..

[BerntHulken]

.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

Uffda.. 

Anonymkode: 05096...f7f

[Pinguu]

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Steffieboy skrev:

Jeg fant det nettopp ut, og pulsen steg dramatisk.. Kanskje feil forum..

Det er veldig vanskelig å takle. Vi var ikke sammen mer enn i et halvår, og det var langtifra et ideelt forhold, men det er det eneste forholdet jeg har hatt.

Så nå, snart 5 år etter bruddet, er hun gravid. Hun har vært i et forhold i nærmere 4 år, jeg har vært singel helt siden vi skilte lag. Det var hun som slo opp, men i ettertid har jeg innsett at jeg aldri var forelsket. Og hun gikk inn i forholdet en måned etter at hun ble dumpet av den daværende forloveden. Så helt åpenbart var jeg er rebound for henne.

Forholdet vårt var ikke følelsesløst i det hele tatt, og kjemien var bra. Men intensjonene fra begges side var vel ikke helt ideell. Jeg husker vi snakka om hva barna våres skulle hete (helt absurd, med tanke på det korte forholdet), og nå tenker jeg at hun vil bruke navnet jeg ønsker på en jente. Jeg husker vi var enige om det navnet, og det blir sårt å se hvis det blir en jente og hun kaller barnet for dette. Ikke fordi hun "tar" navnet, men fordi det var våre planer..

Spesielt pga livssituasjonen min syns jeg dette er vanskelig. Jeg kommer aldri videre, mens alle andre stifter familie og etablerer seg. Annenhver dag har jeg lyst til å ikke leve lenger. Tunge tanker om mine egne muligheter i denne verden.

Tanken på å bli 40, og være singel og barnløs, mens alle andre jevnaldrende er godt gift og etablert, med 3-4 unger.. Det skremmer meg, og jeg føler meg som en enorm taper. Og det er IKKE lenge til jeg er 40. Er 31 nå, og tida går fort. Egentlig klarer jeg ikke se for meg å få barn så sent som 40, så jeg blir stressa og deppa.

Jeg er en god person, men det hjelper ikke på interessen fra damer. For å få barn trenger man trygg økonomi, og det har jeg ikke. Vet ikke hvordan utsiktene er heller.

Jeg vet jeg ville blitt en god pappa, og jeg ville gitt alt for ungene mine. Jeg er rett og slett livredd for å ikke få barn..

I tillegg så jeg dette etter en del enheter, så blir litt ekstra preget av det

Hvis det er det at du vil spre gener: Bli sæddonor
Ellers så holder det å være en god person og ta vare på seg selv. Mannen min har ikke god økonomi, men er verdens snilleste og mest elskbare mann - hadde ikke byttet han ut for noe i verden.

Hva jobber du med? Hvordan er du som person? Hva slags kvinner ser du etter? Har du høye "Krav" til overfladiske ting? Er du klar for familielivet og plikter /ofringer det fører med seg? 
da burde det ikke være så alt for vanskelig, da det er mange kvinner i din aldersgruppe som er ute etter å stifte familie. Prøv deg på tinder og datingsider, vær åpen for nye muligheter :D 

Anonymkode: 809ff...6ec

[AnonymBruker]

Legg vekk de tankene om økonomi, menn bryr seg mye mer om penger enn damer, ikke projiser det i kvinner for det er feil..

Bare at du vil ha barn gjør deg faktisk attraktiv for mange! For mange damer slites med menn som skal bestemme om og når de skal ha barn og det er ikke noe kjekt for kvinner i 30 årene fordi de kan ende som uønsket barnløse pga de mennene. Treff damer og si at du ønsker barn! Jeg kan garantere for at det i seg selv vil bli godt! mottatt. Det er noe utrolig flott med menn som sier de vil ha barn, for det dessverre få av dem..

Anonymkode: 6f0cf...918

[Somnium]

Prøv å fokuser på hva du kan gjøre for å nå målene dine om familie i framtiden. Du har masse tid! Hva gjør deg glad i hverdagen? Er det mulig å lage en plan for å forbedre økonomien? Har du en hobby/lidenskap hvor du kan møte folk? 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er det at du vil spre gener: Bli sæddonor
Ellers så holder det å være en god person og ta vare på seg selv. Mannen min har ikke god økonomi, men er verdens snilleste og mest elskbare mann - hadde ikke byttet han ut for noe i verden.

Hva jobber du med? Hvordan er du som person? Hva slags kvinner ser du etter? Har du høye "Krav" til overfladiske ting? Er du klar for familielivet og plikter /ofringer det fører med seg? 
da burde det ikke være så alt for vanskelig, da det er mange kvinner i din aldersgruppe som er ute etter å stifte familie. Prøv deg på tinder og datingsider, vær åpen for nye muligheter :D 

Anonymkode: 809ff...6ec

Gode spørsmål. Håper du svarer, TS.

Anonymkode: 456f9...af0

[2a1m]

Uff, hørtes slitsom og ensomt ut. Som flere her sier, penger er ikke alt, men det er greit og ha en plan for fremtiden.

Ta en dag av gangen, kom deg ut hver dag. Start med å gå turer, begynne og trene etterhvert, vær sosial.

Vær åpen for nye ting, snakk med legen din om alle tankene dine. Få hjelp til å sortere, håper det går bra med deg 😊

[BerntHulken]

På 11.6.2017 den 1.15, AnonymBruker skrev:

 

På 11.6.2017 den 1.16, AnonymBruker skrev:

 

På 11.6.2017 den 1.30, AnonymBruker skrev:

 

På 11.6.2017 den 1.47, 2a1m skrev:

 

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[BerntHulken]

På 11.6.2017 den 1.17, Somnium skrev:

.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

Jeg tror du har gått av å prøve litt nye ting og få mestringsfølelse. Jeg syns du høres ut som en flott fyr, men for min del trenger jeg nok noen med et sosialt nettverk, som har ting de liker å gjøre på fritiden. Livsglede rett og slett. Ikke alle tenker som meg, men du vil høyne sjansene dine betraktelig hos det motsatte kjønn hvis du er mer fornøyd med livet ditt. 

Dansekurs? Der trenger du ikke snakke spesielt mye! 

Anonymkode: 024b7...98c

[AnonymBruker]

Hva faen? Du skriver at du aldri var forelsket i henne, allikevel er du deppa for at hun er lykkelig med en annen mann og skal stifte familie? Eiesyk og egoistisk heter det, ikke "vanskelige følelser og stakkars meg ". Get a grip son.


Og nei , lite trolig hun bruker navnet du og henne ville bruke, og om hun gjør det så er det fordi det er et fint navn, ikke fordi hun tenker på deg eller skulle hatt familie med deg i stedet eller noe.

Du er 31 og stresser med å være singel og barnløs for alltid? Det er damer som har en klokke som tikker forhold til eggproduksjon, ikke menn. Ta litt tak i deg sjøl og slutt å sitt i offerrollen, bli mer sosial så skal jeg love deg mye skjer på de åra du har fremover deg og du kommer til å se tilbake på den tida her som latterlig for at du var så medtatt og deppa pga noe som så enkelt vise seg å løse seg.

Anonymkode: 5e93f...ed8

[BerntHulken]

På 11.6.2017 den 23.52, AnonymBruker skrev:

.

Eeh, hvor har jeg sagt at jeg tror hun tenker på meg, "eller noe"? Nå bare tolker du og skyter ut påstander som ikke holder vann eller er sanne. Jeg kunne ikke tenkt meg å være sammen med henne igjen, og jeg ønsker henne faktisk gode ting. Men så klart det stikker det når jeg ser at hun er på et annet stadie i livet enn meg.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Steffieboy skrev:

Det går an å bli knytta til mennesker man ikke er forelska i. Forelskelse er èn følelse, det fins faktisk mange andre.

Eeh, hvor har jeg sagt at jeg tror hun tenker på meg, "eller noe"? Nå bare tolker du og skyter ut påstander som ikke holder vann eller er sanne. Jeg kunne ikke tenkt meg å være sammen med henne igjen, og jeg ønsker henne faktisk gode ting. Men så klart det stikker det når jeg ser at hun er på et annet stadie i livet enn meg.

Ja selvfølgelig går det ann å bli knytta til folk selvom du ikke er forelska i de  , men å sittre å sutre og bli deprimert for at en du har vært / er knytta til er ikke annet enn egoistisk. Kom deg ut av offerrollen, vær glad på hennes vegne, ikke bruk så mye energi på å tenke på henne og det du kunne hatt om ting var anderledes - det er ikke sånn, så for å komme på det stadie i livet selv må du gjøre noe for det da, ikke legge deg ned å bli deprimert for at andre er der.

Anonymkode: 5e93f...ed8

[BerntHulken]

På 12.6.2017 den 0.31, AnonymBruker skrev:

.

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

1 time siden, Steffieboy skrev:

Hvor har du fått det for deg at jeg har lagt meg ned å bli deppa?

Det er ikke egoistisk, men helt naturlige følelser. Som sagt, er også glad på hennes vegne. Ambivalente følelser heter det.

Du skjønner kanskje at dette er et forum, og i singelforumet må kan forvente at det ikke bare er superpositive innlegg. Folk deler sine innerste tanker her inne, men det betyr ikke at det er disse tankene som er enerådende og overgår alt hele tiden. Hvis du ikke kan være å et forum uten å lese litt sutring, er det kanskje best å ikke henge der?

Du skriver følgende:
 

På 11.6.2017 den 1.03, Steffieboy skrev:

Jeg fant det nettopp ut, og pulsen steg dramatisk..

Det er veldig vanskelig å takle. Jeg husker vi var enige om det navnet, og det blir sårt å se hvis det blir en jente og hun kaller barnet for dette. Ikke fordi hun "tar" navnet, men fordi det var våre planer..

Jeg kommer aldri videre, mens alle andre stifter familie og etablerer seg. Annenhver dag har jeg lyst til å ikke leve lenger. Tunge tanker om mine egne muligheter i denne verden.

Tanken på å bli 40, og være singel og barnløs, mens alle andre jevnaldrende er godt gift og etablert, med 3-4 unger.. Det skremmer meg, og jeg føler meg som en enorm taper. Og det er IKKE lenge til jeg er 40. Er 31 nå, og tida går fort. Egentlig klarer jeg ikke se for meg å få barn så sent som 40, så jeg blir stressa og deppa.

 

Du har satt deg i en offerrolle fra før av, du er misfornøyd med livssituasjonen din skriver du, men tar ikke tak i den eller gjør tiltak som kan gjøre deg mer tilfreds og fornøyd med deg selv, og der du er i livet, eller komme deg videre. Enten må du akseptere den og være tilfreds med det, eller så må du jobbe for å endre den.  Og du skriver du blir enda mer deppa over denne situasjonen fordi du ser at hun har kommet "lengre" enn deg i livet. Det er egoistisk å måle sin egen innsats opp mot andres reise. Jeg har selv vært ute av livet i 10 år, og vet hvordan det er å se alle rundt en etablere seg med barn og bolig, og hvordan det er å tenke at dette kommer jeg aldri til å oppleve, tiden flyr forbi og vipps er man 40 og uinteressant på markedet uansett. Men inntil jeg kunne gjøre noe konkret med selve situasjonen, så måtte jeg lære meg å akseptere det. Jeg var deppa i mange år jeg også, så ikke for meg å kunne komme noe lengre, men jeg kom hvertfall ingen vei av å ha gitt opp og syntes synd på meg selv. Jeg snudde tankene, fant ut at jeg var heldig på mange måter, og lot andres suksess inspirere min egen gjenoppbygning, ikke bryte meg mere ned. Du må vri om tankene dine, du er ingen taper om uforutsette ting har gjort at du ligger litt bak, og hvem bestemmer tempoet uansett? Kun deg selv, ikke mål deg opp med andre. Du er ingen taper om du tar grep i livssituasjonen din, og jobber for å bli en vinner. Hva så om du henger litt bak? Det gjør ingenting, men ikke gi opp løpet som du åpenbart har gjort.

Det er sikkert en avhengighet til eksen din siden hun er den eneste kjæresten du har hatt. Kanskje du skulle ønske du var den eneste kjæresten hun hadde hatt også, sånn at dere kunne få barn sammen og ikke hun ligge så langt foran deg. Men sånn er det ikke, du må akseptere, du må gå videre.

Jeg vet da godt at dette er et forum, og det er åpenbart for alle som henger her at det er mest negativt inne på samlivsforaene. At du mener at jeg ikke har noe her å gjøre fordi jeg påpeker fakta som gjelder deg, understreker at du igjen setter deg i offerrolle. Jeg er her for å løfte folk opp, og trøsting løser ingen problemer. Råd gjør. Spark i r*va gjør. Jeg prøver å veilede deg, svare på det du spør om, men du tåler ikke å høre det fordi jeg sier at du må jobbe med deg selv. Det er for krevende? Nei, det er ikke for krevende, tenk så flott det kan føles den dagen du har klart det, og klart å bli en bedre versjon av deg selv, klart å være et godt kjæresteemne og tiltrekke deg en kone som du også kan få barn med? 
Ikke depp over livet, og ikke føl deg mer utilstrekkelig bare fordi andre ligger foran deg, det burde tvert i mot heller gi deg hardere spark i r*va for å jobbe hardere for å nå dit selv, med å utvikle din egen mentalitet og deg selv.  First things first! You CAN do it !

Anonymkode: 5e93f...ed8

[BerntHulken]

På 12.6.2017 den 2.44, AnonymBruker skrev:

r

Endret 12. september 2017 av Steffieboy

[AnonymBruker]

På 11. juni 2017 den 1.03, Steffieboy skrev:

Jeg fant det nettopp ut, og pulsen steg dramatisk.. Kanskje feil forum..

Det er veldig vanskelig å takle. Vi var ikke sammen mer enn i et halvår, og det var langtifra et ideelt forhold, men det er det eneste forholdet jeg har hatt.

Så nå, snart 5 år etter bruddet, er hun gravid. Hun har vært i et forhold i nærmere 4 år, jeg har vært singel helt siden vi skilte lag. Det var hun som slo opp, men i ettertid har jeg innsett at jeg aldri var forelsket. Og hun gikk inn i forholdet en måned etter at hun ble dumpet av den daværende forloveden. Så helt åpenbart var jeg er rebound for henne.

Forholdet vårt var ikke følelsesløst i det hele tatt, og kjemien var bra. Men intensjonene fra begges side var vel ikke helt ideell. Jeg husker vi snakka om hva barna våres skulle hete (helt absurd, med tanke på det korte forholdet), og nå tenker jeg at hun vil bruke navnet jeg ønsker på en jente. Jeg husker vi var enige om det navnet, og det blir sårt å se hvis det blir en jente og hun kaller barnet for dette. Ikke fordi hun "tar" navnet, men fordi det var våre planer..

Spesielt pga livssituasjonen min syns jeg dette er vanskelig. Jeg kommer aldri videre, mens alle andre stifter familie og etablerer seg. Annenhver dag har jeg lyst til å ikke leve lenger. Tunge tanker om mine egne muligheter i denne verden.

Tanken på å bli 40, og være singel og barnløs, mens alle andre jevnaldrende er godt gift og etablert, med 3-4 unger.. Det skremmer meg, og jeg føler meg som en enorm taper. Og det er IKKE lenge til jeg er 40. Er 31 nå, og tida går fort. Egentlig klarer jeg ikke se for meg å få barn så sent som 40, så jeg blir stressa og deppa.

Jeg er en god person, men det hjelper ikke på interessen fra damer. For å få barn trenger man trygg økonomi, og det har jeg ikke. Vet ikke hvordan utsiktene er heller.

Jeg vet jeg ville blitt en god pappa, og jeg ville gitt alt for ungene mine. Jeg er rett og slett livredd for å ikke få barn..

I tillegg så jeg dette etter en del enheter, så blir litt ekstra preget av det

Dette utsagnet går igjen hos menn her i forumet som synes de ikke får det de "fortjener" (ingen fortjener noe her i livet) og som søker forklaring på at de ikke får dette noe som de (uklart hvorfor og hvorfra) har fått for seg at de, i kraft av å være seg selv, har rett på.

 

Men, ts: hvordan vet du at du er en god person? Og en god far, attpå til (de fleste av oss innser at vi bare er halvgode foreldre). Jeg har til nå i livet ikke møtt ett eneste menenske som faktisk er et ok menneske OG er sikker på at de er det (derimot har jeg møtt endel rævva mennesker som tror de er et ok menneske) Du er en ok-isj versjon av deg selv, ja. Vi er alle det. Men de aller fleste av oss havner på en solid 5 av 10 på skalaen over "godt menneske". Altså en noenlunde ok person, gjennomgripende egoistisk i bunn, uvillig til å ofre en skit for fellesskapet.

Anonymkode: 59756...453

[AnonymBruker]

Er du en sånn som bare vil ha en supermodell og lar vanlige søte kvinner få en kald skulder?

Anonymkode: 811b1...d45

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at hun skal ha barn?
Dersom det er fordi du har henne på sosiale medier, så må du bare slette og blokkere. Ikke bry deg om hvordan det fremstår for henne - det har ingenting å si. Sosiale medier kan være enormt destruktive, og man må bare gjøre det som er best for en selv.

Jeg forstår fullt ut irrasjonaliteten, da jeg har kjent på det selv. Jeg så nylig at en eks var i et nytt forhold, og han er nå i en alder der mange etablerer seg, så dette er kanskje det siste. Selv om jeg fremdeles har tid, så gjør det jo alltid litt vondt å se at en dør lukkes for godt. Det minner en om tiden som går, og tja, kanskje ens dødelighet også? Selv om det er veldig satt på spissen. I ungdommen åpnes og lukkes dører hele tiden. Så når man et punkt der du ser dem lukkes og låses.

Jeg tror du skal skrive ned noen av tankene du har og anerkjenne irrasjonaliteten i det. 31 er ikke nesten 40. Ville du sagt at 21 er nesten 30? Her har du hoppet over et helt tiår av ditt eget liv, og et ganske viktig ett også. Om det er slik at du omringer deg med veldig verpesyke mennesker, så vurder å skifte sirkel. Jeg regner med at du ikke bor i Oslo, da det tross alt hadde vært helt normalt å være singel på din alder.

Husk også at det ikke er om å gjøre å etablere seg for å etablere seg. For mange av de som fant "den rette" i tyveårene vil det komme et skilsmisserush om 15 år, om ikke det i nærere fremtid. 

 

Anonymkode: 52891...097