Gjest Candlebell Skrevet 18. juni 2017 #21 Skrevet 18. juni 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Er psykologen din klar over at du har veldig lyst til å bli lagt inn på sykehus? Anonymkode: fce05...ca4 Ja, veldig
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2017 #22 Skrevet 18. juni 2017 1 minutt siden, Candlebell skrev: Ja, veldig Kan de ikke hjelpe deg? Noen teknikker du kan bruke til å få kontrollen over det du ønsker? Medisiner? Noen du kan ringe når trangen er som verst? Anonymkode: fce05...ca4
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2017 #23 Skrevet 18. juni 2017 En annen ting som er verdt å spørre er hvorfor. Ønsker du oppmerksomhet? Trygghet? Ønsker du å komme deg bort i fra en situasjon? Og eventuelt: hvorfor? Anonymkode: fce05...ca4 1
Gjest Candlebell Skrevet 18. juni 2017 #24 Skrevet 18. juni 2017 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kan de ikke hjelpe deg? Noen teknikker du kan bruke til å få kontrollen over det du ønsker? Medisiner? Noen du kan ringe når trangen er som verst? Anonymkode: fce05...ca4 Nei. Jeg får ikke medisiner. Ingen jeg kan snakke med. Ingenting
Gjest Candlebell Skrevet 18. juni 2017 #25 Skrevet 18. juni 2017 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: En annen ting som er verdt å spørre er hvorfor. Ønsker du oppmerksomhet? Trygghet? Ønsker du å komme deg bort i fra en situasjon? Og eventuelt: hvorfor? Anonymkode: fce05...ca4 Jeg føler en slags trygghet på sykehuset, som jeg ikke føler noe annet sted, jeg vet ikke hvorfor... Det er vel egt derfor... Oppmerksomhet har liksom aldri vært helt min ting, da
Gjest Apistogramma Skrevet 18. juni 2017 #26 Skrevet 18. juni 2017 Kjære TS, om du ønsker å unngå gjentatte psykiatriske innleggelser kan det være greit å ha i bakhodet at for hver gang du fremprovoserer sykehusbesøk så øker du sjansen for å bli møtt med bruk av psykiatriske tvangsmidler senere. Du kjenner sikkert til historien om gutten som ropte "ulv"? Dersom du fortsetter som du gjør nå, så risikerer du at du ikke blir tatt på alvor den dagen du faktisk står der med reell fysisk sykdom. Dette fordi du over tid har underbygget en historikk som tilsier du først og fremst har psykiske utfordringer. Har du for eksempel tvangstanker eller helseangst og hypokondri, noe som er ganske vanlig, så snakk med psykologen din om dette. Det er en ærlig sak. Du gjør derimot deg selv en bjørnetjeneste om du fortsetter å oppsøke sykehus. Du har selvsagt krav på hjelp. Kan det tenkes at dine behandlere, i kraft av sin utdannelse og yrkeserfaring, har bedre forutsetninger enn deg til korrekt å bedømme hvilken hjelp du trenger? Dette vil kunne ordne seg, selv om veien dit kan oppleves litt skummel.
Skadeskutt Skrevet 18. juni 2017 #27 Skrevet 18. juni 2017 4 minutter siden, Candlebell skrev: Jeg føler en slags trygghet på sykehuset, som jeg ikke føler noe annet sted, jeg vet ikke hvorfor... Det er vel egt derfor... Oppmerksomhet har liksom aldri vært helt min ting, da At du føler trygghet der forstår jeg. Har selv vært innlagt på akuttavdeling i psykiatrien i 6,5 mnd. med utskrivelse i morgen. For å si det sånn det skremmer meg fryktelig mye å skulle stå på egne bein igjen etter så lang tid, og jo nærmere utskrivelse har kommet de siste par ukene jo dårligere har jeg blitt igjen. Men man er jo bare nødt til å trene seg, for man kan bare ikke fly inn og ut av sykehus. Det er veldig bra når ting er akutt og man oppriktig trenger det, men slik jeg ser det så er det du trenger å trene på å holde ut følelsene og gjøre gode ting framfor destruktive. Det er kjempevanskelig, jeg vet. Men det er eneste måte man på sikt blir frisk. Har det vært snakket om brukerstyrt plass på DPS? Det er et opphold på Max fem døgn av gangen hvor man bare kan ringe inn når man har behov for det. Som et slags forebyggende tiltak. En slik plass har jeg i ett år framover nå. Det tror jeg kan være til hjelp og forebygge at jeg blir så dårlig at jeg må akuttinnlegges igjen. 1
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2017 #28 Skrevet 18. juni 2017 12 minutter siden, Candlebell skrev: Jeg føler en slags trygghet på sykehuset, som jeg ikke føler noe annet sted, jeg vet ikke hvorfor... Det er vel egt derfor... Oppmerksomhet har liksom aldri vært helt min ting, da Vil du virkelig risikere at folk ser på deg som en gærning for et par timer med den følelsen? Du blir utskrevet etterhvert, og hva da? Skal du gjenta dette resten av livet ditt? Eller kanskje det hadde vært en ide å forsøke finne denne følelsen utenfor sykehuset? Eller innse at det er en følelse du strengt tatt ikke trenger, og som abre er der for å fylle den tomheten du opplever i denne perioden av livet ditt Anonymkode: 2553e...4a0 1
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2017 #29 Skrevet 18. juni 2017 Det er trygt og godt på sykehus ja, man blir godt ivaretatt. Men at du skader deg selv er ikke en holdbar løsning. Kjenner du deg igjen i beskrivelsen dersom du googler munchausen syndrom? Anonymkode: 73452...2bc 3
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2017 #30 Skrevet 18. juni 2017 Du bryr deg ikke om at du opptar ressursene kanskje et livstruende sykt eller skadet menneske har behov for? Null omsorg for andre? Anonymkode: 65379...5b0 1
Gjest Tekola Skrevet 18. juni 2017 #31 Skrevet 18. juni 2017 Tråden er ryddet for selvskadingsmetoder, spekulasjoner, personangrep og svar til dette. Viser til forumets regler: Sitat * Selvmordstanker, selvmords- og selvskadingsmetoder, samt tanker om spiseforstyrrelser. Slike tråder kunne bli stengt, og vi henviser til steder der man kan prate med noen som har kompetanse til å håndtere slike situasjoner. Se dette innlegget for utfyllende forklaring. Vi anbefaler dere som ønsker å diskutere disse temaene å ta kontakt med Mental helse på 116 123 eller benytte nettsiden deres Sidetmedord.no, eller kontakte Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Er du under 18 år kan du også kontakte Kors På Halsen. Tråden stenges. Tekola, teamleder.
Fremhevede innlegg