Kreftangsten

[AnonymBruker]

Hei,

 

Det siste halvåret har jeg vært overbevist om at jeg har kreft i underlivet (dvs. eggstokk-, livmor- eller livmorhalskreft). Dette pga. at jeg har hatt noen helt grusomme smerter akkurat der i magen som jeg pleier å ha vondt når jeg har mensen, bare nå er det vondt hele måneden. Jeg tok min første celleprøve (er nå 26), i høst for ca. 9 måneder siden. Den viste ingen celleforandringer. Siden den gang har jeg lest at celleprøver er veldig unøyaktige og kun har en 20-70% sjanse for å avdekke tidlige (eller avanserte) grader av livmorhalskreft. Jeg tror jeg blir veldig trigget av denne "#sjekkdeg" kampanjen som er overalt. Hver gang jeg ser reklamen blir jeg ekstremt trigget, og symptomene forverrer seg. Jeg har slitt med veldig ekstrem angst i snart 10 år, men nå er det verre enn noen gang. I løpet av de siste ni månedene har jeg blitt undersøkt av tre gynekologer, og alle sier at det ikke er noenting galt med meg. Alle utenom den første har nektet å ta celleprøve av meg, fordi de har sagt det har vært unødvendig iom. at jeg nylig har tatt en negativ celleprøve. De to sistnevnte gynekologene mener at årsaken til magesmertene mine er fortykket livmorslimhinne, og gjettet at det bare var snakk om et par dager før jeg fikk mensen. Saken er at jeg sjekket etter timene, og begge gangene har det vært nærmere ti dager til jeg venter neste mens fra undersøkelsen. Når jeg da Googlet tykk slimhinne livmor var første søkeresultat "tykk livmorsklimhinne kreft", så nå er jeg overbevist om at det i seg selv er et symptom. Jeg er bare så drittlei av å leve som dette.

 

Jeg ble voldtatt når jeg var 18, og tror dette har gitt meg et veldig anstrengt forhold til kropp og seksualitet generelt. Men jeg orker seriøst ikke å gå til flere gynekologer nå. Alle sier at smertene er som følge av hormonbalansen min og at jeg burde begynne på p-piller, men da er jeg livredd at p-pillene kommer til å gi meg blodpropp... Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, men kanskje noen har noen trøstende ord? Er det mulig jeg har kreft selv om tre uavhengige gynekologer har konstantert at jeg ikke har det? Eller kan jeg endelig leve som normalt og godta magesmertene som en del av livet?

Anonymkode: bdff9...8ee

[AnonymBruker]

Du må slutte å sirkulere livet ditt rundt disse tankene. Jeg tror veldig mange opererer for mye, for vi har alle kuler, svulster etc, og vet du, mange går tilbake av seg selv. Det er mye overbehandling i helsevesenet. De siste studiene jeg leste, var at mange kreftpasienter ( bryst og testikkelkreft var spesielt representert ), velger å vente med en evt behandling, da det viser seg at flere kan leve fint med symptomene, isdenfor å gjøre inngrep etc, som ofte vil gi verre symptomer. Synes det er noe å tenke på. Husk at legemiddelindustrien også er en veldig stor business der de skal tjene penger, og det er mye skjult i kulissene man aldri får høre om, men folk som deg og andre med helseangst, gjør det ene etter det andre fordi du/dere er så redde. Og å handle når man er redd, er sjeldent en god ide. Så senk skuldrene, ikke tenk det verste. Du hadde ikke celleforandringer. La det ligge. Ikke bruk mer energi på det. Gjør heller ting som gjør deg godt, som en løpetur i skogen, en yogatime, en svømmetur, et godt måltid, ei god bok/film, et godt bad med gode oljer. Ta vare på deg selv:)

Anonymkode: 65991...f4f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må slutte å sirkulere livet ditt rundt disse tankene. Jeg tror veldig mange opererer for mye, for vi har alle kuler, svulster etc, og vet du, mange går tilbake av seg selv. Det er mye overbehandling i helsevesenet. De siste studiene jeg leste, var at mange kreftpasienter ( bryst og testikkelkreft var spesielt representert ), velger å vente med en evt behandling, da det viser seg at flere kan leve fint med symptomene, isdenfor å gjøre inngrep etc, som ofte vil gi verre symptomer. Synes det er noe å tenke på. Husk at legemiddelindustrien også er en veldig stor business der de skal tjene penger, og det er mye skjult i kulissene man aldri får høre om, men folk som deg og andre med helseangst, gjør det ene etter det andre fordi du/dere er så redde. Og å handle når man er redd, er sjeldent en god ide. Så senk skuldrene, ikke tenk det verste. Du hadde ikke celleforandringer. La det ligge. Ikke bruk mer energi på det. Gjør heller ting som gjør deg godt, som en løpetur i skogen, en yogatime, en svømmetur, et godt måltid, ei god bok/film, et godt bad med gode oljer. Ta vare på deg selv:)

Anonymkode: 65991...f4f

Jeg må innrømme at jeg gråt litt nå. For du setter ord på akkurat de tankene jeg føler jeg burde tenke. 

 

Eneste jeg er redd for er at denne angsten som kommer så plutselig på meg gjør at jeg ser meg nødt til å bestille enda en time privat, og ikke vente på offentlig, slik at de gynekologene jeg har gått til er mer interesserte i å  tjene penger av meg enn å diagnosere meg. Men når angsten står på som verst orker jeg ikke å vente tre uker på time hos fastlegen, som uansett slumrer seg gjennom undersøkelsen og sier at alt er bra etter å ha rotet rundt og "lett" etter livmorhalsen i 15 minutter fordi den ligger "ubelilig" til (noe ingen av gynekologene har sagt). Men jeg føler meg selvsagt hysterisk som drar til en gynekolog annenhver måned, men klarer liksom ikke stille angsten for at noe er alvorlig galt med meg. 

Anonymkode: bdff9...8ee

[AnonymBruker]

Jeg tror du skal føle deg trygg på at du ikke har kreft etter å ha vært hos flere gynekologer. Men jeg synes ikke du skal måtte leve med magesmerter utenom mens, det synes jeg du skal ta opp med fastlegen din. Får du noen behandlng for angst? Jeg har helseangst selv og vet hvor destruktive tankene kan være og hvordan man nærmest kan gi seg selv symptomer fordi man tenker så mye på det. Kanskje om du kan få behandling for angsten vil smertene også roe seg. Tok gynekologen innvendig ultralyd? Det kan være helt ufarlige ting som gir smerter, feks små cyster på eggstokker (dette er IKKE kreft). Synes du skal snakke med fastlegen. Vær ærlig på at du er redd men forklar også symtomene og smertene og hvordan de plager deg. Selv om det ikke er alvorlig er det jo noe man bør finne ut av for at du skal slippe å ha vondt.

Anonymkode: cec6d...697

[AnonymBruker]

Vet du hva, jeg kjenner meg igjen i det du sier om "sjekk deg"-kampanjen. Den gir meg også helt angst. Den er over alt, og skremmer mer enn den hjelper, for mange, dessverre. Da jeg var i starten av 20-årene, så så jeg ikke på celleprøve som noe big deal, annet enn at jeg selvsagt måtte blotte hele underlivet. Så kom denne kampanjen kort tid opp mot min 25-årsdag, og her sitter jeg, 27 år gammel, og har aldri tatt celleprøve. Jeg har fått helt angst av den kampanjen. Jeg får mest angst av å tenke på ventetiden mellom prøven og svaret, og det eventuelle fæle svaret. Jeg kan legge til at jeg aldri har opplevd angst før denne kampanjen. De burde absolutt gått ut på en helt annen måte med denne kampanjen. Klem til deg, TS.

Anonymkode: 7900b...3e5