AnonymBruker Skrevet 27. mai 2017 #1 Skrevet 27. mai 2017 Jeg har alltid slitt med dette å jobbe og føler at arbeidsmoralen min er på bånn i forhold til menneskene rundt meg. Alle jobber mye, de klager ikke og de liker generelt å jobbe selv om de nødvendigvis ikke liker jobben sin. Dette med jobb sliter veldig med humøret mitt og noe jeg tenker på så og si hele tiden. Jeg har nettopp begynt i ny jobb nå og allerede nå kjenner jeg at de negative tankene kommer. Jeg gruer meg hver eneste dag til å jobbe, jeg gruer meg til å jobbe når jeg allerede er på jobb. Jeg teller hver eneste time og kjenner at hele livsgleden min bare blir sugd ut av meg. Dette påvirker selvfølgelig samboeren min og, fordi jeg går rundt å klager etter jobb, griner på kveldene og er generelt sett i dårlig humør. Jeg har hele jobb konseptet langt opp i halsen hver eneste dag, samtidig som jeg vet at jeg kan ikke unngå å jobbe. Alle må jobbe. Jeg har allerede bestilt time hos fastlege og håper på å bli henvist til psykolog for å få orden på tankene mine, men jeg lurer på om det er flere enn meg som har det sånn? Føler meg så utrolig unormal og lat, selv om jeg ikke vil være det.. Anonymkode: d4d6f...bbe
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2017 #2 Skrevet 27. mai 2017 Du er vel bare deprimert eller mangler jern e.l. Spis sunnere. Anonymkode: 45204...f9e
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2017 #3 Skrevet 27. mai 2017 Ja. Det er ren hjernevasking at alle liksom skal stortrives i middelmådige jobber som ikke er givende i det hele tatt. Det normale er å mistrives med å jobbe som tankeløs zombie dag etter dag Anonymkode: af8fb...f34 4
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2017 #4 Skrevet 27. mai 2017 Håper du får hjelp fort så dette går over, for sånn både du og samboeren din lever nå er jo ikke ok. Kan være noe i det ab i innlegg #2 sier; kanskje du mangler vitaminer og mineraler og at det kan hjelpe litt - i hvert fall mens du venter på hjelp fra psykolog - å ta både D-vitamin, jern og andre vitaminer og mineraler. Anonymkode: 35bdb...bde 1
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2017 #5 Skrevet 27. mai 2017 Takk for svar dere! Jeg håper virkelig at svaret på problemet mitt er så enkelt at jeg mangler vitaminer o.l. Det hadde gjort alt så mye lettere. Har slitt med dette siden jeg kom ut i arbeidslivet egentlig, og syns det fortatt er vanskelig. Jeg har prøvd å bytte jobber innenfor forskjellige felt, men det gir meg ingenting. Samboeren min blir motivert av å jobbe mye, fordi da vet han at lønningen blir stor. Jeg derimot kunne ikke brydd meg om hvor mye jeg får i utbetaling, det er på en måte ikke det som er viktig når jeg må slite meg gjennom 8 timer hver dag og i tillegg gruer meg til neste arbeidsdag. Jo mer jeg tenker på det jo verre blir det. ts Anonymkode: d4d6f...bbe
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2017 #6 Skrevet 27. mai 2017 Kan du ha noen form for angst? Jeg har det litt sånn i perioder jeg sliter med angst og dårlig selvbilde - det tok lang tid før jeg skjønte det, men det henger nok sammen med at jeg er redd for å ikke være bra nok/gjøre feil (til og med i jobber jeg har hatt i lang tid) og det at jeg blir veldig fort sliten av mennesker, sosialisering, høye lyder, sterkt lys osv. Er avhengig av mye ro og egentid for å hente meg inn, og får jeg ikke gjort det blir hver arbeidsdag et mareritt. Jeg har gitt opp å jobbe 100%, selv om det er veldig leit med tanke på økonomi og pensjonssparing... Anonymkode: fad51...ea2 1
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2017 #7 Skrevet 27. mai 2017 Hva kunne du tenke deg å jobbe med? Anonymkode: be801...ca4
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2017 #8 Skrevet 27. mai 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kan du ha noen form for angst? Jeg har det litt sånn i perioder jeg sliter med angst og dårlig selvbilde - det tok lang tid før jeg skjønte det, men det henger nok sammen med at jeg er redd for å ikke være bra nok/gjøre feil (til og med i jobber jeg har hatt i lang tid) og det at jeg blir veldig fort sliten av mennesker, sosialisering, høye lyder, sterkt lys osv. Er avhengig av mye ro og egentid for å hente meg inn, og får jeg ikke gjort det blir hver arbeidsdag et mareritt. Jeg har gitt opp å jobbe 100%, selv om det er veldig leit med tanke på økonomi og pensjonssparing... Anonymkode: fad51...ea2 Har du vært gjennom utredning for autisme? Anonymkode: af8fb...f34
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2017 #9 Skrevet 27. mai 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kan du ha noen form for angst? Jeg har det litt sånn i perioder jeg sliter med angst og dårlig selvbilde - det tok lang tid før jeg skjønte det, men det henger nok sammen med at jeg er redd for å ikke være bra nok/gjøre feil (til og med i jobber jeg har hatt i lang tid) og det at jeg blir veldig fort sliten av mennesker, sosialisering, høye lyder, sterkt lys osv. Er avhengig av mye ro og egentid for å hente meg inn, og får jeg ikke gjort det blir hver arbeidsdag et mareritt. Jeg har gitt opp å jobbe 100%, selv om det er veldig leit med tanke på økonomi og pensjonssparing... Anonymkode: fad51...ea2 Har det på samme måte som deg og ts. Har dere hatt en ugrei barndom? Anonymkode: 138d9...c70
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2017 #10 Skrevet 27. mai 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Hva kunne du tenke deg å jobbe med? Anonymkode: be801...ca4 Det er det som er problemet. Absolutt ingenting. Jeg har jo selvfølgelig interesser og har tidligere hatt jobbet med det uten at det gjorde noe forskjell. Jeg hadde fortsatt den samme følelsen, i tillegg til at det ødelagte litt av den gleden som jeg hadde rundt denne interessen. Nå gjør jeg der svært sjeldent. 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Har det på samme måte som deg og ts. Har dere hatt en ugrei barndom? Anonymkode: 138d9...c70 Jeg vil påstå å si at jeg har hatt en helt normal barndom. Jeg slet litt med at jeg var upopulær på skolen, men jeg ble aldri mobbet bare litt erting innimellom. Men det er vell ganske vanlig. Jeg har dessverre ingen "logisk" grunn på hvorfor jeg har blitt sånn. Ts Anonymkode: d4d6f...bbe
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2017 #11 Skrevet 28. mai 2017 Jeg har det også sånn TS. Jeg har hatt en svært ugrei barndom da, så tror egentlig det er årsaken. Anonymkode: dd825...15a
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2017 #12 Skrevet 28. mai 2017 Jeg sliter også med det samme og har hatt en ganske ugrei barndom. Jeg fungerer overhodet ikke i jobb. Utrolig leit. Anonymkode: aac78...e41
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2017 #13 Skrevet 28. mai 2017 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har det også sånn TS. Jeg har hatt en svært ugrei barndom da, så tror egentlig det er årsaken. Anonymkode: dd825...15a 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg sliter også med det samme og har hatt en ganske ugrei barndom. Jeg fungerer overhodet ikke i jobb. Utrolig leit. Anonymkode: aac78...e41 Klemmer til dere begge, også håper jeg at dere får hjelp! Det er en liten lettelse at det ikke er så uvanlig som jeg trodde, samtidig som jeg ikke unner noen andre disse følelsene. Huff. ts Anonymkode: d4d6f...bbe
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2017 #14 Skrevet 28. mai 2017 Hm, vet du hva som motiverer deg? Kanskje en livscoach eller noe sånt kunne vært noe for deg.. Føler du glede, motivasjon, mestringsfølelse osv av andre aktiviteter? Hvis ikke bør du nok snakke med en lege. Klarer du å fastsette HVA som gjør jobb så ille for deg? Det virker jo ikke til å være selve arbeidsoppgavene - er det å måtte gjøre noe? Er det arbeidstidene? Er det rutiner og kjedsomhet? Er det autoriteter som du må følge? Kanskje hvis du klarer å kartlegge spesifikt hva du misliker med å jobbe og spesifikt hva som gleder og motiverer deg så kan du kanskje finne ut hva du kan gjøre med det eller en annen jobb som passer deg bedre. Jeg har forresten en jobb jeg liker men noen dager så kan jeg ikke vente på å dra hjem, noen ganger gruer jeg meg til jobb osv. Arbeidsoppgavene føles kjedelig noen ganger og jeg kan bli stresset av krav og forventingspress vi har på jobben. Tenker som så at alle føler det litt sånn iblant, de fleste utrykker jo glede over helg og ferier, selv de som trives i jobben. Jobb er liksom bare noe man må gjøre. Personlig ville jeg ønsket å jobbe i samme jobb som nå men litt mindre - 80% eller noe - med samme lønn, men det er jo ikke realistisk. Så litt av cluet er nok å skjerpe seg littegrann, innse at ikke alt i livet er like gøy, gjøre det man skal og ikke ta med "sorgene" hjem Anonymkode: 13ae8...0e2 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå