Min siste reise

[Nerine_]

❤

[AnonymSjiraff]

[Gardermobanen]

[Diamant]

[Gjest baremei]

Hei alle sammen! Begravelsen var i går. Den var veldig fin, med mye musikk og fine ord. Hun hadde skrevet en tale som hun ønsket å publisere her hos dere. Det var dette som hun ville skulle bli lagt ut her når hun var borte. Hun har lagt til noen ord til dere på denne talen. Den var utrolig rørende for oss, da hun hadde lest den inn på video. Jeg legger den ut som et eget innlegg.

[Gjest baremei]

Hei alle sammen! Da var reisen min slutt. Jeg har fått min etterlengtede hvile. Nå er jeg i himmelen, på den andre siden eller kanskje bare har jeg sluttet å eksistere. Jeg er borte. For alltid. Helst vil jeg tro at jeg er ute på fjellet en plass. Jeg må innrømme at det er litt rart å skrive dette innlegget til dere som om jeg er død. Det gjør det hele enda mer virkelig.

Jeg fikk kreftdiagnosen som 25åring. Minien vår hadde akkurat fylt et år. Legene var aldri særlig optimistiske, men det var jeg. De sier tro og håp kan flytte fjell. Der tar man dessverre feil. Noen ting kan ikke en gang all tro og håp i hele verden gjøre noe med. Jeg ble aldri friskmeldt. Behandling virket en stund, og jeg hadde veldig mange gode perioder tross i mye sykdom. Jeg fikk vært med å oppdra lille Minien vår. Det viste seg at han skulle bli en viljesterk gutt. I følge pappaen har han det etter meg, men jeg tror nok det er en liten blanding der altså! 

Jeg har levd noen fantastiske år. Jeg vokste opp her i Trøndelag, her jeg nå også har dødd. Jeg er oppvokst på et småbruk med en stor familie, hester, hunder, katter, høner med litt kaniner, marsvin, chinchillaer, minigriser og sånt innimellom. Der lærte jeg å jobbe både på egen hånd og med andre. Jeg har mer enn nok søsken, så jeg har lært å dele, krangle, diskutere, sloss og sist men ikke minst bli venner igjen. Jeg har lært at man må tørre å si fra og å snakke om vanskelige ting, og jeg har lært å kjempe for det jeg tror på.

Jeg har lært at om man ikke får til noe første gangen man prøver så betyr ikke det at det er umulig. Man må bare prøve igjen. Første gangen jeg red på den vanskeligste hesten vi noen gang har hatt tryna jeg av etter 30 sekunder. Jeg ble pent nødt til å oppå den hesten igjen, mest fordi jeg ble så irritert selv at jeg ikke gikk det til. Det er noe dere har lært meg, Mamma og Pappa! Jeg har staheten, arbeidslysten, ståpåviljen og den lange tålmodigheten min av deg, Pappa. Av deg, Mamma, har jeg lært å se muligheter i stedet for begrensninger, det å snakke om ting samme hvor vanskelig det kan være, det å vise medmenneskelighet med alle og det å stå for det jeg mener uansett. Takk! Hadde det ikke vært for dere hadde ikke jeg og den vrange og umulige hesten blitt bestevenner. Jeg var 13 første gangen jeg satt meg på ryggen hans og ble kastet av. Jeg fikk 13 år med det fantastiske dyret, bare fordi dere oppmuntret meg til å fortsette og prøve. Han måtte dessverre avlives i vinter, så nå har jeg vel møtt ham igjen på de evige grønne enger. Dere har lært meg så utrolig mye, akkurat denne hestehistorien symboliserer dette. Takk, Mamma og Pappa. Dere har gitt meg livet og gjort meg til den jeg er. Jeg elsker dere.

M, U, J, K, Mine kjære søsken. Gud som vi har kranglet oppigjennom. Jeg tror våre kjære foreldre har vært glade for at vi har bodd så langt ut på landet uten mye folk rundt mang en gang. Det har alltid vært litt støynivå hjemme hos oss. Dere har lært meg så mye. Jeg er yngst, og har nok fått gjennomgå på mange måter. Det har nok gjort meg sterk vil jeg tro Jeg har lært meg å ta igjen, jeg har lært å dele, jeg har lært hva det vil si å stille opp for hverandre. Takk for at dere har vist meg hva familie virkelig vil si! Jeg har virkelig satt pris på all hjelp og støtte den siste tiden! Jeg er uendelig glad i dere alle

Kjære Svigerforeldre. Takk for at dere har skapt en helt fantastisk mann, og for at dere tok meg så godt i mot. Jeg vet dere vil ta godt vare på Mannen og Mini fremover! Jeg kunne virkelig ikke bedt om en bedre svigerforeldre. Jeg er så glade i dere!

Kjære Mannen min. Selveste drømmemannen. Han jeg aldri trodde jeg skulle finne. Han som elsker fjellet like mye som meg. Tenk det, å møte Drømmemannen når man er helt alene på jakt langt inne i fjellet. Jeg hadde egentlig tenkt meg ned igjen fra fjellet den dagen, men det ble ikke sånn. Folk var bekymret for hva som hadde skjedd. Jeg hadde jo bare møtt drømmemannen. Han hadde satt opp telt ved et fjellvann, og utenfor det teltet var vår første date. Vi hadde hver vår fuglehund som lå å hvilte seg, mens vi koste oss med nyfisket ørret. Det var virkelig drømmedaten, selv om jeg kanskje ikke visste det selv der og da. Som jeg sa til deg i bryllupstalen, før jeg møtte deg var jeg rastløs og fant ikke helt min plass her i livet. Det var kun på fjellet jeg fant denne roen. Etter at jeg møtte deg hadde jeg endelig funnet en annen kilde til denne roen. Fra den dagen vi møttes for første gang har du vært der for meg. Du har støttet meg gjennom tøffe jobbsituasjoner, et tøft svangerskap, kreftsykdom og mye mer. Du har vært klippen min. Du har sagt mange ganger at du ikke har vært sterk nok til at jeg kan kalle deg for klippen min. Det å være sterk handler ikke om å aldri gråte eller vise følelser. Det handler om å tørre og stå i situasjoner som ikke er helt ordinære. Det å tørre og vise følelser gjør deg bare sterkere. Det vil jeg du skal huske nå i tiden fremover. Vi var en perfekt match, du og jeg. Jeg kommer alltid til å være med deg for å passe på. Når du skal på jakt til høsten så er jeg der. Når du synger nattasanger til Mini er jeg der. Hver gang du synger sangen vår er jeg der. Hver gang du hører på favorittsangen min så er jeg der. Plassen du kommer til å føle deg aller nærmest meg er på seteren vår. Det er nok vanskelig nå i starten, men før eller senere kommer du til å ville dra dit for å være nær meg. Da kommer jeg til å være der. Kjære Drømmemannen min, jeg elsker deg mer enn du noen gang kan skjønne. Du har masse familie rundt deg til å støtte deg. Det må du aldri glemme.

Kjære Minien min. Jeg er veldig lei meg for at jeg aldri fikk se deg vokse opp. Du har blitt en bestemt gutt som vet hva du vil. Du er aktiv, elsker å klatre, veldig sosial, vil helst være i barnehagen i helgene også. Du har blitt selvstendig og vil helst ikke ha hjelp, du er veldig glad i kos. Du har fått staheten din fra meg, den veldig sosiale delen har du etter pappaen din. Temperamentet har du nok etter oss begge. Hver gang du faller og slår deg er jeg der. Hver gang pappa synger nattasangene våre til deg er jeg der. Jeg skal følge deg på første skoledag, gjennom din første kjærlighetssorg, gjennom tenårene, på konfirmasjonsdagen. Jeg skal følge deg gjennom alt. Når du føler for litt mammakos er jeg der. Selv om du ikke kan se meg, så er jeg der. Når du ikke helt husker hvordan jeg var, så kan du dra opp på fjellet. Der kommer jeg alltid til å være. Du har gjort meg til et bedre menneske bare ved å eksistere. Jeg elsker deg, Minien min! Det kommer jeg alltid til å gjøre!

Kjære dere lesere her inne. Dere aner ikke hvor mye dere har betydd for meg! Jeg er ikke blant dere lenger, jeg er nok på et mye bedre sted. Dere har gjort reisen dit mye lettere. Denne dagboken har fungert som terapi for meg. Her har jeg kunnet skrevet om frustrasjon, redsel, sinne og generelt om livet som døende. Her har det alltid vært klemmer og hjerter å få. Det setter jeg så utrolig stor pris på! Dere vet hvor dere finner meg, på fjellet eller i skogen. I naturen generelt egentlig. Jeg kommer til å passe på dere gode mennesker her inne litt ekstra, dere fortjener det!

Kjære alle sammen! Lev livene deres. Lev for alle oss som ikke fikk muligheten til å leve ferdig. Le, ha det morsomt, vær glade, men viktigst av alt, kjenn på følelsene deres. Lytt til dere selv, og utfordre dere selv litt. Tenk etter hvorfor dere føler som dere gjør, og om dere ikke liker det, prøv å forandre på det. Kom dere ut, se verden, vær med familiene deres. Smil, le, vær dere selv. 

Klem fra Baremei!

[FruN]

 

Nydelig skrevet. 

[Gjest chisandra]

[Gjest jusisthegoal]

❤️ Hvil i fred

[Diamant]

Nydelig skrevet, tårene renner her

Hvil i fred vakre sjel

[Ella1]

[Salka]

Nydelig skrevet, tårene renner i strie strømmer her.  

Hvil i fred, fantastiske A.  Tusen takk for at vi fikk bli kjent med deg her inne. 

[Poppeloppane]

♡♡

[Sera D]

[_Bissy_]

 

[Gjest chisandra]

Jeg måtte rett og slett logge ut en stund etter å ha lest ordene fra din kjære, Mannen. Vakre ord fra en nydelig sjel som jeg håper flyr høyt i fjellheimen. 

Håper du finner noen glimt av ro, Mannen. Noen pusterom. Du skal vite at du og Mini er i tankene flere ganger hver dag. 

[tussi84]

Etter å ha lest det siste innlegget som var ordene fra Baremei til alle hennes nære og lesere her inne så sitter jeg nå her og griner. 

[Mynona]

Hvil i fred 

[Ragnar89]

Hvil i fred, det er så viktig det du sa, at vi må leve her og nå. Gripe dagen, le, leve, bare være, nyte og ta for oss av livet. 

Fred være med deg 

[vintage]

Ordene hennes treffer midt i hjertet 🥀❤️