Når du er syk

[Gjest NotNaomi]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vel noe om at jeg var alene i mange år også. Det gjør noe med holdningen. Tror du ting gjør seg selv om man er syk?

Anonymkode: 4cada...3f0

Det blir litt annerledes. Når en først er to,så skal det jo være sånn at en tar hensyn og viser omsorg for den andre da. Det er vel litt av poenget med å være to,-at en er der for hverandre?

[Lou Salome]

Selvfølgelig. Han gjør det mer enn halvparten av tiden når jeg er frisk også. Det er faktisk hans hjem og hans barn. Når han er syk, tar jeg meg mer av barna enn ham (naturlig nok, hvis han ligger der i senga), men matlagingen lider, det blir mye ferdigmat/take away. 

[AnonymBruker]

Nop. Jeg klarer livet selv om jeg er syk.

Anonymkode: 8b78b...ada

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nop. Jeg klarer livet selv om jeg er syk.

Anonymkode: 8b78b...ada

Også når du prosjektil spyr hvert 2 minutt? Test norro virus som mange nordmenn fikk rundt jul og se om du klarer å lage middag fra bunden, dra på lekeland med barna samt gjøre husarbeid og gå tur med hunden etterpå. 

Lykke til!

Maken til teite kommentarer her på kg!

Anonymkode: ac53e...ce6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Også når du prosjektil spyr hvert 2 minutt? Test norro virus som mange nordmenn fikk rundt jul og se om du klarer å lage middag fra bunden, dra på lekeland med barna samt gjøre husarbeid og gå tur med hunden etterpå. 

Lykke til!

Maken til teite kommentarer her på kg!

Anonymkode: ac53e...ce6

Faktum er at jeg er alenemor, så jeg MÅ klare de tingene. Likevel merker jeg at jeg klager mindre enn "gifte" folk. Å planlegge lekeland kan man gjøre andre dager.

 

Jeg klarer husarbeid, barnepass, dyrestell og matlaging selv om jeg er syk. De klarer alle om de vil.

Anonymkode: 8b78b...ada

[Vera Vinge]

Mannen min tar en større andel av matlaging og barn når jeg er syk. Men helt ærlig, ikke uten å fremstå litt martyr-aktig... noe som gjør at det ofte blir mindre fristende å være sengeliggende. Men ved sykdom merker jeg jo godt at vi vanligvis har en litt tradisjonell fordeling, hvor jeg har et hovedansvar for barn og husholdningen, mens han tar mer av vedlikehold og oppussing til vanlig.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Faktum er at jeg er alenemor, så jeg MÅ klare de tingene. Likevel merker jeg at jeg klager mindre enn "gifte" folk. Å planlegge lekeland kan man gjøre andre dager.

 

Jeg klarer husarbeid, barnepass, dyrestell og matlaging selv om jeg er syk. De klarer alle om de vil.

Anonymkode: 8b78b...ada

Jeg lover deg at med norro virus hadde du ikke klart noe av det. Er selv alenemor til 2. Så jeg VET utmerket godt hva du snakker om skjønner du. Jeg føler ikke at jeg syter mindre enn gifte. Jeg syter ikke, og det gar jeg ikke inntrykk av at gifte folk gjør heller. 

Å være syk har lite med å syte å gjøre. Syte kan man jo gjøre uansett syk eller ikke. Noen syter for alt, de fleste for lite. Men at folk blir for syke til å ta seg av de rundt seg er et faktum og det skjer hver dag i Norge.  

Anonymkode: ac53e...ce6

[AnonymBruker]

Når kvinner får så mye som et snev av feber så blir de helt utslått og trenger mannen sin til å gjøre alt for de. For vi menn aner ikke hvor tøft og vanskelig det er å være syk kvinne... Jaja. Sånn er det nå. De er nå søte, selv når de er syke, de små damene våres.

 

Anonymkode: bff90...853

[AnonymBruker]

Han tar seg godt av ungene og lager middag. Alt av husarbeid venter på at jeg blir frisk igjen. Nå snakker jeg om typisk influensa. Har ikke hatt omgangssyke, men antar det ville vært noenlunde det samme da.

Jeg har ellers kronisk migrene, og ligger ofte flatt ut i den anledning, rundt 2-3 ganger i uka. Av og til slipper jeg unna unger og matlaging, men har han planer så drar han så fort jeg sier at "jeg må jo bare klare det fordi du har planer", selv om jeg har enorme smerter og knapt klarer å stå oppe. Spyr og svimler også, klarer ikke spise etc. Klarer knapt å se, og jeg orker ikke bevege på øynene da det gjør utrolig vondt. Har vært alene med ungene ganske mye... De siste tre årene har han studert (en dag på kveldstid), og da har jeg  måttet ta meg av ungene, matlaging og legging flere dager. Det har vært et mareritt, da jeg nesten uten unntak har migreneanfall dagen han hadde forelesninger på ettermiddag/kvevld. Sååå glad for at dette var siste året...
Har ingen avlastning i venner eller familie. Husarbeid venter alltid på meg, men han lager mat.

Anonymkode: 74b6c...1c9

[Biloba]

Ja, han gjorde det mye med barnet da jeg lå med influensaplager, selv om han også var borti noe av det samme. Han fikset også mat. Matlaging bytter vi på til vanlig og gjør en del sammen også. Jeg har det meste med barnet til vanlig, men når jeg er sliten så ber jeg ham ta over litt. Begge gjør også husarbeid til vanlig, men ingen står med feber og pusser vinduer. 

[AnonymBruker]

Ja, det gjør han. 

Og til en av de første her: Jeg melder meg mye fortere syk som småbarnsmor enn som arbeidsaktiv. Småbarna har nemlig en pappa som kan lage middag, leke og kjøre på trening  Har altså lavere terskel for en ettermiddag i senga alene, enn å være borte fra jobb. Skjønner ikke hva som er galt med det? Både far og barn setter pris på kvalitetstid. 

Anonymkode: af972...456

[AnonymBruker]

Når jeg er spysyk, ja, da gjør han alt.

Når jeg "bare" har feber/influensa/forkjølelse, hiver jeg i meg nok paracet til at jeg klarer å fungere, går på jobb, deltar i familielivet som vanlig, med enkelte forbehold (leser lekser med barna i senga, lager pølser til middag flere dager på rad, gjør alt så lettvint som mulig)..

Hadde jeg blitt helt utslått av noe, og sengeliggende, ville selvsagt mannen min måtte stelle hjemme. Men jeg blir veldig sjelden syk, dvs sykdom som ikke kan holdes i sjakk av paracet/ibux.

Anonymkode: a10ef...4ba

[Arkana]

Ja, selvsagt.

[AnonymBruker]

Ja, både mann og barn (ungdom) bidrar når jeg er syk. Jeg har en rygglidelse som gjør at jeg stivner i ryggen om jeg sitter eller ligger for lenge i gangen, så jeg MÅ bevege meg selv med litt feber (har sjeldent eller aldri høy feber) når det gjelder omgangssyken så er det stort sett en dag med å være helt i ro med bøtta, dag to må jeg tusle rundt, klarer fint å sette på en vaskemaskin selv om jeg er syk. 

Anonymkode: 93a6b...09f

[Majott]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som regel er jeg ikke så syk at jeg ikke kan gjøre noe, men mannen gjør mer enn vanlig ja. Men er jeg så syk at jeg trenger å kun ha meg selv å tenke på, så sender vi sønnen til moren min. Det er alltid meg han henvender seg til om det er noe uansett, og når det føles som man holder på å dø er det godt å slippe å måtte forholde seg til "mamma, mamma, mamma" hele tiden, selv om man bare trenger å svare "spør pappa".

Anonymkode: 40779...4d6

Så dere sender bare sønnen til moren din når du er syk selv om mannen din er frisk?

Jeg er selv mormor, men å få barnebarn bare "sendt" til meg fordi mor var syk, mens far var frisk, det går ikke. Jeg har min egen hverdag, med plikter, avtaler, og ting jeg må gjøre, og jeg er ikke klar til å ta i mot barnebarn når som helst. Så her måtte nok far vært til stede og stilt opp. Om han også blir sengeliggende samtidig som mor, så kan jeg ta over.

Tror du må få mannen din til å ta mer ansvar! 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror ts mener sånn generelt.. syk med feber, hjemme fra jobb pga. Migrene osv.. 

her gjør ikke mannen noe ekstra når jeg er syk. MEN, han er sjefen min og vet at jeg har lav terskel for å være hjemme om jeg ikke er helt i form. Dvs. Flere sykedager for han å betale så lenge han ikke bidrar mer 😂😂 

hadde jeg hatt annen arb.giver så hadde jeg sikkert måtte vert strengere.. 

Anonymkode: a25b1...3e0