Tror jeg begynner bli syk igjen

[AnonymBruker]

Slet med Spiseforstyrrelse i slutten av tenårene. Jeg var innlagt og fikk god hjelp. Selvom forholdt til mat og vekt alltid har vært anstrengt, tenkte jeg ikke så mye på det mer og spiste tilnærmet normalt uten at jeg brydde meg om hva det innholdt eller hvor mye kalorier det var i det jeg spiste. Så innledet jeg et forhold til en mann, fikk følelser og ville se så bra ut som mulig. Begynte trene litt igjen og spise litt sunnere enn jeg hadde gjort (ikke det at jeg spiste så veldig usunt, men jeg ble litt mer bevisst) Desverre har ikke denne mannen følelser for meg, å jeg føler meg rett og slett ikke bra nok, å jeg tenker i hodet mitt at det er veldig viktig at jeg holder meg slank, så kanskje han syntes jeg er så fin at han en dag får følelser for meg. Problemet er bare at innimellom klarer jeg ikke motstå fristelsen og spiser både mer enn jeg burde og mye usunt. Jeg har en regel om at sjokolade og sånt bare er tillat på lørdag (noe som er fornuftig i og for seg) men jeg klarer ikke å holde det. I ca 1 måned nå har jeg kastet opp maten jeg ikke hadde planlagt å spise, det vil si alt ut over de 1300 kcal jeg prøver ligge på hver dag. Noen kvelder kan jeg kaste opp 10 ganger. Det er bare på kvelden jeg ryker på en smell og spiser is, sjokolade, kaker kjeks. Jeg føler meg så ille. Jeg forstår jo at jeg er på god vei til å la mat kontrollere livet mitt igjen. Jeg bare lurer på om det er noe poeng i å søke hjelp. Det føles som mat og vekt er noe jeg alltid vil ha ett anstrengt forhold til. Dessuten er jeg mamma og livredd for at om jeg ber om hjelp så vil barnevernet bli koblet inn og kanskje de mener jeg ikke er i stand til å ta meg av barnet mitt. Jeg følger opp på alle punkter og er tilstedeværelse sånn en mamma skal være, dette går ikke ut over barnet på noen måte, men samtidig vet jeg jo fra før av at er man langt nok inni en spiseforstyrrelse, så dominerer det livet til slutt og i desperasjon og fortvilelse blir man ekstremt egoist. Kjenner bare jeg er så skuffet og fortvilet over meg selv. Hva er det med meg. Hvorfor kan jeg ikke bare leve normalt. Hvorfor skal jeg bry meg så mye om hvordan kroppen min ser ut. Og ikke minst hvorfor lar jeg det få lov til å avgjøre hvordan jeg føler meg. 

Anonymkode: 0c4ec...887

[AnonymBruker]

Uff..syns du skal bestille deg en legetime og starte der. Det er ingen automatikk i at barnevernet blir koblet inn ved at du søker hjelp, selv om det dessverre er kortere vei til involvering av barnevern ved psykiatrisk behandling en somatisk. Det er veldig dumt og det er mange som blir skremt av det og dermed ikke oppsøker hjelp når de burde. Vil alikevel oppfordre deg til å gjøre det nå, og ikke risikere å faktisk presse ting til et punkt der sannsynligheten for at det går bekymringsmelidinger til barnevernet er mer reell.

Prøv videre selv å se på hva som utløste dette: han. En mann skal ikke få deg til å føle deg sånn som dette: at du blir destruktiv. Samtidig er det logisk fordi du ikke får det du trenger fra han. Dropp denne mannen og finn heller noen som er glad i deg. Dette handler jo ikke om at du ikke er bra nok som du er, men at han du vil ha ikke gjengjelder følelsene dine. Det er ikke godt nok for noen, og noe alle ville blitt fryktelig lei seg av uansett om om reaksjonene på det er anderledes enn din. Monolove gjør vondt.

Ellers tror jeg du bør øke det daglige matinntaket noe. 1300 er for lavt og det vil være katalyserende for "overspising" fordi du ligger i kaloriunderskudd. Det kan være at ved å spise mer til dagen vil du klare å dempe behovet for å spise for mye andre dager som du likevel føler du må kaste opp. 

Ta lærdom av dette, å se deg selv. Du fortjener at noen er glad i deg, men du har funnet feil person. Finn noen som får deg til å føle deg trygg. Ikke en som får deg til å hate deg selv og føle at du ikke er god nok, det er ikke sånn det skal være..klem til deg og god bedring.

Anonymkode: 39e47...31b

[Kragebein]

Kjære trådstarter, jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med  Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

 

Lykke til,

Kragebein, mod