Er jeg helt på bærtur??

[AnonymBruker]

Passet til tråden 

Anonymkode: aeddf...ba5

[Duftavsommerregn]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vært singel i 6 år, og har datet ganske mange i løpet av så mange år (med enkelte pauser hvor jeg bare har hatt lyst til å være alene, eller hatt kjærlighetssorg). Satt uansett å tenkte litt over ting i dag, og lurer på om jeg er helt på bærtur (you know) eller om noen andre har hørt den samme stemmen...

Du er litt ute å kjøre, om du ikke er 17 år da. For alle som har levd litt har sine problemer i livet de har jobbet seg gjennom. Alle endrer seg hele tiden, ingen er konstant over tid. Økonomiske problemer kan mange komme opp i med litt uflaks, det samme med psykiske problemer som faktisk er et stort problem i vårt perfekte samfunn. Da handler det mer om viljen til å jobbe seg ut av dette, og finne en partner som har litt tålmodighet angående dette.

For leter du etter den perfekte partner som bare gir deg alt uten noen problemer hele tiden, ja så blir du en som leter for evig.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Here’s the thing about good hearts. They give you excuses when you don’t explain yourself.

They accept apologies you don’t give. They see the best in you when you don’t need them to.

At your worst they lift you up, even if it means putting their priorities aside. The word ‘Busy’ does not exist in their dictionary.

They make time, even when you don’t. And why you wonder they are the most sensitive people. You wonder why they are the most caring people. You wonder why they are willing to give so much of themselves with no expectation in return.

You wonder why their existence in not so essential to your well-being. Its because they don’t make you work hard for the attention they give you.

They accept the love they think they’ve earned, and you accept the love you think you’re entitled to."

-Jeg kjenner meg igjen i noen av disse punktene, mens andre punkter kjenner jeg meg ikke igjen i. Men de punktene er det noen andre, som har fine hjerter, som fyller.  

Anonymkode: cee9f...313

Jeg vet ikke.. Jeg tror det er farlig å kategorisere folk for mye selv om de skulle ha mye empati også videre fordi alle mennesker har gode og dårlige sider. Mennesker med mye empati trenger ikke være en push-over eller svake i relasjoner med andre. 

Anonymkode: 4254d...2f0

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

Du er litt ute å kjøre, om du ikke er 17 år da. For alle som har levd litt har sine problemer i livet de har jobbet seg gjennom. Alle endrer seg hele tiden, ingen er konstant over tid. Økonomiske problemer kan mange komme opp i med litt uflaks, det samme med psykiske problemer som faktisk er et stort problem i vårt perfekte samfunn. Da handler det mer om viljen til å jobbe seg ut av dette, og finne en partner som har litt tålmodighet angående dette.

For leter du etter den perfekte partner som bare gir deg alt uten noen problemer hele tiden, ja så blir du en som leter for evig.

Jeg er 26 og har nok endel å lære fortsatt, ja. Men det sistnevnte er jo nettopp det jeg tenker.. Den perfekte partner finnes ikke.

 

Anonymkode: e4a4e...58d

[Duftavsommerregn]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er 26 og har nok endel å lære fortsatt, ja. Men det sistnevnte er jo nettopp det jeg tenker.. Den perfekte partner finnes ikke.

Du har da mye å lære, men lytt til de med erfaring og du vil unngå mange problemer   For pokker jeg har vært der selv uten å ville høre, men så har du iallefall selvinnsikten til å se at det ikke finnes en perfekt partner, og da har du kommet lang.

Da velger du en etter en tid der dere virkelig blir godt kjent, og så leve med de svakhetene som finnes, de må bare ikke bli for store. Selv en psykopat kan over tid skjule sin mørke side, og ved de første tegnene er det bare å rømme.

[AnonymBruker]

Jeg har datet av og på i 8 år. Så har møtt veldig mange menn, og hatt kortere forhold til en del menn og.

Nå har jeg selv hatt en helt for jævlig barndom. Og har lært utrolig mye av dette, jeg er empatisk, og forstår mennesker på en annen måte. Jeg har høyere utdannelse, jobber med mennesker, jobber som frivillig, reiser mye, lærer språk, historie, er vegetarianer, bryr meg ikke om materielle ting.

Så jeg føler at menn med enkle liv, og veldig høy utdannelse, lever på en annen planet enn meg. Og de skjønner ikke seg på meg. Jeg faller for smarte menn, som gjerne har opplevd litt. Men de er dessverre ofte følelsesmessig ødelagt. Sist mann jeg slapp inn i livet mitt, holdt jeg på med i 1 år, han hadde opplevd sitt i livet, veldig smart, sosialt smart og. Så han var en mester på å manipulere, han fikk meg til å falle så utrolig hardt, for så og kaste meg i bakken, så løfte meg opp igjen, love gull og grønne skoger. Tilslutt måtte jeg bare kutte han helt ut.

Men jeg treffer flest menn, jeg føler at ikke er smarte nok, og som bare er for forskjellige fra meg.

Anonymkode: 90842...746

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man trenger ikke å være en halvferdig ressurssvak person med sterke psykiske problem og lidelser. Det er ikke det som er poenget  Lurer på hvordan det havnet der.

Jeg har høy utdanning, vokst opp i en familie med høy utdanning osv. Men ser rundt meg at de beste menneskene (ressurssterk og bra personlighet) ofte blir rammet av de dårlige menneskene (ressurssvak og elendig personlighet). 

Og jeg lurer på hvorfor de beste menneskene ofte ser ut til å få bagasje etter slike mennesker. Når jeg mener en ærlig person, så tenker jeg på en person med integritet og sunne leveregler

Hvis man er vakker eller pen, vil en jo møte på mange mennesker som er overfladiske, sjalu..

Narssisister og psykopater er jo en mennesketype som bryr seg om deg hvis de vil ha noe av deg. Så hvem er det de ofte stuper over? Jo, mennesker som har noe de er ute etter. Om det er en umoden og ung naivitet hos et menneske som har hatt en god oppvekst, om det er pengene dine, om det er noe ved yrket ditt som kan fremme psykopaten, om det er utseendet ditt som kan mate egoet. Eller din omsorg og snillhet. 

I løpet av livet vil disse menneskene oppleve endel dårlige mennesker, rett og slett. -Og heldigvis er det mange av dem som imponerer meg med at de er ressurssterke nok til å løfte seg opp igjen.

Anonymkode: e4a4e...58d

Tusen takk, denne teksten tar jeg med meg livet ut♡

Anonymkode: 43be5...30e

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt skummelt med den myten om at det kun er de som har opplevd motgang som kan være empatiske, "virkelig forstå ting", osv. Det forutsetter at man kan vite hva alle har gått gjennom, og at de som sliter mest i etterkant er de som har hatt de tøffeste utfordringene. Jeg er ikke nødvendigvis enig. Det er jo faktisk veldig mange av de såkalt ressurssterke, de som har "seilt gjennom livet", som også har møtt på motgang, men kanskje har kjempet seg gjennom det uten at det synes like godt. Alle som har levd litt vet vel om noen som har kjempet i en enorm motbakke, men som det kanskje ikke synes på i dag? Det blir jo helt feil å skulle "premiere" de som ikke kommer seg gjennom motgangen som noen med "kjempeinnsikt", mens de som klarer å karre seg på beina og gå videre sikkert "ikke skjønner hvordan det er å  slite". 

I hvert fall når du ser etter en partner. Vil du ha en som har verktøyet til å jobbe seg ut av motgangen, eller en som gjentatte ganger bare har gått på trynet og blitt liggende? For hva hvis motgangen er alvorlig sykdom hos deg, eller problemer med et felles barn? En enorm konflikt dere i mellom? Vil du ha en partner som da blir et selvmedlidende offer, eller noen som har erfaring med å beholde roen, sette seg selv til side og jobbe gjennom dette? Det er helt naturlig at man vurderer empati, innsikt og intelligens hos en fremtidig partner, men jeg ville ikke basert den vurderingen ene og alene på synlige psykiske, økonomiske eller sosiale problemer i dag  - i hvert fall ikke i retningen HI foreslår..

Anonymkode: 416a1...b52