at jeg skriver at jeg har erfaring med Barnevernet. Jeg vet veldig godt hva jeg snakker om . Man skal være forsiktig og se fremover og tenke på barnas beste. Barnevernet er da en ekstra belastning, noe man ikke trenger. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, slagelse skrev:

Det er ikke å skremme folk når man forteller de hva slags skade Barnevernet kan gjøre på barna. Barnevernet har stor makt og kan gjøre nærmest hva de vil. Jeg forutsetter at du ikke avsporer tråden fra dens tema. Hvis du har lest innlegget mitt godt, så ser du at jeg skriver at jeg har erfaring med Barnevernet. Jeg vet veldig godt hva jeg snakker om . Man skal være forsiktig og se fremover og tenke på barnas beste. Barnevernet er da en ekstra belastning, noe man ikke trenger. 

For noe tull. 

Normalt oppegående foreldre, som skjønner at de må samarbeide med BVT, har ingenting å frykte fra den kanten. Og det er nok flere barn som har fått barndommen ødelagt av at ikke BVT har grepet inn enn motsatt. 

TS: Dere bør begynne på FVK. For det høres ut som om dere voksne i første omgang trenger en upartisk mekler. Men ift at eldstemann har begynt å skjene ut allerede, bør nok også BVT inn i bildet. Har du snakket med kontaktlæreren hans?

Anonymkode: aba5b...dbb

[AnonymBruker]

For å svare på trådtittelen din, det du ramser opp i første innlegget ditt er definisjon på omsorgssvikt. Og du er pliktig ovenfor barna og hjelpe de ut av det.

Anonymkode: 62a91...f75