Hvor mye makt har egentlig angst over kroppen?

[AnonymBruker]

Jeg har skikkelig helseangst (hovedsaklig OCD) som varierer periodevis i styrke. Nå har den virkelig smekket meg i trynet for real, så jeg må nok til psykolog denne gangen. Det jeg lurer på er, sånn til dere som plages/har plagdes med det samme, hvor sterke symptomer kan angst egentlig gi din fysiske kropp? Jeg er i alle fall overrasket og skremt, fordi jeg ante ikke at angsten eventuelt kunne være så sterkt.

Jeg er først og fremst redd for allergisk reaksjon, selv om jeg ikke har noen kjente allergier (teit, jeg vet...). Når jeg da spiser noe jeg har lest/hørt at man ofte reagerer sånn og sånn på, så kan nesen min begynne å renne, det kan klø i munn/svelg/nese osv. Legen sier at jeg ikke er allergisk, men mer eller mindre hypokonder (det stemmer), men LIKEVEL klarer jeg ikke å tro fullstendig på det - nettopp fordi symptomene er så ekte og sterke. Har hørt folk si at det alltid er en årsak til at man kjenner det man kjenner, f.eks. brystsmerter pga. feil måte å puste på (overflatepusting) eller spent muskulatur osv. Men dette med den rennende nesen/slimingen klarer jeg jo ikke å finne noe forklaring på, annet enn allergi, og da frister det meget lite å spise det samme en gang til.

Noen som har noe fornuftig å komme med?

Anonymkode: 86baf...e92

[Blod]

Har du spurt legen om hen har rn forklaring på dette da?

 

Jeg har også ocd, sliter med sjekking og katastrofetanker. Jeg kjenner fysisk smerte hvis jeg er redd for noe som ville kunne påført meg smerte. Jeg kjenner de psykiske smertene hvis jeg er redd for at noen skal feks dø. Jeg kjenner det så sterkt

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har skikkelig helseangst (hovedsaklig OCD) som varierer periodevis i styrke. Nå har den virkelig smekket meg i trynet for real, så jeg må nok til psykolog denne gangen. Det jeg lurer på er, sånn til dere som plages/har plagdes med det samme, hvor sterke symptomer kan angst egentlig gi din fysiske kropp? Jeg er i alle fall overrasket og skremt, fordi jeg ante ikke at angsten eventuelt kunne være så sterkt.

Jeg er først og fremst redd for allergisk reaksjon, selv om jeg ikke har noen kjente allergier (teit, jeg vet...). Når jeg da spiser noe jeg har lest/hørt at man ofte reagerer sånn og sånn på, så kan nesen min begynne å renne, det kan klø i munn/svelg/nese osv. Legen sier at jeg ikke er allergisk, men mer eller mindre hypokonder (det stemmer), men LIKEVEL klarer jeg ikke å tro fullstendig på det - nettopp fordi symptomene er så ekte og sterke. Har hørt folk si at det alltid er en årsak til at man kjenner det man kjenner, f.eks. brystsmerter pga. feil måte å puste på (overflatepusting) eller spent muskulatur osv. Men dette med den rennende nesen/slimingen klarer jeg jo ikke å finne noe forklaring på, annet enn allergi, og da frister det meget lite å spise det samme en gang til.

Noen som har noe fornuftig å komme med?

Anonymkode: 86baf...e92

Den relativt kunstige differensieringen mellom psykisk og fysisk er i ferd med å utgå på dato. Kan du bli så redd at du pådrar deg symptomer? Ja. Men det er like lett eller vanskelig for fastlegen å forklare at du får tydelig allergi av å tro du er allergisk som å forklare at folk fysisk blir bedre av å tro de spiser medisin når de får placebo. Faktisk har en i enkelte studier like god effekt av placebo som av reell medisin. 

Problemet med desse fenomenene er at det er betydelig lettere å ta allergimedisin mot fysisk en mot psykisk allergi. Men jeg ville ikke dermed utelukke at medisin (enten placebo eller ekte) faktisk kan hjelpe. For psyken er fysisk. Og omvendt. Og om du nyser av at løvetann provoserer immunforsvaret eller at den provoserer hjernen er, muligens, helt irrelevant?  

Anonymkode: c62a5...122

[AnonymBruker]

Min angst gir smerter i brystet, plutselig oppkast, skjelvinger osv - så det kan gi ganske utslag fysisk vil jeg tro

Anonymkode: 5d8c4...020

[AnonymBruker]

Jeg også helse-OCD, og en vakker dag fikk jeg det for meg at jeg hadde ALS. Omtrent samtidig fikk jeg leamus over hele kroppen - et av symptomene på sykdommen (riktignok et veldig sent symptom, men det tar jo ikke OCD hensyn til), og dette vedvarte helt til jeg sluttet å være redd for ALS. Jeg trodde som deg, at det ikke hang sammen med angsten (det ville jo være for godt til å være sant, for jeg skulle jo dø av ALS), men det gjorde det altså. Ikke bare lever jeg enda, jeg ble også kvitt OCDen etter ca et år i kognitiv terapi med eksponering og responshindring hos en OCD-spesialist

Anonymkode: 76c68...9f7

[Solivagant]

Min tidligere angst (ikke OCD riktignok) ga meg hjertebank, oppkast uten forvarsel, skjelvinger, kaldsvetting, hodepine, smerter i brystet, magesmerter, løs mage/diaré, svimmelhet, hyperventilering - jeg kunne fortsatt i god tid videre. Angst kan gi EKSTREMT sterke fysiske reaksjoner, jo mer angst man har, jo verre kan det bli. Jeg forsto ikke at alle mine fysiske plager skyldtes angsten før jeg lærte en god del mer om angst i terapien. 

[AnonymBruker]

Wow, takk for svar folkens   Ja, nå ser jeg jo at det dere sier her underbygger det som blir sagt (som jeg tidligere ikke har klart å tro på...) om at angsten er den sterkeste følelsen i kroppen. Men dessverre er det jo alltid et "men", da det heller ikke er utenkelig at man kan bli allergisk, men da er det jo mystisk at det skulle dukke opp akkurat i den perioden jeg fikk kraftig OCD...  Huff.

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg også helse-OCD, og en vakker dag fikk jeg det for meg at jeg hadde ALS. Omtrent samtidig fikk jeg leamus over hele kroppen - et av symptomene på sykdommen (riktignok et veldig sent symptom, men det tar jo ikke OCD hensyn til), og dette vedvarte helt til jeg sluttet å være redd for ALS. Jeg trodde som deg, at det ikke hang sammen med angsten (det ville jo være for godt til å være sant, for jeg skulle jo dø av ALS), men det gjorde det altså. Ikke bare lever jeg enda, jeg ble også kvitt OCDen etter ca et år i kognitiv terapi med eksponering og responshindring hos en OCD-spesialist

Anonymkode: 76c68...9f7

Til deg over her: Så bra du har kommet deg ut av det!! Vet at det ligger enormt mye hard jobbing bak det, så all cred til deg. Psykologen jeg gikk til en gang jeg hadde noe lignende (dog ikke så sterkt), sa at jeg burde ikke gi etter, og det vet jeg jo, men hvordan klarte du å la være?  

 

TS.

Anonymkode: 86baf...e92

[AnonymBruker]

Har du tatt allergitester med henvisning da? Type katteklortest?

Jeg har sterke utslag på enkelte allergier, men reagerer foreløpig ikke. Så teoretisk sett kan man alltid være, eller bli allergisk. 

Og worst case scenario så kan jo du være en av få som helt uten forvarsel får ekstreme reaksjoner, men ja: angst gir fysiske symptomer.

Jeg kjenner mange som har trodd de var døden nær, mens andre bare kjenner den ubehagelige indre uroen. Om angst bare var tanker, så hadde det jo ikke vært så vanskelig å forholde seg til. 

Selv får jeg mest magereaksjoner/indre uro, mens ei venninne av meg kaster opp og får helt voldsomme magereaksjoner(type må sitte på do kjempemye). Hun gråter og hyperventilerer i tillegg. Andre igjen kan hyperventilere såpass at de besvimer, og følelsen av "nå tettes halsen/jeg kveles" er veldig utbredt. 

Så ja, symptomene dine kan veldig sannsynlig være kun pga angst - men jeg ville utelukket det med både eksponeringsforsøk og  tester. 

Jeg har hatt matangst som deg, men av andre årsaker. Jeg unngikk derfor enkelte matvarer lenge, helt slavisk. Noen av dem reagerer jeg faktisk på - mens andre kunne jeg introdusere uten at det ble reaksjon gjentatte ganger. Det var dog ubehagelig de første gangene. Ubehaget var jo rent psykisk.

Men eksponeringsterapi og mindfullness workbook er det eneste som har hjulpet meg. 

Anonymkode: cd4f8...d68

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du tatt allergitester med henvisning da? Type katteklortest?

Jeg har sterke utslag på enkelte allergier, men reagerer foreløpig ikke. Så teoretisk sett kan man alltid være, eller bli allergisk. 

Og worst case scenario så kan jo du være en av få som helt uten forvarsel får ekstreme reaksjoner, men ja: angst gir fysiske symptomer.

Jeg kjenner mange som har trodd de var døden nær, mens andre bare kjenner den ubehagelige indre uroen. Om angst bare var tanker, så hadde det jo ikke vært så vanskelig å forholde seg til. 

Selv får jeg mest magereaksjoner/indre uro, mens ei venninne av meg kaster opp og får helt voldsomme magereaksjoner(type må sitte på do kjempemye). Hun gråter og hyperventilerer i tillegg. Andre igjen kan hyperventilere såpass at de besvimer, og følelsen av "nå tettes halsen/jeg kveles" er veldig utbredt. 

Så ja, symptomene dine kan veldig sannsynlig være kun pga angst - men jeg ville utelukket det med både eksponeringsforsøk og  tester. 

Jeg har hatt matangst som deg, men av andre årsaker. Jeg unngikk derfor enkelte matvarer lenge, helt slavisk. Noen av dem reagerer jeg faktisk på - mens andre kunne jeg introdusere uten at det ble reaksjon gjentatte ganger. Det var dog ubehagelig de første gangene. Ubehaget var jo rent psykisk.

Men eksponeringsterapi og mindfullness workbook er det eneste som har hjulpet meg. 

Anonymkode: cd4f8...d68

3

Jeg får ikke "lov" til å teste meg foreløpig, fordi legen min gjennom hele livet, vet at jeg er hypokonder og at om vi faktisk finner noe jeg er allergisk mot (men ikke faktisk reagerer på), så vil det bli enda mer trøbbel og bekymring. Samt. at det viser hjernen at jeg faktisk feiger ut, men det gjør jeg jo likevel på en måte. Meeeen, jeg må si at jeg vurderer å spørre om vi faktisk kan teste, siden det ikke går over selv om jeg manner meg opp og tester matvaren gang på gang. Jeg har lagt merke til at jeg reagerer enkelte ganger og andre ikke, og det får meg til å tenke at det nok er angst... Hm.

Jeg er 100% bekymret og angstfylt hele tiden stort sett, så det er et under om jeg faktisk ikke utvikler allergi pga. stress. Jeg unngår også matvarer, og jeg kommer til å få seriøse mangler om jeg ikke begynner å spise ordentlig igjen, men guud det er vanskelig å trosse denne angsten. 

TS.

Anonymkode: 86baf...e92

[AnonymBruker]

Angsten har så mye makt som du tillater den å ha.

Anonymkode: 4c202...354

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Wow, takk for svar folkens   Ja, nå ser jeg jo at det dere sier her underbygger det som blir sagt (som jeg tidligere ikke har klart å tro på...) om at angsten er den sterkeste følelsen i kroppen. Men dessverre er det jo alltid et "men", da det heller ikke er utenkelig at man kan bli allergisk, men da er det jo mystisk at det skulle dukke opp akkurat i den perioden jeg fikk kraftig OCD...  Huff.

Til deg over her: Så bra du har kommet deg ut av det!! Vet at det ligger enormt mye hard jobbing bak det, så all cred til deg. Psykologen jeg gikk til en gang jeg hadde noe lignende (dog ikke så sterkt), sa at jeg burde ikke gi etter, og det vet jeg jo, men hvordan klarte du å la være?  

 

TS.

Anonymkode: 86baf...e92

Tusen takk! Det var rett og slett mitt livs kamp, men jeg er så glad jeg gjorde det - å være fanget i det tankefengslet som OCD er unner jeg ingen. 

Ja, det er jo lett for psykologen din å si, hehe. Som sagt brukte jeg et år på å bli bra, så det var ikke gjort i en håndvending. Jeg lot meg lure av OCDen maaange mange ganger, men da hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle bli frisk, koste hva det koste ville, så jeg fortsatte bare med å gjøre eksponeringsoppgaver, unngå/utsette tvangshandlingene, i tråd med det jeg hadde avtalt med psykologen. Vi startet i det små med bittesmå eksponeringer som ikke fremkalte så mye angst, før vi bevegde oss oppover i eksponeringshierarkiet som det heter. 

Det tok 6 måneder å føle at jeg gjorde fremskritt. Det er altså ikke "bare" å la være å sjekke/prøve å finne ut av det osv! Underveis prøvde OCDen å overbevise meg om at jeg ikke hadde OCD allikevel men faktisk var syk/pedofil/ond/hva enn jeg tenkte på der og da, at jeg aldri kom til å vinne kampen, at psykologen min var feil for meg så jeg måtte finne en ny en, at jeg var forelsket i psykologen min og måtte fortelle dette slik at behandlingen ble ødelagt og jeg aldri ble frisk - jeg kunne fortsatt i det uendelige  nå ler jeg av det, men det var helt jævlig mens det sto på. 

På en måte var det veldig trygt å ha OCD også - for tenk hvis jeg ikke fulgte med på kroppen og tankene mine og det da viste seg at jeg faktisk hadde kreft, eller var pedofil? Helt bakvendt, men det er sånn sykdommen fungerer. 

Finn en behandler som kan OCD, og gjennomfør - du kommer ikke til å angre

I mellomtiden kan jeg anbefale boken Freedom from OCD av Jonathan Grayson, en av verdens førende eksperter innenfor behandling av OCD. Den finnes på Amazon og hjalp meg mye. 

Anonymkode: 76c68...9f7

[AnonymBruker]

Jeg er plaget av "generalisert angstlidelse" i hverdagen, og er uføretrygdet pga disse psykiske plagene. Jeg klarer meg likevel godt i hverdagen, synes jeg, får ikke anfall og sånt, og prøver å anstrenge meg hardt for å ikke la det plage meg eller hindre meg og mine i hverdagslivet. Men av og til brister det, og jeg kan f.eks. avlyse et møte med en venninne e.l. og skylde på at jeg er syk (migrene er gjengangeren jeg bruker som unnskyldning, "flaks" for meg at jeg faktisk har det av og til). Jeg må virkelig ta meg sammen og ikke nedlegge forbud for sønnen min også... f.eks. skal han til London i sommerferien med eks-mannen min, og jeg ble livredd pga all terroren som har vært der. Så for meg de verste hendelser.... Ville egentlig nedlegge forbud og ikke gi han lov til å dra, men beit tennene sammen og sa ikke noe særlig. Man kan jo ikke legge bånd på andre for sin egen angst. Man må leve normalt.

Heldigvis har jeg kun to ganger i mitt liv opplevd skikkelig angstanfall med fysiske symptomer. Lider nemlig av tannlegeskrekk. DET er angst, det! Da jeg for første gang skulle til tannlegen i voksen alder (tror jeg var 24), flere år etter mitt siste besøk hos skoletannlegen, satt jeg i tannlegestolen der og fikk tidenes angstanfall. Hyperventilerte, hjertet tordnet så høyt at jeg hørte nesten ikke noe annet enn dundringen fra det i ørene, tårene sprutet og svetten... den svetten rant som en foss fra hele kroppen (jeg tuller ikke), og det så seriøst ut som om noen hadde helt et par vannbøtter over meg med klærne på! Klærne klistret seg til kroppen, søkkvåte av svette.

Tannlegen ble helt sjokkert, og sa at dette kunne han ikke jobbe med. Jeg fikk få noe beroligende på resept, og komme tilbake på et senere tidspunkt når jeg hadde tatt en slik tablett. Han skrev ut Valium og ga meg resepten samt en ny tannlegetime. Jeg gikk gråtende ut i gangen, sank sammen på gulvet og satt der og gråt til kjæresten min kom og skulle hente meg. Han ble redd da han så meg sitte der og gråte og lurte på hva i all verden som hadde skjedd.

Denne opplevelsen var så skremmende at jeg ønsket å aldri oppleve det igjen. Da neste tannlegetime sto for døren, leste jeg på pakningen til Valium'en at jeg skulle ta én tablett en time før inngrepet. Jeg ville forsikre meg om at noe lignende ikke skjedde igjen, så jeg proppet istedet i meg 4 stk. Heldigvis hadde jeg sjåfør (kjæresten min) som kjørte meg både til og fra tannlegen, for etter 4 valium bare slepte jeg bena etter meg og snublet bortover. Hadde ikke kunnet dra uten følge. Men tannlegetimen gikk som en drøm da, jeg brydde meg ikke om noe og bare satt der i en døs med åpen munn!

Siden den gang har jeg alltid fått en Valium før tannlegetimene mine, de som innebærer noe annet enn kontroll. Men jeg går hos en annen tannlege nå da, og der må jeg møte opp en halvtime før timen min og få utlevert tabletten av resepsjonen. Det er altså ikke mulig å selvmedisinere seg selv med 4 stk lenger, hehe, og det er nok like greit!

Det andre angstanfallet fikk jeg mange år senere, men dette innlegget er langt nok, så jeg dropper den historien.

 

 

 

 

Anonymkode: be060...a9d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg skikkelig igjen i dette! Har hatt angst (panikkangst, generalisert angst og helseangst) i mange år, og de siste årene har jeg blant annet vært veeeldig redd for allergiske reaksjoner...

Det ble enda verre etter at jeg fikk påvist pollenallergi og ofte kjenner at det klør i halsen/munnen. Har flere ganger følt at jeg begynner å hovne opp i hals og/eller bak på tunga, selv uten å ha spist eller drukket noe på mange timer. Det "tetter" seg i halsen frem til jeg klarer å slappe ordentlig av.

Leste en gang listen over bivirkninger rett etter at jeg tok i bruk en nesespray (vanlig, reseptfri), og følte selvfølgelig at jeg holdt på å få en allergisk reaksjon i halsen etc. Fikk panikk, men den fysiske følelsen gikk over da jeg etter hvert klarte å roe meg ned. 😶

Anonymkode: 85828...e32

[AnonymBruker]

Jeg er i en dårlig periode med angst nå. Har vært fin i flere mnd. Jeg sliter med helseangst, dødsangst, sosial angst, og mye nerver. Jeg føler meg så alene. Hyperventilerer så jeg besvimer. Og jeg har ikke noen venner. Jeg har dødsangst, men har også kjempe lyst til å dø for angsten er så uutholdelig. Men jeg må leve for hunden min. Hun er alt i verden for meg. Hun får meg ut på tur 4 ganger hver dag, selv dager av og til starter med angstanfall fordi jeg ikke vil ut. Men det går greit. 

Anonymkode: da2c9...a07

[AnonymBruker]

Hater den jævla angsten! Jeg prøver å tenke rasjonelt og prøver ikke la angsten ta over. Av og til klarer jeg å tvinge meg selv til å puste vanlig, når jeg hyperventilerer. Har hatt angst i 15 pluss år. Men jeg også Google for å sjekke om alle symptomene jeg kjenner er typisk symptomer på angst. Og hvis jeg leser at det er typisk symptom, blir jeg rolig. Jeg føler jeg er den eneste som har angst. Det syns ikke på noen andre. Godt å lese at jeg ikke er alene, uten å mene noe vondt med det. 

Anonymkode: 5318f...c2e

[AnonymBruker]

Hvor mye krefter og energi bruker du på å opprettholde plagene dine? 

Nye behandlingsmetoder kan gjøre pasienter friske på 4 timer. Det handler om å ville ha kontroll over tanker og kropp og å ville endre fokus. 

Anonymkode: 0ed48...e7f

[AnonymBruker]

Angst kan gi mange fysiske symptomer. Jeg har en type angst som er uten psykiske symptomer, men den slår ut i kroppen. Symptomene er hårtap, blodtrykksfall, utmattelse og hyppige infeksjoner. I tillegg viser blodprøvene nedsatt funksjon i lever og nyrer. Jeg har prøvd å jobbe med meg selv uten å lykkes, så neste skritt blir å prøve psykolog.

Anonymkode: abce1...372

[Gjest CamillaCollett]

Jeg vil anbefale deg å google Ingvard Wilhelmsen. Han er psykiater og driver egen klinikk i Bergen for mennesker med helseangst.

Jeg ser fastlegen din ikke vil ta flere tester, men likevel: Hvis du går til ham nå, sier at du vil gjøre noe med helseangsten du har, men først vil ta en allmenn helsesjekk, inkludert allergitester, så kanskje han lar deg gjøre det? Det er jo tross alt slik at selv om man er hypokonder med særlig angst for kreft, så kan man fortsatt få kreft Så først ville jeg tatt en sjekk.

Når du har fått resultatet, som da sannsynligvis viser at du er frisk, så blir jobben din å finne ut hvordan du skal greie å stole på at du er frisk og ignorere impulsene som forteller deg noe annet.

Angst kan gi en hel haug symptomer i seg selv. I tillegg blir man verdensmester i å kjenne etter og analysere alt, og det er ikke en god ting. Som Wilhelmsen formulerer det: Det er som regel slik at man merker det veldig godt hvis man blir alvorlig syk, helt uten å bruke krefter på å overvåke kroppen. Begynner man å kjenne etter og lytte, finner man som regel en hel masse rart. 

[AnonymBruker]

På 11.6.2017 den 20.26, Solivagant skrev:

Min tidligere angst (ikke OCD riktignok) ga meg hjertebank, oppkast uten forvarsel, skjelvinger, kaldsvetting, hodepine, smerter i brystet, magesmerter, løs mage/diaré, svimmelhet, hyperventilering - jeg kunne fortsatt i god tid videre. Angst kan gi EKSTREMT sterke fysiske reaksjoner, jo mer angst man har, jo verre kan det bli. Jeg forsto ikke at alle mine fysiske plager skyldtes angsten før jeg lærte en god del mer om angst i terapien. 

Jeg har lite psykiske symptomer på angst, annet en at jeg er var på endringer. Men jeg har mye fysiske symptomer på angst hele tiden og mye av det samme som @Solivagant: hjertebank/hjertet hopper over slag, kvalme/oppkast, insomni, forhøyet kroppstemperatur, brystsmerter, dårlig mage/magesmerter, muskelkramper/smerter/gangsper uten grunn, sanseforstyrrelser (smak, lukt, syn). Jeg blir egentlig litt provosert over leger som hyler hypokonder til alle som har angst som prøver finne en fysisk forklaring på det. For det blir litt som å underkjenne at angst i stor grad er fysisk selv om årsaken til symptomene er psyken. 

Anonymkode: 29b3d...024