deprimert alenemor

[lillesøsteren]

hei
den siste tiden har jeg følt meg helt utav meg selv, Jeg gråter for verdens minste lille ting og bruker lang tid på å samle meg:
For øyeblikket har jeg en del problemer så problemene kan være situasjonbetinget, men jeg lurer på om de ikke er det..
Jeg er i sak mot sjefen min på jobb, og har ikke lenger råd til noe fordi advokat regningene er for høye,
både arbeidsituajonen og den økonomiske påkjenningen er en stor belastning.
Jeg har nylig avsluttet et forhold med en mann som var utro mot meg i lenger tid og dette også går godt innpå.
Men så lenge jeg kan huske har livet mitt vært slik som dette.. ikke hele tiden, men det kommer og går
Jeg tåler ikke motgang og knekker fort.
Jeg hadde en vanskelig oppvekst og ungdomstid og dette kommer alltid tilbake når ting er vondt.
det største problemet er at jeg har et barn (6år) jeg har daglige omsorgen for alene. han merker på meg når ikke alt er som det skal være og det er så vanskelig å skjule det verste.. Jeg ønsker mer enn alt å skåne han for min situasjon og jeg ønsker å være en bedre mor, men jeg får det bare ikke til. jeg har ikke noe særlig nettverk og ikke så mye familie rundt meg. Barnefar er heller ikke inne i bildet.
Det hender jeg ber om hjelp fra dem som står oss nærmest, men jeg underdriver alltid problemene så ingen forstår hvor alvorlig det er, vet ikke hvorfor jeg gjør det.. kanskje av skam?
Jeg har forsøkt å fortelle om dette til legen min, men fikk bare resept på sovemedisin og beskjed om å slappe av litt
Nå vil jeg ha hjelp, for både min egen del og for min sønn sin del, men jeg vet ikke hvor jeg kan henvende meg..
Noen som har hatt det slik? eller noe lignende? Hvor kan jeg få hjelp?
 

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Anonymkode: ee4b0...636

[AnonymBruker]

Fastlegen er vel den rette å kontakte. Du skulle ikke ha tatt i mot sovemedisin, heller slått i bordet og bedd om henvisning til DPS/VOP eller privat psykolog for å få samtaleterapi.

Anonymkode: 1a918...528

[lillesøsteren]

Jeg er 31

[Gjest making.a.mess]

Akkurat nå har du jo betydelige problemer. Hadde jeg hatt dine problemer så hadde jeg også måttet en tur i kjelleren. Men du sier det har vært sånn så lenge du kan huske.. Dvs du er alltid er deprimert? Har du ikke vært istand til å være den moren du ønsker å være noengang? 

Dine problemer vil jo forsvinne. Når de gjør det hvordan tror du du vil føle da? Vil alt bli greit igjen? 

[mssi]

Ta kontakt med jurk for gratis juridisk bistand. 

Håper alt ordner seg <3

[lillesøsteren]

4 minutter siden, SiNi skrev:

Ta kontakt med jurk for gratis juridisk bistand. 

Håper alt ordner seg <3

Jeg har alt forsøkt disse "Gratis advokatene" men de kan ikke ta saken lenger enn til et forhandlingsmøte, så dem er det ikke hjelp i..
 

[lillesøsteren]

9 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Akkurat nå har du jo betydelige problemer. Hadde jeg hatt dine problemer så hadde jeg også måttet en tur i kjelleren. Men du sier det har vært sånn så lenge du kan huske.. Dvs du er alltid er deprimert? Har du ikke vært istand til å være den moren du ønsker å være noengang? 

Dine problemer vil jo forsvinne. Når de gjør det hvordan tror du du vil føle da? Vil alt bli greit igjen? 

det håper jeg jo  
Nei jeg er ikke alltid helt på bunnen, men det kommer og går,
Hadde en stor knekk for ett år siden og igjen nå,
innimellom går alt helt fint, andre ganger får jeg ikke til å smile for å være høflig engang :/

Har ikke alltid hatt noe særlig humør eller overskudd nok til å føle meg vel som mor dessverre
Har spurt barnevern om avlastning, men det har vært umulig å få.


 

[Tyrk40]

11 minutter siden, lillesøsteren skrev:

Jeg har alt forsøkt disse "Gratis advokatene" men de kan ikke ta saken lenger enn til et forhandlingsmøte, så dem er det ikke hjelp i..
 

Joda,jeg tror faktisk dem kan det.Har du prøvd Jussbuss?

Tror dem holder til i rådhusgata i oslo..Veldig flinke studenter(og utdannede advokater) der som står på for deg...

[Gjest making.a.mess]

Stusser over at barnevernet ikke ga deg avlastning. De har midler til slikt. 

I kommunene er det noe som heter Familieteamet. Skaff deg nr dit og forklar saken. Da har du et møte med nav, barnevern,forvaltningen ( de som har ansvaret for avlastningene),  ppt, og et par andre. Her kan det dukke opp hjelp praktisk eller økonomisk. 

[lillesøsteren]

2 minutter siden, Tyrk40 skrev:

Joda,jeg tror faktisk dem kan det.Har du prøvd Jussbuss?

Tror dem holder til i rådhusgata i oslo..Veldig flinke studenter(og utdannede advokater) der som står på for deg...

Jeg holder til på helt andre kanten av landet og her går de ikke hele veien

[AnonymBruker]

Er ikke helt enig i at du "knekker lett"; du har sannelig hatt din dose av prøvelser og det er tøft å stå i slikt alene. 

De som du har fått litt hjelp av..kanskje du ikke skal underdrive, men si det som det er? Og søke til nettverk som kan tilby hjelp og avlaste hverandre? 

Jeg synes du skal gå tilbake til fastlegen og si at du trenger noe annet enn piller, du trenger terapi for å bearbeide vonde minner som blir ekstra belastende når du møter motgang.

Du bør også kontakte nav og høre hvilke muligheter du har til p få bistand i denne fasen med ekstraordinære utgifter. Når du har fått saken ut av verden og er videre i jobblivet; organiser deg. Det er en billig forsikring, men velg er forbund som tilbyr mer enn bare en juridisk konsultasjon. Du er sårbar som eneforsørger og det er mye rart som skjer i arbeidslivet, 

Du må også tillate deg å føle at det er tungt, det er ikke du som er svak. Barn forstår mye, og 6-åringen kan godt forstå at du har litt mye nå, men med kjærlighet og forsikring om at det ordner seg til slutt, kan du forhindre at han blir veldig bekymret. 

Og så må du ikke være så redd for å være til bry, redd for p be om hjelp eller vise at du har det tøft. Se an hvem du snakker med, får du ikke støtte, så rist det av deg; det kan være en million grunner til det og alle har sitt. Da prøver du igjen. Du trenger venninner som du kan få hjelp av igswlv hjelpe. 

 

Anonymkode: 4a5be...6e7

[lillesøsteren]

Akkurat nå, Mrs.Purdey skrev:

Stusser over at barnevernet ikke ga deg avlastning. De har midler til slikt. 

I kommunene er det noe som heter Familieteamet. Skaff deg nr dit og forklar saken. Da har du et møte med nav, barnevern,forvaltningen ( de som har ansvaret for avlastningene),  ppt, og et par andre. Her kan det dukke opp hjelp praktisk eller økonomisk. 

Jeg har gang på gang fått avslag.. over et år siden jeg spurte om det, fikk beskjed om at jeg var kvalifisert , men de har ikke noen ledige i min kommune hvertfall

 

[lillesøsteren]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fastlegen er vel den rette å kontakte. Du skulle ikke ha tatt i mot sovemedisin, heller slått i bordet og bedd om henvisning til DPS/VOP eller privat psykolog for å få samtaleterapi.

Anonymkode: 1a918...528

Jeg tok dem en gang for å se om dem hjalp, fikk vel sove, men det får jeg til uten dem og, tar dem ikke nå mer.

[Gjest making.a.mess]

Akkurat nå, lillesøsteren skrev:

Jeg har gang på gang fått avslag.. over et år siden jeg spurte om det, fikk beskjed om at jeg var kvalifisert , men de har ikke noen ledige i min kommune hvertfall

 

Du må stå på. De har avlastere. Skulle det være sant at ingen var ledig så hadde kommunen utlyst en stilling... Tror du skolen er stengt en dag fordi det er tomt for lærere? - Trenger kommunen noen så skaffer de den..

Kommunen vil sikkert spare og har "glemt" å nevne at man kan finne avlaster selv for så å be kommunen kalle denne inn til intervju. 

[AnonymBruker]

Hold ut, du vil få det bedre!

Snakk med barnet ditt, forklar at akuratt nå har mamma det litt strevsomt på jobben, og derfor er du litt sliten og noen dager litt lei deg. Så går h*n ikke rundt å lurer på om det er h*ns skyld. 

Vær ærlig med de rundt deg, og be om hjelp!

Har barnet ditt noen venner med OK familier som kanskje h*n kan være m hjem en dag i uka? 

sjekk på nett, homestart.no, om de har noen i ditt område. Det er et bra lavterskel tilbud som feks kan hjelpe med hente/ bringe en dag i uka, lek/ lekser for barnet dit etc. 

Jeg har selv stått i svært belastende situasjon og med 100% omsorg for barn, og fordi jeg måtte ta meg sammen mye så ikke barna skulle "lide", fikk jeg en kjempereaksjon da det var over, en blanding av utslitt og deprimert. Jeg burde vært hos fastlegen mens det sto på, og jeg burde vært sykmeldt. 

Sender deg en god klem!

Anonymkode: 79b0e...05f

[Tyrk40]

11 minutter siden, lillesøsteren skrev:

Jeg holder til på helt andre kanten av landet og her går de ikke hele veien

Det var jo så uheldig for deg..Og jeg som trodde at det var jeg som hadde det ille,enda jeg er single mann og barnløs..Men ser at andre har det værre ja...Du får ha lykke til ...Håper det ordner seg for deg snart

[lillesøsteren]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hold ut, du vil få det bedre!

Snakk med barnet ditt, forklar at akuratt nå har mamma det litt strevsomt på jobben, og derfor er du litt sliten og noen dager litt lei deg. Så går h*n ikke rundt å lurer på om det er h*ns skyld. 

Vær ærlig med de rundt deg, og be om hjelp!

Har barnet ditt noen venner med OK familier som kanskje h*n kan være m hjem en dag i uka? 

sjekk på nett, homestart.no, om de har noen i ditt område. Det er et bra lavterskel tilbud som feks kan hjelpe med hente/ bringe en dag i uka, lek/ lekser for barnet dit etc. 

Jeg har selv stått i svært belastende situasjon og med 100% omsorg for barn, og fordi jeg måtte ta meg sammen mye så ikke barna skulle "lide", fikk jeg en kjempereaksjon da det var over, en blanding av utslitt og deprimert. Jeg burde vært hos fastlegen mens det sto på, og jeg burde vært sykmeldt. 

Sender deg en god klem!

Anonymkode: 79b0e...05f

Det er ikke sønnen min som er problemet her.. men det at jeg ikke vil belaste han med mine problemer..
gutten min er ikke så veldig begeistret for å være på besøk hos andre, han vil heller ha med seg sine venner hjem hit, og det får han jo  Litt avlastning i det, men han vil ikke til dem.. han kan gjerne gå på besøk til noen sammen med meg, men vil ikke sove over eller bli igjen uten meg.. sån har han alltid vært.. en liten mammadalt, tror egentlig han vil passe på meg kanskje
så det er ikke lett, jeg vil ikke tvinge han til noe han ikke vil

[lillesøsteren]

1 minutt siden, lillesøsteren skrev:

Det er ikke sønnen min som er problemet her.. men det at jeg ikke vil belaste han med mine problemer..
gutten min er ikke så veldig begeistret for å være på besøk hos andre, han vil heller ha med seg sine venner hjem hit, og det får han jo  Litt avlastning i det, men han vil ikke til dem.. han kan gjerne gå på besøk til noen sammen med meg, men vil ikke sove over eller bli igjen uten meg.. sån har han alltid vært.. en liten mammadalt, tror egentlig han vil passe på meg kanskje
så det er ikke lett, jeg vil ikke tvinge han til noe han ikke vil

mye jeg vet jeg burde, men er så veldig mye jeg kvir meg sån til å ta tak i, vil derfor høre om andre har vært i samme situasjon og hva de gjorde for å 'ordne opp'

Endret 23. mai 2017 av lillesøsteren

[Gjest Tutte]

Du skriver at du knekker lett, men en ting skal du vite og det er at du er mye sterkere enn du tror. Etter alt du skriver at du går igjennom, så er det mange som hadde gitt opp for lengst. Synes det høres ut som du tåler mye. Det du skal gjøre er å ha troen på deg selv, noe som er mye lettere sagt enn gjort. Men skal love deg at du kommer langt hvis du prøver på det. Du har klart masse hittil og fortsetter du slik så kommer du ut av dette fortere enn du tror. Du er sterk nemlig! Du bør også fortelle andre som står deg nær hvordan du egentlig har det. Vi alle trenger støtte og hjelp i tider hvor ting er vanskelig, det er ikke noe nederlag i det hele tatt.

Sender deg en god klem❤

Endret 23. mai 2017 av Tutte