Sunshine* Skrevet 2. juni 2017 #1 Skrevet 2. juni 2017 Hei! Kort fortalt: I fjor skulle jeg invitere til min bursdagsfeiring på FB, og da oppdaget jeg at min svigerinne sin samboer hadde slettet meg. Jeg syns det var leit, og hverken jeg eller min mann kunne skjønne hvorfor. Hans søster ble derimot forbanna fordi jeg ikke hadde invitert hennes samboer til festen, og da jeg forklarte at HAN hadde slettet meg, kalte hun meg rett ut for løgner. Pga at dette og fordi ingen av de to, svigerinnen min eller hennes samboer, ville fortelle hvorfor han slettet meg, så tok både jeg og min mann avstand til de. Min manns familie er en stor familie, og det er alltid noen som har bursdag eller en høytid som skal feires. Derfor syns jeg det var viktig at vi fikk skværet opp slik at alle kom overens. Dette nektet de å være med på.. Så var det i et barneselskap (i hans familie) senere på året at vi alle igjen var samlet. Da satt jeg og noen damer å snakket om barn, og plutselig får min svigerinne et utbrudd og begynner å kjefte rundt seg og hyle og skrike. Det ble så gale at jeg og min mann måtte ta med våre barn og gå der ifra. Dama var jo helt ute av kontroll! Da fikk min mann nok og noen dager senere ringte han sin søster og sa at vi alle 4 måtte sette oss ned og snakke ilag ellers så kuttet han henne ut. Heldigvis gikk de med på å møtes. Dagen kom, og vi dro opp dit med et ønske om å ordne opp. Men "møtet" tok en helt annen retning. Endelig fikk jeg høre fra hennes samboer hva grunnen til slettingen på FB var, og det var at jeg hadde vært kald mot de (noe min mann og jeg gjorde ETTER at de ikke ville si hvorfor) og at jeg ikke likte hunden deres (som de hadde fått måneder ETTER situasjonen skjedde). Reinspikka tull! Men mannen satt der og fyrte løs mot meg og forklarte meg hvilken idiotisk kvinne jeg var, hvor dårlig mor jeg var osv. Etterhvert skjønte jeg at de var ute etter å sverte meg, fyre løs mot meg, men min mann gikk fri. Jeg fikk skyld for beslutninger min mann og jeg hadde tatt sammen, jeg var dårlig for min mann og barneoppdragelse kan jeg hvertfall ikke. Jeg fikk nok og sa til de at jeg ikke ville ha noe vennskap til de etter dette der, og jeg sa til min mann at jeg syns det der ikke var greit. Min mann er veldig konfliktsky av seg når det gjelder familieproblemer dessverre.. Jeg sa til han at jeg vil ikke ha noe kontakt med søsteren hans eller hennes samboer, og de er IKKE velkommen til vårt hjem. Men om han vil ha kontakt med hun, og om han vil dra på besøk til hun så er det greit for meg. Jeg kan godt møte de i familieselskaper, fordi da er det andre folk å snakke med, men noe mer enn det kommer ikke på tale. Men nå har det seg slik at svigermor og søsteren hans selv, driver å presser hun og samboeren på meg/oss. Og min man har bedt meg om å revurdere å ikke ha de hjemme hos oss. Hva gjør jeg?? Dette begynner å tære på mitt ekteskap kjenner jeg, og jeg vil aller helst ha problemet ut av verden,men dessverre er det ikke så lett.. Takk for at du leste hele <3
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #2 Skrevet 2. juni 2017 Dette var så kort fortalt og lite deljert at takk for meg. Anonymkode: 0fc35...e6f 4
cmd Skrevet 2. juni 2017 #3 Skrevet 2. juni 2017 4 minutter siden, Sunshine* skrev: en nå har det seg slik at svigermor og søsteren hans selv, driver å presser hun og samboeren på meg/oss. Og min man har bedt meg om å revurdere å ikke ha de hjemme hos oss. Hva gjør jeg?? Dette begynner å tære på mitt ekteskap kjenner jeg, og jeg vil aller helst ha problemet ut av verden,men dessverre er det ikke så lett. Si det helt klart. - Først må de unnskylde seg for alle de løgnene de kom med. (Svigermor kan likegodt være med) - de trenger ikke å si hva slags mor du er. Ta tilbake det hun sa. Og være voksen i fremtida og dette er første og siste "meklingsmøte". Om det skulle være noe igjen, kan de likegodt slutte å snakke, ringe eller omgå med deg. 2
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #4 Skrevet 2. juni 2017 Tror ikke jeg ville lagt så mye energi i å rydde opp alt med disse. Tydelig at de kun er ute etter å lage intriger. Ville heller sagt til de at for barnas skyld holder vi oss til hils og normal høflighet, men utover det reduserer vi kontakten til et minimum. Anonymkode: 3fcb4...55f 3
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #5 Skrevet 2. juni 2017 De har behandlet deg som dritt. Det er tydelig at de ikke har så mye til overs for deg og kun ønsker å skape konflikter. Jeg hadde bedt de (på en pen måte) om å reise til h...... Man behandler ikke andre på den måten, for så å forvente at man skal bli ønsket velkommen på besøk til vedkommende. Her burde mannen din være på din side. Har han vurdert å skaffe seg noen baller? Anonymkode: 8715f...ce9 3
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #6 Skrevet 2. juni 2017 Om du må spørre om råd her inne, om hvordan du som voksen kvinne kan løse en konflikt, tenker (dessverre) automatisk at svigerinnen din kanskje ikke sitter med absolutt all skyld. Det er jo egentlig såre enkelt; ærlig og direkte kommunikasjon, velg dine kamper med omhu og finn ut hva som er viktigst for deg. Krangling er kjipt - men det er alltid to sider av saken, og for at reaksjonene skal ha blitt så sterke som du beskriver. Vel... Ingen røyk uten ild. Anonymkode: 6eba1...690 3
makkapakka Skrevet 2. juni 2017 #7 Skrevet 2. juni 2017 De vil bare lage bråk uansett hvor mye dere prøver å rydde opp, det er bare å kutte ut! 2
funginger Skrevet 2. juni 2017 #8 Skrevet 2. juni 2017 Kanskje dere kunne dratt i terapi sammen. Alle kunne fått sagt det de mener og dere kunne hatt en utenforstående til å hjelpe dere med problemene. Jeg må også si at jeg kjenner til en del tilfeller hvor svigers har oppført seg dårlig mot jenta/kvinnen "prinsen" i familien har giftet seg med. Du kommer rett og slett aldri til å være en god nok kvinne for dem. Jeg ville holdt meg til høfligheter. 1
Sunshine* Skrevet 2. juni 2017 Forfatter #9 Skrevet 2. juni 2017 Takk for råd og innspill! Jeg har vel egentlig slått meg til ro med at jeg aldri kommer å bli en av dem, men hvorfor det skal være som dette skjønner jeg ikke.. og til deg anonym som sier "ingen røyk uten ild", det har du vel rett i, men dessverre (?) får du kun høre min side av saken her. At jeg har stått opp for meg og mine mot min manns familie og dermed har tråkket på tærne til noen? Ja, absolutt! Men jeg har da aldri holdt på slik de holder på. Og å skulle antyde at det er "noe gale" fordi jeg velger å oppsøke dette forumet for råd til løsning, er da ikke noe gale? Som sagt, mange involvert og jeg vil ta en beslutning som kommer flest til nytte, men ikke på bekostning av meg eller mine. 3
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #10 Skrevet 2. juni 2017 Jeg ble imponert over at ALLE i hele familien er på fb, med bestemødre og alt. Har aldri hørt om noen som inviterer til familieselskaper på fb jeg. Kan heller ikke fatte at det er noe å henge seg opp i om noen har droppet å være venn på fb. Men nok om det. Når det gjelder deg og hva du skal gjøre så syns jeg du skal prøve å oppføre deg voksent og bedre enn det de gjør. Dvs at du hensyntar at de er familie, og behandler de som øvrig familie. De bør med andre ord være velkomne hos dere på lik linje med øvrig familie når det er selskaper o.l. Overse deres dårlige oppførsel. Samme hvordan du snur og vender på det så er de familie. Og hvordan du behandler dem påvirker din mann og dine barn. For det er deres familie. Vær et godt forbilde og unngå å oppføre deg like smålig og dårlig som de oppfører seg. Men du trenger selvføgelig ikke godta hva som helst når de er hjemme hos dere. Lager de direkte bråk så er det lov å be dem gå. Anonymkode: 108ac...5bf 1
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #11 Skrevet 2. juni 2017 Dere høres ut som en gjeng fjortiser som krangler om hvem som er sletta fra hvem sin fb. Anonymkode: bdc28...566 2
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #12 Skrevet 2. juni 2017 Jeg syns helt ærlig det er du som oppfører deg idiotisk, som ikke innviterer noen i et selskap fordi dere ikke er venner på fb. Det er da fult mulig å innvitere de man er venner med, og be resten ta med seg kjæreste/samboer/barn. Iom at du tydeligvis ikke tåler at noen sletter deg på fb uten å klikke, så er jeg ikke sikker på hvor mye hold det er i resten av historien din, men det ander meg at det ikke er de andre som er verst her. Anonymkode: 30aaa...5de 2
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #13 Skrevet 2. juni 2017 Jeg får ikke med meg hvem som sletter meg en gang..Eneste jeg legger merke til er når folk legger meg til. Hvordan ser man hvem som sletter egentlig? Jeg vet ikke om jeg hadde lagt merke til det, eller lagd en sak ut av det. Jeg tror jeg hadde nevnt det for samboeren og så latt det ligge. Jeg hadde nok blitt såret da! Anonymkode: 09a89...6bc
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #14 Skrevet 2. juni 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg ble imponert over at ALLE i hele familien er på fb, med bestemødre og alt. Har aldri hørt om noen som inviterer til familieselskaper på fb jeg. Kan heller ikke fatte at det er noe å henge seg opp i om noen har droppet å være venn på fb. Anonymkode: 108ac...5bf Det gjøres slik i min familie. Besstemor er vel den mest aktive på familiegruppen, men alle er medlem. Ikke alle er like ofte innom og sjekker, men alle sørger for å purre på de som er trege. Anonymkode: 22dd5...65e 2
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #15 Skrevet 2. juni 2017 5 timer siden, Sunshine* skrev: Hei! Kort fortalt: I fjor skulle jeg invitere til min bursdagsfeiring på FB, og da oppdaget jeg at min svigerinne sin samboer hadde slettet meg. Jeg syns det var leit, og hverken jeg eller min mann kunne skjønne hvorfor. Hans søster ble derimot forbanna fordi jeg ikke hadde invitert hennes samboer til festen, og da jeg forklarte at HAN hadde slettet meg, kalte hun meg rett ut for løgner. Pga at dette og fordi ingen av de to, svigerinnen min eller hennes samboer, ville fortelle hvorfor han slettet meg, så tok både jeg og min mann avstand til de. Min manns familie er en stor familie, og det er alltid noen som har bursdag eller en høytid som skal feires. Derfor syns jeg det var viktig at vi fikk skværet opp slik at alle kom overens. Dette nektet de å være med på.. Så var det i et barneselskap (i hans familie) senere på året at vi alle igjen var samlet. Da satt jeg og noen damer å snakket om barn, og plutselig får min svigerinne et utbrudd og begynner å kjefte rundt seg og hyle og skrike. Det ble så gale at jeg og min mann måtte ta med våre barn og gå der ifra. Dama var jo helt ute av kontroll! Da fikk min mann nok og noen dager senere ringte han sin søster og sa at vi alle 4 måtte sette oss ned og snakke ilag ellers så kuttet han henne ut. Heldigvis gikk de med på å møtes. Dagen kom, og vi dro opp dit med et ønske om å ordne opp. Men "møtet" tok en helt annen retning. Endelig fikk jeg høre fra hennes samboer hva grunnen til slettingen på FB var, og det var at jeg hadde vært kald mot de (noe min mann og jeg gjorde ETTER at de ikke ville si hvorfor) og at jeg ikke likte hunden deres (som de hadde fått måneder ETTER situasjonen skjedde). Reinspikka tull! Men mannen satt der og fyrte løs mot meg og forklarte meg hvilken idiotisk kvinne jeg var, hvor dårlig mor jeg var osv. Etterhvert skjønte jeg at de var ute etter å sverte meg, fyre løs mot meg, men min mann gikk fri. Jeg fikk skyld for beslutninger min mann og jeg hadde tatt sammen, jeg var dårlig for min mann og barneoppdragelse kan jeg hvertfall ikke. Jeg fikk nok og sa til de at jeg ikke ville ha noe vennskap til de etter dette der, og jeg sa til min mann at jeg syns det der ikke var greit. Min mann er veldig konfliktsky av seg når det gjelder familieproblemer dessverre.. Jeg sa til han at jeg vil ikke ha noe kontakt med søsteren hans eller hennes samboer, og de er IKKE velkommen til vårt hjem. Men om han vil ha kontakt med hun, og om han vil dra på besøk til hun så er det greit for meg. Jeg kan godt møte de i familieselskaper, fordi da er det andre folk å snakke med, men noe mer enn det kommer ikke på tale. Men nå har det seg slik at svigermor og søsteren hans selv, driver å presser hun og samboeren på meg/oss. Og min man har bedt meg om å revurdere å ikke ha de hjemme hos oss. Hva gjør jeg?? Dette begynner å tære på mitt ekteskap kjenner jeg, og jeg vil aller helst ha problemet ut av verden,men dessverre er det ikke så lett.. Takk for at du leste hele <3 For det første er det jo litt dumt at du ikke bare ringte/SMS og inviterte han som du mener har slettet(sikker på at han ikke bare hadde lagt ned profilen sin akkurat da? Da ser det ut som du er slettet)deg på FB. Så hadde denne saken aldri oppstått. Ser også at alle mener du/dere bør kutte kontakten med din svigerinne og mannen. Noe som bare vil få saken til å eskalere og virke som at du og din mann er vanskelige. Jeg har vært igjennom nesten noe lignende med min svoger/søster. En liten fillesak mellom de og mine foreldre. Som de til slutt klarte å dra meg inn i. Jeg reagerte umiddelbart med at jeg ikke ønsket noen kontakt med de etterpå. Fikk så etterhvert høre via andre at jeg og mine foreldre da alltid var så vanskelige. Og alt var vår skyld. Jeg bestemte meg så for å prøve å ordne opp i dette og tok 2-3møter med min søster/svoger...men kom ingen vei siden alt var andres skyld og ikke deres. Så jeg bestemte meg for å kjøre en annen linje. Fortalte alle om disse forsoningsmøtene jeg hadde prøvd å få i stand uten å lykkes, begynte å be de i bursdager, familieselskaper, ofte invitert via grupper jeg lagde på FB slik at alle så at de var inviterte. Det ble etterhvert ganske ubehagelig for dem, siden de aldri dukket opp og hele slekta visste at de var inviterte. Altså det jeg oppnådde med å ikke avvise/ikke ha kontakt med de mer, var at det gikk utover de selv og alle andre så at det var dem som var problemet, og at jeg og mine foreldre var så storsinnet og la dette bak oss. Etterhvert kom de krypende og ba om unnskyld for sin oppførsel, ble litt ubehagelig at alle visste hvordan de drev på. Så mitt råd til deg er; IKKE bryt kontakten, men hev deg over dem og deres oppførsel. Vær litt storsinnet og ikke bry deg om hva de sa om deg og deres oppførsel. Så vil alle andre se at DU er den storsinnede i denne situasjonen og alle rundt dere vil heie på deg!! Og DET vil være ekstra ubehagelig for din svigerinne. Dette vil ikke din svigerinne regne med at du gjør og hun vil bli tatt litt på senga over en slik holdning av deg😉👍 Og du vil komme ut av denne konflikten med hevet hode! Anonymkode: 6a855...e66 3
Sunshine* Skrevet 2. juni 2017 Forfatter #16 Skrevet 2. juni 2017 1. Det var invitasjon til å feire min bursdag med bl annet middag og fest, med nære og kjære, venner og familie, derav invitasjon på FB. 2. Samboeren til min svigerinne fikk spørsmål om å bli med (helt dramafritt og rolig), både Jeg og min mann spurte, men vedkommende takket nei fordi jeg ikke hadde invitert han på FB på lik linje som de andre LIKEVEL om han innrømmet å ha slettet meg på det tidspunktet. Når vi var ute å spiste på bursdagen min, droppet min svigerinne innom i 20 min mens samboeren satt utenfor i bilen, og likevel om min mann var ute å snakket med han så ville han ikke delta. Så jo, han fikk mange sjanser.. 3. Om folk vil slette meg eller ei på FB bryr meg egentlig ikke så mye, men denne saken ble litt spesiell når denne personen er en som er med i alle sosiale sammenkomster på min mann sin side. Jeg ville bare vite om det var noe jeg hadde sagt/gjort som han muligens hadde misforstått og jeg dermed fått sjansen til å snakke om det slik at sånne situasjoner som dette kunne vært unngått. Men når svaret fra min svigerinne er: "ja, han har slettet deg, men grunnen vil vi ikke gå ut med", da legger ikke jeg så mye mer krefter i å finne ut hvorfor. 4. Problemet ligger ikke i "sletting på Facebook" lenger. Problemet ligger i masse falske anklagelser og dårlig oppførsel og likevel så forventer de at vi skal ta imot de med åpne armer. Jeg føler meg har strekt meg langt for både svigerinnen min og samboeren over flere år, men nå vil jeg ikke lenger. Jeg vil ikke ha mannen som kalte meg for en "kjerringjævel" i min stue eller min svigerinne som anklager meg for løgn, dårlig mor osv i mitt hjem! Ville DU det?? Som dere ser på denne tråden så er svarene mange og varierte, og jeg har vært innom hver eneste av dem for å finne en løsning, men det er ikke enkelt! Hadde flertallet sagt "du er helt fjern, selvsagt skal de få komme" så hadde det vært noe annet, men når det er så stor variasjon så vet jeg ikke hva jeg gjør dessverre. 1
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #17 Skrevet 2. juni 2017 What? Lage så mye styr pga et slettet facebook vennskap? Og at du tok deg nær av det og utelot å invitere pga noe så teit og lite som slettet facebook vennskap? Og at det ble konfrontasjoner og MØTE om det hele? Henger ikke på grep for meg, har ingen råd enn å si move on... Anonymkode: af9e9...fe5
Sunshine* Skrevet 2. juni 2017 Forfatter #18 Skrevet 2. juni 2017 33 minutter siden, AnonymBruker skrev: For det første er det jo litt dumt at du ikke bare ringte/SMS og inviterte han som du mener har slettet(sikker på at han ikke bare hadde lagt ned profilen sin akkurat da? Da ser det ut som du er slettet)deg på FB. Så hadde denne saken aldri oppstått. Ser også at alle mener du/dere bør kutte kontakten med din svigerinne og mannen. Noe som bare vil få saken til å eskalere og virke som at du og din mann er vanskelige. Jeg har vært igjennom nesten noe lignende med min svoger/søster. En liten fillesak mellom de og mine foreldre. Som de til slutt klarte å dra meg inn i. Jeg reagerte umiddelbart med at jeg ikke ønsket noen kontakt med de etterpå. Fikk så etterhvert høre via andre at jeg og mine foreldre da alltid var så vanskelige. Og alt var vår skyld. Jeg bestemte meg så for å prøve å ordne opp i dette og tok 2-3møter med min søster/svoger...men kom ingen vei siden alt var andres skyld og ikke deres. Så jeg bestemte meg for å kjøre en annen linje. Fortalte alle om disse forsoningsmøtene jeg hadde prøvd å få i stand uten å lykkes, begynte å be de i bursdager, familieselskaper, ofte invitert via grupper jeg lagde på FB slik at alle så at de var inviterte. Det ble etterhvert ganske ubehagelig for dem, siden de aldri dukket opp og hele slekta visste at de var inviterte. Altså det jeg oppnådde med å ikke avvise/ikke ha kontakt med de mer, var at det gikk utover de selv og alle andre så at det var dem som var problemet, og at jeg og mine foreldre var så storsinnet og la dette bak oss. Etterhvert kom de krypende og ba om unnskyld for sin oppførsel, ble litt ubehagelig at alle visste hvordan de drev på. Så mitt råd til deg er; IKKE bryt kontakten, men hev deg over dem og deres oppførsel. Vær litt storsinnet og ikke bry deg om hva de sa om deg og deres oppførsel. Så vil alle andre se at DU er den storsinnede i denne situasjonen og alle rundt dere vil heie på deg!! Og DET vil være ekstra ubehagelig for din svigerinne. Dette vil ikke din svigerinne regne med at du gjør og hun vil bli tatt litt på senga over en slik holdning av deg😉👍 Og du vil komme ut av denne konflikten med hevet hode! Anonymkode: 6a855...e66 Tusen takk for et godt råd! Jeg skal selvsagt ta det til etterretning
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #19 Skrevet 2. juni 2017 3 timer siden, Sunshine* skrev: Tusen takk for et godt råd! Jeg skal selvsagt ta det til etterretning Flott! Tror du vil bli vinneren i denne konflikten om du gjør det. Jeg og mine foreldre ble det i hvertfall over for min søster/svoger.😃 Anonymkode: 6a855...e66
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2017 #20 Skrevet 2. juni 2017 De er gæærne så holdt det langt unna det slaget! Anonymkode: bceac...4f1 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå