Min siste reise

[Gjest Catalina Culès]

[Sera D]

Kjære Mannen. Den sangen er nydelig  

Vi utenforstående kan ikke fullt ut forstå hva du går gjennom, men at du har det fryktelig vondt, det skjønner vi. Du må være sterk for sønnen deres, men du har lov å være svak også. Ta i mot hjelpen som tilbys med god samvittighet.

For lenge siden kom jeg over et dikt om sorg som jeg synes er så fint og vil dele med deg:

Kinesisk visdomsord

Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet
med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt
til trekantens spisser er avslitt og det bare
er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.
Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.
Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,
hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte
vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt,
overskygger savnet av det du har mistet, når du vet
at du aldri villet unnvært det du har tapt,
selv om du var klar over at du en gang
kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser
avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

Tenker på deg.

[Ragnar89]

Tenker på dere i sorgen 

[lillsunshine]

Kjære A, hvil i fred  Jeg håper og tro at du endelig har fått roen nå, og at du nå danser over himmelen. Jeg er lettet over å høre at du sovnet inn i armene til din kjære, med et smil om munnen. 

Kjære Mannen, Minien, familie og venner. Jeg må si til deg Mannen, at jeg ble veldig rørt av å lese dine innlegg. Jeg er imponert over at du orker å skrive her, og hvor utrolig vakkert du skildrer dine følelser og hvordan du beskriver A. og den siste stunden. Jeg ser for meg hvor godt du og A passer sammen, og når jeg leser refleksjonene og tankene dine, så føler jeg meg veldig beroliget på Minien sin vegne. Det blir tøft å klare seg uten A, men Minien kommer til å få det bra med en så flott far som deg, og med minnene fra den fantastiske moren. Det høres også ut som dere har en flott familie rundt dere, og jeg håper og tror at dere med tiden vil ta i mot støtte og varme klemmer når det trengst.

Jeg fikk frysninger da jeg leste om det lyset som skinte på det fjellet. Jeg tror også at det er et tegn fra A, om at hun nå har det bra, og at hun passer på dere. 

Jeg har vært på en liten miniferie for å koble av. Jeg har vært ved en fantastisk strand og fått ro i sjelen, sett på havet, hørt bølgene og sett de fantastiske solnedgangene. Hele tiden har dere vært i tankene mine, jeg visste ikke om A hadde forlatt vår verden, men jeg følte at hun nå hadde fått ro, og denne roen var i meg også. Jeg har virkelig nytt de sekundene av tilværelsen, noe som A har minnet meg på at en må være flink å huske på. A vil alltid være tilstede, i minnene, i fjellet, i vinden, i solnedgangen, i bølgene 

[Monstrum]

Kjære Mannen, kjære Mini, og kjære A. Takk for at vi har fått bli kjent med dere denne siste tiden
Det er vondt å lese at det skulle gå så fort, men samtidig godt fordi det var det hun ønsket selv.
Mannen, jeg håper du forstår hvilket fantastisk menneske kona di var. Hvilket inntrykk hun har gjort på så mange fremmede mennesker, hvilke tanker og refleksjoner hun har gitt oss. Hun har gitt så mye av seg selv, at jeg tror vi er mange som har en bit av henne i oss. Hun har gjort oss til bedre mennesker.

Jeg fant ikke denne sangen som noe annet enn liveversjon på youtube, men likevel. Hør den. Jeg kom til å tenke på det når hun fortalte om kjærligheten til fjellet, om den friske vinden. Ta med deg Mini på fjellet når dere er klare for det, og kjenn på vindkastene. Hun er alltid med dere.
Og hun har for alltid en liten plass i hjertet mitt.

Ta vare på hverandre

[Gjest baremei]

Det har vært noen tøffe dager for oss i det siste, og det begynner virkelig å merkes at vår kjære A er borte. Ikke bare er hun borte, men vi får aldri se henne igjen. Jeg får aldri holde henne i armene, kjenne lukten av henne, leke med det lange håret, se inn i det brune øynene. De øynene var veldig spesielle, de var egentlig brune, men de hadde gule og grønne flekker innimellom. Jeg fikk virkelig følelsen av å se fjellet og naturen i de øynene. De var så veldig levende helt til siste slutt. Det river virkelig i hjertet å aldri få se inn i de øynene igjen. 

Jeg velger å skrive om dette savnet her. Jeg er jo tross alt mann, så det faller seg ikke så naturlig å fortelle så mange om disse følelsene og dette savnet. Men å skrive det går fint. Det blir nok litt terapi i dette.

Jeg og A hadde tre interesser som vi delte, det var fjellet/naturen/jakt, hund og musikk. Musikken ble fort en veldig stor del av livene våre helt fra de første ukene våre sammen. Jeg spiller gitar og synger litt, mens hun spilte piano og sang stort sett hele tiden. Jeg satt her i dag og tenkte på bryllupet vårt. Musikk var en veldig stor del av dette bryllupet, og jeg sang faktisk en sang til A. "Så gla i dæ" heter den, av Åge Aleksandersen. Jeg synes det er en sang som passer veldig godt til oss, for A var ei som virkelig tok meg med storm. Selv om dere kanskje ikke har sett så mye til det her inne, så hadde hun temperament. Det var faktisk noe av det jeg likte aller best med henne, hun sa alt som det var veldig rett fram. Hun var aldri ei som gikk og var sur, men sa fra når det var noe som plaget henne. Det ble det jo noen krangle av, men det gjorde forholdet vårt bare sterkere. Denne sangen beskriver dette og oss. Også har jeg blå øyne, og hun hadde brune øyne. Det passer litt sånn også. Jeg legger ved en lenke til den.

https://www.youtube.com/watch?v=ODmlNAWNrhk

En annen ting jeg husker godt fra bryllupet vårt var da Bestefaren til A sang en sang. A hadde et veldig spesielt forhold til bestefaren, hun bodde nesten der i perioder. Det var han som lærte henne om jakt, fjellet og settere. Han var en helt fantastisk mann, A kunne nok snakke med ham om alt, men det mest fantastiske var at de ikke trengte å si så mye sa A mange ganger. Jeg velger å tro at han og bestemoren sto og tok imot henne da hun døde. ikke for å bombardere dere med sanger, men jeg legger ved sangen han sang også. Jeg synes musikk beskriver mange ting bedre enn ord. Denne sangen betyr kanskje ikke så mye for dere, men den betyr veldig mye for oss som familie. Sangen heter "I skyggen tå et tårn", og det er Are Hembre som er mest kjent for å synge den.

https://www.youtube.com/watch?v=qBzUSpEgkMI

Ellers går jeg bare og gruer meg til begravelse. A har jo planlagt den selv, så jeg vet ikke alt den kommer til å inneholde enda. Jeg vet det kommer til å bli en veldig tung dag. Vi hadde syning for familie i går, noe som også var veldig tungt. Hun hadde begynt å forandre seg litt synes jeg, og det ble veldig virkelig at hun aldri skulle se på meg med de vakre øynene igjen. Jeg skal aldri høre trallingen hennes på kjøkkenet eller kjenne lukten av henne når jeg legger meg om kvelden. Det blir bare tyngre og tyngre å leve med den tanken. Hun som betydde mest er ikke her lenger. Jeg skal aldri i dette livet se henne igjen. Jeg føler meg egentlig litt hjelpeløs. Hva skal jeg gjøre nå? 

Nå må jeg bare prøve å legge fra meg dette, stoppe grininga en stund. Håper alle der ute har det fint! A hadde ønsket at dere skulle gjøre så mye ut av livet som dere kan!<3

-M

[Gjest Superc]

❤️

[Månespeil]

Smerten din går rett i hjertet mitt. Du skal vite jeg tenker på deg - dere. Varm klem. ❤️

[Gjest Magnifiq]

Høres ut som om dere har hatt det veldig fint sammen.

Lykke til med begravelsen. Det blir nok på en måte godt å få den overstått.

Gode tanker til dere.

[Lykkehjerte]

1 time siden, baremei skrev:

Det har vært noen tøffe dager for oss i det siste, og det begynner virkelig å merkes at vår kjære A er borte. Ikke bare er hun borte, men vi får aldri se henne igjen. Jeg får aldri holde henne i armene, kjenne lukten av henne, leke med det lange håret, se inn i det brune øynene. De øynene var veldig spesielle, de var egentlig brune, men de hadde gule og grønne flekker innimellom. Jeg fikk virkelig følelsen av å se fjellet og naturen i de øynene. De var så veldig levende helt til siste slutt. Det river virkelig i hjertet å aldri få se inn i de øynene igjen. 

Jeg velger å skrive om dette savnet her. Jeg er jo tross alt mann, så det faller seg ikke så naturlig å fortelle så mange om disse følelsene og dette savnet. Men å skrive det går fint. Det blir nok litt terapi i dette.

Jeg og A hadde tre interesser som vi delte, det var fjellet/naturen/jakt, hund og musikk. Musikken ble fort en veldig stor del av livene våre helt fra de første ukene våre sammen. Jeg spiller gitar og synger litt, mens hun spilte piano og sang stort sett hele tiden. Jeg satt her i dag og tenkte på bryllupet vårt. Musikk var en veldig stor del av dette bryllupet, og jeg sang faktisk en sang til A. "Så gla i dæ" heter den, av Åge Aleksandersen. Jeg synes det er en sang som passer veldig godt til oss, for A var ei som virkelig tok meg med storm. Selv om dere kanskje ikke har sett så mye til det her inne, så hadde hun temperament. Det var faktisk noe av det jeg likte aller best med henne, hun sa alt som det var veldig rett fram. Hun var aldri ei som gikk og var sur, men sa fra når det var noe som plaget henne. Det ble det jo noen krangle av, men det gjorde forholdet vårt bare sterkere. Denne sangen beskriver dette og oss. Også har jeg blå øyne, og hun hadde brune øyne. Det passer litt sånn også. Jeg legger ved en lenke til den.

https://www.youtube.com/watch?v=ODmlNAWNrhk

En annen ting jeg husker godt fra bryllupet vårt var da Bestefaren til A sang en sang. A hadde et veldig spesielt forhold til bestefaren, hun bodde nesten der i perioder. Det var han som lærte henne om jakt, fjellet og settere. Han var en helt fantastisk mann, A kunne nok snakke med ham om alt, men det mest fantastiske var at de ikke trengte å si så mye sa A mange ganger. Jeg velger å tro at han og bestemoren sto og tok imot henne da hun døde. ikke for å bombardere dere med sanger, men jeg legger ved sangen han sang også. Jeg synes musikk beskriver mange ting bedre enn ord. Denne sangen betyr kanskje ikke så mye for dere, men den betyr veldig mye for oss som familie. Sangen heter "I skyggen tå et tårn", og det er Are Hembre som er mest kjent for å synge den.

https://www.youtube.com/watch?v=qBzUSpEgkMI

Ellers går jeg bare og gruer meg til begravelse. A har jo planlagt den selv, så jeg vet ikke alt den kommer til å inneholde enda. Jeg vet det kommer til å bli en veldig tung dag. Vi hadde syning for familie i går, noe som også var veldig tungt. Hun hadde begynt å forandre seg litt synes jeg, og det ble veldig virkelig at hun aldri skulle se på meg med de vakre øynene igjen. Jeg skal aldri høre trallingen hennes på kjøkkenet eller kjenne lukten av henne når jeg legger meg om kvelden. Det blir bare tyngre og tyngre å leve med den tanken. Hun som betydde mest er ikke her lenger. Jeg skal aldri i dette livet se henne igjen. Jeg føler meg egentlig litt hjelpeløs. Hva skal jeg gjøre nå? 

Nå må jeg bare prøve å legge fra meg dette, stoppe grininga en stund. Håper alle der ute har det fint! A hadde ønsket at dere skulle gjøre så mye ut av livet som dere kan!<3

-M

[Salka]

Det river i hjertet mitt å lese om smerten og sorgen din. Men du har rett i at det er litt terapi å skrive og lette sitt hjerte. Jeg er heller ikke flink til å snakke om følelser, sorg og savn. Mye lettere å skrive. Bruk oss her inne for hva vi er verdt, vi lytter og trøster så godt vi klarer. Tenker enormt mye på deg/dere. Det er så uendelig trist og urettferdig.  

Jeg er så glad jeg fant denne dagboken og fikk bli kjent med henne her inne. Hun var et fantastisk menneske og det er du også. Og lille Mini.  

Skjønner godt at du gruer deg til begravelsen, men det blir nok på en måte godt å få den overstått også. Det blir nok en vakker begravelse akkurat som hun fortjener.  

[Cas123]

Har ikke sett denne dagboken før nå. Har brukt de siste timene av natten på å lese igjennom. Det har rørt meg på så utrolig mange måter, jeg har grått siden det første innlegget men også smilt og virkelig tenkt igjennom ting. 

Tusen takk kjære A, takk for at du har minnet meg på at vi må leve mens vi kan. Takk for at du har minnet meg på å ta vare på de små øyeblikkene. Takk for at du har minnet meg på å bruke hjertet, og takk for at du har minnet meg på å sette pris på den tiden jeg har med de rundt meg. 

Dette er så utrolig trist, og alle tankene mine går til Mannen, Mini og resten av familien.
A var virkelig et fantastisk menneske og veldig reflektert rundt en vanskelig situasjon. 

Ville bare si at det er naturlig å føle på alle følelser nå for dere som er igjen, og det kommer til å gå i bølgedaler. Begravelsen kommer nok til å bli akkurat som hun ville ha det, det er naturlig å grue seg, men det blir fint når dere først er der. 

Tilslutt, tusen takk for at vi har fått lov til å oppleve en liten bit av fantastiske "baremei" <3
 

[Gjest Blondie65]

Hei Mannen.

Jeg tror at begravelsen blir fin - på flere plan. Siden A planla den selv så er den på mange måter en siste hilsen fra henne, og det vil nok hjelpe til med å virkeliggjøre at hun er borte. Slik følge ihvertfall jeg det da min nære slektning døde.

Sorg kan sammenlignes med bølger etter at noe har falt i vannet. Til å begynne med er det sjokkbølger som er store og kraftige, så blir de mindre og mindre etterhvert. Bearbeidelsen foregår hele tiden, men det er tyngst til å begynne med. For meg var den aller tyngste sorgen før dødsfallet da vi først fikk vite at kreften ville ta livet. Den dagen vi fikk vite det er etset inn i hukommelsen min. Siden ble døden en katalysator for savn samtidig som man visste at personen ikke led mer, og dermed lettelse. 

Det er fint at vi kan være en ventil for følelsene dine. Det vil vi svært gjerne være hvis vi er til hjelp. Snakk gjerne med de andre som stod A nær om savnet - selv om det fører til gråt. De er i samme båt som deg og forstår hva du har mistet.

Musikk er også en stor del av mitt liv og jeg vet ikke hvor jeg ville vært uten den.

Stor klem  

[Roadrunner]

Har ikke så mange ord

[Gjest chisandra]

Så godt å høre fra deg, Mannen - har tenkt på dere mange ganger om dagen, og det dere står i nå. 

Veldig godt for oss her inne å kunne være til litt nytte for deg, håper du fortsetter å bruke oss. A har satt dype spor hos oss som har fulgt henne disse 2 månedene, og når du nå gir disse skildringene av hvordan hun var som menneske, hvor godt dere passet sammen, så blir ikke sporene mindre dype. Du skriver, som A også gjorde, så godt at jeg ser bildene for meg,  

Dagene mellom dødsfall og begravelse er forferdelig smertefulle. Det er ofte i den perioden det begynner å gå opp ordentlig at det faktisk er sant. Blondie65 beskriver det så godt med bølgene i vannet. 

Jeg tenker også på Mini, hvordan det går med han. Gjennom han er hun ikke helt borte, en del av henne er tilbake gjennom han.

Igjen, veldig godt å høre fra deg. 

 

[Sommerfugel79]

Hei Mannen. Jeg har ikke skrevet her før, men denne dagboken her rørt meg langt inn i mitt innerste inne. Har tenkt på deg, mini og A hver dag. Hennes dagbok har fått meg til å sette ekstra pris på min lille gutt og Mannen i mitt liv. Jeg klemmer dem ekstra mye og er så takknemlig for hver dag vi har sammen. 

Til ditt spørsmål om " hva du skal gjøre nå? " . Uten å kjenne A bortsett fra gjennom dagboken hennes så tror jeg hun ønsker at du skal leve, leve livet fult ut, leve for henne. Å sørge er en del av prosessen på vei tilbake til livet. Akkurat nå virker nok veien lang. Jeg vet hvor lang og krunglete den veien kan være. Mistet lillebroren min da jeg var 25. Han ble 22 år, men i motsetning ti A så valgte han det selv. Den smerten du føler når man mistet noen som betyr så mye for deg er altoppslukende. Det kjennes ut som om den spiser deg opp innvendig. Men etter hvert blir det bedre. Det tar tid, men en dag vil du oppdage at smerten er litt mindre, du kan trekke pusten litt bedre, verden begynner å få litt liv og farger igjen. Minnene om din kjære kommer oftere med glede enn med sorg.

Jeg tror at begravelsen til A vil være helt i hennes ånd. Hun har fått laget den akkurat slik hun ønsker at den skal være. Til minne om henne og hennes liv. Jeg husker selv at jeg syntes begravelsen var en påkjenning samtidig som det var noe endelig over det. Min bror vil aldri komme tilbake, men jeg finner ham igjen i de tingene han elsket. Jeg prater med ham når jeg er på tur i skogen. Det er der jeg kjenner ham best. Ut i fra det A har skrevet så vil du finne henne på fjellet. Å gå turer på favorittfjellet hennes og prate med henne der, det kan kanskje hjelpe deg i sorgprosessen. Ellers henger jeg meg på det de over meg skriver. Prat med de rundt deg og som sto dere nære. De kjempet også en kamp mot sorgen. 

Ønsket deg lykke til Mannen. Ta godt vare på mini. Husk at han er en del av henne og hun vil leve gjennom han.

[BellaMargitha]

Hei

Skjønner godt at musikk kan beskrive mye av følelsene, det er utrolig viktig for å få utløp og for å uttrykke ting. 

Har skrevet tidligere til A om at jeg også mistet min store kjærlighet, i en alder av 25.. etter 7 år som samboere. Vi var paret som alltid hadde vært sammen. Det var kreft han døde av også. Jeg skrev den gangen som du gjør nå, hver dag, Men den gang da fantes det et forum på nett for unge enker basert i USA. Den ble desverre lagt ned og alle brukerne gikk over til Facebook grupper istedet. Uansett så følte jeg at skriving var en veldig  god terapi. Det var ok å kunne lese det man hadde skrevet senere og.. 

Varme tanker til deg og sønnen i denne vonde tiden!

[SiMa]

10 timer siden, baremei skrev:

 

-M

[Belle7]

11 timer siden, baremei skrev:

Det har vært noen tøffe dager for oss i det siste, og det begynner virkelig å merkes at vår kjære A er borte. Ikke bare er hun borte, men vi får aldri se henne igjen. Jeg får aldri holde henne i armene, kjenne lukten av henne, leke med det lange håret, se inn i det brune øynene. De øynene var veldig spesielle, de var egentlig brune, men de hadde gule og grønne flekker innimellom. Jeg fikk virkelig følelsen av å se fjellet og naturen i de øynene. De var så veldig levende helt til siste slutt. Det river virkelig i hjertet å aldri få se inn i de øynene igjen. 

Jeg velger å skrive om dette savnet her. Jeg er jo tross alt mann, så det faller seg ikke så naturlig å fortelle så mange om disse følelsene og dette savnet. Men å skrive det går fint. Det blir nok litt terapi i dette.

Jeg og A hadde tre interesser som vi delte, det var fjellet/naturen/jakt, hund og musikk. Musikken ble fort en veldig stor del av livene våre helt fra de første ukene våre sammen. Jeg spiller gitar og synger litt, mens hun spilte piano og sang stort sett hele tiden. Jeg satt her i dag og tenkte på bryllupet vårt. Musikk var en veldig stor del av dette bryllupet, og jeg sang faktisk en sang til A. "Så gla i dæ" heter den, av Åge Aleksandersen. Jeg synes det er en sang som passer veldig godt til oss, for A var ei som virkelig tok meg med storm. Selv om dere kanskje ikke har sett så mye til det her inne, så hadde hun temperament. Det var faktisk noe av det jeg likte aller best med henne, hun sa alt som det var veldig rett fram. Hun var aldri ei som gikk og var sur, men sa fra når det var noe som plaget henne. Det ble det jo noen krangle av, men det gjorde forholdet vårt bare sterkere. Denne sangen beskriver dette og oss. Også har jeg blå øyne, og hun hadde brune øyne. Det passer litt sånn også. Jeg legger ved en lenke til den.

https://www.youtube.com/watch?v=ODmlNAWNrhk

En annen ting jeg husker godt fra bryllupet vårt var da Bestefaren til A sang en sang. A hadde et veldig spesielt forhold til bestefaren, hun bodde nesten der i perioder. Det var han som lærte henne om jakt, fjellet og settere. Han var en helt fantastisk mann, A kunne nok snakke med ham om alt, men det mest fantastiske var at de ikke trengte å si så mye sa A mange ganger. Jeg velger å tro at han og bestemoren sto og tok imot henne da hun døde. ikke for å bombardere dere med sanger, men jeg legger ved sangen han sang også. Jeg synes musikk beskriver mange ting bedre enn ord. Denne sangen betyr kanskje ikke så mye for dere, men den betyr veldig mye for oss som familie. Sangen heter "I skyggen tå et tårn", og det er Are Hembre som er mest kjent for å synge den.

https://www.youtube.com/watch?v=qBzUSpEgkMI

Ellers går jeg bare og gruer meg til begravelse. A har jo planlagt den selv, så jeg vet ikke alt den kommer til å inneholde enda. Jeg vet det kommer til å bli en veldig tung dag. Vi hadde syning for familie i går, noe som også var veldig tungt. Hun hadde begynt å forandre seg litt synes jeg, og det ble veldig virkelig at hun aldri skulle se på meg med de vakre øynene igjen. Jeg skal aldri høre trallingen hennes på kjøkkenet eller kjenne lukten av henne når jeg legger meg om kvelden. Det blir bare tyngre og tyngre å leve med den tanken. Hun som betydde mest er ikke her lenger. Jeg skal aldri i dette livet se henne igjen. Jeg føler meg egentlig litt hjelpeløs. Hva skal jeg gjøre nå? 

Nå må jeg bare prøve å legge fra meg dette, stoppe grininga en stund. Håper alle der ute har det fint! A hadde ønsket at dere skulle gjøre så mye ut av livet som dere kan!<3

-M

Tenker på dere ❤️

[Honey Dew]

12 timer siden, baremei skrev:

Det har vært noen tøffe dager for oss i det siste, og det begynner virkelig å merkes at vår kjære A er borte. Ikke bare er hun borte, men vi får aldri se henne igjen. Jeg får aldri holde henne i armene, kjenne lukten av henne, leke med det lange håret, se inn i det brune øynene. De øynene var veldig spesielle, de var egentlig brune, men de hadde gule og grønne flekker innimellom. Jeg fikk virkelig følelsen av å se fjellet og naturen i de øynene. De var så veldig levende helt til siste slutt. Det river virkelig i hjertet å aldri få se inn i de øynene igjen. 

Jeg velger å skrive om dette savnet her. Jeg er jo tross alt mann, så det faller seg ikke så naturlig å fortelle så mange om disse følelsene og dette savnet. Men å skrive det går fint. Det blir nok litt terapi i dette.

Jeg og A hadde tre interesser som vi delte, det var fjellet/naturen/jakt, hund og musikk. Musikken ble fort en veldig stor del av livene våre helt fra de første ukene våre sammen. Jeg spiller gitar og synger litt, mens hun spilte piano og sang stort sett hele tiden. Jeg satt her i dag og tenkte på bryllupet vårt. Musikk var en veldig stor del av dette bryllupet, og jeg sang faktisk en sang til A. "Så gla i dæ" heter den, av Åge Aleksandersen. Jeg synes det er en sang som passer veldig godt til oss, for A var ei som virkelig tok meg med storm. Selv om dere kanskje ikke har sett så mye til det her inne, så hadde hun temperament. Det var faktisk noe av det jeg likte aller best med henne, hun sa alt som det var veldig rett fram. Hun var aldri ei som gikk og var sur, men sa fra når det var noe som plaget henne. Det ble det jo noen krangle av, men det gjorde forholdet vårt bare sterkere. Denne sangen beskriver dette og oss. Også har jeg blå øyne, og hun hadde brune øyne. Det passer litt sånn også. Jeg legger ved en lenke til den.

https://www.youtube.com/watch?v=ODmlNAWNrhk

En annen ting jeg husker godt fra bryllupet vårt var da Bestefaren til A sang en sang. A hadde et veldig spesielt forhold til bestefaren, hun bodde nesten der i perioder. Det var han som lærte henne om jakt, fjellet og settere. Han var en helt fantastisk mann, A kunne nok snakke med ham om alt, men det mest fantastiske var at de ikke trengte å si så mye sa A mange ganger. Jeg velger å tro at han og bestemoren sto og tok imot henne da hun døde. ikke for å bombardere dere med sanger, men jeg legger ved sangen han sang også. Jeg synes musikk beskriver mange ting bedre enn ord. Denne sangen betyr kanskje ikke så mye for dere, men den betyr veldig mye for oss som familie. Sangen heter "I skyggen tå et tårn", og det er Are Hembre som er mest kjent for å synge den.

https://www.youtube.com/watch?v=qBzUSpEgkMI

Ellers går jeg bare og gruer meg til begravelse. A har jo planlagt den selv, så jeg vet ikke alt den kommer til å inneholde enda. Jeg vet det kommer til å bli en veldig tung dag. Vi hadde syning for familie i går, noe som også var veldig tungt. Hun hadde begynt å forandre seg litt synes jeg, og det ble veldig virkelig at hun aldri skulle se på meg med de vakre øynene igjen. Jeg skal aldri høre trallingen hennes på kjøkkenet eller kjenne lukten av henne når jeg legger meg om kvelden. Det blir bare tyngre og tyngre å leve med den tanken. Hun som betydde mest er ikke her lenger. Jeg skal aldri i dette livet se henne igjen. Jeg føler meg egentlig litt hjelpeløs. Hva skal jeg gjøre nå? 

Nå må jeg bare prøve å legge fra meg dette, stoppe grininga en stund. Håper alle der ute har det fint! A hadde ønsket at dere skulle gjøre så mye ut av livet som dere kan!<3

-M

Tusen takk for at du deler tankene dine med oss