Tror jeg er for autoritær

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har et "problem". I den grad at jeg tror jeg er for autoritær for menn flest.. Jeg har både sterke meninger, meget selvstendig, ikke redd for å ta i et tak og lar meg ikke selv bli behandlet dårlig. Jeg er høyt utdanna, har egen leilighet og kan litt om alt. På utsiden fremstår jeg nok som veldig hard, men jeg er egentlig bare soft. Jeg er hun som blir rørt av ingenting for å si det mildt, og når du blir kjent med meg så er jeg tidenes venn i tykt og tynt.

Men grunnet mye dårlig erfaring med menn og livet generelt så har jeg fått et "hardt ytre" og er generelt skeptisk til det meste. En mekanisme for å beskytte meg selv (for jeg er egentlig veldig sensitiv, altså jeg føler mye). Jeg har derimot inntrykk av at ingen prøver seg på meg, og jeg mistenker at det er fordi jeg virker "uoppnålig" med denne harde attituden. Det er ikke snakk om at jeg snakker dritt om andre og ikke har evne til å le (så ikke den type hard). 

 

Flere som kjenner seg igjen?

Evt, menn. Hva tenker dere om "harde kvinner"?

Er dette noe jeg "må" endre på? (litt redd jeg ikke klarer)

Anonymkode: 869d4...b19

[AnonymBruker]

Det er jo ditt ett valg å være "hard".

Kunnskap, utdanning, selvstendig osv. gjør deg ikke automatisk hard. Og det å si sin egen mening, så klart man skal stå opp for seg selv, men er det virkelig noe poeng å alltid måtte bryte gjennom med meningen sin, eller å gi råd til noen som ikke har spurt om råd? Jeg tenker hvert fall at man ikke alltid må ha rett, at du vet noe betyr ikke at alle andre må vite det du vet også.

Egentlig tror jeg ikke du er så tøff som du skal ha det til, det harde ytre ditt er jo heller en forsvarsmekanisme fordi du er redd for å være sårbar. Du sier du er veldig følsom og sensitiv, det er to kjempegode kvaliteter som mange menn setter pris på. Jeg lover deg at im du tør å være sårbar og gi en mann hele deg så vil du finne en som elsker deg mer enn du aner. Så lenge du har en mur oppe som beskytter deg vil du aldri få noe virkelig dypt med en mann. 

Anonymkode: 25c16...824

[Gjest Froning]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg har et "problem". I den grad at jeg tror jeg er for autoritær for menn flest.. Jeg har både sterke meninger, meget selvstendig, ikke redd for å ta i et tak og lar meg ikke selv bli behandlet dårlig. Jeg er høyt utdanna, har egen leilighet og kan litt om alt. På utsiden fremstår jeg nok som veldig hard, men jeg er egentlig bare soft. Jeg er hun som blir rørt av ingenting for å si det mildt, og når du blir kjent med meg så er jeg tidenes venn i tykt og tynt.

Flere som kjenner seg igjen?

Evt, menn. Hva tenker dere om "harde kvinner"?

Er dette noe jeg "må" endre på? (litt redd jeg ikke klarer)

Anonymkode: 869d4...b19

Ingenting galt med "harde kvinner".

De fleste av oss er faktisk ofte på jordet når vi trekker konklusjoner om oss selv. Du burde starte med de som faktisk kjenner deg, ikke kg..

Mener ikke å påstå at du lyver... Bare at det du tenker om deg selv ikke nødvendigvis er fakta og det er lettere å få en god pekepinn utenifra

[AnonymBruker]

Hva har egen leilighet og bil og sånt med dette å gjøre?😂 

Anonymkode: 57928...1ea

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen.. kan lett få dates da jeg tror menn flest anser meg som attraktiv, men sjelden det går videre etter 3-4 dates. Av de jeg har holdt på med i noen uker har de alltid avsluttet det. Jeg føler aldri vi har klart å bli så kjent, men jeg vet ikke hva jeg gjør galt. Jeg stiller mye spørsmål, men opplever at de ikke spør så mye tilbake.

Anonymkode: 80458...767

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har både sterke meninger, meget selvstendig, ikke redd for å ta i et tak og lar meg ikke selv bli behandlet dårlig. Jeg er høyt utdanna, har egen leilighet og kan litt om alt.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men grunnet mye dårlig erfaring med menn og livet generelt så har jeg fått et "hardt ytre" og er generelt skeptisk til det meste

Dette er en selvmotsigelse. At du har dårlig erfaringer med menn innebærer at du ikke har den kontrollen over dine omgivelser du gir inntrykk av. Sagt på en annen måte: Du kan ikke både ha dårlig erfaring med menn samtidig som du ikke lar deg bli behandlet dårlig av menn. Det er en begrepsmessig umulighet. Det er enten det ene eller det andre, ikke begge deler fordi de utelukker hverandre.

Det er forståelig at du betegner din fremtoning som "autoritær", i den betydning at de som samhandler med deg føler at de må prestere noe fremfor å være seg selv. Altså ikke "autoritær" i den forstand at du har full over omgivelsene og menneskene i din umiddelbare nærhet til enhver tid.

Problemet er altså at folk ikke slapper av i ditt nærvær. I alle fall ikke de du til nå har møtt. Da gjenstår to alternativer. Enten å utvide "markedet", ren matematisk sannsynlighetsberegning tilsier at du før eller siden vil treffe en fyr som naturlig avviker fra de menn du til nå har møtt. Kanskje du må utenlands for å treffe han.

Andre alternativ er å å jobbe med din egen selvfølelse. Selvtilliten din er det åpenbart ingenting i veien med, men med en bedre selvfølelse vil du automatisk selv slappe av på en måte som er tiltalende og tiltrekkende for andre mennesker.

Anonymkode: 95926...b1c

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ditt ett valg å være "hard".

Kunnskap, utdanning, selvstendig osv. gjør deg ikke automatisk hard. Og det å si sin egen mening, så klart man skal stå opp for seg selv, men er det virkelig noe poeng å alltid måtte bryte gjennom med meningen sin, eller å gi råd til noen som ikke har spurt om råd? Jeg tenker hvert fall at man ikke alltid må ha rett, at du vet noe betyr ikke at alle andre må vite det du vet også.

Egentlig tror jeg ikke du er så tøff som du skal ha det til, det harde ytre ditt er jo heller en forsvarsmekanisme fordi du er redd for å være sårbar. Du sier du er veldig følsom og sensitiv, det er to kjempegode kvaliteter som mange menn setter pris på. Jeg lover deg at im du tør å være sårbar og gi en mann hele deg så vil du finne en som elsker deg mer enn du aner. Så lenge du har en mur oppe som beskytter deg vil du aldri få noe virkelig dypt med en mann. 

Anonymkode: 25c16...824

Takk for svar

Nå har jeg aldri skrevet noe sted at jeg er en som alltid bryter gjennom med meningen sin eller gir råd uten å bli spurt. For det er faktisk ikke tilfellet. Når jeg skriver meninger; så betyr det at jeg har meninger. Jeg vet at mange ikke har det og bare nikker og smiler fint uansett. 

Vet ikke hvordan jeg skal få ned "gjerdet" mitt, for jeg har ikke hatt det så enkelt i livet, og mye av det har vært fordi jeg har latt andre misbruke min sårbarhet.. Men jeg jeg er enig, jeg finner jo ingen fyr som er lik meg når jeg gir uttrykk for at jeg er "tøff". For det er jeg ikke og de som kjenner meg godt vet også det. 

 

TS

Anonymkode: 869d4...b19

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva har egen leilighet og bil og sånt med dette å gjøre?😂 

Anonymkode: 57928...1ea

Poenget mitt er; jeg er selvstendig, og virker "tøff" fordi jeg har "alt på plass" (andres ord, ikke mine). Jeg vet desverre om en del jenter som er både usikre på seg selv og er avhengig av å være i et forhold for å være forsørget.

 

TS

Anonymkode: 869d4...b19

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en selvmotsigelse. At du har dårlig erfaringer med menn innebærer at du ikke har den kontrollen over dine omgivelser du gir inntrykk av. Sagt på en annen måte: Du kan ikke både ha dårlig erfaring med menn samtidig som du ikke lar deg bli behandlet dårlig av menn. Det er en begrepsmessig umulighet. Det er enten det ene eller det andre, ikke begge deler fordi de utelukker hverandre.

Det er forståelig at du betegner din fremtoning som "autoritær", i den betydning at de som samhandler med deg føler at de må prestere noe fremfor å være seg selv. Altså ikke "autoritær" i den forstand at du har full over omgivelsene og menneskene i din umiddelbare nærhet til enhver tid.

Problemet er altså at folk ikke slapper av i ditt nærvær. I alle fall ikke de du til nå har møtt. Da gjenstår to alternativer. Enten å utvide "markedet", ren matematisk sannsynlighetsberegning tilsier at du før eller siden vil treffe en fyr som naturlig avviker fra de menn du til nå har møtt. Kanskje du må utenlands for å treffe han.

Andre alternativ er å å jobbe med din egen selvfølelse. Selvtilliten din er det åpenbart ingenting i veien med, men med en bedre selvfølelse vil du automatisk selv slappe av på en måte som er tiltalende og tiltrekkende for andre mennesker.

Anonymkode: 95926...b1c

Desverre går det an. Jeg har veldig mye dårlig erfaring, og på grunn av dette og når jeg forsøker å date menn så blinker varsellampene svært raskt når de viser drittsekk-tegn. Jeg er magnet for å tiltrekke meg feil folk av en grunn. Men jeg er blitt god på å ikke la dem få behandle meg dårlig. For før i tiden lot jeg dem behandle meg dårlig; mens nå har jeg tatt læring av det, og det er å sette ned foten med en gang jeg merker dårlige tegn. 

Kan godt hende jeg trenger å jobbe med diverse ting, og jeg har snakket masse om disse tingene med vennene mine. De er vel egentlig bekymra for meg siden jeg ikke treffer noen snille menn og redd jeg skal bli dårlig behandla igjen for det fortjener jeg ikke (ingen gjør det forsåvidt). Så nå har jeg ikke kysset en mann siden oktober fordi jeg holder meg unna alt som kan "såre meg". Veldig destruktiv. og igjen bygger det harde skallet seg på. Uff.. Vet ikke hvordan dette ender. Sikkert med 40 katter eller noe

 

TS

Anonymkode: 869d4...b19

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg veldig igjen.. kan lett få dates da jeg tror menn flest anser meg som attraktiv, men sjelden det går videre etter 3-4 dates. Av de jeg har holdt på med i noen uker har de alltid avsluttet det. Jeg føler aldri vi har klart å bli så kjent, men jeg vet ikke hva jeg gjør galt. Jeg stiller mye spørsmål, men opplever at de ikke spør så mye tilbake.

Anonymkode: 80458...767

Har samme erfaring som deg. Jeg vet heller ikke hva jeg gjør galt.. :/ men samtidig trenger det ikke være noe man gjør galt, men at man ikke har truffet den rette ennå. Vanskelig å si det ene eller andre egentlig

Anonymkode: 869d4...b19

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar

Nå har jeg aldri skrevet noe sted at jeg er en som alltid bryter gjennom med meningen sin eller gir råd uten å bli spurt. For det er faktisk ikke tilfellet. Når jeg skriver meninger; så betyr det at jeg har meninger. Jeg vet at mange ikke har det og bare nikker og smiler fint uansett. 

Vet ikke hvordan jeg skal få ned "gjerdet" mitt, for jeg har ikke hatt det så enkelt i livet, og mye av det har vært fordi jeg har latt andre misbruke min sårbarhet.. Men jeg jeg er enig, jeg finner jo ingen fyr som er lik meg når jeg gir uttrykk for at jeg er "tøff". For det er jeg ikke og de som kjenner meg godt vet også det. 

 

TS

Anonymkode: 869d4...b19

Til første avsnittet ditt, beklager, jeg kunne så klart ikke vite om du var slik eller ikke, men jeg har erfaring med at mange som skriver det samme som deg er slik, derfor forhåndsdømte jeg deg der. Noen ganger treffer man, andre ganger ikke  Det er bra du ikke er en som alltid skal ha rett eller gir råd uten å bli spurt osv. Og så klart er det bra du har meninger, det er utrolig kjedelig med mennesker som aldri kan ha egne meninger, men det kan så klart bli for mye av det gode også.

Det er veldig vanskelig med den "muren" og jeg har selv hatt den store deler av livet mitt. Det er først de siste årene jeg har klart å slutte å stenge meg selv inne og du aner ikke hvor mye mer levende jeg føler meg. Du skal så klart ikke være sårbar ovenfor hvem som helst, men de som fortjener deg. 

Kanskje det er en ide å finne ut litt mer hva du ønsker i en mann, og allerede før første date til og med klare å luke ut mye av punktene. Om du ønsker en selvsikker mann for eksempel kan du lett se på måten han skriver/snakker med deg osv. I tillegg må du sette dine egne grenser, om han maser om sex på første date og dette ikke er noe du vil, selv om du tør å si nei så er dette kanskje ikke en mann du skal fortsette videre med uansett? 

Men når dere har datet litt er det dessverre ikke annet å gjøre enn å tørre å være sårbar, tørre å hoppe i det med begge føttene, og ja, det er kjempe skummelt! En mann klarer som oftest ikke å virkelig elske en dame før han føler at hun "trenger" han. Ikke som at hun ikke klarer å leve uten han så klart, hun må jo være selvstendig, men at hun kan være sårbar og søke trygghet i han osv. 

Anonymkode: 25c16...824

[Cronosgjesten]

Hvis du føler behovet for å være hard mot noen du bare snakker med, som ikke prøver å parkere deg på noen måte (at du MÅ markere deg mye), er det ikke spesielt attraktivt. Det er sikkert noen som liker det, dog. 

Synes du det er vanskelig å bare stille seg åpen for en person, og bare bli kjent med den? Hvis du føler deg angrepet av alle menn du møter på din vei, og derfor har "piggene" ute, møter du kanskje feil menn.

Autoritær for meg, er en som er vant til å styre og gi ordrer. Det hører ikke hjemme i en bli-kjentfase med noen.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til første avsnittet ditt, beklager, jeg kunne så klart ikke vite om du var slik eller ikke, men jeg har erfaring med at mange som skriver det samme som deg er slik, derfor forhåndsdømte jeg deg der. Noen ganger treffer man, andre ganger ikke  Det er bra du ikke er en som alltid skal ha rett eller gir råd uten å bli spurt osv. Og så klart er det bra du har meninger, det er utrolig kjedelig med mennesker som aldri kan ha egne meninger, men det kan så klart bli for mye av det gode også.

Det er veldig vanskelig med den "muren" og jeg har selv hatt den store deler av livet mitt. Det er først de siste årene jeg har klart å slutte å stenge meg selv inne og du aner ikke hvor mye mer levende jeg føler meg. Du skal så klart ikke være sårbar ovenfor hvem som helst, men de som fortjener deg. 

Kanskje det er en ide å finne ut litt mer hva du ønsker i en mann, og allerede før første date til og med klare å luke ut mye av punktene. Om du ønsker en selvsikker mann for eksempel kan du lett se på måten han skriver/snakker med deg osv. I tillegg må du sette dine egne grenser, om han maser om sex på første date og dette ikke er noe du vil, selv om du tør å si nei så er dette kanskje ikke en mann du skal fortsette videre med uansett? 

Men når dere har datet litt er det dessverre ikke annet å gjøre enn å tørre å være sårbar, tørre å hoppe i det med begge føttene, og ja, det er kjempe skummelt! En mann klarer som oftest ikke å virkelig elske en dame før han føler at hun "trenger" han. Ikke som at hun ikke klarer å leve uten han så klart, hun må jo være selvstendig, men at hun kan være sårbar og søke trygghet i han osv. 

Anonymkode: 25c16...824

Takk du er tilgitt  

Hvordan gikk du frem for å få muren ned? Føler det er så mange som sier at man "bare" må få ned muren, men ikke hvordan.. :/ 

Må jo forsøke å finne den mellomtingen der jeg både er sårbar og ikke lar meg selve bli behandlet dårlig, men jeg tror det er et kunstykke i seg selv som tar tid. 

Skal vurdere å date igjen til høsten. Føler jeg må jobbe med meg selv først og jeg treffer ingen med denne holdningen heller som er den rette (tror jeg da)

 

Anonymkode: 869d4...b19

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må jo forsøke å finne den mellomtingen der jeg både er sårbar og ikke lar meg selve bli behandlet dårlig, men jeg tror det er et kunstykke i seg selv som tar tid. 

Det er et kunststykket og heter selvfølelse. Mennesker med god selvfølelse er lite sårbare, lite sårbare mennesker tiltrekker seg ikke menn som behandler dem dårlig. Dette skjer helt uten bevisste handlinger. 

Menn som behandler kvinner dårlig lukter sårbare jenter med liten selvfølelse på mils avstand. Alle andre er som teflon.

Du har utviklet en teknikk for å ikke bli behandlet dårlig, og det er å rømme. Som er bedre enn ingenting, men det løser ikke det underliggende problemet.

Anonymkode: 95926...b1c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er et kunststykket og heter selvfølelse. Mennesker med god selvfølelse er lite sårbare, lite sårbare mennesker tiltrekker seg ikke menn som behandler dem dårlig. Dette skjer helt uten bevisste handlinger. 

Menn som behandler kvinner dårlig lukter sårbare jenter med liten selvfølelse på mils avstand. Alle andre er som teflon.

Du har utviklet en teknikk for å ikke bli behandlet dårlig, og det er å rømme. Som er bedre enn ingenting, men det løser ikke det underliggende problemet.

Anonymkode: 95926...b1c

Du svarer veldig fint og fornuftig ☺️ Jeg er ikke TS, men kjenner meg igjen i mye av det hun skriver og jeg sliter selv med selvfølelsen (selvtilliten er OK). Har du noen gode råd om hvordan TS og jeg kan jobbe med selvfølelsen?😌

Anonymkode: af841...bb9

[Gjest Ingenting2]

Tror denne tråden roter med ordene. Det handler ikke om å være autoritær, i ordets rette betydning. Det betyr nok heller at du har gjemt deg bak en skyhøy mur for å beskytte deg selv. Mulig du utstråler en "hit, men ikke lenger" variant. Det er gjerne de som har blitt kraftig såret, eller som sliter litt med seg selv som utstråler slikt. Det vet jeg godt, da jeg lever med det samme. 

Det er stor forskjell på å være en autoritær/dominant type, og en tilsynelatende sint variant som ikke vil være sårbar. Og det har lite eller ingenting med hus, jobb, karriere, bil osv å gjøre. Det å skulle tørre å være sårbar (noe man må, om man skal videre) er tøft, og krever litt egeninnsats og en stor dose selvtillit. 

Men det er forbanna tungt når man gjør seg selv sårbar igjen, for så å bli kraftig såret. Så det er litt enten eller, våge og satse alt, eller forbli alene. 

[Duftavsommerregn]

På 22.5.2017 den 19.46, AnonymBruker skrev:

Flere som kjenner seg igjen?

Evt, menn. Hva tenker dere om "harde kvinner"?

Er dette noe jeg "må" endre på? (litt redd jeg ikke klarer)

Ja jeg kjenner meg litt igjen, vi har alle våre prinsipper. Deler du mine verdier setter jeg faktisk veldig pris på din prinsippfasthet!  Gjør jeg det ikke er vel et forhold ikke veldig liv laga uansett. Vær deg selv du, men ikke bli sær. Det går an å ha sine prinsipper uten å flagge det høyt hele tiden, og snakke i store bokstaver som skremmer alle vekk. Ton det litt ned, det klarer du om du er oppegående og dannet. Men du er jo deg selv, og det er det viktigste, og de som ikke klarer å forholde seg til det, ja de passer faktisk ikke sammen med deg.

[AnonymBruker]

På 5/22/2017 den 19.46, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg har et "problem". I den grad at jeg tror jeg er for autoritær for menn flest.. Jeg har både sterke meninger, meget selvstendig, ikke redd for å ta i et tak og lar meg ikke selv bli behandlet dårlig. Jeg er høyt utdanna, har egen leilighet og kan litt om alt. På utsiden fremstår jeg nok som veldig hard, men jeg er egentlig bare soft. Jeg er hun som blir rørt av ingenting for å si det mildt, og når du blir kjent med meg så er jeg tidenes venn i tykt og tynt.

Men grunnet mye dårlig erfaring med menn og livet generelt så har jeg fått et "hardt ytre" og er generelt skeptisk til det meste. En mekanisme for å beskytte meg selv (for jeg er egentlig veldig sensitiv, altså jeg føler mye). Jeg har derimot inntrykk av at ingen prøver seg på meg, og jeg mistenker at det er fordi jeg virker "uoppnålig" med denne harde attituden. Det er ikke snakk om at jeg snakker dritt om andre og ikke har evne til å le (så ikke den type hard). 

 

Flere som kjenner seg igjen?

Evt, menn. Hva tenker dere om "harde kvinner"?

Er dette noe jeg "må" endre på? (litt redd jeg ikke klarer)

Anonymkode: 869d4...b19

Jeg er sånn,men egentlig sårbar og litt genert. Noe folk ikke tror. Så ja, det virker skremmende på folk. Jeg er selvstendig, står på osv. Heldigvis har jeg oppdaget at det er ikke et pluss å være sånn. Så jeg forsøker hele tiden...og tror jeg lykkes

Anonymkode: 4002a...087

[Trolltunge]

Jeg kan skrive mye det samme som deg TS, bortsett fra at jeg har latt meg behandle dårlig. Jeg tiltrekker meg menn som liker at jeg er handlekraftig, og jeg har nok selv falt for menn som "trenger meg". Jeg har aldri hatt problemer med at menn styrer unna, men det er altså feil type menn jeg tiltrekker meg, og faller for. Nå er jeg singel igjen, og fast bestemt på å ikke gå i samme fella. Derfor er jeg nok ganske hard nå, og tar baklengs salto bare en mann viser det minste tegn på å ikke ha tak i seg. 

Nå har jeg tenkt å være singel lenge, så unnskyldninger for å ta noen menn seriøst står i kø. Virker litt feig, det er grunn nok for meg! Har ikke skikkelig orden på ting, glem det! Og så videre. 

Jeg vil gjerne ha en "venn" , men på mine premisser, og samtidig må han være sterk nok til å takle meg. 

Jeg ser selv at det nærmest er litt selvmotsigende, og kanskje umulig, men håper at jeg med tiden lander litt bedre i forhold til hva jeg kan akseptere og ikke. 

Jeg er også myk som smør innvendig, men antar at menn oppfatter meg som kompromissløs nå. Og det er vel akkurat det jeg er. Håper antagelig på at jeg treffer en mann som er sterk nok til å tåle det etterhvert. Trygg nok på seg selv til å våge å kjempe seg gjennom muren jeg har bygget opp. Men JEG er ikke klar for det ennå, og derfor er muren kjempehøy. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, canacas skrev:

Tror denne tråden roter med ordene. Det handler ikke om å være autoritær, i ordets rette betydning. Det betyr nok heller at du har gjemt deg bak en skyhøy mur for å beskytte deg selv. Mulig du utstråler en "hit, men ikke lenger" variant. Det er gjerne de som har blitt kraftig såret, eller som sliter litt med seg selv som utstråler slikt. Det vet jeg godt, da jeg lever med det samme. 

Det er stor forskjell på å være en autoritær/dominant type, og en tilsynelatende sint variant som ikke vil være sårbar. Og det har lite eller ingenting med hus, jobb, karriere, bil osv å gjøre. Det å skulle tørre å være sårbar (noe man må, om man skal videre) er tøft, og krever litt egeninnsats og en stor dose selvtillit. 

Men det er forbanna tungt når man gjør seg selv sårbar igjen, for så å bli kraftig såret. Så det er litt enten eller, våge og satse alt, eller forbli alene. 

Du er inne på noe sentralt her. For ja, kanskje ikke autoritær er det beste ordet, kanskje det heller det å virke isdronning eller uoppnåelig. og jeg kjenner igjen den "hit men ikke lenger" for det er slik jeg føler det. 

Det er utrolig vanskelig å tenke tanken på å være sårbar igjen.. For jeg har vært så mye lei meg pga det at det et er lettere å "stenge alle ute" for å ha "kontroll" (altså ikke bli såra). igjen, veldig destruktivt.. 

ts

Anonymkode: 869d4...b19