Litt lavt stoffskifte, depresjon og brainfog

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en kvinne på 25 år. Dette er det første innlegget jeg poster her på KG. I over et halvt år har jeg slitt med angst, depresjon og utmattelse. Jeg skal prøve å gjøre historien ikke så altfor lang. Det startet vel i September i fjor, da jeg fikk en rekke panikkarfall og var veldig bekymret for helsa mi. Tidligere det året var jeg vitne til at min mor falt om og kastet opp blod og måtte på akutten. Dette viste seg og være levercirrhose på grunn av alkoholmisbruk. Ingen av oss andre i familien visste at hennes alkoholkonsum var så stor, og jeg husker jeg kjente på mye skam og at jeg ikke klarte å forstå det. På grunn av at hun lenge hadde oppført seg rart, så hadde jeg ikke sett på henne som min mor, og glemt/mistet følelsene for henne på et merkelig vis. Jeg fortrengte rett og slett det som hadde skjedd i månedene etter det som skjedde. Med mye kroppslige symptomer, angst og slitenhet, flere besøk på legevakta, tok jeg tak i det og dro til psykolog. Jeg startet hos en privat psykolog, men fikk også henvisning til en psykolog på DPS, som jeg har gått til mest i det siste. Jeg måtte sykmelde meg fra både studier og jobb, da jeg følte jeg såvidt klarte å leve, med tankekjør, hukommelsesproblemer, gråtetokter og rett og slett hysteri. Fastlegen min var veldig rask på å avskrive alle fysiske problemene mine og si at det var angst, mens psykologen min var veldig opptatt av at det kunne være noe hormonelt i starten av timene mine med henne. Siden legen min sa jeg hadde helseangst og siden hun var/er så opptatt hele tiden, tenkte jeg det var ingen vits i å dra til legen, selv om jeg følte noe annet feilte meg. Etter jul fikk jeg diagnosen generalisert angstlidelse, og fikk tilbud om bekymringskurs. Det hjalp ikke. Jeg følte aldri at jeg bekymret meg unormalt for ting, bare at jeg hadde mange rare kognitive symptomer som både langtids- og kortidshukommelsesproblemer, generelt nedstemthet og tiltaksløshet. Anhedoni, der jeg følte ingen glede over noen ting. Har gått på antidepressiva, remeron 30 mg hver kveld siden 22.desember i fjor. Føler ikke de har fungert, da jeg fortsatt har mye angst og nedstemthet. 

Jeg fikk meg endelig til å dra til legen for noen uker siden, og sa alt jeg plagdes med. Hun tok noen blodprøver bare for å være sikker. En uke etterpå fikk jeg svar om at jeg har LITT lavt stoffskifte. Jeg har dessverre ikke fått de eksakte verdiene mine, men hun var usikker på om jeg burde ta tabletter for det, i og med at det er livslang behandling. Var til psykologen min i går og sa at jeg hadde litt lavt stoffskifte, men at jeg ikke har begynt i behandling enda. Psykologen synes mange av symptomene mine stemmer overens med det vi har vært gjennom i timene, og at jeg ikke beskriver noen typisk depresjon, og at jeg mest legger fram symtpomer som jeg plages så inderlig med. Jeg føler meg mye ensom og annerledes, treg, mangler livsgnist og konstrentrasjonsevne. Det mest skremmende er hukommelsen. Kan ikke se for meg i hodet va jeg gjorde i går, og det er utrolig skremmende. Kan sove i 12 timer og være utrolig trøtt, aldri uthvilt. Jeg har heller ikke noe tidsbegrep, og føler at jeg bare suser gjennom livet uten å egentlig eksistere. 

Psykologen min anbefalte meg å begynne med behandling for stoffskifte. Mitt spørsmål er da om et LITT lavt stoffskifte kan gi et så stort symptomtrykk? Jeg vil bare være den livsglade jenta jeg en gang var. Jeg har til og med selvmordstanker på de verste dagene, enda jeg har en fin familie, kjæreste, gode venner, ALLE forutsetningene for å ha et godt liv. Er det noen med erfaringer med lavt stoffskifte her? 

 

På forhånd takk, fortvilet kvinne 25

 

Anonymkode: 572d1...df0

[AnonymBruker]

Dette må du be om oppfølging fra fastlegen din om. 

Anonymkode: 0ec0a...8f6

[AnonymBruker]

Har selv hatt helseproblemer ala brain fog, utmattelse osv. I mitt tilfelle ble jeg deprimert av å være syk. Da jeg ble noe friskere lettet depresjonen min med en gang. Det er egentlig ganske ekstremt hvor mentalt påvirket man kan bli av den fysiske helsen din. Vil bare nevne det, for det er en god sjanse det verste av depresjonen og plagene dine forsvinner om du blir litt friskere. Jeg gikk fra å være ekstremt negativ og dyster til å føle meg ok "av meg selv" da helseplagene lettet. 

Ellers vet jeg ingenting om stoffskifte, men jeg vet ulike mennesker kan ha større plager på mindre avvik enn andre. Noen blir for eks raskere syke av for lite jern enn andre. 

Anonymkode: a1d25...95f

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Mitt spørsmål er da om et LITT lavt stoffskifte kan gi et så stort symptomtrykk?

Det er en tilstand som absolutt burde behandles. Lavt stoffskifte er litt som Diabetes: Man kan leve i flere år uten å merke noe, men så plutselig gir det til dels alvorlige symptomer. Moren min døde nesten og endte opp med å måtte amputere det ene benet etter å ikke ha tatt tabletter mot lavt stoffskifte i noen tiår. Det kan i ytterste konsekvens være livstruende. På den annen side er det bortimot ufarlig hvis det behandles, så man burde absolutt ta behandling. 

Anonymkode: 2501d...e39

[Sovedyret]

Tusen takk for svar! Jeg er fast bestemt nå på å få behandling så jeg ikke forverrer tilstanden  kan ikke gå rundt og hangle sånn.

[helledussen]

Jeg har ikke direkte erfaringer med lavt stoffskifte selv fordi jeg ikke har lave verdier men jeg har satt meg inn i det. Det er personer som har fått diagnosen depresjon eller andre psykiske lidelser, og så viser det seg at de har lavt stoffskifte. Jeg vet ikke hvorvidt litt lavt stoffskifte kan gi store symptomer men det kan ikke skade å prøve ut medisiner. Kanskje psykologen din er enig i det?