Utslitt etter time hos psykolog, er det vanlig?

[AnonymBruker]

Jeg har nylig begynt å gå til psykolog og er helt utslitt. Jeg greier nesten ikke å gå på jobb etterpå. Er dette normalt? 

Anonymkode: acbc9...a0b

[Ginny]

Ja. Det blir bedre etterhvert, men i begynnelsen er det ganske utmattende 😊

[skruf]

Det her helt normalt og naturlig.

Å åpne opp og kjenne på vanskelige og vonde følelser, snakke om det, kjenne på det og gå igjennom det kan være veldig utmattende. 

Det vil bli bedre etterhvert 

[Gjest Catalina Culès]

Ja, helt normalt, men det vil bli lettere etterhvert.

[Skadeskutt]

Veldig normalt ja. Er heller ikke uvanlig at en opplever å bli verre psykisk den første tiden før det blir bedre. 

[AnonymBruker]

Jepp. Da jeg gikk til psykolog, var det å gå dit den eneste planen den dagen. Når jeg kom hjem sov jeg i timesvis. Etterhvert som jeg ble så frisk at jeg kunne jobbe, måtte jeg legge psykologtimen på slutten av dagen, så jeg fikk jobbet før. 

Anonymkode: 49b82...b2f

[Perelandra]

Jeg pleier ofte å sove en times tid etter psykologtimen. 

[AnonymBruker]

Mine seks første måneder med psykolog var så pass utmattende, at jeg måtte ha hele dagen jeg hadd time, fri fra jobb. Etter en disse månedene ble jeg 100% sykemeldt. Rotet opp mye greier.

Anonymkode: cd0b4...cd0

[Poppzy]

Det er helt vanlig. Du bruker veldig mye energi og krefter på det dere snakker om. Kroppen må bearbeide og "fordøye" følelsene som kommer opp etter samtalene. Ofte snakker man jo om vanskelige ting og det tar på kropp og sinn. Jeg var helt "ødelagt" samme dag som jeg var der og dagen etter var jeg så sliten at jeg ikke orket å gjøre noe. Dette skjedde ikke etter hver time. Det var oftest etter vanskelig og tøffe timer. 

Dette er nå min erfaring av å gå til psykolog/psykiater. 

[Solivagant]

Helt vanlig. Man blir som oftest veldig tung i hodet og sliten etter å ha åpnet seg opp og gravd rundt i tanker og fortid på den måten. Man må bearbeide følelsene og klare å fordøye alt man sitter igjen med etterpå, og det krever mye energi. For meg ble det bedre etter en stund, men da ble jeg bedre selv også. 

[helledussen]

Ja, det å jobbe med seg selv hos psykolog kan være ganske utmattende. Noen ganger har det vært greit å gå tilbake til jobb etterpå mens andre ganger har det ikke vært det. Det tar mye mental energi og kan være ganske krevende for både kropp og sjel. 

[rikoChett]

Jeg pleier å kalle det psykologhangover. Helt vanlig.

[AnonymBruker]

Det er vanlig. Jeg opplever det ofte. Enda jeg har gått til psykolog i mange år. Jeg får en psykisk knekk og føler meg ekstra deprimert ofte etter at jeg har vært i terapitime. Alt jeg klarer er å gå hjem og legge meg i senga. Den dagen blir fokus å spise sunn mat, være utendørs i fem minutt og pusse tennene. Det går utover jobben, for den blir jo ikke gjort. Men man er syk. På samme måte som brukne bein gir nedsatt arbeidsevne gir også psykisk lidelse det. 

Anonymkode: 0bc93...4d9

[Skay]

Jeg har aldri vært sliten etter psykologtime, men kjenner alltid hver morgen når jeg er på vei dit at jeg ikke har lyst.

[AnonymBruker]

For meg er det vanlig. Jeg er helt utmattet i minst to dager etterpå. Sliter veldig med kramper i musklene de første to dagene etter. Fordi jeg er så anspent under timene. Får kramper i føtter og legger, ryggen og hjerte. Hjertekrampene kan bli så sterke at det stråler ut til skulder og rygg. Tanken på hjerteinfarkt har slått meg utallige ganger. Vært hos lege å fått det sjekket ut, er kramper på grunn av psykisk stress. Og fordi jeg sliter med å puste normalt når jeg har angst. Jeg får hjertebank og jeg hyperventilerer. Pusten ikke dypt nok ned i magen, jeg sliter med å trekke ned pusten godt nok. Det kombinert med hyperventilering gir mye stress på hjertet som fører til kramper.

Min første psykolog sa det er normalt å få en kroppslig reaksjon. Enten i form av kramper, svimmelhet, kvalme, utmattelse etc. 
Har ikke nevnt plagene til min andre psykolog.. burde kanskje gjøre det. 
Jeg gruer meg til hver psykologtime, for jeg vet at det blir helt utslitt etterpå. Og krampene som kommer i ettertid. 
 

Anonymkode: 12dca...119

[AnonymBruker]

Jeg begynner å grue meg for timen noen dager før og på selve dagen må jeg virkelig tvinge meg selv til å stå opp, ta meg av barna og komme meg på timen. Etterpå er jeg sliten, men ikke verre enn at jeg klarer å gjøre ting. Men tankene flyr og det er slitsomt. Så får jeg heldigvis noen fine dager før syklusen starter igjen.

Anonymkode: 8d00c...79e

[AnonymBruker]

Får dere noe utav timene da? 

Anonymkode: e2685...ddd

[AnonymBruker]

Jeg er glad og fylt med energi etter å ha vært hos psykologen, hun er oppmuntrende, koselig, støttende og forstår meg og gir meg tips og innspill til å takle hverdagen, hun blir aldri skuffa over meg, derfor kommer jeg også tilbake. Hadde jeg hatt det slik dere beskriver hadde jeg nok bytta psykolog, det bør ikke være sånn at man gruer seg!

Anonymkode: 2b675...aa7

[AnonymBruker]

Jeg er sliten, ja - men ikke slik mange her beskriver med å ikke klare å stå oppreist etterpå. Jeg har selvsagt noen timer der jeg får en "knekk" etterpå, men er som regel bare litt sliten. Jeg kan heller ikke ha noen store forpliktelser som jobb rett etter. Jeg bruker derimot å sosialisere meg, trene eller gå tur eller noe som får tankene over på litt andre ting også. Jeg har en veldig god psykolog som utfordrer, men vennlig. Veldig omsorgsfull og lar meg ikke dra derfra med mange overveldende følelser. Om det må bli tilfelle, sender vedkommende en Mail eller SMS på ettermiddagen/kvelden.

Anonymkode: f93cb...d4a

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får dere noe utav timene da? 

Anonymkode: e2685...ddd

For meg er nettopp det at jeg blir dårlig et tegn på at jeg jobber med ting som er viktig. Det betyr at jeg graver opp i vanskelige ting som trengs endres og bearbeides. Hvis jeg bare gikk til psykologen fordi det var så hyggelig atte så hadde det jo vært tydelig tegn på at jeg ikke egentlig trenger det. 

Jeg gruer meg ikke til å gå. Å følge opp behandlingen er noe av det viktigste (om ikke det viktigste!) jeg gjør i løpet av uka mi. Jeg går uansett hvor dårlig jeg føler meg, og uansett hvor mange dager etterpå jeg føler meg rævva, fordi dette er utrolig viktig. Det blir ikke bedre av seg selv når du har hatt alvorlige psykiske plager i årevis. 

Anonymkode: 0bc93...4d9