..

[Ronaldo85]

På 12.6.2017 den 18.27, AnonymBruker skrev:

 

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[sol87]

På 6/11/2017 den 1.03, Steffieboy skrev:

Jeg fant det nettopp ut, og pulsen steg dramatisk.. Kanskje feil forum..

Det er veldig vanskelig å takle. Vi var ikke sammen mer enn i et halvår, og det var langtifra et ideelt forhold, men det er det eneste forholdet jeg har hatt.

Så nå, snart 5 år etter bruddet, er hun gravid. Hun har vært i et forhold i nærmere 4 år, jeg har vært singel helt siden vi skilte lag. Det var hun som slo opp, men i ettertid har jeg innsett at jeg aldri var forelsket. Og hun gikk inn i forholdet en måned etter at hun ble dumpet av den daværende forloveden. Så helt åpenbart var jeg er rebound for henne.

Forholdet vårt var ikke følelsesløst i det hele tatt, og kjemien var bra. Men intensjonene fra begges side var vel ikke helt ideell. Jeg husker vi snakka om hva barna våres skulle hete (helt absurd, med tanke på det korte forholdet), og nå tenker jeg at hun vil bruke navnet jeg ønsker på en jente. Jeg husker vi var enige om det navnet, og det blir sårt å se hvis det blir en jente og hun kaller barnet for dette. Ikke fordi hun "tar" navnet, men fordi det var våre planer..

Spesielt pga livssituasjonen min syns jeg dette er vanskelig. Jeg kommer aldri videre, mens alle andre stifter familie og etablerer seg. Annenhver dag har jeg lyst til å ikke leve lenger. Tunge tanker om mine egne muligheter i denne verden.

Tanken på å bli 40, og være singel og barnløs, mens alle andre jevnaldrende er godt gift og etablert, med 3-4 unger.. Det skremmer meg, og jeg føler meg som en enorm taper. Og det er IKKE lenge til jeg er 40. Er 31 nå, og tida går fort. Egentlig klarer jeg ikke se for meg å få barn så sent som 40, så jeg blir stressa og deppa.

Jeg er en god person, men det hjelper ikke på interessen fra damer. For å få barn trenger man trygg økonomi, og det har jeg ikke. Vet ikke hvordan utsiktene er heller.

Jeg vet jeg ville blitt en god pappa, og jeg ville gitt alt for ungene mine. Jeg er rett og slett livredd for å ikke få barn..

I tillegg så jeg dette etter en del enheter, så blir litt ekstra preget av det

Jeg tror for det første du må slutte å følge med på hva eksen gjør, og i alle fall hva hun skal kalle barna sine. 31 år er ingen alder, spesielt ikke om du er mann. Du er "fruktbar" (heter nok ikke det for menn) i mange, mange år ennå. Barn kan det bli! Du har jo funnet ei jente som likte deg før, og du vil nok finne det igjen. Hvorfor er økonomien din utrygg, mangler du jobb, eller er det andre problemer? 

[Gjest making.a.mess]

På 11.6.2017 den 4.57, Steffieboy skrev:

Nei, jeg vil jo selvfølgelig være en far for barna. Er ikke bare det å vite at jeg har spredd genene som teller.. Jeg jobber gjennom nav, men blir barne og ungdomsarbeider etterhvert. Jeg har ikke noen spesielle krav til damer, men jeg må jo selvfølgelig finne dem attraktive. Som person er jeg stille og sjenert, men åpner meg i 1 til 1-situasjoner.

Jeg har alltid hatt følelsen av at damer bryr seg mer om økonomi enn menn. Jeg tenker at det å være mann og ønske seg barn sikkert er attraktivt, HVIS man har en trygg økonomi og jobb.

Svarer.

Penger er ikke alt, og har et fagbrev i komminga. Men jeg føler meg gammel, og alle er yngre enn det jeg er nå når de får barn. 

Jeg både trener og går turer, men jeg er ikke den mest sosiale, og har ikke det store nettverket.

Men kjære deg: var du ikke bare 31 da? 

Mange som ikke har møtt noen innen det. Og man nærmer seg IKKE 40 når man er 31! Jeg har ikke tenkt noe på det å fylle 40 og jeg er 37. Jeg er riktignok ferdig med å få barn, men det er mange som får barn i 40 åra. De fleste foreldrene i bhg er eldre enn meg. 

[Ronaldo85]

På 12.6.2017 den 20.10, sol87 skrev:

 

På 12.6.2017 den 20.33, Mrs.Purdey skrev:

 

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[sol87]

6 minutter siden, Steffieboy skrev:

Er ikke sånn at jeg stalker det hun gjør. Har henne på face, og det kom frem på news feed.

Vet at jeg er fruktbar i mange år, men føler bare det er så mange år frem til evt. barn. Men ja, ting kan jo skje fortere enn man aner.

Jeg mangler ordinær jobb, men trolig er et fagbrev maks et år unna. Jeg har ingen gjeld, og har noe sparepenger. Men jeg ser på dem som penger til fremtidig bolig. Men med 10-15 prosents egenkapital er jeg langt unna det.

Men jeg er sånn passe økonomisk av meg, bortsett fra med maten, og jeg klarer å spare litt hver mnd.

Neida, mange har ikke møtt noen enda. Men jeg kjenner så mange som har det, og attpåtil personer som jeg har tenkt "oi, har HAN fått seg dame". Litt stygt av meg, men var slik jeg tenkte der og da.

Ja, jeg ser at mange foreldre er gamle for tiden. Til og med fedre i slutten av 60-åra har småbarn. Men jeg vil ikke bli en sånn. Jeg vil være ung og tilstede på alle måter for eventuelle kids.

Jeg synes det høres ut som du har orden på mye! Fagbrev om et år, da er du 32, og da vil jeg kanskje tro at det blir en jobb på deg. Gjeld har du ikke, og du er flink til å spare. Jeg tror du skal drite i å være så hard mot deg selv, og ikke måle verdien din i om du har dame eller ikke. Du trenger heller ikke å bli far når du er 80. Holder du deg i god fysisk form, kan du bli en bra og tilstedeværende far, selv om du er 40.

[Ronaldo85]

På 12.6.2017 den 23.42, sol87 skrev:

.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

På 11.6.2017 den 1.16, AnonymBruker skrev:

Legg vekk de tankene om økonomi, menn bryr seg mye mer om penger enn damer, ikke projiser det i kvinner for det er feil..

Anonymkode: 6f0cf...918

En smart fyr sa en gang: Kvinner bryr seg ikke om penger, bare typen har penger. Kvinner bryr seg om utseende sitt, fordi det er det menn ser etter i en kvinne, først og fremst. Menn bryr seg om penger og karriere, fordi det er det kvinner ser i menn, først og fremst. Unntak finnes, men det er altså unntak.

6 minutter siden, Steffieboy skrev:

Ja, jeg ser at mange foreldre er gamle for tiden. Til og med fedre i slutten av 60-åra har småbarn. Men jeg vil ikke bli en sånn. Jeg vil være ung og tilstede på alle måter for eventuelle kids.

Den beste perioden å få barn er i 20-årene mens du studerer, eller i 50-60-årene når det verste karrierejaget er over. Midt i mellom har du strengt tatt ikke tid til barn. Mange som får barn i 30-årene blir overrasket når ungene har vokst opp uten at de har vært til stede.

Anonymkode: 2a681...8aa

[AnonymBruker]

Jeg møtte mannen i mitt liv rett før han fylte 40:) 

Det er absolutt ikke for sent for deg. Du virker som en fornuftig fyr, så du finner nok kvinnen i ditt liv snart. 

Hvis jeg skulle komme med ett tips, så ville jeg kuttet ut offerrollen og slette eksdama fra vennelisten. Det skremmer bort damene. 

Anonymkode: 99517...92b

[Ronaldo85]

På 12.6.2017 den 23.45, AnonymBruker skrev:

.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Steffieboy skrev:

Jeg er ikke noe karrieremenneske, så jeg kommer nok til å være tilstede for barna i 30-åra. Man jobber for å leve; ikke motsatt.

Men da begrenser du utvalget blant damene du har sjans på. Men så trenger du jo bare ei, da, så det er bare å lete. Kan være godt å vite når det først klaffer at hun har valgt den personen du er, ikke penger eller karrieremessige fremtidsutsikter. Og da er sjansen for at det varer desto større også.

Anonymkode: 2a681...8aa

[Ronaldo85]

På 13.6.2017 den 0.00, AnonymBruker skrev:

 

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

16 timer siden, Steffieboy skrev:

Å være et karrieremenneske ville ikke gjort meg lykkelig; ergo jeg gjør det ikke. Jeg har studiekompetanse, og all mulighet til å studere videre, og har gått på universitetet. Men ser ikke pr nå hva jeg skulle studert..

Ikke gjør noe som gjør deg ulykkelig, er et godt tips. Jenter har man sjanse på, uansett livssituasjon.

Anonymkode: 23314...66e

[Ronaldo85]

 

,

Endret 12. september 2017 av Steffieboy