Min siste reise

[Gjest Blondie65]

Jeg ønsker deg også en fin helg. Jeg synes du har bidratt med veldig mange fine tanker, men det er klart at det også er en jobb å skrive disse tankene samtidig som man bruker krefter på smertene.

Det er jo også klart at en reise mot døden vil jo nærme seg målet, dessverre med mindre krefter og større smerter etterhvert. Bruk det du har av krefter på dine nærmeste.

Stor  fra meg.

[elvital]

❤️

[Tash]

[Salka]

Kjære, @baremei så fryktelig trist å lese.  Tenker så mye på deg og det er så vondt å lese at du har så vondt. Du skriver så fint og vakkert, mens samtidig så trist. Du er så ung og har hele livet foran deg, livet med mannen og sønnen din, dette er så fryktelig trist og meningsløst.  Skulle ønske jeg kunne gjøre deg frisk.  

Jeg er også alvorlig syk, men ingenting sammenliknet med hva du går igjennom. Dette er en kronisk greie med forkortet levetid med rundt 20-30 år, så jeg har jo ennå mange år igjen.

Stor klem til deg!  

Endret 7. juli 2017 av Salka

[Minlillesky]

[Gjest chisandra]

❤️

[Gjest Xanthine]

[Hermine Grang]

[Gjest NotNaomi]

2 timer siden, baremei skrev:

Da var det fredag igjen. Det er snart 2 måneder siden jeg skrev mitt første innlegg i denne tråden. 2 måneder siden jeg fikk dødsdommen. Jeg føler egentlig ikke at jeg har så mye mer å bidra med i denne tråden, jeg bare nyter hver dag jeg får tildelt. Jeg føler til stadighet at jeg blir svekket, det å stå opp av sengen begynner å bli en kamp. Noe forteller meg at dette kommer til å gå fortere enn jeg hadde forventet. Jeg har smerter i hele kroppen, men det har jeg hatt en stund. Mentalt så føler jeg meg ganske klar for å forlate denne verden. Jeg føler ikke at jeg bidrar med så mye fornuftig lenger, og har faktisk begynt å se litt fram til det hele er over. Da slipper jeg mer smerte, og jeg slipper de blikkene jeg får fra de rundt meg. Du vet, de øynene som vet at du er dødssyk og snart skal reise fra de. Samtidig er dette langt fra noe jeg ønsker, jeg vil fortsatt være her for familien min. Jeg vil se sønnen min vokse opp! Jeg og mannen skulle jo sitte sammen på gamlehjemmet og plage pleierne og synge sanger. Sånn blir det ikke, og det har jeg funnet meg i.

Håper dere alle får en super helg

Klem fra meg.

[Limbo 2014]

Jeg har tenkt mye på deg. Og på at man inne skal ta noe for gitt, at jeg må bruke tid på ungen min I DAG, ikke krangle om bagateller osv.

Du spurte hva andre ville gjort om de fikk fire mnd igjen å leve. Jeg har tenkt i mange år at det er jeg feks gjerne skulle oppleve Grand Canyon, Maldivene osv - en slags bucket list før man dør. Men i en slik situasjon ville jeg faktisk ikke prioritert dette. I steden for å oppleve nye steder og ting, ville jeg brukt tid på menneskene og stedene (i naturen typisk) som jeg har gode minner fra. Og jeg ville gått gjennom, som du gjorde med din mor og søster, gamle bilder, minner, kjent på alt jeg hadde opplevd. Jeg gjør det innimellom og blir alltid glad av det. Og så ville jeg brukt tid på å "dokumentere", som du, laget album jeg ikke har fått laget før, filmsnutter og skrever mye - med tanke på mitt barn og min mann og evt barnebarn som publikum. Jeg ville brukt tid på å lage noe de ble glad av å se eller lese. Jeg hadde bl.a. prøvd å fokusere på humoren som alltid har fulgt meg og samboer og familien min. Håper aldri det blir slik selvsagt, men jeg håper heller ikke at døden venter om hjørnet i ung alder som er sjokk og uteb at jeg vet det, uten at jeg får tatt farvel. 

Det er godt å lese at du har så mange som er glad i deg og som du er glad i, selv om man vil være her lengst mulig føler jeg ikke at verdien av livet har med lengden å gjøre. Ønsker deg noen fine dager tross smertene. 

[Roadrunner]

Et fremmed menneske kan sette dype spor på kort tid. Tenker stadig på deg...

Endret 7. juli 2017 av Roadrunner

[lillsunshine]

Jeg vet ikke hva jeg skal si egentlig, jeg har sett innom tråden flere ganger og tenkt så mye på deg. Jeg får så vondt av situasjonen, det føles så urettferdig at du som er så ung skal forlate verden nå. Samtidig så er det så mange andre som lider den samme skjebnen, på lignende eller en annen måte, yngre og eldre, og det er så vanskelig å ta innover seg. Det er bare sånn livet er. Du skriver helt nydelig om døden og det at det er jo en del av livet. Jeg synest det er fin tanke at man er tilbake der man var før fødsel. Jeg er er så glad i livet at jeg selv unngår å snakke og tenke på den om jeg kan, samtidig er det så viktig å sette ord på det og tenke det, for ingen er udødelig og det kan jo inntreffe når som helst egentlig.

Du sa at du var glad i musikk og lurte litt på fine sanger. Jeg tenkte med en gang på Gabrielles sång. Den er så fin, og har så fint budskap. I tillegg er Så som i himmelen en av filmene som har gjort stort inntrykk på meg. Jeg har veldig sterkt forhold til korsang, og synest det er noe av det vakreste som finnes. At mange stemmer kan smelte sammen og gi den vakreste klang, det tror jeg faktisk er min definisjon av noe guddommelig. Sang og musikk er noe som jeg føler binder mennesker sammen på en måte. Jeg jobber med psykisk utviklingshemmede og sang og musikk er noe som alle kan relatere seg og som gir alle en enorm glede. 

Jeg likte veldig godt historien om bestefaren og det fjellet. Jeg har lignende opplevelse fra da bestefar døde. Han ble "plutselig" synsk på dødsleiet og sa noe som var helt usannsynlig skulle skje, som om det hadde skjedd. Foreldra mine forstod ingenting da han sa det, for det hadde jo ikkje skjedd. Rett etter han døde, skjedde det. Det kan høres tilfeldig ut, men vi snakker altså om noe som var helt random og som man ikke tenker på til hverdags.  Har forøvrig også hørt lignende historier fra begravelser. F.eks. at det ofte har slutta å regne akkurat når vedkommende skal senkes ned i jorden med kisten, og det til og med har kommet en gløtt av sol akkurat der graven er. Jeg tror også på at dette ikke er tilfeldig, og at det er noe mer som ikke vi vet om. 

Jeg ønsker deg alt det beste den siste tiden du har igjen, at du får fine dager med familien og at du etter forholdene får minst mulig smerter  

Endret 7. juli 2017 av lillsunshine

[Gjest Trolletrine]

1 time siden, Roadrunner skrev:

Et fremmed menneske kan sette dype spor på kort tid. Tenker stadig på deg...

Signerer denne. Stor klem til deg, baremei 💜

[Gjest baremei]

Tusen takk for veldig fine ord alle flotte mennesker der ute Jeg har blitt glade i dere i denne tråden, dere har hjulpet meg mer enn dere kanskje skjønner... 

Jeg bruker gruppeklemmen din, @Aldrisur. Det er akkurat sånn jeg ønsker å gjøre med dere alle

[plastfolien]

Jeg kom over dagboka di i går kveld, og leste hele. Den satte virkelig spor. Vet ikke helt hva jeg skal si, men du fikk meg til å tenke. Og til å sette pris på alle dager, alt som skjer.

Tusen takk for åpenheten! Jeg håper den siste tiden din blir veldig fin, med minst mulig smerter 

[BellaMargitha]

Ønsker deg en fin helg! ❤ Setter pris på det du skriver og åpenheten rundt dine tanker og sykdom. Det gir rom for flere refleksjoner rundt dette, faktisk har det gitt meg et nærmere og mindre anstrengt forhold til døden (selv om jeg har vært nær den mange ganger..). Takk 💓

[Cirkelin]

Takk for at du på en måte ufarliggjør døden Baremei 

Du har betydd så mye for så mange i denne tråden i løpet av to måneder. Regner med at du har satt store spor hos dine nære og kjære! 

Du har gjort en utrolig fin jobb med å etterlate minner til mannen og sønnen din 

Håper du får så mange lyse og gode stunder som mulig, men håper også at du får slippe før det blir for ille! Takk for at du har delt av ditt innerste. 

[Gjest Trolletrine]

Må bare fortelle deg noe,@baremei. Jeg har vel skrevet både her og andre plasser hvor viktig kjærligheten er for meg, og at jeg lever som om det var min siste tid,så og si. Men her om dagen da jeg var sammen med datteren min på fem år, så ga hun meg en klem og sa "mamma, du er så snill mot meg for tiden".

Først bare smilte jeg og sa at "klart det, du er jo så god jente." Men litt senere slo det meg,- jeg har faktisk ikke vært spesielt hyggelig mot verken henne eller andre siste tiden. Sykdom, relasjonsbrudd i familien, utfordringer på jobb osv, har gjort meg deppa, tiltaksløs og sur. Men etter å ha lest dine ord @baremei, dine tanker og om din alt for tidlige reise, så har noe tydeligvis skjedd med meg. Jeg er like redd for å dø fra jenten min, om ikke mer, og jeg blir fremdeles lei meg osv, men noe har likevel skjedd. Det er dette med å FAKTISK verdsette de stundene vi har med våre kjære. Alle sier jo at det er viktig å gripe dagen, og elske mens vi kan. Men GJØR vi det? Jeg må ihvertfall si at du har gjort at jeg nå verdsetter øyeblikk og mennesker på en helt annen måte enn tidligere, selv om jeg TRODDE jeg gjorde det "rett". 

Ser dette blir både rotete og sikkert uklart, men konklusjonen er : tusen takk @baremei, for at du er deg, og for at du har delt så mye med oss her inne. Selv om vi aldri kommer til å møtes, skal du vite at du har satt spor, og at "stemmen" din kommer når datteren min gjør noe jeg ikke liker. Da tenker jeg først ikke så gode tanker, men så kommer du og sier "pytt, er jo ikke viktig det da". Så gir jeg kanskje datteren min en klem istedenfor kjeft, og så får vi et nytt godt øyeblikk.  

Tusen takk😊

Og nå håper jeg du bruker kreftene dine på de som er så heldige å kjenne deg, og på å ha det best mulig❤️

[Jerry Lee]

Jeg har lest alt nå.

Og jeg vet ikke hva jeg kan si..jeg gråter.

Ord blir helt ubehjelpelige...så jeg kan bare   ❤

[Gjest baremei]

1 time siden, lotte00 skrev:

Må bare fortelle deg noe,@baremei. Jeg har vel skrevet både her og andre plasser hvor viktig kjærligheten er for meg, og at jeg lever som om det var min siste tid,så og si. Men her om dagen da jeg var sammen med datteren min på fem år, så ga hun meg en klem og sa "mamma, du er så snill mot meg for tiden".

Først bare smilte jeg og sa at "klart det, du er jo så god jente." Men litt senere slo det meg,- jeg har faktisk ikke vært spesielt hyggelig mot verken henne eller andre siste tiden. Sykdom, relasjonsbrudd i familien, utfordringer på jobb osv, har gjort meg deppa, tiltaksløs og sur. Men etter å ha lest dine ord @baremei, dine tanker og om din alt for tidlige reise, så har noe tydeligvis skjedd med meg. Jeg er like redd for å dø fra jenten min, om ikke mer, og jeg blir fremdeles lei meg osv, men noe har likevel skjedd. Det er dette med å FAKTISK verdsette de stundene vi har med våre kjære. Alle sier jo at det er viktig å gripe dagen, og elske mens vi kan. Men GJØR vi det? Jeg må ihvertfall si at du har gjort at jeg nå verdsetter øyeblikk og mennesker på en helt annen måte enn tidligere, selv om jeg TRODDE jeg gjorde det "rett". 

Ser dette blir både rotete og sikkert uklart, men konklusjonen er : tusen takk @baremei, for at du er deg, og for at du har delt så mye med oss her inne. Selv om vi aldri kommer til å møtes, skal du vite at du har satt spor, og at "stemmen" din kommer når datteren min gjør noe jeg ikke liker. Da tenker jeg først ikke så gode tanker, men så kommer du og sier "pytt, er jo ikke viktig det da". Så gir jeg kanskje datteren min en klem istedenfor kjeft, og så får vi et nytt godt øyeblikk.  

Tusen takk😊

Og nå håper jeg du bruker kreftene dine på de som er så heldige å kjenne deg, og på å ha det best mulig❤️

Åh, jeg elsker sånne innlegg Tusen takk for at du forteller at jeg gjør en forskjell, det betyr faktisk veldig mye for meg! Håper det går bra med deg, og at du nyter hver dag med datteren din Og husk, alle har lov til å være lei seg i blant, man må ikke stenge ut sine egne følelser. De er viktige å anerkjenne God helg til deg