Profesjonsstudiet eller master i psykologi?

[Dinorex]

Jeg går første året på medisinstudiet, men fant tidlig ut at dette ikke passet meg. Selve fagene var ikke veldig interessante for meg, og de innblikkene vi fikk i vår kliniske framtid passet meg ikke. Jeg fant ut at det var viktig for meg med en normal arbeidsdag, med normale arbeidstider og -lengde. Ønsker ikke å jobbe turnus. Ble også skremt av det enorme ansvaret man står ovenfor, og kom fram til at jeg kanskje ikke ønsker en behandlingsrolle i det hele tatt (uten at jeg kan si det sikkert). Den opprinnelige planen var å begynne på profesjonsstudiet i psykologi, men jeg lot meg overtale av andre som mente medisinstudiet var en sjanse man ikke kunne la gå fra seg, samt at jeg ble fristet av en nogenlunde trygg og godt betalt jobbsituasjon i fremtiden. Jeg har funnet ut at min hovedinteresse definitivt er innenfor psykologien, og skal derfor søke meg inn til dette feltet i høst. Det jeg lurer på er om jeg burde velge profesjonsstudiet uavhengig om jeg kan se for meg en behandlingsrolle i fremtiden, da jeg har fått inntrykk av at man har større valgmuligheter i arbeidsmarkedet med tittelen "psykolog"? Eller burde jeg satse på bachelor + master dersom jeg er mest interessert i teorien og forskningen? Heller egentlig mot profesjonsstudiet siden jeg vet at jeg har karakterene til å komme inn, og har forstått det slik at man med profesjon er kvalifisert til alt en master er kvalifisert til, men ikke omvendt. Uansett, takk for svar! 

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt psykologi profesjon. Masterstudiet vil ha mer teori, og jeg vet i at det ved UiO så er det en del teoretiske emner som er forbeholdt masterstudenter i psykologi (profesjonsstudenter har kun tilgang hvis det er ledige plasser). Problemet er at det ikke er gitt at du vil ha mulighet til å arbeide innenfor forskning. Det er begrenset hvor mange som får ta doktorgrad og det er begrenset hvor mange som vil ha mulighet til å jobbe innen forskning etterpå. Ved å gå profesjon vil du derfor ha flere muligheter etter endt utdannelse siden du da vil ha mulighet til å jobbe som psykolog. Du kan selvsagt velge master og satse på en forskningskarriere, men hvis du får til dette så kan du anse deg selv som veldig priviligert. 

Anonymkode: 4233e...3da

[AnonymBruker]

Går selv psykologi på masternivå og har en kamerat som er stipendiat innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi nå, og vil si at det absolutt finnes doktorgradsmuligheter for flittige masterstudenter, men mitt råd er til deg - velg profesjon. 

Du kan drive med forskning om du velger profesjon også, og du står i en mye bedre posisjon i forhold til fremtidige arbeidsforhold. 

Kan egentlig ikke få sagt det nok..dersom du har mulighet, absolutt velg profesjon. 

Anonymkode: 9c4a0...8c1

[AnonymBruker]

Jeg er straks ferdig med profesjonsstudiet. Ville anbefalt deg å velge profesjon. Profesjon gir deg flere muligheter enn om du tar master. 

Anonymkode: 688fb...b9c

[AnonymBruker]

Profesjon såklart

Anonymkode: 34022...f85

[AnonymBruker]

Profesjon. No doubt. 

Anonymkode: aa821...6e6

[bobleplast_]

Profesjon hvis du vil anvende psykologi, og master hvis du vil forske.

[Gjest Fjeud]

31 minutter siden, bobleplast_ skrev:

Profesjon hvis du vil anvende psykologi, og master hvis du vil forske.

Dette er et elendig tips. Det finnes veldig mange profesjonsstudenter som også forsker, og studiet er bygd opp på boulder modellen, altså at formålet er å utdanne scientist-practictioners. Samtidig er det veldig mange masterstudenter som anvender psykologien blant annet i rekruttering. For å kunne forske må du uansett ta en PhD, det gjelder begge utdanningene.

[bobleplast_]

4 minutter siden, Fjeud skrev:

Dette er et elendig tips. Det finnes veldig mange profesjonsstudenter som også forsker, og studiet er bygd opp på boulder modellen, altså at formålet er å utdanne scientist-practictioners. Samtidig er det veldig mange masterstudenter som anvender psykologien blant annet i rekruttering. For å kunne forske må du uansett ta en PhD, det gjelder begge utdanningene.

Det er jo det jeg sier. Profesjon er for de som vil anvende psykologi, enten det er som psykologer, rådgivere osv. De kan selvsagt også velge å forske. Masterstudenter i psykologi kan ikke bli psykologer, og ender som regel opp som lærere, forskere eller noe annet relatert til utdannelsen sin.

[Gjest Fjeud]

51 minutter siden, bobleplast_ skrev:

Profesjon hvis du vil anvende psykologi, og master hvis du vil forske.

 

10 minutter siden, bobleplast_ skrev:

Det er jo det jeg sier. Profesjon er for de som vil anvende psykologi, enten det er som psykologer, rådgivere osv. De kan selvsagt også velge å forske. Masterstudenter i psykologi kan ikke bli psykologer, og ender som regel opp som lærere, forskere eller noe annet relatert til utdannelsen sin.

Det er jo åpenbart ikke det du sa, noe som du ser ganske tydelig om du leser hva du skrev.

[AnonymBruker]

På 5.6.2017 den 12.13, Dinorex skrev:

Jeg går første året på medisinstudiet, men fant tidlig ut at dette ikke passet meg. Selve fagene var ikke veldig interessante for meg, og de innblikkene vi fikk i vår kliniske framtid passet meg ikke. Jeg fant ut at det var viktig for meg med en normal arbeidsdag, med normale arbeidstider og -lengde. Ønsker ikke å jobbe turnus. Ble også skremt av det enorme ansvaret man står ovenfor, og kom fram til at jeg kanskje ikke ønsker en behandlingsrolle i det hele tatt (uten at jeg kan si det sikkert). Den opprinnelige planen var å begynne på profesjonsstudiet i psykologi, men jeg lot meg overtale av andre som mente medisinstudiet var en sjanse man ikke kunne la gå fra seg, samt at jeg ble fristet av en nogenlunde trygg og godt betalt jobbsituasjon i fremtiden. Jeg har funnet ut at min hovedinteresse definitivt er innenfor psykologien, og skal derfor søke meg inn til dette feltet i høst. Det jeg lurer på er om jeg burde velge profesjonsstudiet uavhengig om jeg kan se for meg en behandlingsrolle i fremtiden, da jeg har fått inntrykk av at man har større valgmuligheter i arbeidsmarkedet med tittelen "psykolog"? Eller burde jeg satse på bachelor + master dersom jeg er mest interessert i teorien og forskningen? Heller egentlig mot profesjonsstudiet siden jeg vet at jeg har karakterene til å komme inn, og har forstått det slik at man med profesjon er kvalifisert til alt en master er kvalifisert til, men ikke omvendt. Uansett, takk for svar! 

Profesjon. Da står du friere og det er mer respektert/ mer status.

Anonymkode: 8404d...a19

[AnonymBruker]

Tråden er jo snart to år gammel 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 5e976...dcb