Dere som har blitt utsatt for overgrep i barndommen

[AnonymBruker]

Dette er jo noe som ikke skal skje, men som skjer med noen barn likevel. Jeg ble utsatt for gjentatte overgrep i barndommen, og nå i ung voksen alder sliter jeg veldig med meg selv. 

Dere som har opplevd overgrep, hvordan har dere det i dag? Har dere et godt liv og lever god med dere selv? Har dere vært åpne om det eller holdt det hemmelig? Har dere fått noe behandling? I så fall hva slags behandling? Hva fungerer for deg for å ha det best mulig?

Anonymkode: 8fcdc...ac4

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er i begynnelsen av 20-årene. Jeg har opplevd overgrep i 16 år. Det gikk også 16 år før jeg klarte å fortelle noe om det. Frem til da slet jeg mye med depresjoner og var blant annet på BUP mens jeg gikk på barne- og ungdomsskolen. Ingen der fikk meg til å si noe mer om det som pågikk. Ingen spurte om det som lå bak atferden. Derfra fortrengte jeg enda mer. Jeg har fungert greit etter det, med en oppsplittet personlighet. Jeg holdt lenge mye kontroll på den jeg var utad - den med masken. Men så gikk det ikke mer. Nå sliter jeg i større grad med å beholde fasaden, og det har dessverre gått ut over relasjoner. Jeg har likevel nå noen få nære som vet og som uansett er der enda det er krevende for dem. Jeg har fullført bachelorutdanning på normert tid, men vil per i dag ikke fungere i 100% jobb. Jeg begynte hos den rette behandler for et halvt år siden og har fått konstatert at jeg har kompleks PTSD og dissosiativ lidelse. Det er til tider forferdelig tøft og håpløst. Og akkurat nå klarer jeg meg fordi jeg har en fantastisk psykolog som holder til i fine omgivelser og gode, nære.

Anonymkode: 23b1d...bbd

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg er i begynnelsen av 20-årene. Jeg har opplevd overgrep i 16 år. Det gikk også 16 år før jeg klarte å fortelle noe om det. Frem til da slet jeg mye med depresjoner og var blant annet på BUP mens jeg gikk på barne- og ungdomsskolen. Ingen der fikk meg til å si noe mer om det som pågikk. Ingen spurte om det som lå bak atferden. Derfra fortrengte jeg enda mer. Jeg har fungert greit etter det, med en oppsplittet personlighet. Jeg holdt lenge mye kontroll på den jeg var utad - den med masken. Men så gikk det ikke mer. Nå sliter jeg i større grad med å beholde fasaden, og det har dessverre gått ut over relasjoner. Jeg har likevel nå noen få nære som vet og som uansett er der enda det er krevende for dem. Jeg har fullført bachelorutdanning på normert tid, men vil per i dag ikke fungere i 100% jobb. Jeg begynte hos den rette behandler for et halvt år siden og har fått konstatert at jeg har kompleks PTSD og dissosiativ lidelse. Det er til tider forferdelig tøft og håpløst. Og akkurat nå klarer jeg meg fordi jeg har en fantastisk psykolog som holder til i fine omgivelser og gode, nære.

Anonymkode: 23b1d...bbd

Tusen takk for svar:) det er så leit å høre, for jeg kjenner meg så igjen i det du skriver og vet hvor vondt det er. Vi kunne ikke noe for overgrepene, men det er vi som må lide for det.

Kan jeg spørre hvor i landet du holder til. Om det er greit å si navnet på psykologen du går til? Vet ikke om det er lov, jeg bare spør:) 

Anonymkode: 8fcdc...ac4