Komme seg opp igjen (psykisk knekk)

[AnonymBruker]

Jeg har mitt livs verste periode mentalt sett, pga. jeg måtte slutte relativt raskt med antidepressiva (mot angst). Det er en lang historie om hvorfor, men det måtte i alle fall bli slik. Har selvsagt tett oppfølging av legen min, men legen (ei heller jeg) er foreløpig ikke interessert i å sette meg på beroligende eller innleggelse av noe slag. I tillegg til tett kontakt med fastlegen, får jeg oppfølging av psykiatrisk sykepleier 1 dag i uka. Jeg var naturligvis ikke helt stabil fra før, siden jeg måtte gå på antidepressiva, men akkurat nå har jeg aldri i mitt liv vært verre. Langt verre enn rett før jeg begynte på antidepressiva. Før jeg startet nedtrappingen var jeg så og si velfungerende, bortsett fra litt angst her og der. 

Nå er det angst, angst, angst. Angst i en annen level enn jeg har vært borti noen sinne, og det sier litt. Det kommer på en måte i bølger, og jeg føler meg skjør. Legen min sier jeg må forsøke å motstå tvangstankene som dukker opp og ikke grave meg ned i angsten, og det fungerer jo til en viss grad. Jeg vet jo at det er bare jeg som kan holde "hodet over vannet" og fokusere på det positive, at det faktisk går fremover, men fytti - det er vanskelig!!! Jeg er egentlig et stabeis uten like, men nedtrapping av disse pillene fucker virkelig med hodet mitt på en måte jeg aldri har kjent før. Legen sier gang på gang at jeg klarer dette, og jeg vet jo at han har rett, jeg har jo vært ute en vinternatt før. Men jeg tror jeg trenger litt oppmuntring fra noen som har kommet seg gjennom dette selv.

Støtte mottas med meget stor takk!!

Anonymkode: bc0bd...9a5

[Sillyline]

Slik du har det nå skal du ikke ha det. Prøv kognitiv terapi, det hjelper mange som sliter med angst. Ellers må du prøve å tenke over i hvilke situasjoner du får angst, og hvorfor du får angst. Så skal du også huske på at selv om det kan føles ut som man skal dø i et angstanfall, så er det ikke farlig. Og det merkes oftest ikke av andre enn deg selv.

Jeg har slitt med det samme selv. Ønsker deg masse lykke til. Det blir bedre!

[AnonymBruker]

Føler virkelig med deg. Det er kjempetøft av deg å stå på, og fortsett med det! Angst er veldig slitsomt og det er mye jobb hver dag som må til. 

Du må prøve å finne ut hva som hjelper og fungerer best for deg, selv om det ikke alltid er like enkelt. 

Jeg bruker selv kognitiv atferdsterapi for panikkangst og synes det er til god nytte. Det krever at man bevisst observerer hva som kommer av tanker under angstanfallet, forsøker å endre på disse og akseptere situasjonen. Det er beintøft og jeg er utmattet hver eneste dag, men slik jeg har forstått det selv er det ingen annen utvei enn å forsøke å ikke la angsten styre livet ditt. 

Det som hjelper meg er å huske på alle de gangene jeg mestret noe, selv om det ofte føles ut som jeg tar et skritt frem og to tilbake. Det hjelper også å rose seg selv og gi seg selv en belønning. En annen ting som kan være viktig er å ta ting i ditt eget tempo. Man må selvsagt presse seg forbi komfortsonen flere ganger, men sett deg små realistiske mål hver dag slik at du kjenner på mestringsfølelsen. 

En annen ting som hjelper er å vite hvorfor angsten kommer, fordi det hjelper å forstå hvorfor du har det som du har. Jeg pleier å minne meg på at "hey, kom du angst, spill ut ditt, for ingenting fælt kommer til å skje" eller "dette er ubehagelig, men ikke farlig". 

Videre opplever jeg ofte mest mestring når det er noe jeg virkelig vil gjøre. Jeg tok for eksempel bussen til senteret og shoppet fordi dette er noe jeg alltid har likt før og noe jeg vil kunne klare igjen på egenhånd. Da jeg gjorde det kjente jeg en stor mestringsfølelse. 

Forsøk å minne deg på hver dag alt det positive du har i livet ditt og alle positive sider ved deg selv - det er ofte mer å finne enn hva man først tror. Et annet tips er å laste ned "mindfulness" app og bruke denne for å lære å akseptere alt som kommer av tanker og følelser. 

 

Jeg tror virkelig på at det er mulig å få det bedre. Det krever mye mye arbeid å endre atferd og tanker, særlig når de har blitt automatisert gjennom flere år. Men hey - vi lærte oss å få angst, så på samme måte kan vi avlære det! 

Anonymkode: d9d6d...d63