Har jeg sosial angst?

[AnonymBruker]

Jente 18 år her. De siste årene har jeg fått for meg at jeg har en slags sosial angst, men er usikker.. Så jeg har skrevet en liste i håp om at noen kan hjelpe meg! 

Både moren og faren min lider av det samme, men ikke søsteren min.

Grunner til at jeg tror jeg har det:

-Å ta buss alene er veldig skummelt

-Å gå på store kjøpesenter alene er skummelt. Men enkelt butikker går fint

-Å ha samtaler med andre er tortur (Spesielt denne! Både gode venner, familie, bekjente osv)

-Presentasjoner på skolen 

-Å jobbe i grupper på skolen 

-Å bytte plasser på skolen er det værste jeg vet 

-Livredd for å dumme meg ut

-Føler alt jeg sir er dumt, å angrer alltid på at jeg sa noe i det hele tatt 

-Tørr ikke å gå i enkelte klesplag fordi jeg er redd folk skal baksnakke meg.. 

 

Jeg ble mye "tråkket" på av familien fra jeg var 7-15 som jeg kan huske. De har ingen respekt for meg og utnevner meg som den "svake" hele tiden.. Kan dette være grunnen? 

Burde jeg oppsøke lege? 

Anonymkode: 31cca...422

[AnonymBruker]

Ja, det ville jeg gjort. Kjenner meg igjen i mye av det jeg selv opplevde og det er best å oppsøke lege før det blir verre.

Anonymkode: 7b2c9...4ac

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det ville jeg gjort. Kjenner meg igjen i mye av det jeg selv opplevde og det er best å oppsøke lege før det blir verre.

Anonymkode: 7b2c9...4ac

Er nesten aldri med lege så det er utrolig skummelt..

Hva tror du han kommer til å gjøre?

Anonymkode: 31cca...422

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jente 18 år her. De siste årene har jeg fått for meg at jeg har en slags sosial angst, men er usikker.. Så jeg har skrevet en liste i håp om at noen kan hjelpe meg! 

Både moren og faren min lider av det samme, men ikke søsteren min.

Grunner til at jeg tror jeg har det:

-Å ta buss alene er veldig skummelt

-Å gå på store kjøpesenter alene er skummelt. Men enkelt butikker går fint

-Å ha samtaler med andre er tortur (Spesielt denne! Både gode venner, familie, bekjente osv)

-Presentasjoner på skolen 

-Å jobbe i grupper på skolen 

-Å bytte plasser på skolen er det værste jeg vet 

-Livredd for å dumme meg ut

-Føler alt jeg sir er dumt, å angrer alltid på at jeg sa noe i det hele tatt 

-Tørr ikke å gå i enkelte klesplag fordi jeg er redd folk skal baksnakke meg.. 

 

Jeg ble mye "tråkket" på av familien fra jeg var 7-15 som jeg kan huske. De har ingen respekt for meg og utnevner meg som den "svake" hele tiden.. Kan dette være grunnen? 

Burde jeg oppsøke lege? 

Anonymkode: 31cca...422

Jeg vil si alle punktene på lista di er ganske normale. Spesielt når man er tenåring eller ung voksen.
Derimot er det ikke vanlig å være livredd for å ta bussen, med mindre du har opplevd episode med overfall for eksempel og er redd for sånne ting?
Og heller ikke å være livredd for all muilig samtale og kom, også i skriftsform. De fleste har settinger, temaer eller personer de føler kjempe ubehag av å måtte kommunisere med, men ikke som gjelder ALLE personer.
Jeg tror du bør jobbe mer med trygghet på deg selv, sosial angst tror jeg ikke du nødvendigvis har faktisk, men det kan jo hende. Du kan jo si det til legen om du tror du vil få utbytte av å snakke med en psykolog, men det finnes ingen medisiner eller vidunder kur for sosial angst heller. Mer at man får snakke om følelsene og angstene og kanskje bli mer bevisst på de sånn så man kan omforme de.

Anonymkode: daf29...c67

[Julez]

Hei, jeg hadde sosial angst på ungdomsskolen. Kom som lyn fra klar himmel. Jeg klarte ikke å sitte i klasserommet, gå på butikken, verste jeg viste var å prate med folk, fordi jeg ble sprut rød i ansiktet. Når det skulle være sosiale sammenhenger, gruvde jeg så mye. Ble veldig flink på å finne unnskyldninger for å slippe unda. Jeg ble også veldig stresset ved tanken om å delta i undervisning, klamme hender og vond mage. 

Ikke viste jeg hva sosial angst var, endte med at jeg fikk gå til psykolog. Der fikk jeg fortalt hva sosial angst var, og kunne jobbe med det. Tok litt tid, men har det ikke lengre nå.

i ditt tilfelle, tror jeg muligens du kunne hatt godt av å prate med noen som er der for deg. Har selv erfart hvordan det er å ikke bli støttet av familien og sett ned på. Det er iværtfall ikke deg det er noe galt med, og å utnevne sin egen familie som dum og svak. Det er ihvertall et sikkert tegn på at di burde skaffe seg hjelp for sine problemer. 

Skaff deg noen å prate med, om mulig ta avstand fra di som trekker deg ned.

 

lykke til.

[AnonymBruker]

Alt er ikke angst. 

Basert på det jeg leser er dette en overgangsfase noe mange mange har! Du har nok ikke noe "angst", men du er usikker på deg selv. Styrk selvfølelsen din så styrker du etterhvert selvtilliten din. 

Tror du mangler selvtillit, noe mange gjør. 

Anonymkode: 944e4...ac0

[AnonymBruker]

Hvis du er norsk statsborger så ja. Alle i Norge har sosial angst.

Anonymkode: f9070...b7c

[AnonymBruker]

Hvis du sliter med dette i den grad at det går utover helsen din og du ikke mestrer hverdagen din bør du oppsøke hjelp, ja. Har du prøvd noen form for selvhjelp fra før av?

Anonymkode: 2e3c0...08b