Min siste reise

[Gjest Trolletrine]

Herregud så skjønn du er, baremei! Og det er så godt å se hva du gjør for at dine kjære skal ha det best mulig senere, selv så vondt det må være for deg.

Jeg merker også at jeg er redd for å støte deg, gjøre deg oppskaket eller mer trist.

Jeg har som deg jobbet mange år i helsevesenet, og sittet ved sykesengen til terminale pasienter og stelt de etterpå. Det merkelige er at jeg i "alle" år har hatt et svært avslappet forhold til døden. Jeg har alltid sagt at det er like naturlig å dø som å bli født, - og at det tilogmed var litt spennende å se hva som kommer "etterpå". Men nå, nå når jeg har mann og barn som jeg elsker over alt, har jeg fått en så redsel for døden. Ikke for selve døden, men for å forlate de to,- og da mest jenten min. For nå har jeg så mye å miste. Akkurat som du har nå. Og da vil man jo minst av alt reise bort.

Nå er jeg vel ganske banal og platt, men jeg ser på livet som en reise, der alle skal til den samme endeholdeplassen. Men noen må hoppe av bussen tidligere enn andre, og det må oppleves ubeskrivelig uholdbart og urettferdig.

Jeg antar jeg bare kan føle konturene av hvordan du føler det, baremei, og kjenner sånn på at hvis det er noe jeg kan gjøre for deg - hva som helst- så send meg en pm. 

Du er så tapper og så omsorgsfull, og jeg håper inderlig du har noen som stiller opp for deg og guttene dine. Stor klem.

 

 

[Gjest baremei]

5 minutter siden, lotte00 skrev:

Herregud så skjønn du er, baremei! Og det er så godt å se hva du gjør for at dine kjære skal ha det best mulig senere, selv så vondt det må være for deg.

Jeg merker også at jeg er redd for å støte deg, gjøre deg oppskaket eller mer trist.

Jeg har som deg jobbet mange år i helsevesenet, og sittet ved sykesengen til terminale pasienter og stelt de etterpå. Det merkelige er at jeg i "alle" år har hatt et svært avslappet forhold til døden. Jeg har alltid sagt at det er like naturlig å dø som å bli født, - og at det tilogmed var litt spennende å se hva som kommer "etterpå". Men nå, nå når jeg har mann og barn som jeg elsker over alt, har jeg fått en så redsel for døden. Ikke for selve døden, men for å forlate de to,- og da mest jenten min. For nå har jeg så mye å miste. Akkurat som du har nå. Og da vil man jo minst av alt reise bort.

Nå er jeg vel ganske banal og platt, men jeg ser på livet som en reise, der alle skal til den samme endeholdeplassen. Men noen må hoppe av bussen tidligere enn andre, og det må oppleves ubeskrivelig uholdbart og urettferdig.

Jeg antar jeg bare kan føle konturene av hvordan du føler det, baremei, og kjenner sånn på at hvis det er noe jeg kan gjøre for deg - hva som helst- så send meg en pm. 

Du er så tapper og så omsorgsfull, og jeg håper inderlig du har noen som stiller opp for deg og guttene dine. Stor klem.

 

 

Tusen takk! Jeg skal jo slutte å ha det vondt om ikke så veldig lenge, guttene mine må leve med dette. Derfor gjør jeg alt jeg kan for at de skal få det så enkelt som mulig. Derfor vurderer jeg også å planlegge begravelsen min.

Døden er fortsatt like naturlig for meg, det er ikke sånn at jeg gruer meg til akkurat det å dø. Det tror jeg nok eventuelt kan være en lettelse. Jeg tror ikke det er så mye som er verre enn dette uansett. Jeg er redd for å forlate de jeg er glad i, men siden jeg ikke har noe valg må jeg bare gjøre det beste ut av det. Derfor vil jeg være en så stor del av livene deres senere også som mulig. Samtidig er jeg litt redd for at det skal gjøre mer vondt enn godt for dem å bli påminnet meg hele tiden. 

Det er som du sier, man har mye å miste. Jeg tror nok vi kommer til å treffes igjen en gang, og det gjør jo alt litt lettere, selv om jeg av og til er både irritert og sint over at ting er som de er. Man får ikke gjort noe med det.

Tusen takk, setter veldig pris på det tilbudet Det er det jeg liker med oss som jobber i helsevesenet, de aller fleste av oss er ikke redde for å snakke om døden. Jeg er veldig glad for at jeg har sykepleiervennene mine i disse tider, for der kan jeg si alt rett ut uten å dekke over noe. Dere i helsevesenet er herlige

[Gjest Trolletrine]

Så godt å høre at du har folk rundt deg som  støtter deg😊 Dette med å planlegge begravelse er sikkert veldig lurt. Sant og si har både min mor og jeg planlagt begravelsen vår også. Og jeg er ikke syk engang😬

Ja, det er mye å miste. Og for å komme med en platthet til: sorg er prisen man betaler for kjærligheten. Ingen kjærlighet, ingen sorg. Så du er ihvertfall veldig heldig som har, og opplever, stor og grenseløs kjærlighet! 

Selv om jeg ikke kjenner guttene dine, vil jeg påstå at jo flere minner og deltakelse i livene deres du klarer å få til, jo bedre og kjærere er det. Vondt, ja. Men definitivt mest godt. Jeg er overbevist om at alt du etterlater deg til gutten din kommer til å bli hans kjæreste eiendeler. En bit av deg som han alltid har med seg. Og alt det du deler med han nå, kan være mer enn hva andre mødre deler med barna sine. Så sønnen din er så heldig å ha en mamma som deler sine innerste tanker med han. Som gir av hele seg. Selv om du ikke kan være hos han fysisk, så kommer han alltid til å ha mye av deg ved sin side. Og han kommer til å alltid vite at mamma elsker han. Og han kommer ikke til å glemme deg. Du er jo mammaen hans. For alltid.

Endret 9. juni 2017 av Trolletrine

[Gjest baremei]

Jeg har tenkt veldig mye på dette med å planlegge begravelse det siste døgnet. Jeg har funnet ut at jeg vil planlegge det aller meste selv. Det ene jeg alltid har visst, er at noen skal synge "Skal hilse fra fjellet". Den sangen gjør meg rørt hver gang jeg hører den. Fjellet har alltid vært noe veldig spesielt for meg. Jeg har alltid vært en litt rastløs person, men på fjellet finner jeg alltid ro. Jeg traff min kjære for første gang på jakt langt oppå fjellet. Det sa pang både bokstavelig og litt mindre bokstavelig, og etter dette har vi vært uadskikkelige. Var ikke det ment to be så vet ikke jeg.  

Jeg har alltid vært veldig glad i musikk og kommer fra en veldig musikalsk familie. Derfor vil jeg at mye av begravelsen min skal bestå av musikk. Jeg har aldri vært veldig religiøs, men jeg synes noen salmer kan være fine. Om noen har tips til sanger, salmer, dikt eller noe annet så settes det veldig pris på! Jeg vil gjerne ha sanger som betyr noe, og som kan knyttes opp mot situasjonen vi er i nå. Ha en fin lørdag alle

[Gjest NotNaomi]

Baremei. 

Jeg må få si deg dette at du påvirker meg veldig med alt du skriver her. Går ofte inn her for å se om du har skrevet noe mer. Syns det er utrolig fint og tøft gjort av deg å dele med oss! Du gir veldig mye! En får refleksjoner og dypere tanker om liv og død. 

Du skriver at du er redd det gjør mer vondt enn godt at dine gutter blir påmint om deg. Nei. Jeg mistet min aller næreste og det første jeg gjorde var å lage en minnetavle. Med mange små bilder og små ting som vi hadde delt. Ting vi hadde gitt hverandre i gave osv. Alt dette i en ramme. Det er ikke så stort altså,men jeg lagde det og med lysholder på. Det har hjulpet meg veldig mye og ha dette. Tenner lyset når jeg føler for det. Bearbeidelsen har gått så mye bedre på grunn av det. Jeg er vanligvis en som bare tråkker videre,men det er viktig å ta med seg og se i øynene. 

Du spør om forslag til sanger. Jeg er ikke typisk kristen,men "Store Gud"syns jeg er utrolig vakker. Og "Øppna Landskap"med Ulf Lundell. Det er en utrolig fin hyllest til naturen vår:-)

Igjen. Takk for at du deler med oss. 

[Gjest baremei]

13 timer siden, NotNaomi skrev:

Baremei. 

Jeg må få si deg dette at du påvirker meg veldig med alt du skriver her. Går ofte inn her for å se om du har skrevet noe mer. Syns det er utrolig fint og tøft gjort av deg å dele med oss! Du gir veldig mye! En får refleksjoner og dypere tanker om liv og død. 

Du skriver at du er redd det gjør mer vondt enn godt at dine gutter blir påmint om deg. Nei. Jeg mistet min aller næreste og det første jeg gjorde var å lage en minnetavle. Med mange små bilder og små ting som vi hadde delt. Ting vi hadde gitt hverandre i gave osv. Alt dette i en ramme. Det er ikke så stort altså,men jeg lagde det og med lysholder på. Det har hjulpet meg veldig mye og ha dette. Tenner lyset når jeg føler for det. Bearbeidelsen har gått så mye bedre på grunn av det. Jeg er vanligvis en som bare tråkker videre,men det er viktig å ta med seg og se i øynene. 

Du spør om forslag til sanger. Jeg er ikke typisk kristen,men "Store Gud"syns jeg er utrolig vakker. Og "Øppna Landskap"med Ulf Lundell. Det er en utrolig fin hyllest til naturen vår:-)

Igjen. Takk for at du deler med oss. 

Jeg tror vi alle har godt av å tenke litt på livet og døden. Om man blir mer klar over at man skal dø en dag, så lever man kanskje livet sitt litt mer der etter. Jeg har alltid vært veldig åpen, så det å dele er en fin ting for meg. Å få ned mange av sine egne tanker kan være lurt i mange situasjoner.

Det er trist å høre om den du mistet, men samtidig bra at du har funnet en måte å komme deg videre på. Det er det jeg håper for mine kjære også. Samtidig er jeg redd at for mye av videoer og brev vil holde min mann tilbake fra å gå videre.

[Gjest chisandra]

4 timer siden, baremei skrev:

Jeg tror vi alle har godt av å tenke litt på livet og døden. Om man blir mer klar over at man skal dø en dag, så lever man kanskje livet sitt litt mer der etter. Jeg har alltid vært veldig åpen, så det å dele er en fin ting for meg. Å få ned mange av sine egne tanker kan være lurt i mange situasjoner.

Det er trist å høre om den du mistet, men samtidig bra at du har funnet en måte å komme deg videre på. Det er det jeg håper for mine kjære også. Samtidig er jeg redd at for mye av videoer og brev vil holde min mann tilbake fra å gå videre.

Tenker på deg og dine kloke refleksjoner flere ganger hver dag. ❤️

[Gjest baremei]

10 minutter siden, chisandra skrev:

Tenker på deg og dine kloke refleksjoner flere ganger hver dag. ❤️

Så godt å høre!

[Gjest NotNaomi]

Jeg tenker på dette: Det er min eneste trøst i dag. At sorgen i dag ikke kan viske ut fargene fra i går.

Jeg tror det er Lars Saaby Christensen som så dette uten å være helt sikker.

Men samme er det muligens. Jo mer vi er nær de vi mister jo fortere går bearbeidelsen. Jeg respekterer det du føler BareMei. Men mannen din vil nok få videre. Tiden! Tiden er viktig! Med tiden leges alle sår. Unnskyld klisjeer. Men de er sanne. Og hele tiden vil dere og oss alle som en dag blir borte følge i andres tanker. En dag uten smerte,men med et smil også. 

[Gjest baremei]

Jeg føler virkelig at dagene løper fra meg. Det er så mye jeg skulle gjort! Det å skulle forberede alt til jeg ikke lenger er her er tøft nok, men man skal jo prøve å leve mens men faktisk lever også. Det blir mange våkennetter. Det er på nettene jeg får gjort mest, sånn har det alltid vært. Da får jeg vært alene og samlet tankene. Det er folk innom nesten hele tiden, så natten er den eneste tiden jeg får være for meg selv. Misforstå meg rett, jeg elsker hvert sekund med familien min og vennene mine. Vi bygget et ekstra soverom i huset slik at tantebarna mine kunne komme og gå som de ville, og sånn er det nå også. Jeg har tantebarn som er fra 3 år til 21 år. De eldste har vært som søstrene mine, mens de andre føles litt som barna mine, så jeg føler litt for å lage videoer til de. Samtidig føler jeg veldig på at tiden ikke strekker til. De eldste vet jo hvem jeg er og hva jeg står for, jeg har vært i konfirmasjoner til de, men de minste kommer ikke til å huske så mye av meg. Jeg kommer til å skrive et brev til hver av de eldste, også får jeg se litt hva jeg skal gjøre for de minste. Familien min har alltid hatt et veldig nært bånd, så det at jeg skal dø påvirker alle veldig. Et par av tantebarna har til tider bodd her hos oss, så jeg gruer litt for hvordan det vil gå med de.

Jeg føler også veldig på at formen går nedover. Jeg orker ikke like mye, og jeg melder meg litt ut av det daglige livet. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, det bare blir sånn helt automatisk. Jeg tror de rundt meg merker det selv om de ikke sier noe. De merker at jeg ikke er like mye til stede i det virkelige liv. Kanskje føles det som om jeg gradvis fjerner meg selv fra livene deres, jeg vet ikke. Det er ikke noe jeg vil, men det skjer bare. Det har kanskje noe med at jeg uansett ikke skal være her, så å snakke om fremtiden og planer og hva man skal gjøre i sommer er liksom ikke like viktig for meg. Det høres kanskje rart ut, og det er også vanskelig å sette ord på. 

http://www.vgtv.no/#!/video/58794/dokumentar-dagene-foer-doeden

Synes denne damen snakker veldig klokt om døden, og deler veldig mange av mine egne tanker. ALLE bør se denne dokumentaren. Mange vet hva som skjer fysisk, men det psykiske er det lite snakk om. Dette synes jeg det er veldig viktig å snakke om. Alle bør være bevisst på at man skal dø en gang. Samtidig er det veldig rart å tenke på at dette snart skal være meg.

[Måbarefåsiat...]

Du er rå! Du vekker en redsel hos meg, kanskje jeg har skrevet det tidligere, men å skulle dø far barnet mitt er min største skrekk. Kjæreste barnet mitt som skulle vært uten mammaen sin. Som ditt barn. En uendelig sorg. Og så minner du meg om å velge hver dag. Litt klisje kanskje. Men å legge ned telefon, skru av tv når lillen vil snakke, være tilstede i øyeblikket.

Jeg begynner forresten å sippe hver gang jeg hører "En liten fuggel" med Vamp. Den teksten rører meg veldig og jeg tenker at den ville jeg hatt i min begravelse.

Klem kjære baremei - du setter spor.

[Gjest Trolletrine]

2 timer siden, Måbarefåsiat... skrev:

Du er rå! Du vekker en redsel hos meg, kanskje jeg har skrevet det tidligere, men å skulle dø far barnet mitt er min største skrekk. Kjæreste barnet mitt som skulle vært uten mammaen sin. Som ditt barn. En uendelig sorg. Og så minner du meg om å velge hver dag. Litt klisje kanskje. Men å legge ned telefon, skru av tv når lillen vil snakke, være tilstede i øyeblikket.

Jeg begynner forresten å sippe hver gang jeg hører "En liten fuggel" med Vamp. Den teksten rører meg veldig og jeg tenker at den ville jeg hatt i min begravelse.

Klem kjære baremei - du setter spor.

Signerer denne.

[Gjest baremei]

5 timer siden, Måbarefåsiat... skrev:

Du er rå! Du vekker en redsel hos meg, kanskje jeg har skrevet det tidligere, men å skulle dø far barnet mitt er min største skrekk. Kjæreste barnet mitt som skulle vært uten mammaen sin. Som ditt barn. En uendelig sorg. Og så minner du meg om å velge hver dag. Litt klisje kanskje. Men å legge ned telefon, skru av tv når lillen vil snakke, være tilstede i øyeblikket.

Jeg begynner forresten å sippe hver gang jeg hører "En liten fuggel" med Vamp. Den teksten rører meg veldig og jeg tenker at den ville jeg hatt i min begravelse.

Klem kjære baremei - du setter spor.

3 timer siden, lotte00 skrev:

Signerer denne.

 

Å få dere til å tenke er egentlig alt jeg vil. Jeg vil at alle skal være bevisst på at døden ikke er fremmed. Den er rundt oss hver dag. Alle skal dø. Jeg tror alle vet dette, men at man kanskje tenker litt for skjeldent på det. Man vet aldri når livet ender, og akkurat det er det så utrolig viktig å tenke på. Livet er en gave. Haha, snakk om klisjéer!  Sant er det uansett. Derfor må man ta i mot alt dette livet har å by på. 

Jeg har funnet en ny sang til begravelsen min. Haha, må si det er en litt spesiell setning å skrive... Uansett, denne sangen har betydd ganske mye for meg de siste årene, og jeg føler den beskriver hvordan og hvor jeg er vokst opp. Kanskje fordi den er skrevet om plassen jeg kommer fra Den var sunget i begravelsen til mormor og bestefar, og jeg vil gjerne at den skal synges i min også. Den heter " I skyggen tå et tårn", og er kanskje ikke så kjent for så mange som ikke kommer herfra. For meg er dette en av de fineste sangene jeg vet om, og Are Hembre har en helt nydelig stemme. Jeg legger ved en link til sangen under, men jeg synes spotifyversjonen er bedre, så for dere som er veldig interesserte kan søke den opp der. Nok reklame for Mr Hembre for i kveld, nå skal jeg prøve å lage litt video før natta. Sov godt alle fine KG-folk

https://www.youtube.com/watch?v=qBzUSpEgkMI

 

[_Bissy_]

[Gjest Trolletrine]

Nå må jeg si jeg tenker mye på deg, Baremei. Håper så at du er opptatt med de du er glad i, og at du ikke er blitt sykere. Stor klem til deg

[Salka]

Kjære deg, dette var fryktelig trist å lese.  Ord blir fattige, men du er fantastisk tøff og du virker som et helt fantastisk menneske.  Du skriver veldig bra og jeg vil gjerne følge dagboken din. Mange klemmer til deg 

[Ild]

 klem til deg 

Du rører virkelig hjertet mitt, tusen takk for usedvanlige kloke ord

[Pås]

På 14.6.2017 den 0.40, baremei skrev:

 

Å få dere til å tenke er egentlig alt jeg vil. Jeg vil at alle skal være bevisst på at døden ikke er fremmed. Den er rundt oss hver dag. Alle skal dø. Jeg tror alle vet dette, men at man kanskje tenker litt for skjeldent på det. Man vet aldri når livet ender, og akkurat det er det så utrolig viktig å tenke på. Livet er en gave. Haha, snakk om klisjéer!  Sant er det uansett. Derfor må man ta i mot alt dette livet har å by på. 

 

Jeg lover deg at du har fått meg til å tenke! Jeg har lest innleggene din her, men ikke turt å skrive noe, men NÅ var det på tide. Du har rørt meg dypt, du fremstår utrolig reflektert og sympatisk. Jeg tenker masse på deg og familien din. Klemmer i haugevis sendes fra Bergen 

[Gjest baremei]

Takk for klemmer og fine ord alle Jeg merker at jeg gradvis blir dårligere og har mindre energi, men det er det nok bare jeg selv som merker. Jeg gjør alt jeg kan for å være med på så mye som mulig med familie og venner.

@Pås, det er ikke farlig å skrive til meg, jeg blir bare glad for å høre fra alle som leser her. Det får meg til å føle at jeg gjør noe nyttig selv om jeg skal dø. Tusen takk for fine ord, de settes veldig stor pris på

[celine]

Vil bare sende deg en klem, baremei  Takk for at du deler dine tanker!