Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg syntes ikke dette var noe å gråte seg i søvn over, det handlet bare om litt dårlig kommunikasjon. Men dersom du har hjemmekontor burde du absolutt være tilgjengelig og ikke la telefonen din ligge igjen et annet sted. Du burde både ha informert sjefen din om at den i teamet du trodde kom til å være på jobb ikke var det, og dersom du skulle være utilgjengelig i arbeidstiden burde du ha avtalt dette med lederen din ("Det er meldt fint vær så jeg lurer på om det går greit at jeg avspaserer litt på dagtid og tar det igjen på kvelden?") Å legge igjen telefonen inne og gå ut når du visste at ingen i teamet ditt var tilgjengelig den dagen var en tabbe, men det antar jeg du vet selv. 

Jeg syntes forøvrig ikke du skal pushe på å vise tekstmeldingen hvor kollegaen ber om fri samme dag eller lignende. Det virker bare som om du forsøker å forsvare deg selv, når saken er den at det er du som har tabbet deg ut ved å ikke informere videre om dette. 

Anonymkode: a77a7...480

  • Liker 5
Videoannonse
Annonse
Gjest Froning
Skrevet (endret)
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Såklart vet jeg at det fremstår unnasluntrende, det er jo nettopp derfor jeg er så fortvilet!

TS

Anonymkode: 84940...1e0

Ingen har dødd av litt unnasluntring..

Du går hele livet og det at du ikke tillater deg selv å snuble litt av og til er et utroligt negativt tegn... Hva sjefen måtte tenke spiller ingen rolle for å glemme seg er menneskelig.

Flink pike-syndromet er noe dritt og det ødelegger livskvaliteten til altfor mange... Sjefen din trenger ikke å like deg for at du skal ha fred med deg selv, gjør han?

Endret av Froning
Gjest Mattie16
Skrevet

Kjære vene. Du har tabbet deg litt ut EN gang, og du har hatt jobben i mange år. Dette er en fillesak, og så lenge du ikke gjør dette hver uke så går det nok helt fint. Rett deg i ryggen og legg det bak deg.😊

AnonymBruker
Skrevet

Hallo? Er det ingen som klarer å se hovedproblemet her?!?

Jeg kan ikke fatte at TS sa OK til hjemmekontor for den av kollegaene som spurte sist? Det var jo blitt poengtert at noen i teamet alltid skulle være tilgjengelig. Det er faktisk helt utilgivelig å ikke klare å styre slikt når man selv er leder. Hun skulle sagt nei!

Dernest er det elendig å ikke være tilgjengelig på telefon når man har hjemmekontor. 

Skjønner godt at sjefen din er irritert, de ville jeg også vært. 

Anonymkode: bab88...dc4

Skrevet
15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje sjefen din overreagerer fordi han selv fikk smekk? Så tar han det utover deg

Anonymkode: 375f1...6cd

Han fikk i såfall smekk fordi TS ikke varslet han og ga fri til en som skulle vært på jobb. Så da er det jo rett og rimelig at han tar det utover henne.

TS: Snakk med sjefen din på mandag og sørg for å ha telefonen med deg når du har hjemmekontor.

AnonymBruker
Skrevet
På 5/26/2017 den 22.31, AnonymBruker skrev:

Tabbet meg ut noe vanvittig overfor sjefen min i dag, og greier bare ikke å slippe tanken på det :( Saken er den at jeg skulle ha hjemmekontor fordi barnehagen var stengt i dag. Jeg spurte sjefen min om dette på onsdag, han sa at det var greit, men han lurte på om noen på teamet kom til å være tilstede på jobben denne dagen. Jeg svarte da at en av kollegaene mine skulle jobbe i dag (vi er totalt fire stykker) Det er uansett ikke livsviktig at noen i teamet alltid er til stede, vi jobber i offentlig administrasjon og har ikke kundekontakt osv.

Så, i dag tidlig, fikk jeg en melding fra denne personen der han spurte om det var OK at han avspaserte i dag siden det var så fint vær. Jeg svarte at det var helt greit, og tenkte rett og slett ikke på at jeg burde informere sjefen om at den personen jeg egentlig trodde skulle på jobb, ikke kom til å komme likevel. Jeg prøvde ikke bevisst å holde denne informasjonen tilbake fra sjefen, jeg visste jo også at han selv skulle på jobb, og lett ville kunne oppdage at min kollega, som jeg hadde sagt at skulle være på jobb, ikke var der likevel.

Iallefall, jeg jobbet da hjemmefra i dag, og var deler av tiden ute i hagen med barna siden det var så fint vær. Den typen arbeidsoppgaver jeg har, kan fint gjøres på kvelden istedenfor midt på dagen, jeg tenkte derfor at jeg heller kunne jobbe litt mer etter at barna hadde lagt seg.  Mens jeg var ute, lå mobilen min til lading inne i huset. Så, litt før halv ett, gikk jeg inn, og ser at at sjefen har ringt meg to ganger 40 minutter tidligere. Jeg ringte han kjapt opp igjen, og han var litt irritert, og lurte på hva som skjedde, siden kollegaen min, som jeg hadde sagt at skulle komme på jobb, ikke var der likevel.

Jeg ble kjempestresset, og sa noe sånt som at "oi, ja, det hadde jeg helt glemt, beklager så mye!" og sa at jeg selvsagt kunne dra på jobb umiddelbart. Han sa at jeg ikke behøvde det, men at det var viktig at jeg forsto at han faktisk måtte få korrekt informasjon sånn at han visste hva som var status når han ble spurt av sin leder igjen (det var blitt spørsmål om hvorfor ingen i mitt team var tilstede). Jeg beklagde på nytt og la meg helt flat, og dro rett på jobb etter at vi hadde avsluttet samtalen. Han poengterte også at det var viktig at jeg var tilgjengelig når jeg hadde hjemmekontor (siden han hadde både mailet og ringt meg uten at jeg svarte...)

Da jeg kom på jobben hadde han allerede dratt, så jeg sendte han en mail der jeg sa at jeg var på jobb, jeg beklagde igjen så mye det som hadde skjedd, og skrev at jeg også gjerne ville vise han sms'en som viste at min kollega først i dag tidlig spurte om han kunne få avspasere. Så sjefen kunne se at jeg ikke løy da jeg sa at kollegaen min skulle være tilstede- at jeg faktisk trodde det på det tidspunktet jeg fikk spørsmålet.

Den mailen har sjefen fortsatt ikke svart på- og han er typen som ALLTID svarer på mail i løpet av maks en time, selv på fri- og helligdager. Jeg er sikker på at han er så sur og skuffet over meg fordi jeg nå fremstår som useriøs og upålitelig, og ikke minst en unnasluntrer :( Jeg har jobbet der i ti år (men denne sjefen har jeg kun hatt i to år), og jeg har et "plettfritt" rykte på arbeidsplassen min. Jeg går for å være en ansvarlig ansatt som aldri tråkker over grenser. Denne hendelsen er bare så vanvittig ødeleggende for ledelsens inntrykk av meg :grine: 

Noen som har noen trøstende ord? Eller forslag til hvordan jeg kan gjøre det godt igjen? Skjønner selvsagt at jeg er skyld i dette selv- skulle bare så utrolig gjerne ha det ugjort...

Anonymkode: 84940...1e0

Kunne du dra på jobb da?barnehagen var jo stengt. Du dro fort på jobb også

Anonymkode: 32ace...a40

AnonymBruker
Skrevet
På 26.5.2017 den 22.31, AnonymBruker skrev:

Tabbet meg ut noe vanvittig overfor sjefen min i dag, og greier bare ikke å slippe tanken på det :( Saken er den at jeg skulle ha hjemmekontor fordi barnehagen var stengt i dag. Jeg spurte sjefen min om dette på onsdag, han sa at det var greit, men han lurte på om noen på teamet kom til å være tilstede på jobben denne dagen. Jeg svarte da at en av kollegaene mine skulle jobbe i dag (vi er totalt fire stykker) Det er uansett ikke livsviktig at noen i teamet alltid er til stede, vi jobber i offentlig administrasjon og har ikke kundekontakt osv.

Så, i dag tidlig, fikk jeg en melding fra denne personen der han spurte om det var OK at han avspaserte i dag siden det var så fint vær. Jeg svarte at det var helt greit, og tenkte rett og slett ikke på at jeg burde informere sjefen om at den personen jeg egentlig trodde skulle på jobb, ikke kom til å komme likevel. Jeg prøvde ikke bevisst å holde denne informasjonen tilbake fra sjefen, jeg visste jo også at han selv skulle på jobb, og lett ville kunne oppdage at min kollega, som jeg hadde sagt at skulle være på jobb, ikke var der likevel.

Iallefall, jeg jobbet da hjemmefra i dag, og var deler av tiden ute i hagen med barna siden det var så fint vær. Den typen arbeidsoppgaver jeg har, kan fint gjøres på kvelden istedenfor midt på dagen, jeg tenkte derfor at jeg heller kunne jobbe litt mer etter at barna hadde lagt seg.  Mens jeg var ute, lå mobilen min til lading inne i huset. Så, litt før halv ett, gikk jeg inn, og ser at at sjefen har ringt meg to ganger 40 minutter tidligere. Jeg ringte han kjapt opp igjen, og han var litt irritert, og lurte på hva som skjedde, siden kollegaen min, som jeg hadde sagt at skulle komme på jobb, ikke var der likevel.

Jeg ble kjempestresset, og sa noe sånt som at "oi, ja, det hadde jeg helt glemt, beklager så mye!" og sa at jeg selvsagt kunne dra på jobb umiddelbart. Han sa at jeg ikke behøvde det, men at det var viktig at jeg forsto at han faktisk måtte få korrekt informasjon sånn at han visste hva som var status når han ble spurt av sin leder igjen (det var blitt spørsmål om hvorfor ingen i mitt team var tilstede). Jeg beklagde på nytt og la meg helt flat, og dro rett på jobb etter at vi hadde avsluttet samtalen. Han poengterte også at det var viktig at jeg var tilgjengelig når jeg hadde hjemmekontor (siden han hadde både mailet og ringt meg uten at jeg svarte...)

Da jeg kom på jobben hadde han allerede dratt, så jeg sendte han en mail der jeg sa at jeg var på jobb, jeg beklagde igjen så mye det som hadde skjedd, og skrev at jeg også gjerne ville vise han sms'en som viste at min kollega først i dag tidlig spurte om han kunne få avspasere. Så sjefen kunne se at jeg ikke løy da jeg sa at kollegaen min skulle være tilstede- at jeg faktisk trodde det på det tidspunktet jeg fikk spørsmålet.

Den mailen har sjefen fortsatt ikke svart på- og han er typen som ALLTID svarer på mail i løpet av maks en time, selv på fri- og helligdager. Jeg er sikker på at han er så sur og skuffet over meg fordi jeg nå fremstår som useriøs og upålitelig, og ikke minst en unnasluntrer :( Jeg har jobbet der i ti år (men denne sjefen har jeg kun hatt i to år), og jeg har et "plettfritt" rykte på arbeidsplassen min. Jeg går for å være en ansvarlig ansatt som aldri tråkker over grenser. Denne hendelsen er bare så vanvittig ødeleggende for ledelsens inntrykk av meg :grine: 

Noen som har noen trøstende ord? Eller forslag til hvordan jeg kan gjøre det godt igjen? Skjønner selvsagt at jeg er skyld i dette selv- skulle bare så utrolig gjerne ha det ugjort...

Anonymkode: 84940...1e0

Tenker at shit happens jeg og. Tåler du ikke å gjøre feil?

Anonymkode: 0567d...21b

AnonymBruker
Skrevet

Ville bare oppdatere her, og fortelle at jeg har pratet med sjefen nå. Han tok meg til side, og var heldigvis ikke sint! Han sa at det selvsagt ikke var bra det som skjedde, men at jeg måtte ta det helt med ro og ikke overreagere, for det var jo ikke SÅ alvorlig, og han visste jo hva jeg sto for ellers. Jeg er så glad og lettet nå, etter å ha hatt en ganske kjip helg med dårlig samvittighet!

Tusen takk til alle dere som ga meg positive og oppløftende svar i denne tråden, det hjalp å lese det når samvittigheten gnagde meg som verst!

TS

Anonymkode: 84940...1e0

  • Liker 4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...