Samboer som er vanskelig.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og min samboer har vært sammen i 4 år og har ett barn på snart 2. 

Vi har nylig flyttet pga en svigerfamilie som ga blaffen i både meg og barnet,  og jeg satt alene fra jeg ble gravid, til frøkna var 1,5 år. To ganger hadde vi besøk av besteforeldrene. Og totalt 4 av svigers. Ingen kom på sykehuset når jeg fødte fordi : de var så sliten etter jobb å måtte hjem å sove. 

Etter vi flyttet har min samboer blitt aggressiv. Ikke fysisk, men i måten han prater og svarer. Jeg trente tiligere, men måtte slutte fordi han ikke klarer å ha barnet alene. Jeg spurte i går om jeg kunne dra ut med min søster i to timer etter Jeg hadde lagt lille for natten (ikke for å drikke, er gravid så drikker ikke)  min samboer fyker da opp i taket og sier jeg alltid er borte, og at etter vi flyttet ned har ikke jeg gjort noe annet enn å være ut av huset. 

Sa da ifra at jeg går tur med hunden, om det ikke er lov? At jeg tar med meg Barnet på cafe? Er det så galt? Og at jeg endelig har kontakt med folk å føler meg levende. At jeg ikke sitter inne med depresjon og kommer meg ingen vei. 

Hans svar var: du kan holde deg hjemme. Ferdig pratet.

jeg vurderer å fære fra han. Jeg har virkelig fått nokk av måten han er.  Men tenker hvordan skal jeg klare å ha ett barn på 2, gå gravid, har hund, er uten jobb. Har ikke krav på noe OS da jeg ikke er i noe 50% aktivitet.. 

jeg trenger virkelig tips, og råd om hva jeg skal gjøre i denne situasjonen. For jeg føler meg helt låst 

Anonymkode: a0435...00c

[AnonymBruker]

Du blir holdt inne! Du er en fange i eget hjem. Du skal ikke være nødt til å spørre om å dra ut, det bør være tilstrekkelig at du informerer at du drar ut.

Dra ut, ta med deg barnet.

Du vil klare deg helt fint på sikt, det økonomiske ordner seg. Undersøk til sammen med venninnen din om muligheter for deg. Her kan være en start for deg: https://www.nav.no/no/Person/Familie/Enslig+mor+eller+far

Anonymkode: 63adf...ea4

[saltvann]

I Norge får man alltid hjelp
Kom deg vekk fra han!!!

[AnonymBruker]

Du er fanget i eget hjem. Frihetsfrarøvelse er ulovlig så du trenger absolutt ikke å holde deg hjemme bare fordi han sier det. Det finnes hjelp å få for deg, han kommer ikke til å forandre seg. Du vil bli alenemor til 2 selv om du bor med han. Når han ikke kan ta baby i 2 timer en gang så begynner jeg å lure på hvordan han takler ting ellers. Finn nærmeste krisesenter og hvertfall spørr om råd, evt hvis du mener det lar seg gjøre å bare flytte så ser du på leilighet allerede i dag. Økonomisk vil det gå bra, vi har gode støtteordninger for alenemødre i Norge  

Anonymkode: 4ad42...af1

[AnonymBruker]

Hvordan har det vært for ham å flytte? Har han et sosialt nettverk på den nye plassen? Kan det være at dere nå har byttet roller, og at han mistrives? 

Anonymkode: 15980...dee

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvordan har det vært for ham å flytte? Har han et sosialt nettverk på den nye plassen? Kan det være at dere nå har byttet roller, og at han mistrives? 

Anonymkode: 15980...dee

Det er fortsatt ingen unskyldning for å oppføre seg som et rasshøl. 

Anonymkode: 4ad42...af1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har det vært for ham å flytte? Har han et sosialt nettverk på den nye plassen? Kan det være at dere nå har byttet roller, og at han mistrives? 

Anonymkode: 15980...dee

Han har mine brødre som prøver å få han med på ting, en kompis av han bor 1time unna. Men han er spillavhengig så velger heller å sitte inne å spille. Noe han også gjorde før vi flyttet. 

-TS 

Anonymkode: a0435...00c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han har mine brødre som prøver å få han med på ting, en kompis av han bor 1time unna. Men han er spillavhengig så velger heller å sitte inne å spille. Noe han også gjorde før vi flyttet. 

-TS 

Anonymkode: a0435...00c

Kom deg ut sier jeg bare. Han der er ikke egnet far eller partner. 

Anonymkode: 4ad42...af1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er fortsatt ingen unskyldning for å oppføre seg som et rasshøl. 

Anonymkode: 4ad42...af1

Men det er en grunn til å faktisk sette seg inn den andres hverdag, og jobbe for å bedre forholdet, og hjelpe ham til en bedre mental tilstand - i stedet for å bare ta ungene, og legge på sprang!

Anonymkode: 15980...dee

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men det er en grunn til å faktisk sette seg inn den andres hverdag, og jobbe for å bedre forholdet, og hjelpe ham til en bedre mental tilstand - i stedet for å bare ta ungene, og legge på sprang!

Anonymkode: 15980...dee

På ingen måte tenker jeg å "ta ungene, og legge på sprang". Er kun pga barnet jeg er med han. Fordi jeg ønsker mitt barn skal vokse opp med sin far. Noe h*n ikke får hvis jeg drar ifra han. 

Har prøvd å hjelpe med det jeg kan. Ting var slik før vi flyttet også, men har blitt værre nå etter vi flyttet. 

-TS

Anonymkode: a0435...00c

[emilie123]

Hadde det slik selv, fikk ikke lov til å gå ut på kvelden. Dvs han nektet meg ikke, men gjorde jeg det så var det et helvete i 3 uker etterpå. Han ville dessuten ikke passe barnet, så hvis jeg skulle trene så måtte jeg ha barnevakt. Selv i perioder han var permittert.

Hvis samboeren din var slik før dere flyttet så ville jeg revurdert forholdet. Har han blitt slik etter at dere flyttet så ville vel jeg prøvd noe annet først. Kanskje han er deprimert?

[emilie123]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

På ingen måte tenker jeg å "ta ungene, og legge på sprang". Er kun pga barnet jeg er med han. Fordi jeg ønsker mitt barn skal vokse opp med sin far. Noe h*n ikke får hvis jeg drar ifra han. 

Har prøvd å hjelpe med det jeg kan. Ting var slik før vi flyttet også, men har blitt værre nå etter vi flyttet. 

-TS

Anonymkode: a0435...00c

Kjære TS!

Du prøver tydelig vis å gjøre det beste for barnet ditt. Hva med å ta en prat med fastlegen eventuelt helsestasjonen. Når mor ikke har det bra så går det også utover barna. Dette er ikke bra for noen av dere.

Lykke til!

 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, emilie123 skrev:

Hadde det slik selv, fikk ikke lov til å gå ut på kvelden. Dvs han nektet meg ikke, men gjorde jeg det så var det et helvete i 3 uker etterpå. Han ville dessuten ikke passe barnet, så hvis jeg skulle trene så måtte jeg ha barnevakt. Selv i perioder han var permittert.

Hvis samboeren din var slik før dere flyttet så ville jeg revurdert forholdet. Har han blitt slik etter at dere flyttet så ville vel jeg prøvd noe annet først. Kanskje han er deprimert?

han bar desverre slik før også, nå er det bare blitt værre fordi vi bor ganske sentralt og jeg kan gå en tur på butikken. 

Der vi bodde tiligere var det halvtime inn til de nærmeste jeg kjente. Uten førerkort ble jeg ganske låst. Og når jeg først fikk "fri" så var det galt fordi han måtte sitte med barnet. 

Skal også si at barnet hadde kolikk i 8 mnd. Noe som har noe med saken å gjøre at han "ikke klarer" å ha henne alene selv om det er over. 

 

-TS

Anonymkode: a0435...00c

[AnonymBruker]

Kjære TS, det er ikke greit at han ikke klarer å passe datteren deres et par timer alene, uansett årsak. Det er DERES datter som han også må ta ansvar for. Du skriver at du fortsatt er med han fordi du ikke ønsker at ditt barn skal vokse opp uten sin far - og velger å få enda et barn med ham?

Har tidligere hatt spilleavhengige nært på meg, og lurer derfor på om spilleavhengigheten kan være et viktigere element her enn hva som kommer frem? Innser han selv at han har et problem med spilleavhengigheten sin eller nekter han for at han har det?

Anonymkode: b9c12...8d8

[emilie123]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

han bar desverre slik før også, nå er det bare blitt værre fordi vi bor ganske sentralt og jeg kan gå en tur på butikken. 

Der vi bodde tiligere var det halvtime inn til de nærmeste jeg kjente. Uten førerkort ble jeg ganske låst. Og når jeg først fikk "fri" så var det galt fordi han måtte sitte med barnet. 

Skal også si at barnet hadde kolikk i 8 mnd. Noe som har noe med saken å gjøre at han "ikke klarer" å ha henne alene selv om det er over. 

 

-TS

Anonymkode: a0435...00c

Hvordan kommer det det til å bli når nr 2 kommer?

Vil råde deg til å prate med noen om dette, en som kan støtte deg på det valget du tar. Bli eller gå? 

 

 

[AnonymBruker]

Mange som ikke har besteforeldre eller foreldre som kan eller vil hjelpe til med barnet.  Men at du velger å ha flere barn med han når han har vært sann før kan du bare takke deg selv for.  

Anonymkode: bbb27...93b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære TS, det er ikke greit at han ikke klarer å passe datteren deres et par timer alene, uansett årsak. Det er DERES datter som han også må ta ansvar for. Du skriver at du fortsatt er med han fordi du ikke ønsker at ditt barn skal vokse opp uten sin far - og velger å få enda et barn med ham?

Har tidligere hatt spilleavhengige nært på meg, og lurer derfor på om spilleavhengigheten kan være et viktigere element her enn hva som kommer frem? Innser han selv at han har et problem med spilleavhengigheten sin eller nekter han for at han har det?

Anonymkode: b9c12...8d8

Derfor tre måneders tid siden innså han det. Men nå nekter han igjen. Spillavhendigheten har han hatt siden vi ble sammen. Fra November - Januar var det så ekstremt at han sov 2-3 timer og spilte resten. Jeg dro til mine foreldre og var der til det var over. Så innså han det selv. 

 Valgte ikke å få ett til barn, jeg ble gravid ved ett "uhell". Men selv om det er uhell så synes jeg ikke det er rett at jeg skal ta abort da jeg selv er skyld i det og jeg mener jeg må ta konsekvensene for det. Er imot abort. Og kommer ikke til og ombestemme meg om det er det "rette". Siden det er det riktige for meg  

 

 

Anonymkode: a0435...00c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mange som ikke har besteforeldre eller foreldre som kan eller vil hjelpe til med barnet.  Men at du velger å ha flere barn med han når han har vært sann før kan du bare takke deg selv for.  

Anonymkode: bbb27...93b

Vennligst hold deg for god til å be folk takke seg selv for ting som skjer  alt er ikke med vilje, og bare fordi noen velger å tro at abort er galt på mange måter. Så har de ikke seg selv å takke!!! 

-TS 

Anonymkode: a0435...00c

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Derfor tre måneders tid siden innså han det. Men nå nekter han igjen. Spillavhendigheten har han hatt siden vi ble sammen. Fra November - Januar var det så ekstremt at han sov 2-3 timer og spilte resten. Jeg dro til mine foreldre og var der til det var over. Så innså han det selv. 

 Valgte ikke å få ett til barn, jeg ble gravid ved ett "uhell". Men selv om det er uhell så synes jeg ikke det er rett at jeg skal ta abort da jeg selv er skyld i det og jeg mener jeg må ta konsekvensene for det. Er imot abort. Og kommer ikke til og ombestemme meg om det er det "rette". Siden det er det riktige for meg  

 

 

Anonymkode: a0435...00c

Håper for begges del at han får hjelp med spilleavhengigheten sin. Du har sikkert forsøkt det allerede, men kanskje dere også trenger en god samtale om hva dere trenger. At du trenger å kunne ha et liv også utenfor hjemmets fire vegger selv om han foretrekker å være innenfor de samme veggene, og hva som skal til for at dere skal ha et godt liv sammen. 

Uansett, lykke til - og husk å ta ta vare på deg selv i det hele. Enda viktigere enn at barn vokser opp med begge foreldre, er at de vokser opp med foreldre som har det fint med seg selv, og kan lære barna gode verdier og respekt for seg selv - enten foreldrene bor sammen eller hver for seg selv

Anonymkode: b9c12...8d8

[Uffda]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er fortsatt ingen unskyldning for å oppføre seg som et rasshøl. 

Anonymkode: 4ad42...af1

Nei, seff er det ikke det. Seff betyr ikke hans velvære noe som helst. At hun er ute på cafe, ute med venner, tar med ungen hit og dit osv, mens han sikkert jobber overtid, måtte flytte fra nettverk og generelt sikkert ikke har tid eller overskudd til å "møte folk å komme seg ut" er jo helt irrelevant. Han er jo mannen i forholdet, han har ingenting å klage over. Er det han som får mensen og må gå rundt 9 måneder gravid? Seff ikke, er det han som er kvinne og har følelser? Seff ikke, hun hadde jo lagt ungen, klart hun må få ut å henge med søster på timesvis mens han får være hjemme å passe på ungnen i mellomtiden. Han skal jo bare opp tidlig om morgenen for å sløve på jobb, klart hun må få fred fra en sånn festbrems.