Det begynner å bli for mye

[AnonymBruker]

I mine 19 år på kloden så har jeg så lenge jeg kan huske slitt med depresjon, angst og lite lyst til å leve. Mye kan skyldes en barndom med mye skyld, mobbing, kjeft og alkoholiker av forelder. Dette begynner å bli meget slitsom. Jeg gjør mitt beste for å holde hodet klart og være blid. Jeg klarer å holde en fasade når jeg er på jobb, men når jeg kommer hjem går jeg lett i grus. Det begynner å bli vanskelig for samboeren å takle dette, og det skjønner jeg jo - han gjør sitt beste, men jeg forblir langt nede. Hvordan går jeg fram med dette? Er redd for å gå til lege. Har ikke tid til å gå til psykolog da det er timer unna nærmeste og jeg har 4 forskjellige jobber. Sist jeg delte dette med en lege ble jeg nærmest tvunget, og følte at jeg ikke fikk mye ut av det. Jeg har lyst til å prøve å bli bedre, for at det skal bli lettere for samboeren min og at vi kan ha et bedre liv sammen. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette emnet. Tror jeg bare vil ha råd fordi jeg føler meg så fortapt i mitt eget pity-party og er redd for at han forlater meg om jeg ikke drar meg selv ut av det.

Anonymkode: 8b26b...c86

[AnonymBruker]

Du kan søke om oppfølging av psykisk helseteam/ psykisk helsearbeider i kommunen. Det er på et lavere nivå enn henvisning til psykolog fra legen. Vet ikke helt om alle kommuner har det, men det kan du undersøke på bestillerkontoret i din kommune/ bydel. 

Anonymkode: ec7f3...1f5

[AnonymBruker]

...meg som er over.

Psykisk helsearbeider (i alle fall i Oslo) kan komme hjem til deg for samtale og hjelpe deg å jobbe med det som er vanskelig på de arenaene du har det vanskelig. 

Anonymkode: ec7f3...1f5

[AnonymBruker]

Det finnes noen få private psykologer som man kan ha nett-kontakt med, via skype og lignende. Det kunne kanskje vært enklere? Hjelp er nok noe du behøver uansett. Du har en del baggasje, og det er ikke pityparty at du begynner å reagere på det, nå som du er i et trygt miljø med kjæresten osv. 

Anonymkode: 5323b...fdb