Mann m irriterende uvane (telefon)

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en flott mann som har mange gode egenskaper. Han er slettes ingen sløving som sitter på en PC og spiller hele natta. Han er aktiv med jobb og barna, trener litt når han har tid etc. Men han har en veldig irriterende uvane, nemlig å alltid ta opp telefonen når han får et lite øyeblikk ledig. For eksempel arrangerte vi barnebursdag i forrige uke, og han var like aktiv som meg med å servere mat, arrangere leker etc, men med en gang han hadde et lite minutt ledig, var det opp med telefonen. Regner med at han sjekket fb, Instagram og leste nettaviser, og jeg kan virkelig ikke forstå at det var så mye nytt der mellom hver gang han sjekket. Samme skjer om han kjører bil og stopper på rødt lys, står i kø på butikken, har noen minutter ledig mens barna ser barne-TV eller når som helst ellers. I går kveld satt vi to og vår eldste datter og spiste og snakket sammen, og så ville hun vise meg noe i en annen del av stua. Med en gang vi reiser oss fra stolene, er det fram med telefonen. Hvis vi skal legge oss og han går på soverommet to minutter før meg, ligger han med telefonen i hånda når jeg kommer inn. Jeg har absolutt ikke tenkt å nekte han å bruke telefonen altså, men han blir så fjern og utilgjengelig når han sitter med den, og registrerer liksom ikke at vi snakker til ham for eksempel. Jeg mener også at det er meningsløst å ha regler for skjermtid for ungene når han bruker telefonen så mye selv. De gangene jeg har kommentert det, blir han sur og slenger tilbake at jeg bruker den like mye, noe som ikke stemmer. Jeg har den ofte liggende i veska fra jeg kommer hjem og til ungene er i seng, og svarer ofte ikke på telefoner og meldinger før det er i ro i huset på kveldstid. Jeg har vært inne på tanken om å ta bilder av ham gjennom en hel dag hver gang han sitter med telefonen, bare for å vise ham hvor mye han bruker den, men et vil han vel mest sannsynlig gjennomskue, så jeg trenger egentlig andre forslag til hvordan jeg kan bevisstgjøre ham dette, gjerne på en litt morsom måte...eller synes dere jeg overreagerer? 

Anonymkode: 4460a...0b2

[Gjest Overrasket]

Det høres jo ut som om han tar veldig hensyn rundt det hvis telefonen bare kommer frem når folk rundt han allerede avslutter tiden sammen, eller det på andre måter er naturlig stopp i kommunikasjonen med folk rundt. Han må jo få bruke tiden slik han vil når han allerede har et øyeblikk uten interaksjon ansikt til ansikt.

[Gjest chisandra]

Helt ærlig så synes jeg det høres ut som du har en flott mann på alle måter, men at du tross det har klart å finne noe å irritere deg over.

[AnonymBruker]

Jeg synes du lager storm i et vannglass. Han tar den frem i ledige stunder, ikke midt i samtaler, eller mens dere holder på med noe med barnet. Det må det da vitterlig være lov til. 

Hva mener du han skal gjøre, da? Sitte klar til å bli snakket til til enhver tid? Bare fordi du har lyst til å snakke? Når du går fra rommet med barnet, hvorfor i alle dager skal han da bare sitte og glo ut i luften i stedet for å få slappet av med mobilen sin? 

Jeg er ikke en mobil-trykker selv, men jeg elsker å lese, og drar frem boken min titt og ofte i ledige stunder. Det hindrer ikke mannen min i å snakke til meg om han så ønsker. 

Anonymkode: ade15...7dd

[Ragnar89]

Da vil jeg påstå han er bedre enn mange andre, som sitter i den tlf døgnet rundt. Skal man ut å spise skal jo alt dokumenteres, på fest sitter flesteparten likevel nedi tlf osv.. Savner gamledager da ingen hadde disse smarttlf og snakket med folk og fant på ting uten den hersens tlf

[cheers1982]

Jeg synes helt ærlig du overreagerer. Kan forstå irritasjon over mobilbruk dersom det går utover gjøremål og lignende, men det høres ikke ut som han har en slik avhengighet.

Selv om du gjør deg utilgjengelig på telefonen betyr ikke at han må gjøre akkurat det samme vel? Dere behøver ikke ha akkurat samme behov for tidsbruk på telefon.

[AnonymBruker]

Han gjør det kun når det ikke går utover dere andre, altså han tar veldig hensyn. Det er bedre enn min type som sitter på telefonen omtrent konstant selvom sønnen vår løper rundt og vil ha oppmerksomhet. Innimellom så legger han den bort, men da er det som regel Xbox kontrollen i hånda. Og kanskje 2-3 ganger ila dagen leker han med sønnen vår i 5-10 min. Noen dager er bedre enn andre, men de fleste er slik som dette. Så jeg synes mannen din tar veldig hensyn til barna og deg..

Anonymkode: b8e0c...0b4

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Dette var en liten realitetsorientering for meg, ser jeg. Han tar jo egentlig hensyn til oss...jeg ser det, selv om jeg også syned det går litt utover hverdagslivet når jeg må snakke til ham flere ganger før han reagerer fordi han sitter med telefonen. Men det er kanskje storm i et vannglass og handler kanskje også om at jeg må jobbe med meg selv og at han må få gjøre ting på sin måte uten at jeg blander meg...Jeg skal rett og slett prøve å skjerpe meg litt.

Anonymkode: 4460a...0b2

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg, TS. Jeg har også en mann som er slik. Hvert ledige øyeblikk. Når han skal hente noe i kjelleren eller noe, tar det alltid så veldig lang tid, ganske sikker på at det er pga at ingen ser ham, og da kan han ta opp mobilen fritt. Når vi parkerer bilen et øyeblikk for å vente på noen, når vi er ute og går i byen med barna holder han et barn i en hånd og leser på mobilen med den andre. Det er jo ikke det at det hindrer meg i så mye. MEN det tar fra oss øyeblikk vi kunne ha hatt sammen - han er jo ikke tilstede i denne verden annet enn fysisk når det er slik. Barna henvender seg alltid til meg, og ikke ham, for det er hos meg de får svar med en gang. Hos pappa må de mase litt for å trenge inn. Jeg liker det heller ikke noe godt.

Har prøvd å "spøke" litt med det, men da blir han bare sur med en gang. Så det gidder jeg ikke lenger.

Anonymkode: 9ae01...379

[AnonymBruker]

En venninne gikk så langt at hun gjorde dette eksperimentet på mannen sin. Han har endret mobilvanene sine siden. 

Jeg syns ikke du overreagerer, ts. Han kan fint vente med mobilen når han f.eks ute av bilen. Mobil og kjøring skal ikke ha noe med hverandre å gjøre. 

 

Anonymkode: a5861...540

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En venninne gikk så langt at hun gjorde dette eksperimentet på mannen sin. Han har endret mobilvanene sine siden. 

Jeg syns ikke du overreagerer, ts. Han kan fint vente med mobilen når han f.eks ute av bilen. Mobil og kjøring skal ikke ha noe med hverandre å gjøre. 

 

Anonymkode: a5861...540

Synes du virkelig dette illustrerer det ts skriver? 

Anonymkode: db579...31f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du virkelig dette illustrerer det ts skriver? 

Anonymkode: db579...31f

Folk har forskjellige meninger. Det ser man jo på svarene også, noen er enige og andre er enige med ts. Jeg er enig med ts, og tenkte det bare var snilt av meg å dele av andres erfaringer. Eller var det kanskje frekt av meg å gjøre det?😵

 

Anonymkode: a5861...540

[Krummelure]

Det virker som dere har det flott på alle måter. Hvorfor kan du ikke bare fortelle ham hva du føler? Det er ikke sikkert han tenker over det

[ekkoet]

På ene siden er det ikke noe problem, på den annen side er det jo en endring i oppførsel som kan være greit å være bevisst på.

Få ham med på et eksperiment hvor dere i en uke legger fra dere telefonene på et fast sted i huset når dere kommer inn. Med mindre man prater i telefonen så skal den ligge her. Det kan bidra til å besvisstgjøre hvor mye tid man faktisk bruker på å ha blikket festet her.

 

De gangene jeg har vært offshore og ikke kan ha telefon med så går dette fra å være rart de første dagene til å deretter føles litt befriende.

Men ellers kan jeg kjenne meg igjen i din manns oppførsel, jeg tror ikke jeg er like ille, men ikke langt unna.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar! Dette var en liten realitetsorientering for meg, ser jeg. Han tar jo egentlig hensyn til oss...jeg ser det, selv om jeg også syned det går litt utover hverdagslivet når jeg må snakke til ham flere ganger før han reagerer fordi han sitter med telefonen. Men det er kanskje storm i et vannglass og handler kanskje også om at jeg må jobbe med meg selv og at han må få gjøre ting på sin måte uten at jeg blander meg...Jeg skal rett og slett prøve å skjerpe meg litt.

Anonymkode: 4460a...0b2

 

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner deg, TS. Jeg har også en mann som er slik. Hvert ledige øyeblikk. Når han skal hente noe i kjelleren eller noe, tar det alltid så veldig lang tid, ganske sikker på at det er pga at ingen ser ham, og da kan han ta opp mobilen fritt. Når vi parkerer bilen et øyeblikk for å vente på noen, når vi er ute og går i byen med barna holder han et barn i en hånd og leser på mobilen med den andre. Det er jo ikke det at det hindrer meg i så mye. MEN det tar fra oss øyeblikk vi kunne ha hatt sammen - han er jo ikke tilstede i denne verden annet enn fysisk når det er slik. Barna henvender seg alltid til meg, og ikke ham, for det er hos meg de får svar med en gang. Hos pappa må de mase litt for å trenge inn. Jeg liker det heller ikke noe godt.

Har prøvd å "spøke" litt med det, men da blir han bare sur med en gang. Så det gidder jeg ikke lenger.

Anonymkode: 9ae01...379

Jeg skjønner deg/dere SÅ innmari godt!! Min mann er dessverre likedan.. Jeg laget en tråd om det her inne tidligere, og fikk svar som at han sikkert var utro siden han chatter og taster hvert ledige øyeblikk etc.. Men det er han ikke. Han er bare SYKT hekta på mobilen sin. Og det jeg leser i det dere skriver her- og som jeg også føler, er at det TAR FRA OSS ØYEBLIKKENE. Han er ikke til stede i nåtiden med oss. Det er som om jeg får følelsen av at jeg er uinteressant, kjedelig, meningsløs siden hånda hans går opp og ned som en mitraljøse av lomma med den satans mobilen mens han er sammen med oss. 

På lørdag skulle vi f.eks gå en tur i byen. På spaserturen til bussen hadde han sjekket mobilen et par ganger. På bussen chattet han med noen, så mobilen var oppe fra lomma sikkert 5 ganger. Mens vi gikk i byen var den oppe med få minutters mellomrom, og på bussen opp. Da vi kom hjem, dumpet han ned i godstolen med mobilen til tross for besøk av (hans) slekt, og da klarte jeg ikke mer og måtte bare si "kanskje du kunne legge fra deg den der bare en liten stund og snakke litt med oss?". Da ble han småsnurt og mente jeg overdrev siden dette har vært et tema jeg har påpekt mange ganger før.

Barna våre lærer jo skjermbruk av oss, og når far er fullstendig på kjøret med sin smartmobil er det jo litt vanskelig... Tidvis er den med til middagsbordet og, under påskudd av at han bare må undersøke et eller annet (men stort sett ikke, heldigvis). Denne mobilbruken hans gjør meg på en måt elitt stressa. Jeg føler på at han ikke egentlig er til stede i nået med oss, men at han bare ser seg om etter neste smutthull der han kan inn på mobilen. Nesten som en addiction. Så- f.eks da vi var i byen lørdagen, så la han armen rundt meg en stund og jeg gjorde det samme, da kjente jeg at jeg ikke ville slippe, for det var godt å ha han oppmerksom her og nå, ikke i den virtuelle verden..

Jeg tok det opp med han den kvelden. Sa at jeg ikke mener å kritisere, men lurer på hva det gir ham å hele tiden måtte inn og chatte og sjekke ting. hvorfor? Ingenting av det han gjør på mobiln er jo viktig. Når datteren vår skal legges kan hun vente på pappaen og etterspørre ham et kvarter-tjue min før han reiser seg og går inn og sier god natt. Hun sa det til meg en kveld- "du kommer med en gang du! Når pappa skal inn må jeg vente en halv time!!" Det får jo barnet og til å føle seg uviktig, fordi han bare ikke klarer løsrive seg fra skjermen (ev mobil -eller her var det da pc). Uansett han sa han oppfatter det som kritikk og blir irritert. Han skjønner ikke selv hvor ille det føles for oss rundt. Han kan gjøre det når vi har besøk av foreldrene også, sette seg i stolen og in på mobilen... koselig.. Prøvde å si at jeg føler meg uviktig, at han signaliserer at han heller vill evært et annet sted, siden det er så viktig å svare folk på chat med det samme.. Men sånn var det ikke,s ier han. Føler atferden hans sier noe annet.Selv om han er en super mann som jeg snakker godt med når han først legger bort duppeditter. Jeg er også en interessant samtalepartner, vil jeg selv påstå, men han får meg ikke til å føle meg slik...... Skulle filmet ham en hel dag så han skjønte hvor intenst dette er......

Anonymkode: e5c89...9c3

[AnonymBruker]

Jeg har også en mann som holder på sånn som dette, og som hun over her skriver om, tar min mann også frem telefonen når vi har besøk (f.eks av hans mor eller av hans søster- så overlater han alt ansvar for å konversere dem og varte dem opp til meg  )

Jeg har tatt det opp sikkert 100 ganger, på utallige måter (sinna, spøkefullt, rolig avbalansert osv), og han lover alltid bot og bedring- men det skjer INGENTING.. dvs, det kan kanskje bli bedre i en dag eller to, men så er det rett tilbake igjen til den fjerne, utilgjengelige mobil-pappaen (evt Nintendo DS, som han også sitter med nesa oppi konstant..) 

Jeg er SÅ lei av den der følelsen av at jeg og barna er uviktige og uinteressante, og at han derfor konstant har behov for noe annet å underholde seg med.. (Og bare så det er sagt, så er jeg virkelig ikke en kjedelig samtalepartner. Vi kan ha veldig gode og interessante samtaler og diskusjoner hvis han en sjelden gang gidder å være mentalt tilstede. Bare synd det hører med til unntakene  )

Anonymkode: acb9c...468

[AnonymBruker]

TS her. Da ble svarene litt mer nyanserte og jeg ser at jeg kanskje ikke er helt på jordet allikevel. Likte forslaget om å ha ei uke hvor vi legger bort telefonen etter jobb. Han har selv sagt at han synes det er for lett å ta den fram, så da kan det jo være forsøket verdt. Kan jo si at den skal få ligge et sted hvor vi hører at den ringer, sånn at han kan ta den hvis noen vil ha tak i ham. Kan bli spennende! 

Anonymkode: 4460a...0b2

[AnonymBruker]

Forresten så synes jeg dette er et problem med flere enn min mann. Hadde besøk av både mine og mannens foreldre her en kveld. Og hva skjer? De er stadig vekk opptatt av å vise hverandre ting fra nettet, bilder de har tatt etc. Min mor brukte sikkert 30 min for å finne et sitat fra fb som hun så gjerne ville vise noen. Og i de 30 min satt hun helt fordypet i telefonen mens vi andre satt og spiste og snakket. Synes det et en uting! 

Anonymkode: 4460a...0b2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Da ble svarene litt mer nyanserte og jeg ser at jeg kanskje ikke er helt på jordet allikevel. Likte forslaget om å ha ei uke hvor vi legger bort telefonen etter jobb. Han har selv sagt at han synes det er for lett å ta den fram, så da kan det jo være forsøket verdt. Kan jo si at den skal få ligge et sted hvor vi hører at den ringer, sånn at han kan ta den hvis noen vil ha tak i ham. Kan bli spennende! 

Anonymkode: 4460a...0b2

Varsko: Du har en voksen mann, ikke et barn! Så lenge han er som du beskriver i hl, så bør du faktisk ikke detaljstyre han.

Anonymkode: db579...31f

[AnonymBruker]

Jeg var en av dem som er enig med TS i denne tråden. Kom bare på en positiv ting med denne mobil-fikseringen til min mann:

Han lager middag HVER dag! :-O

Når han står og rører i grytene, ser han nemlig sit snitt til å ha ipad/mobil og glo på. Det tar laaang tid å lage maten med alt det han skal gjøre på mobilen (han følger med på fotballresultater, noen sportsgreier som jeg ikke skjønner, surfer i aviser og lignende, og spiller sjakk på nettet), men vi får i allefall mat hver dag! :-D

Imens leker jeg med barna og snakker om dagen som har vært, og hjelper med lekser.

 

En mann som er mobilfiksert på denne måten er noe av det mest usexy jeg vet.

Anonymkode: 9ae01...379