Tror jeg er for autoritær

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er et kunststykket og heter selvfølelse. Mennesker med god selvfølelse er lite sårbare, lite sårbare mennesker tiltrekker seg ikke menn som behandler dem dårlig. Dette skjer helt uten bevisste handlinger. 

Menn som behandler kvinner dårlig lukter sårbare jenter med liten selvfølelse på mils avstand. Alle andre er som teflon.

Du har utviklet en teknikk for å ikke bli behandlet dårlig, og det er å rømme. Som er bedre enn ingenting, men det løser ikke det underliggende problemet.

Anonymkode: 95926...b1c

har forsøkt å jobbe med selvfølelsen, og den er blitt bedre. Gikk fra 0 til 40, men har tydelig 60 % igjen. men er vanskelig..

er litt som kondisjon, den går over når jeg ikke "trener den". 

det å rømme; er akkurat det jeg føler. jeg føler jeg rømmer fra virkeligheten. jeg unngår å oppsøke situasjoner og mennesker som fremkaller vonde følelser (for jeg klarer ikke mer). men det straffer jo bare meg selv på sikt..

Anonymkode: 869d4...b19

[AnonymBruker]

På 23. mai 2017 den 23.36, AnonymBruker skrev:

Takk du er tilgitt  

Hvordan gikk du frem for å få muren ned? Føler det er så mange som sier at man "bare" må få ned muren, men ikke hvordan.. :/ 

Må jo forsøke å finne den mellomtingen der jeg både er sårbar og ikke lar meg selve bli behandlet dårlig, men jeg tror det er et kunstykke i seg selv som tar tid. 

Skal vurdere å date igjen til høsten. Føler jeg må jobbe med meg selv først og jeg treffer ingen med denne holdningen heller som er den rette (tror jeg da)

 

Anonymkode: 869d4...b19

Beklager sent svar!

Jeg har nok hatt tidenes verste mur oppe, selv da en som sto meg utrolig nærme døde, det var helt forferdelig og jeg var knust intet år, viste jeg ikke at jeg var lei meg for noen andre. Kunne snakke følelsesløst om at det var trist og slikt, men jeg viste ikke en eneste følelse. Så som du ser hadde jeg mye å jobbe med, og jeg ante virkelig ikke hvordan, prøvde å lese masse om temaet, men alle sa man skulle være sårbar, men ingen hvordan man klarte å bli det...

Det som funket for meg var å lære meg å være sårbar når jeg er alene. Først og fremst faktisk skjønne følelsene mine. Hver dag så jeg på handlingene mine og reaksjonene mine og prøvde og forstå følelsene bak disse handlingene. Jeg datet for eksempel en mann og jeg ble stresset, følte han bare brukte meg og skapte unødvendig drama. I ettertid forsto jeg at jeg reagerte slik fordi jeg var redd for å miste han, men sidne jeg ikke var i kontakt med følelsene mine utagerte jeg på en usunn måte.

Etter å ha lært meg mer hva som lå bak følelsene mine, altså ikke det  gjorde meg sint/trist/glad, men det gjorde meg sint/trist/glad fordi jeg følte, begynte jeg å virkelig føle på følelsene. Om jeg ville gråte så skulle jeg ikke holde igjen, jeg skulle virkelig la gråten slippe ut. Jeg prøvde å bli mer responsiv til alle mine føleser, fremdeles mens jeg var alene, men det smittet automatisk over til når jeg var alene også. Jeg merket faktisk ganske raskt hvor befriende det var å tørre å ha følelser, jeg som aldri en gang hadde grått av en film kunne plutselig gråte i vei av trist film, le høyt eller få tårer i øynene fordi jeg ble rørt.

Så begynte jeg og åpne meg selv mer for de jeg stolte på, søsteren min, mine nærmeste venninner, foreldrene mine osv. Og jeg skjønner egentlig ikke hva jeg var redd for, det er ikke farlig å ha følelser og være ekte. Etter jeg turte å være sårbar har jeg begynt å føle meg som en ny person, eller ikke en ny person en gang, men at den ekte meg endelig får lov til å leve...

Overført til dating handler jo denne sårbarheten rett og slett om at du skal tørre å kunne bli såret, for å hoppe ut i følelsene og usikkerheten er skummelt, det er derfor det er så vanskelig å være sårbar, men det er også derfor det er mye tøffere å være sårbar enn å gjemme seg bak forsvaret sitt. Og vet du hva? Det verste som skjer om du hopper i det og er sårbar er at han ikke vil ha deg uansett, og det r egentlig ikke så farlig, hva så? Før du er sårbar for en mann må du så klart bli flink til å luke ut hvilke menn som fortjener dette fra deg, du må sette deg ned å finne ut hvilke verdier og trekk du ser etter hos menn og være flink til å luke ut menn som viser røde flagg allerede så tidlig som mulig. Allerede før du møter en person til første date burde du egentlig ha et ganske klart bilde av hvordan en person er, dette kan du se på handlingene personen foretar seg, hvordan en avtaler datene, måten person snakker på og om hva, hvordan personen behandler/snakker om andre osv.

Beklager for at dette ble en gigantisk vegg av tekst.  Dette er hvert fall hva som funket for meg, håper du fikk noen tips som kan hjelpe deg i det minste,

Anonymkode: 25c16...824

[Gjest GoldenLioness]

På 23.5.2017 den 23.36, AnonymBruker skrev:

Takk du er tilgitt  

Hvordan gikk du frem for å få muren ned? Føler det er så mange som sier at man "bare" må få ned muren, men ikke hvordan.. :/ 

Må jo forsøke å finne den mellomtingen der jeg både er sårbar og ikke lar meg selve bli behandlet dårlig, men jeg tror det er et kunstykke i seg selv som tar tid. 

Skal vurdere å date igjen til høsten. Føler jeg må jobbe med meg selv først og jeg treffer ingen med denne holdningen heller som er den rette (tror jeg da)

 

Anonymkode: 869d4...b19

Du må jobbe med selvbildet ditt.

Mange med høy selvsikkerhet har ofte lavt selvbilde. Spesielt de som kommer fra tøffe bakgrunner og traumer. 

 

[AnonymBruker]

Tror det er den muren din som er problemet, ikke det at du er selvstendig og høyt utdannet. Jeg er selv høyt utdannet, har en lederstilling, har hus og bil og ordner alt selv. Men har erfart at de aller fleste menn som er på samme nivå som meg når det gjelder jobb/utdanning ikke har noe problem med selvstendige kvinner. Heller tvert om. Jeg har ikke noe problem med å finne menn som er interessert. Men jeg har heller aldri blitt dårlig behandlet (vel, er skilt da, og x-en gjorde en del dumt i forbindelse med bruddet, men det tilskriver jeg mest situasjonen), og jeg er ikke redd for å vise følelser. Jeg tror nok de aller fleste som har brent seg litt i bunn og grunn er redde for å bli såret igjen. Men det er vanskelig å bli lykkelig uten å også oppleve det motsatte. Man lærer mye av å gå på trynet noen ganger, og i bunn og grunn kommer man styrket ut av det. Selv om det ikke alltid føles sånn. Det som er viktig her er å ikke tilskrive negative ting som har skjedd til at det er noe galt med deg. Ok, er det et mønster som gjentar seg så må man jo se om det er noe man bør endre på, men mest sannsynlig er det meste ting du ikke rår over. Og da er det ingen vits å bruke tid og energi på å dvele ved det.

Men selvfølgelig, om man er veldig "sterk" og styrende, så trenger man en mann som kan håndtere det på en god måte. Og de finnes.

Anonymkode: 31128...656