Jeg tror barnet mitt har Autisme :(

[Gjest NotNaomi]

52 minutter siden, Missy1 skrev:

Autisme er et bredt spekter så tenker det absolutt ikke kan utelukkes selvom barnet leker med andre. 

Årsaken til at jeg spurte Ts om barnet kunne peke, reagerte på navnet sitt osv var ikke for å kunne bekrefte eller utelukke noe diagnose. Men om det skulle være en diagnose i autismespekteret så sier disse tingene litt om hvilket nivå barnet nå er på. Det igjen har noe å si for videre prognose (om det er rett ord å bruke i denne sammenheng). 

Jeg tenker at om mor har mistanke om autisme bør hun be om å få utredet dette uansett. Da får de en fot på innsiden i systemet og de vil bli fulgt opp videre. Om det ikke lander på autisme vil de bli fulgt videre i forhold til om det kan være noe annet og om det er autisme får de oppfølging i forhold til det. 

Ved å bare avvente vil de enten kunne se at det løste seg uten noe hjelp, noe som er fint og flott, men de kan også oppleve at ting ikke bedrer seg og når barnet er eldre vil det bli mye vanskeligere å hjelpe barnet om det skulle være autisme iallfall. Tiltakene bør settes inn så tidlig som mulig, derfor er det viktig å være oppmerksom på tidlige tegn og be om hjelp der og da. 

Det er jo samme med sykdom. Mistenker man at barnet er sykt og man ikke vet hva man skal gjøre for å hjelpe barnet så oppsøker man legen. Man avventer ikke til det er så ille at man må tilkalle ambulanse. Det er bedre å ha oppsøkt lege for å få beskjed om at det var harmløst, enn å avvente til symptomene er så tydelige at det ikke er noe tvil og dermed risikere liv og helse. Kanskje ekstrem sammenligning for noen her, men barn med autisme som får hjelp sent har mye dårligere forutsetninger til å kunne fungere godt som voksen i forhold til de som får hjelpen i ung alder. 

Min gutt hadde et mye dårligere funksjonsnivå enn Ts sitt barn på den alderen og uten tidlig intervensjon ville han nok hatt ekstremt dårlige fremtidsutsikter sammenlignet med når han fikk diagnosen og tiltakene tidlig 

Ja,du har jo erfaring,så du vet best.

[AnonymBruker]

Uansett utfallet av evt utredning, så kan barnet få god hjelp i barnehagen til språk og andre ting som trengs. Språkutvikling kan gå i rykk og napp, så ikke mist håpet. Barnet har uansett bedre fremtidsutsikter med gode omsorgspersoner som skjønner at barnet trenger hjelp. Autisme betyr ikke at han aldri kommer til å snakke! Ikke ta sorgene på forskudd, men sørg for at han får den hjelpen han trenger!!

Anonymkode: 0229d...b0a

[AnonymBruker]

Her var det mistanke allerede kort tid I bhg. Begynte 10 mnd. PPT hjalp fra han var 2 år. BHG begynte egen tilrettelegging da han var 1,5. Var innom BUP fra 4-5 og så igjen 7-8. Tok oss over 6 år på å få svar. 

Anonymkode: 74813...0de

[AnonymBruker]

Utredning tidligst mulig, best for både foreldre og barn, jeg har en gutt på snart 8, han har barneautisme

Anonymkode: 76bd4...9e2

[sommermor]

4 timer siden, Missy1 skrev:

Det er veldig bra da  

min gutt pekte ikke, reagerte ikke på navnet sitt, snakket ikke, ingen språkforståelse, klarte ikke samspill med barn eller voksne, fulgte ikke med på hva andre gjorde, ingen interesse av å imitere, ingen felles oppmerksomhet, søkte ikke trøst når han slo seg, likte ikke nærkontakt, dårlig blikkontakt, reagerte ikke på at nærpersoner gikk fra han, ingen frykt for å forsvinne fra nærpersoner, lærte ikke av feil (brant seg på peisen, men ikke redd for peisen etterpå osv) +++ 

han fikk diagnosen et par uker før han fylte 2 år og med mye trening siden den tid har han lært veldig mye og kommet veldig langt i utvikling (takket være tidlig intervensjon). Han har moderat psykisk utviklingshemming i tillegg til barneautisme og har kognitiv alder på ca 1,5-2år nå (han er snart 7år gammel). Men en ting kan jeg love deg og det er at han er en ekstremt smart gutt. Han har evner som er helt eksepsjonelle (ekstremt god hukommelse, ekstremt god på de tingene han interesserer seg for osv). Han vil nok aldri fungere normalt og vil nok aldri klare seg selv som voksen, men jeg har ingen forventninger til det heller. Jeg gleder meg over det han får til, de målene han oppnår, fremfor å forvente ting og bli skuffet fordi det ikke skjer. 

Jeg følte lenge at min gutt var annerledes og da han fikk diagnosen barneautisme ble jeg faktisk lettet. Lettet fordi vi så raskt klarte å finne ut hva det var, for at han skulle få hjelp og for at vi kunne bli hørt og tatt på alvor. Men sorgen har jeg også vært igjennom flere ganger og den må man tillate seg selv å kjenne på. Hverdagen er ingen dans på roser, hverdagen er tung og jeg vil nok alltid ha en sorg for det som skulle ha vært. Og en sorg for gutten min som har så mye å stri med. Hverdagen er jo ikke enkel for han heller. Men med god tilrettelegging hjemme, på skole osv så har han det bra. Han er en solstråle 🙂. Det tyngste er den manglende forståelsen man ofte møter på. 

Hadde det kommet en kur for autisme så vet jeg ikke om jeg hadde hatt lyst å benytte meg av den. Høres vel fælt ut av meg, jeg skulle ønske vi kunne kurere alt det som er vanskelig og vondt for han, men å fjerne autismen blir som å slette hele personligheten hans. Vi ville sittet igjen med et annet barn med samme utseende og det ville føles som jeg hadde mistet barnet mitt. Han har et så unikt syn på verden og det er virkelig fascinerende. Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i hans interesser, se verden fra hans ståsted og ta del i hans "verden". Denne lille gutten har gitt meg en enorm utvikling selv også som jeg verdsetter. Jeg høres kanskje veldig klissete ut nå, men tenker det er viktig å ha et fokus på de positive tingene, ellers vil det negative ta overhånd og ødelegge oss totalt. 

Så fint du tenker om gutten din  

[AnonymBruker]

4 timer siden, Missy1 skrev:

Det er veldig bra da  

min gutt pekte ikke, reagerte ikke på navnet sitt, snakket ikke, ingen språkforståelse, klarte ikke samspill med barn eller voksne, fulgte ikke med på hva andre gjorde, ingen interesse av å imitere, ingen felles oppmerksomhet, søkte ikke trøst når han slo seg, likte ikke nærkontakt, dårlig blikkontakt, reagerte ikke på at nærpersoner gikk fra han, ingen frykt for å forsvinne fra nærpersoner, lærte ikke av feil (brant seg på peisen, men ikke redd for peisen etterpå osv) +++ 

han fikk diagnosen et par uker før han fylte 2 år og med mye trening siden den tid har han lært veldig mye og kommet veldig langt i utvikling (takket være tidlig intervensjon). Han har moderat psykisk utviklingshemming i tillegg til barneautisme og har kognitiv alder på ca 1,5-2år nå (han er snart 7år gammel). Men en ting kan jeg love deg og det er at han er en ekstremt smart gutt. Han har evner som er helt eksepsjonelle (ekstremt god hukommelse, ekstremt god på de tingene han interesserer seg for osv). Han vil nok aldri fungere normalt og vil nok aldri klare seg selv som voksen, men jeg har ingen forventninger til det heller. Jeg gleder meg over det han får til, de målene han oppnår, fremfor å forvente ting og bli skuffet fordi det ikke skjer. 

Jeg følte lenge at min gutt var annerledes og da han fikk diagnosen barneautisme ble jeg faktisk lettet. Lettet fordi vi så raskt klarte å finne ut hva det var, for at han skulle få hjelp og for at vi kunne bli hørt og tatt på alvor. Men sorgen har jeg også vært igjennom flere ganger og den må man tillate seg selv å kjenne på. Hverdagen er ingen dans på roser, hverdagen er tung og jeg vil nok alltid ha en sorg for det som skulle ha vært. Og en sorg for gutten min som har så mye å stri med. Hverdagen er jo ikke enkel for han heller. Men med god tilrettelegging hjemme, på skole osv så har han det bra. Han er en solstråle 🙂. Det tyngste er den manglende forståelsen man ofte møter på. 

Hadde det kommet en kur for autisme så vet jeg ikke om jeg hadde hatt lyst å benytte meg av den. Høres vel fælt ut av meg, jeg skulle ønske vi kunne kurere alt det som er vanskelig og vondt for han, men å fjerne autismen blir som å slette hele personligheten hans. Vi ville sittet igjen med et annet barn med samme utseende og det ville føles som jeg hadde mistet barnet mitt. Han har et så unikt syn på verden og det er virkelig fascinerende. Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i hans interesser, se verden fra hans ståsted og ta del i hans "verden". Denne lille gutten har gitt meg en enorm utvikling selv også som jeg verdsetter. Jeg høres kanskje veldig klissete ut nå, men tenker det er viktig å ha et fokus på de positive tingene, ellers vil det negative ta overhånd og ødelegge oss totalt. 

Kjenner tårene presser på når jeg leser dette. For en fantastisk flott mamma du er. Og så heldig sønnen din er som fikk dere til foreldre. Sikker på han er verdens beste gutt

Anonymkode: 18c55...1a9

[AnonymBruker]

På 4.6.2017 den 13.57, Frostrose skrev:

Gå til legen og få henvisning til BUP. Det er de som gjør utredning for autisme på barn. Jeg føler virkelig med deg, men jeg har en del erfaring med autister, og de fleste er høyt fungerende. Håper det samme gjelder ditt barn dersom diagnosen viser seg å være tilstede.

 

Lykke til i denne vanskelige perioden!

Til deg som har erfaring  , kan jeg spør hva du leggeri høytfungerende ? Altså hvordan er dem i hverdagen, vi er i gang med henvisning nå og jeg er bare rett og slett kjempe redd :'(

Anonymkode: 22dc4...bb3

[AnonymBruker]

På 4.6.2017 den 14.02, stan skrev:

Vi trodde også dette i en periode. Når barnet var ca 1,5 år. 

Vi la om kostholdet og startet mer bevisste  aktiviteter med barnet. Vi kontaktet barnehagen og fastlegen. Disse gjorde sine undersøkelser. 

Barnehagen med tettere oppfølging og spesialpedagog. 

Fastlegen fikk oss i kontakt med ulike fagfolk. 

 

Konklusjonen nå tre år senere er at ungen har en noe senere utvikling enn vanlig. Det er noen autistiske tendenser, men ikke mer enn at det er innenfor normalen. 

Vi mistenker at ungen ble passiv og fjern pga andre årsaker. Vi tolket det som autisme, når det nok var symptomer på helt andre ting. 

Ungen er idag trygg,  glad og oppmerksom. Prater hull i hodet på oss. Og lærer noe nytt hver dag. 

Lykke til. 

 

Hei takk jeg krysser alle fingre jeg kan for at det stemmer slik for oss også, kan jeg få spørre hvilken andre årsaker feks? Du sier også at dere la om kostholdet ? Kunne du ha fortalt litt mere om det :)? 

Anonymkode: 22dc4...bb3

[Miss.Wildfox]

Det kan være en idé å sjekke hørsel og syn også! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Miss.Whitefox skrev:

Det kan være en idé å sjekke hørsel og syn også! 

Hørsel er sjekket, jeg har mast på legen om henvisning til øyelege for å sjekke syn , men til svar fikk jeg at vist vi kommer inn til utredning så vil de sjekke det :/ , og siden barnet kan ta omm de aller minste smulene så er det nok ikke synet sier hun :/. 

Anonymkode: 22dc4...bb3

[stan]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei takk jeg krysser alle fingre jeg kan for at det stemmer slik for oss også, kan jeg få spørre hvilken andre årsaker feks? Du sier også at dere la om kostholdet ? Kunne du ha fortalt litt mere om det :)? 

Anonymkode: 22dc4...bb3

Vi la om til et laktose og gluten fritt kosthold for barnet. Mor hadde lest at det kunne være en sammenheng. Siden vi likevel langt på vei har et kinesisk kosthold var det ganske enkelt. 

Det ga resultater i løpet av få dager. 

Men samtidig hadde vi jo mye mer fokus på barnet, aktivisering og interaksjon enn før. 

Dette skjedde ca to uker etter at vi er tilbake fra en lang reise i Kina. Hvor vi er på farten nesten hele tiden. Så kommer vi hjem, og så er det rett i ny og fremmed barnehage og vi foreldre på jobb. 

Her er det mulig at vi overser noe. For det som vi og barnehagen tolker som autisme, kan være et barn som er overveldet av inntrykk. Ungen ble jo tatt med rundt som en "pakke". Nye folk og språk hele tiden. Og kanskje ikke så mye oppmerksomhet fra oss foreldre som ønsket. I tillegg har barnet en del trøbbel med magen, kanskje i drøyt en uke på slutten av reisen. 

Så det er mulig at alt dette førte til symptomene som ble tolket som autisme. 

Vi har diskutert dette med leger og barnepsykolog, men de kom jo først inn når symptomene bedret seg. 

Så at kanskje endret kost hjalp, eller at det var bare at det var en samtidighet i det. 

Vi vet ikke, men i dag er vi ikke bekymret. Barnet snakker to språk flytende og har lite som minner om autisme. 

[Frostrose]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til deg som har erfaring  , kan jeg spør hva du leggeri høytfungerende ? Altså hvordan er dem i hverdagen, vi er i gang med henvisning nå og jeg er bare rett og slett kjempe redd :'(

Anonymkode: 22dc4...bb3

Hei. Beklager seint svar.  De jeg mener er at mange autister kan lære seg sosiale regler og koder. Jeg kjenner en som har kone, barn og en god jobb. Autismespekteret er stort. Man kan være veldig velfungerende, men man kan også trenge støtte testen av livet. Lykke til med utredning! 

[AnonymBruker]

Ts, er du fortsatt her? Hvordan gikk det med barnet ?

Anonymkode: c6a5a...5c0

[AnonymBruker]

Har barnet ditt hang up på enkelte interesser, som barnet snakker om hele tiden ? Spør barnet ditt det samme spørsmålet hundre ganger, eller gjentar den samme setningen mange ganger ? Har barnet frykt for ting, som foreksempel heis/ broer/ballonger, og låser seg totalt når de må gå over en bro eller ta en heis foreksempel ? Dette er bare noen eksempler fra livet mitt med en jente med en diagnose på autismespekteret.

Anonymkode: 069f9...b62

[AnonymBruker]

Snakk med fastlege og barnehage. Det er lang ventetid på utredning overalt i landet. Ingen her inne på kg kan gi deg svar på om barnet ditt har en diagnose eller ikke.

Mens dere venter på utredning, start med å hjelpe barnet med de utfordringene han har, be om tips fra bhg. 

Anonymkode: 593dd...ae2

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har barnet ditt hang up på enkelte interesser, som barnet snakker om hele tiden ? Spør barnet ditt det samme spørsmålet hundre ganger, eller gjentar den samme setningen mange ganger ? Har barnet frykt for ting, som foreksempel heis/ broer/ballonger, og låser seg totalt når de må gå over en bro eller ta en heis foreksempel ? Dette er bare noen eksempler fra livet mitt med en jente med en diagnose på autismespekteret.

Anonymkode: 069f9...b62

Sønnen min hadde omtrent alle symtomene i boken på autisme å alle som kjente sønnen min trodde han hadde autisme,barnehagen han gikk i også. Men er kom de frem til at det ikke var autisme. Der og da var jeg overbevist om at det var feil konklusjon men etter han begynte på skolen og ble trygg så har ikke lenger tegn på autisme,nå ser jeg at de kom frem til rett konklusjon likevel. Ja han er en umoden forsiktig gutt som er redd for alt og som trenger faste rutiner for å føle seg trygg,men autisme var det ikke. Han er til og med blitt flink til å leke med andre barn nå og ønsker å være mest mulig med venner.DET er en kjempe stor forandring!

Så selv om ett barn har flere symtomer på autisme så trenger det ikke nødvendig å være det likevel.

Anonymkode: a61bd...4e4

[AnonymBruker]

Jeg er ikke noen lege... Men jeg har flere i svigerfamilien med autisme, og det er ikke en dødsdom.
De kan fungere kjempebra og evt være litt sære innimellom, så jeg ville bare komme med en oppmuntring.
Jeg har også en bror som nå i en alder av 30 har autisme uttredning, og han er den godeste broren jeg har! Virkelig verdifull og nydelig selv om han er litt sær og mener litt rare ting, men jeg hadde aldri i verden byttet han ut med noen!

Anonymkode: 98bd6...afc

[Kvepp]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke noen lege... Men jeg har flere i svigerfamilien med autisme, og det er ikke en dødsdom.
De kan fungere kjempebra og evt være litt sære innimellom, så jeg ville bare komme med en oppmuntring.
Jeg har også en bror som nå i en alder av 30 har autisme uttredning, og han er den godeste broren jeg har! Virkelig verdifull og nydelig selv om han er litt sær og mener litt rare ting, men jeg hadde aldri i verden byttet han ut med noen!

Anonymkode: 98bd6...afc

nå er tråden fra 2017 da så håper virkelig HI for det første har fått ett svar og forsonet seg med det