Min siste reise

[Tash]

Jeg har skrevet det før, men må bare skrive det igjen; du påvirker meg. Jeg tenker på deg daglig.
Jeg har aldri møtt deg og du henger med meg i tankene.
Fireåringen min snek seg opp i sengen min på morgenkvisten i dag og jeg bare... kjente på en så uendelig takknemlighet og en så uendelig sårhet. Perspektivene du har gitt meg. Alle oss i denne tråden. Jeg håper du vet hva du har gitt oss, og dermed de nærmeste rundt oss også. Ringvirkningene av det du deler. Takk

[Gjest Blondie65]

Det er nå en ting som er helt sikkert: du vil ALDRI bli glemt.

Du spurte her om sønnen din kom til å huske deg med vemod. Husk at du vil leve videre gjennom bildene og videoene du har laget og gjennom pappaens fortellinger om deg. Selv om han kanskje ikke husker detaljene, vil han vite hvem moren hans var.

Jeg er også veldig sikker på at selv om du forlater han bokstavelig talt, vil mini vite veldig godt at dette var ikke noe mamma kunne gjøre noe anderledes. Mamma ble syk og døde, og det er jeg helt sikker på at Mini forstår når han blir litt større og forstår bedre hva døden innebærer. Når han er så liten som nå, er døden nok veldig ufattelig, men han vil jo skjønne på de rundt seg som forklarer at du ikke dro fra han for å være slem.

Endret 18. juli 2017 av Blondie65

[ArneA]

1 gang jeg følger noen så tett i en situasjon med alvorlig sykdom. Personlig får jeg innsikt i en periode i livet vi alle kom er til før eller siden. Det er tilfeldig hvordan sykdom rammer og den er desverre ikke aldersdiskriminernde. 1 må vel være både sterk og "svak" samtidig for å håndtere den virkeligheten.

Vil bare si at jeg har lært noe av å følge deg. Det setter jeg pris og er takknemlig for at du ville dele dette her på forumet. Døden kan være både skremmende og befriende. Ønsker deg en mest mulig smertefri kveld med dine kjære.

[Tiurleik]

Kjære Baremei! Har lusket her inne på forumet som anonym leser innimellom, men nå fikk jeg lyst til å skrive noen ord, i tilfelle du kikker innom her.

Jeg mistet selv min mor som 4-åring og har derfor erfaring med "den andre siden" av situasjonen din, nemlig barnet som blir igjen. I likhet med slik din sønn vil oppleve så forlot mamma meg før jeg virkelig begynte å huske systematisk. Mange av minnene jeg har av mamma er derfor "ikke-språklige"; det er mer drømmeaktige bilder, klangen av stemmen hennes, fargen på håret hennes, huden hennes, sånne ting. Likevel så er de minnene vanvittig dyrebare for meg og har vært en del av meg i hele mitt liv. Det kan komme en lukt, en stemme, en sang, og jeg kjenner hennes nærvær. Det er vanskelig å forklare, men jeg tror andre som har mistet foreldre tidlig vet hva jeg mener. Man må ikke ha årevis med minner for at de skal bety noe, den kjærligheten og nærheten du fikk som baby og småbarn bærer du med deg som en beskyttende kappe gjennom livet. Jeg snakker med mamma inni meg hver eneste dag, og jeg er over 30 år nå  

At døden inntraff i mitt liv så tidlig, tror jeg gjør at jeg tenker litt annerledes om den enn mange andre. Det er vondt å miste noen, men døden er ikke et mørkt og dystert hull. Døden er like naturlig som livet, den er faktisk helt nødvendig. Det finnes ingen sommer uten vinter, og heller ikke noe liv uten død. Verden er skapt av motsetninger, det ene utsletter ikke det andre. Ingen av oss vet når vi skal gå fra den ene tilstanden til den andre, bare at vi må gjennom det, det er prisen for å leve. Det er likevel så utrolig verdt det. Man må ikke leve i 90 år for at det skal være et fullt liv, du har uansett gått rundt her på jorden og elsket og grått og vært en del av den naturen som du har så stor kjærlighet til. Nå skal du inn i en annen tilstand, men du er fremdeles en del av det samme kretsløpet. Din sønn vil formes av deg og hvem du er, også etter at din fysiske kropp er borte. Og det er mange kloke, sterke mennesker som har gått denne ukjente stien før deg. 

Til sist så vil jeg dele et sitat jeg helt tilfeldig leste i dag. Det er de siste linjene i en Knausgård-bok, der hovedpersonen har mistet faren sin. Jeg synes det uttrykker så presist noe av det jeg prøvde å si her, nemlig at døden aldri utsletter eller ødelegger alt det gode i livet, men er en organisk, naturlig og ufarlig del av det:

Sitat

For mennesket er bare en form blant andre former, som verden uttrykker igjen og igjen, ikke bare i det som lever, men også i det som ikke lever, tegnet i sand, stein, vann. Og døden, som jeg alltid hadde betraktet som den viktigste størrelsen i livet, mørk, dragende, var ikke mer enn et rør som springer lekk, en gren som knekker i vinden, en jakke som glir av en kleshenger og faller ned på gulvet.

Sender deg en lang, varm og god klem. <3 

[Gresskaret]

Tenker på deg ❤️ blir sorgfull av å lese de siste innleggene dine. Det du skriver blir så nært, og de fleste av oss her er vel småbarnsmødre, som kan på en måte sette oss inn i situasjonen din, men på en annen side kan vi aldri forestille oss hvordan det faktisk er å måtte stå i den.

Gutten din vil aldri glemme deg, jeg mistet min mormor som 5-åring, fant henne død på kjøkkenet. Husker ting hun sa til meg og ting vi gjorde. Men mest av alt husker jeg følelsen hun ga meg, av å være elsket. Kjærligheten. Når sorgen letter vil kjærligheten være igjen ❤️

Håper du får en fin natt ❤️. Håper du skjønner de spor du setter både hos de som er rundt deg, og hos oss fremmede forumdamer (og menn)

[Gjest baremei]

Takk for gode ord alle sammen, både her og på PM Jeg har ikke energi til å svare dere hver enkelt akkurat nå, jeg håper å få gjort det etter hvert. Jeg vil bare at dere skal vite at jeg virkelig setter pris på alle ordene dere skriver og den tiden dere bruker på meg! Vit at jeg leser hvert ord av det dere skriver, og at jeg tar det med meg videre Av og til vet jeg nesten ikke hva jeg skulle gjort uten denne tråden, den gir meg så utrolig mer enn jeg klarer å beskrive. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne klemme dere alle her og nå

Når det kommer til Mini så har vi pratet litt om hvorfor mamma ikke er helt seg selv og hva som skal skje fremover. Han er jo så liten og skjønner ikke stort av det. Det er derfor jeg lurer veldig på hvordan det blir den dagen jeg ikke lenger kan være med å legge ham om kvelden eller bare gi ham en klem når han har slått seg. Kommer han til å føle seg sviktet? Dette er veldig vonde tanker for en mor å sitte med.

Smertene blir bare værre og værre. Jeg har hatt feber i et par dager nå, og lurer litt på om en ny infeksjon er på vei eller om det bare er på grunn av sykdommen. Det er litt vanskelig å merke forskjell noen ganger. Det blir en ny samtale med legen i morgen om smertelindring og veien videre, jeg gruer meg til å måtte dra inn til sykehuset kjenner jeg. Det tapper meg fullstendig for energi.

Håper dere får en god natt! Skriv gjerne til meg om det er noe dere lurer på, jeg får nok ikke sovet med det første.

[Gresskaret]

Så vondt å høre at du har store smerter. Hadde ønsket du skulle få en god natt i natt ❤️ har ingenting jeg lurer på, skulle så gjerne ha hjulpet deg på noe vis om jeg har kunnet, men det er jo umulig. Regner med de som står deg nære også kjenner på den hjelpesløsheten og maktesløsheten denne sykdommen utløser. Men om det er noen trøst, så er jeg (og sikkert andre med meg) her i natten sammen med deg. Bare send noen ord om du ønsker det, la det være om du ikke har behov /orker, sender deg gode tanker uansett ❤️

[Gjest NotNaomi]

11 timer siden, baremei skrev:

Tusen takk dere

Jeg har alltid tenkt at det er noe mer mellom himmel og jord enn vi vet om. Derfor tror jeg ikke at alt blir svart når man dør. Det er i hvert fall det jeg håper, at det skal være noe mer. Kanskje jeg treffer favorittene mine igjen en dag. Det gjør jo tross alt godt å håpe på noe sånt. Jeg vet ikke om jeg hadde vært like klar for å dø om jeg ikke hadde trodd at det skjer noe mer etter døden. Det kan være Himmelen, Den andre siden, reinkarnasjon... Ikke vet jeg, men jeg tror det skjer noe mer. Det er nok en del som er uenig med meg om akkurat dette, og kanskje tror jeg at det skjer noe mer kun som en trøst, men jeg har opplevd så mye spesielt knyttet til døden i mine år i helsevesenet at det er vanskelig å tro noe annet.

En annen ting. Vær så snill, ikke skriv til meg om healing og mirakelkurer. I mitt hode er det bare stygt. Jeg vet at ingenting kan hjelpe meg å bli kreftfri i den situasjonen jeg er i, men mange andre i samme situasjon kan få et falskt håp om at de kanskje kan bli friske allikevel. Falskt håp er noe av det værste man kan ha når man skal dø. Jeg tror det er bedre å innse det, og å leve der etter. Det er mitt syn på ting i hvert fall.

Jeg tror som nevnt før her på reinkarnasjon. For meg er det helt logisk. Selv om noen ikke ser det.

Du er sliten nå. Det forstår jeg,selv om jeg ikke kan sette meg inn i din situasjon i det hele tatt. Men du skriver fint og ærlig,så en kjenner det. 

Vil bare si at jeg leser det du skriver,men vet ikke alltid hva jeg kan si. For vil jo helst si noe fint som får deg til å føle deg bedre. Men det holder kanskje med et takk igjen. Fordi du deler og gir mange av oss blikk på det viktigste i livene våre. Klem og tanker fra meg. :-)

[Gjest baremei]

22 minutter siden, Gresskaret skrev:

Så vondt å høre at du har store smerter. Hadde ønsket du skulle få en god natt i natt ❤️ har ingenting jeg lurer på, skulle så gjerne ha hjulpet deg på noe vis om jeg har kunnet, men det er jo umulig. Regner med de som står deg nære også kjenner på den hjelpesløsheten og maktesløsheten denne sykdommen utløser. Men om det er noen trøst, så er jeg (og sikkert andre med meg) her i natten sammen med deg. Bare send noen ord om du ønsker det, la det være om du ikke har behov /orker, sender deg gode tanker uansett ❤️

Tusen takk for tilbudet 

Jeg er sliten, men får ikke sove. Det er en litt snodig kombinasjon synes jeg. Da blir jeg sittende her da, se på bilder, lese hva dere skriver, hører på musikk... Skulle ønske jeg kunne dele alt dette med dere.

Ofte om dagene ligger jeg i skuvsenga på kjøkkenet i trønderlånna vår og hører på familien som sitter og prater om alt mulig. Jeg nyter hvert minutt av det. Av og til er jeg for sliten til å være med på samtalen, men jeg synes det er veldig bahagelig å bare være med denne storfamilien min. Jeg slapper av best når jeg har alle rundt meg. Idag ble det bakt skoleboller, noe av det beste jeg kan få om dagen. Det var veldig godt, selv om jeg ikke har noe særlig matlyst. Det fine med å bo på landet er at både barn og hunder kan løpe ut og inn som de vil. Vi har kattunger her hjemme for tiden, og mye av dagen brukes til å ligge og kose med disse i skuvsenga med familien rundt meg. Da finner jeg litt ro og kan til og med sovne. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, det er nok bare for å fortelle dere om dagen min i mangel på noe annet å skrive om. Jeg føler bare for å dele. 

[Gresskaret]

1 minutt siden, baremei skrev:

Tusen takk for tilbudet 

Jeg er sliten, men får ikke sove. Det er en litt snodig kombinasjon synes jeg. Da blir jeg sittende her da, se på bilder, lese hva dere skriver, hører på musikk... Skulle ønske jeg kunne dele alt dette med dere.

Ofte om dagene ligger jeg i skuvsenga på kjøkkenet i trønderlånna vår og hører på familien som sitter og prater om alt mulig. Jeg nyter hvert minutt av det. Av og til er jeg for sliten til å være med på samtalen, men jeg synes det er veldig bahagelig å bare være med denne storfamilien min. Jeg slapper av best når jeg har alle rundt meg. Idag ble det bakt skoleboller, noe av det beste jeg kan få om dagen. Det var veldig godt, selv om jeg ikke har noe særlig matlyst. Det fine med å bo på landet er at både barn og hunder kan løpe ut og inn som de vil. Vi har kattunger her hjemme for tiden, og mye av dagen brukes til å ligge og kose med disse i skuvsenga med familien rundt meg. Da finner jeg litt ro og kan til og med sovne. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, det er nok bare for å fortelle dere om dagen min i mangel på noe annet å skrive om. Jeg føler bare for å dele. 

❤️

[Gjest chisandra]

Jeg er våken sammen med deg et stykke ut i natten. 💕

Du setter dype spor etter deg her inne, baremei. Jeg har tatt meg kraftig sammen etter å ha lest dine kloke ord den siste tiden. Jeg har blitt flinkere til å velge hva jeg skal bry meg om og hva jeg bare skal la fare forbi. 

Tusen takk for at du gir oss av din tid og visdom, kloke du. 

Får du krøpet inntil når du har behov for å være lite og sårbar, og rett og slett trenger trøst og trygghet? 

[Salka]

6 minutter siden, baremei skrev:

Tusen takk for tilbudet 

Jeg er sliten, men får ikke sove. Det er en litt snodig kombinasjon synes jeg. Da blir jeg sittende her da, se på bilder, lese hva dere skriver, hører på musikk... Skulle ønske jeg kunne dele alt dette med dere.

Ofte om dagene ligger jeg i skuvsenga på kjøkkenet i trønderlånna vår og hører på familien som sitter og prater om alt mulig. Jeg nyter hvert minutt av det. Av og til er jeg for sliten til å være med på samtalen, men jeg synes det er veldig bahagelig å bare være med denne storfamilien min. Jeg slapper av best når jeg har alle rundt meg. Idag ble det bakt skoleboller, noe av det beste jeg kan få om dagen. Det var veldig godt, selv om jeg ikke har noe særlig matlyst. Det fine med å bo på landet er at både barn og hunder kan løpe ut og inn som de vil. Vi har kattunger her hjemme for tiden, og mye av dagen brukes til å ligge og kose med disse i skuvsenga med familien rundt meg. Da finner jeg litt ro og kan til og med sovne. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, det er nok bare for å fortelle dere om dagen min i mangel på noe annet å skrive om. Jeg føler bare for å dele. 

Akkurat i det å være sliten, men ikke få sove kjenner jeg meg godt igjen i. Jeg er også ganske alvorlig syk med en sykdom som gir kraftig kronisk utmattelse, men jeg sliter med søvnen innimellom for det. Snodig kombinasjon, ja.  Men jeg har ikke de enorme smertene du har. Dette er bagateller i forhold til det du opplever. Jeg vil dø med sykdommen om enn litt før tiden, men ikke av den. Jeg har lært så mye av deg. Du er så utrolig positiv, akkurat som onkelen min som jeg fortalte om. Jeg er ikke alltid like positiv. Jeg kan være bitter og sint på sykdommen og utrolig frustrert over å orke så lite. Men likevel, bare bagateller mot hva du og dine nærmeste opplever. Du er så tøff og så sterk og jeg beundrer deg virkelig.  Du er en blomst av de sjeldne. Jeg er ikke så flink med ord, men jeg må bare fortelle hvor mye jeg beundrer deg. Det er så vondt å lese hvor store smerter du har og at det muligens er ny infeksjon på vei. Håper det går bra på sykehuset og at dere finner noe som lindrer smertene dine. Skulle virkelig ønske jeg kunne gjøre noe.  

Jeg er helt enig med deg ang healing og mirakelkurer. Å komme med sånt svada til en som en dødssyk er rett og slett slemt gjort. Og som du også sier kan det gi falske forhåpninger. Jeg hadde lyst til å svare vedkommende, men jeg satt på fingrene siden jeg ikke ville skape krangel i dagboka di. Men Gud så provosert jeg ble av det innlegget. 

Så koselig og kose med kattunger.  Det er virkelig noe av det herligste som finnes. Bor på landet jeg også og har både hester og katter. Ingenting er mer beroligende enn en malende pus. 

Du er i mine tanker hver eneste dag. Er så glad jeg fant denne dagboken og får følge deg. Du skriver så bra og så levende. Håper du får en så god natt som mulig. 

[Gjest baremei]

8 minutter siden, chisandra skrev:

Jeg er våken sammen med deg et stykke ut i natten. 💕

Du setter dype spor etter deg her inne, baremei. Jeg har tatt meg kraftig sammen etter å ha lest dine kloke ord den siste tiden. Jeg har blitt flinkere til å velge hva jeg skal bry meg om og hva jeg bare skal la fare forbi. 

Tusen takk for at du gir oss av din tid og visdom, kloke du. 

Får du krøpet inntil når du har behov for å være lite og sårbar, og rett og slett trenger trøst og trygghet? 

Det er koselig å høre Jeg startet jo å dele for min egen del, så at andre drar nytte av denne dagboken er bare et pluss!

Jeg kryper så klart inntil når jeg har behov for det, men nå er det sånn at alt gjør vondt. Det å ligge helt i ro gjør vondt, så det å ha noen inntil seg er tidvis nesten umenneskelig. Merker det spesielt på kvelden/natten når jeg er sliten.

6 minutter siden, Salka skrev:

Akkurat i det å være sliten, men ikke få sove kjenner jeg meg godt igjen i. Jeg er også ganske alvorlig syk med en sykdom som gir kraftig kronisk utmattelse, men jeg sliter med søvnen innimellom for det. Snodig kombinasjon, ja.  Men jeg har ikke de enorme smertene du har. Dette er bagateller i forhold til det du opplever. Jeg vil dø med sykdommen om enn litt før tiden, men ikke av den. Jeg har lært så mye av deg. Du er så utrolig positiv, akkurat som onkelen min som jeg fortalte om. Jeg er ikke alltid like positiv. Jeg kan være bitter og sint på sykdommen og utrolig frustrert over å orke så lite. Men likevel, bare bagateller mot hva du og dine nærmeste opplever. Du er så tøff og så sterk og jeg beundrer deg virkelig.  Du er en blomst av de sjeldne. Jeg er ikke så flink med ord, men jeg må bare fortelle hvor mye jeg beundrer deg. Det er så vondt å lese hvor store smerter du har og at det muligens er ny infeksjon på vei. Håper det går bra på sykehuset og at dere finner noe som lindrer smertene dine. Skulle virkelig ønske jeg kunne gjøre noe.  

Jeg er helt enig med deg ang healing og mirakelkurer. Å komme med sånt svada til en som en dødssyk er rett og slett slemt gjort. Og som du også sier kan det gi falske forhåpninger. Jeg hadde lyst til å svare vedkommende, men jeg satt på fingrene siden jeg ikke ville skape krangel i dagboka di. Men Gud så provosert jeg ble av det innlegget. 

Så koselig og kose med kattunger.  Det er virkelig noe av det herligste som finnes. Bor på landet jeg også og har både hester og katter. Ingenting er mer beroligende enn en malende pus. 

Du er i mine tanker hver eneste dag. Er så glad jeg fant denne dagboken og får følge deg. Du skriver så bra og så levende. Håper du får en så god natt som mulig. 

Kjipt å høre om sykdommen din. Håper du klarer deg fint uansett Bagateller eller ei, alle har lov til å fortelle hvordan de føler det. jeg er veldig for at alle skal ha rett til å føle som de gjør. Ingen skal være nødt til å holde følelsene sine inne fordi det kanskje kan være feil for noen. Om man er trist, sint, sur, lei seg eller glad så bør man vise det. Også bør man finne ut hvorfor man føler seg sånn, og eventuelt gjøre noe med det. For å forandre på ting må man først finne kjernen til "problemet", og du skjønner.

Kattunger er kjempekos, de er 5 uker nå og begynner å bli ganske aktive  Bra vi har stort hus de kan løpe rundt i. De har funnet ut at det å jage hunden er veldig spennende. Han har alltid hatt veldig respekt for katter, da han var oppvokst med ei katt som satte han ganske bra på plass Etter det trengs det ikke store katten til for å få ham til å krype sammen. Jeg synes det er ganske morsomt å se på, da han sikkert måtte spist alle 4 kattungene til frokost for å bli mett. Blir litt som David mot Goliat. 

God natt gode du

[Meadow]

Kjære deg ❤ du skriver så bra, ser deg for meg der du sitter med kattungene i senga ☺. 

Jeg er så imponert over at du klarer å tenke så mange lyse tanker og nyte de små fine øyeblikkene oppi alt det vonde og triste. 

Og dét tror jeg blir godt å lese for mannen din, (og sønnen din når han blir stor nok), etter at du er borte. At det var noen lyspunkter. 

I tillegg får du en haug av ukjente mennesker til å klemme barna og partneren sin litt ekstra, og til å nyte livet mens man kan. 

Og alle vi tenker mye på deg og skulle ønske vi kjente deg bedre og tidligere, for du er et klokt og varmt menneske. 

Takk for at du deler ❤ 

Ønsker deg en god natt

[Salka]

11 minutter siden, baremei skrev:

Det er koselig å høre Jeg startet jo å dele for min egen del, så at andre drar nytte av denne dagboken er bare et pluss!

Jeg kryper så klart inntil når jeg har behov for det, men nå er det sånn at alt gjør vondt. Det å ligge helt i ro gjør vondt, så det å ha noen inntil seg er tidvis nesten umenneskelig. Merker det spesielt på kvelden/natten når jeg er sliten.

Kjipt å høre om sykdommen din. Håper du klarer deg fint uansett Bagateller eller ei, alle har lov til å fortelle hvordan de føler det. jeg er veldig for at alle skal ha rett til å føle som de gjør. Ingen skal være nødt til å holde følelsene sine inne fordi det kanskje kan være feil for noen. Om man er trist, sint, sur, lei seg eller glad så bør man vise det. Også bør man finne ut hvorfor man føler seg sånn, og eventuelt gjøre noe med det. For å forandre på ting må man først finne kjernen til "problemet", og du skjønner.

Kattunger er kjempekos, de er 5 uker nå og begynner å bli ganske aktive  Bra vi har stort hus de kan løpe rundt i. De har funnet ut at det å jage hunden er veldig spennende. Han har alltid hatt veldig respekt for katter, da han var oppvokst med ei katt som satte han ganske bra på plass Etter det trengs det ikke store katten til for å få ham til å krype sammen. Jeg synes det er ganske morsomt å se på, da han sikkert måtte spist alle 4 kattungene til frokost for å bli mett. Blir litt som David mot Goliat. 

God natt gode du

Klarer meg jeg vet du.  Jeg har lett for å lukke meg og smile og late som alt er bra, er mest inni meg jeg er frustrert, trist og sint på sykdommen, men noen ganger renner det over og da får jeg dårlig samvittighet for å være negativ. Men du har helt rett i hva du sier og jeg bør nok bli flinkere til å åpne meg. Jeg er en ganske lukket person som ikke er så flink til å vise følelser. Enda flere kloke ord fra deg.  Sykdommen er uhelbredelig og det er vanskelig å akseptere. Men igjen, bare blåbær mot hva du opplever. 

Jaaaa, katter er herlige dyr. Jeg er skikkelig crazy catlady og har en fin flokk. Huskatter alle sammen, tidligere hjemløse.  Liker huskattene best og dessuten er det så godt å kunne redde dem. Henter man en redder man jo egentlig to siden det blir plass til en ny på kattehjemmet. Haha, tenker hunden får gjennomgå med 4 sånne pøbler rundt seg, ja.  

Riktig god natt du også gode du.  Jeg blir nok sittende oppe litt til selv om jeg er trøtt som en strømpe. Har snudd døgnet fullstendig, vi reiste fra nord-Norge igår formiddag og kom hjem i 7-tiden imorges. Sov til 3 og har sovet i stolen i hele kveld.  

[Nebel86]

2 timer siden, baremei skrev:

Takk for gode ord alle sammen, både her og på PM Jeg har ikke energi til å svare dere hver enkelt akkurat nå, jeg håper å få gjort det etter hvert. Jeg vil bare at dere skal vite at jeg virkelig setter pris på alle ordene dere skriver og den tiden dere bruker på meg! Vit at jeg leser hvert ord av det dere skriver, og at jeg tar det med meg videre Av og til vet jeg nesten ikke hva jeg skulle gjort uten denne tråden, den gir meg så utrolig mer enn jeg klarer å beskrive. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne klemme dere alle her og nå

Når det kommer til Mini så har vi pratet litt om hvorfor mamma ikke er helt seg selv og hva som skal skje fremover. Han er jo så liten og skjønner ikke stort av det. Det er derfor jeg lurer veldig på hvordan det blir den dagen jeg ikke lenger kan være med å legge ham om kvelden eller bare gi ham en klem når han har slått seg. Kommer han til å føle seg sviktet? Dette er veldig vonde tanker for en mor å sitte med.

Smertene blir bare værre og værre. Jeg har hatt feber i et par dager nå, og lurer litt på om en ny infeksjon er på vei eller om det bare er på grunn av sykdommen. Det er litt vanskelig å merke forskjell noen ganger. Det blir en ny samtale med legen i morgen om smertelindring og veien videre, jeg gruer meg til å måtte dra inn til sykehuset kjenner jeg. Det tapper meg fullstendig for energi.

Håper dere får en god natt! Skriv gjerne til meg om det er noe dere lurer på, jeg får nok ikke sovet med det første.

Hei "baremei"
Har lest tråden din en stund og som så mange andre her så setter du virkelig inntrykk på meg. Dine beskrivelser, filosofi og tanker skildres så bra, og det er nok veldig mange som kommer til å ta med seg dette videre, og det vil hjelpe mange
Det at du har laget videoer, minner, brev vil hjelpe sønnen og mannen din mer enn du aner. Det er nok mange som har blitt revet bort i ulykker der barna sitter igjen med så mange spørsmål om hvordan vedkommende var, hvordan stemmen var, personlighet osv, men her har du gjort alt før din tid er omme, du har laget minner for alltid, og det er det mest fantastiske du kunne ha gjort. De gode minnene vil fremdeles leve, og du er fortsatt med han under oppveksten på store, gode og på triste dager. Du kommer alltid til å være med han selv om du ikke fysisk er der, og har han noen spørsmål så har han sin far som kan fylle ut og som kan holde deg levende under oppveksten.

Forstår tankene dine veldig godt, altså, jeg kan ikke sette meg inn i det, jeg kan bare forestille meg hvordan det er. Hva med å fortelle han at du alltid er med han, når han faller og får skrubbsår på knærne og når han skal sove om kvelden bare at du ikke er der fysisk? Hva med en sang som bare er deres som kan spille på kveldene når han har lagt seg, plukke ut plaster som blir "mammaplaster" når han får sår? Små barn har god fantasi, og tenker ikke (heldigvis, får en si) som oss. Fortelle barnet "hemmeligheter" som kun er "mellom dere to" og som du forteller til mannen din, slik at han kan si det på vonde dager slik at det føles at du prater gjennom han, og som kan trøste?

Det her ble mye rabling uten mening kanskje, men følte bare for å skrive noen tanker.
Håper av hele mitt hjerte at du ikke har smerter hele tiden, at det ikke er en ny infeksjon på vei og at du kan føle på kjærligheten på den måten du har formidlet her inne. Det med at forventninger og det å glede seg gradvis forsvinner er nok kanskje fordi kroppen forbereder seg på at overgangen skal bli enklere mentalt sett kanskje?

Endret 19. juli 2017 av Nebel86

[elvital]

Du er så utrolig tøff! Du fremstår som en så utrolig fin person, så reflektert.

Også like gammel som meg... Hadde innbilt meg at du var eldre av en eller annen grunn. 

Jeg tenker på deg, og leser dagboken din - ordene setter spor i meg. 

Ble kanskje litt rotete dette her, men hodet begynner å bli slitent av nattevakt. Håper du får deg noen timer søvn til slutt. 

<3

[Tash]

9 timer siden, baremei skrev:

Tusen takk for tilbudet 

Jeg er sliten, men får ikke sove. Det er en litt snodig kombinasjon synes jeg. Da blir jeg sittende her da, se på bilder, lese hva dere skriver, hører på musikk... Skulle ønske jeg kunne dele alt dette med dere.

Ofte om dagene ligger jeg i skuvsenga på kjøkkenet i trønderlånna vår og hører på familien som sitter og prater om alt mulig. Jeg nyter hvert minutt av det. Av og til er jeg for sliten til å være med på samtalen, men jeg synes det er veldig bahagelig å bare være med denne storfamilien min. Jeg slapper av best når jeg har alle rundt meg. Idag ble det bakt skoleboller, noe av det beste jeg kan få om dagen. Det var veldig godt, selv om jeg ikke har noe særlig matlyst. Det fine med å bo på landet er at både barn og hunder kan løpe ut og inn som de vil. Vi har kattunger her hjemme for tiden, og mye av dagen brukes til å ligge og kose med disse i skuvsenga med familien rundt meg. Da finner jeg litt ro og kan til og med sovne. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, det er nok bare for å fortelle dere om dagen min i mangel på noe annet å skrive om. Jeg føler bare for å dele. 

Du skildrer stemning og følelser så godt. Fikk meg til å umiddelbart tenke på "I et speil, i en gåte" av Jostein Gaarder.
Det var en bok som rørte meg kraftig som tenåring (nå ser jeg vekk ifra de religiøse elementene).

Håper du fikk litt kvalitetssøvn

Endret 19. juli 2017 av Tash

[Menchit]

Kjære deg, har lest gjennom hele tråden din i natt, og den rørte meg voldsomt ❤ Du skriver så utrolig fint, og har virkelig fått meg meg til å tenke over mitt eget liv, og hvordan jeg lever det. En ting er jo sikkert, ingen av oss vet hvor lenge vi får bli her. Det er lett å glemme, og på den måten ikke verdsette det fine man har ❤.

Jeg fikk lyst å sende deg en sang. Are Kalvø som mistet konen sin i sykdom oversatte denne fra engelsk. Den er skrevet av en mann som var dødssyk, og handler om hvordan han ønsket at de nærmeste skulle huske ham. Jeg håper jeg ikke går over streken på noe måte, men jeg synes den er så nydelig, og gjenspeiler kjærligheten og ønske om et godt liv til de etterlatte.

Jeg tenkte spesielt på det du skriver om mannen din og hytta, Kanskje den sangen kan lindre litt, ❤❤

Hvis du er interessert så heter artisten Warren Zeewon, og den heter opprinnelig jeep meg om your heart ❤

 

 Jeg håper du får en fin dag med gode øyeblikk sammen med dine nærmeste ❤

Endret 19. juli 2017 av Menchit

[Måbarefåsiat...]

8 minutter siden, Menchit skrev:

Kjære deg, har lest gjennom hele tråden din i natt, og den rørte meg voldsomt ❤ Du skriver så utrolig fint, og har virkelig fått meg meg til å tenke over mitt eget liv, og hvordan jeg lever det. En ting er jo sikkert, ingen av oss vet hvor lenge vi får bli her. Det er lett å glemme, og på den måten ikke verdsette det fine man har ❤.

Jeg fikk lyst å sende deg en sang. Are Kalvø som mistet konen sin i sykdom oversatte denne fra engelsk. Den er skrevet av en mann som var dødssyk, og handler om hvordan han ønsket at de nærmeste skulle huske ham. Jeg håper jeg ikke går over streken på noe måte, men jeg synes den er så nydelig, og gjenspeiler kjærligheten og ønske om et godt liv til de etterlatte.

Jeg tenkte spesielt på det du skriver om mannen din og hytta, Kanskje den sangen kan lindre litt, ❤❤

Hvis du er interessert så heter artisten Warren Zeewon, og den heter opprinnelig jeep meg om your heart ❤

 

 Jeg håper du får en fin dag med gode øyeblikk sammen med dine nærmeste ❤

Jeg husker jeg gråt da han leste denne. Det er så vakkert og nedpå og realistisk og kjærlighetsfullt.

Og så smiler jeg når jeg ser for meg baremei med kattunger i skuvsenga og tenker at dette blir kanskje en god dag for henne.
Håper det kommer litt mer smertelindring på plass og at det ikke er en infeksjon.