Er jeg høysensitiv?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid følt at jeg er litt annerledes. Jeg er skarp, inntelligent, dyktig i jobben min og har alt veldig på stell. Hjemmet mitt er rent, ryddig, minimalistisk (venner ler av hvor organisert, minimalistisk og ryddig hjemmet mitt er) og alt er gjennomtenkt. 

Men jeg er følsom. Gråter lett, får ofte beskjed om at jeg overreagerer. Har blitt pekt ut som "dramaqueen" hele barndommen, og hatet det. Jeg har aldri kunnet forstå hvorfor, ettersom jeg ikke ser meg selv som unødig dramatisk på noen som helst måte. Aldri. Jeg har prøvd å forstå, og jobbet hardt med meg selv. Vil si jeg har god selvinnsikt, nok til at jeg kan se at jeg reagerer mer enn andre, eller mer følsomt enn andre, uten at jeg kan fatte hvorfor de ikke reagerer som meg.

Ting går veldig innpå meg. Andres sorg kan oppleves knusende.

Jeg har ofte mye energi, og er ukonsentrert. Det har gjort at foreldrene mine alltid har mistenkt ADHD. Men jeg blir sliten; veldig sliten. Etter jobb har jeg behov for en time alene, uten at mannen snakker til meg. Av og til, når noe jeg opplever som knusende skjer, er mitt eneste innstingt å ta bilnøkkelen og å komme meg ut - alene. Jeg kaller det "å lufte meg". 

Ofte ser jeg etter mening mellom linjene når folk snakker. Hva sier de egentlig. Hva sier de ikke, men tenker. Er det dårlig stemning mellom oss? Det har gjort at det ofte har blitt dårlig stemning, fordi jeg skaper den selv. Her har jeg blitt fortalt at det bare er typisk jenter. 

I møter på jobben sliter jeg med å fokusere på det som skjer forran meg. Tankene kan ofte skli ut med mindre jeg er direkte deltager i diskusjonen.

Jeg leste en artikkel om at høysensitive har vanskelig for å håndtere egne barn, fordi de trenger mye alenetid. Jeg forsøker for tiden å bli gravid, og er veldig bekymra for om jeg takler det. På egenhånd har jeg tenkt at alt stresset og maset skal gå fint, så lenge jeg forbereder meg godt. Men..

Hjelp!

Anonymkode: 77d5d...953

[AnonymBruker]

Det du beskriver kan være så mangt. Høysensitiv er jo ingen diagnose, bare en beskrivelse av at noen takler impulser og inntrykk litt dårligere enn andre. Introverte personligheter kan også ha det slik. Hvis du absolutt ønsker å få satt ord på det du «har», hvis du «har» noe, så må du nesten ta turen til en psykolog. Her inne vil du kunne få forslag om alt fra personlighetsforstyrrelser via adhd til autismespekterdiagnoser, uten at noen av dem trenger å være verken riktige eller feil for deg. 

Anonymkode: 16edd...6f7

[AnonymBruker]

Du virker ikke høysensitiv på meg. Mer AD. Som høysensitiv får jeg med meg alt, men sliter med å bearbeide alle inntrykkene. Det gjør meg sliten. 

Jeg ble henvist til psykatrisk samtale, og var der i to år. Jeg fikk råd og tips for å håndtere hverdagen bedre - det ble raskt konkludert med at jeg er høysensitiv. Men OPS: det er ingen diagnose, det er et personlighetstrekk. 

Dette er basert på egne erfaringer, og er ingen fasit.

Anonymkode: f0ecb...c36

[AnonymBruker]

Du kan være høysensitiv. Finnes mye å lese om det på nettet, så les deg opp!

Jeg er høysensitiv, og har alltid visst med meg selv at jeg ikke orker å få barn, og det lenge før det i det hele tatt ble snakk om høysensitivitet. Men det er jo ulike grader, noen er hardere rammet enn andre.

Anonymkode: 5f006...d43

[AnonymBruker]

Du høres veldig ut som mannen min! Han har ingen diagnose, men vi lurer stadig på om det kan være noe. 

Ang det å få barn; det ble ekstremt tøft for mannen min! Han ble deprimert og måtte begynne hos psykolog. Vi holdt på å gå fra hverandre. Ungen er nå 7 og enebarn. Du bør ha et godt nettverk rundt deg... 

Anonymkode: 4ce40...bb9