Fosterbarn, dødsfall/sykdom

[AnonymBruker]

Så på nyheten i dag om den bilen som kjørt inn i folkemengden i USA og drepte én 18.åring. Det fikk meg til å fundere litt. Jeg er oppvokst i barnehjem og ulike fosterhjem. Flyttet for meg selv som 16-åring, men bodde "egentlig" i et fosterhjem da. Da jeg ble 18 år fikk jeg et brev fra staten eller noe der det sto at jeg ikke lenger var tilknyttet fosterfamilien og at jeg nå var "alene" og kunne eventuelt være under barnevernet til jeg ble 23 år. Nå er jeg 24 og ikke knyttet til bv lenger heller.

Hvis f.eks. jeg havner i en ulykke, noe brått og brutalt der man blir rushet til sykehuset bevisstløs. Er det virkelig sånn at jeg ikke er knyttet til noen, slik at jeg bare blir en "Jon Doe"? Hva skjer hvis jeg dør "før min tid" liksom. Hvem skal begrave meg, og hvor?  Vil noen fra staten komme å fikse begravelsen hvis jeg dør i stedet for at familien fikser den? Og hvordan er en slik begravelse. Er den fin, eller bare "dumper" de kista ned i hullet uten en form for seremoni først? Er det vanlig at begravelsesbyrået (?) sporer opp mine venner og kontakter dem hvis jeg dør slik at de får vite om begravelsen og kan delta på den? Eller er det stor sjanse for at jeg får en "tom" begravelse. Blir jeg syk, f.eks. kreft vil jo jeg selv kunne nesten "invitere" til min egen begravelse, men om jeg blir påkjørt får jeg ikke sagt i fra. 

Finner staten/BV/sykehuset mine venner og tidligere fosterfamilier å forteller dem om at jeg har blitt skadet/dødd, eller er det virkelig ingen som får vite det? Altså at mine venner ikke finner ut at jeg f.eks. døde i en bilulykke før de legger merke til at jeg er borte og melder meg savnet hos politiet.. 

Hvis noe skjer med en i f.eks. siste fosterfamilien min, vil det være noe slags register der det står at jeg en gang var fosterbarnet dems, slik at jeg også får vite om noe skjer med dem? Eller vil jeg få vite om eventuelle dødsfall fra nyheten liksom?

Jeg håper jo ikke at noe av dette skjer  Men da jeg begynte å tenke på det virket det så skummelt. Poff, så er jeg borte og ingen fikk det med seg liksom.

 

 

Anonymkode: 19d69...4cf

[Luckiness]

Jeg har dessverre ikke svar på alt du lurer på. Men når du ikke har familie, så kan du få en venn til å være pårørende. Neste gang du er hos legen din, så kan du si hvem du ønsker å føre opp som pårørende. Husk å snakke med denne personen først om det Og da kan du gjerne prate med denne personen om tanker du har for hvis noe skulle skje deg. F.eks. at du ønsker at denne personen gir beskjed til dine tidligere fosterforeldre, arbeidsplassen din, venner osv. 

[AnonymBruker]

Du kan også skrive inn egen info i din kjernejournal. Tror du kan sette opp 3-4 pårørende der (den første vil alltid være hovedpårørende). 

Jeg brukte adressefeltet til å skrive inn en ekstra beskjed om at noen må sjekke om barnet mitt er alene hjemme hvis noe skjer meg. 

Anonymkode: c03bc...998

[AnonymBruker]

Dør du brått og brutalt, så blir du kjørt på "likhuset" når noen finner deg. 

Er det ingen som klarer å koble deg til familie, venner eller andre, eller noen etterlyser deg, så blir du liggende inntil staten tar over ansvaret for deg. Da settes det inn dødsanonse i stedets lokale avis. 

Begravelsesbyrået (kommunen bruker ved dødsfall ingen tar ansvar for) lager da en sermoni. Begravelser blir offentliggjort i avisen (så sant det ikke er unntatt offentligheten). Om det komme ringen utenom begravelsesbyrået, eller blir fullt så gjennomføres begravelsen etter fastsatte rammer. 

Du kan notere i kjernejournalen din, eller du kan skrive testament der du bestemmer hvem som skal arve deg, og legge med en viljeserklæring for både begravelse, hvem som varsles og hvor du ønsker å begraves, elelr om du ønsker å bli kremert. Alt dette deponerer du i Tingretten der du bor. Da vil de finne disse papirene når dødsfallet sitt blir meldt inn til Tingretten. Vær imidlertid oppmerksom på at deponering i Tingretten koster ett rettsgebyr el. 

Du kan få hjelp og info om å sette opp siste viljeserklæring ved å ringe et begravelsesbyrå.

Når du bekymrer deg for dette så kan du og få hjelp hos en advokat, men det koster en del. Har du pratet med de fosterforeldrene dine som du har kontakt med om disse tankene dine? Dette er jo ting de færreste liker å prate med sine nærmeste om, men denne typen samtaler kan gi mennesker ro i sjelene når samtalen er tatt. 

Anonymkode: 656be...c44