Hvis man mister barnet til BV

[Skadeskutt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle svar. Grunnen til at jeg skrev her inne var pga min angst problematikk. 

Etter å ha lest en blogg hvor barnevernet tok datteren til et par fordi moren selv var i barnevernet. Og hadde turbulent oppvekst, fortid osv. 

Derfor ble jeg litt bekymret for at fortiden min blir hovedgrunnen til at jeg kan miste barnet mitt. Jeg hadde alkoholikere som mor og stefar, opplevde vold i forholdet da jeg fikk kjæreste. Og slet med depresjoner og angst. Har gått til psykolog ang angsten også. Så tenker at det kan være nok til at de vil "se nærmere" på saken hvis det blir kjent for bv at jeg slet litt i fortiden. 

Selv synes jeg er en god mor. Men jeg er redd å gjøre feil, noen ganger er jeg redd for å ikke være god nok. Dette skal jeg ta med min psykolog nest uke. Etter alt som har skjedd, vet jeg iallfall hvordan man IKKE skal oppdra barn, og hva man ikke skal gjøre. Det vet psykologen min. Men likevel sitter jeg her og skjelver i buksen pga min fortid kan virke ødelegge for min rolle som mor. Iallfall i andre sine øyner.

Hilsen ts

Anonymkode: 1c7cd...824

Du kan nok føle deg trygg på at dette går helt fint. Ville ikke brukt så mye energi på det, men det er nok angsten din som tar over her, ikke den rasjonelle tankegangen. 

[Violetta]

Alle foreldre er redd for å gjøre feil og å ikke strekke til. Det er helt naturlig. Alle gjør også noen feil, men det som betyr noe er at man innser sine svakheter og lærer av dem. 

[AnonymBruker]

Da jeg var på en samtale med sykehuset hvor jeg skulle føde (pga min fødselsangst) så nevnte jeg at jeg ble voldtatt av min daværende mann. Men var altså ute av det forholdet og ingen kontakt med mannen. Regner med det er ikke grunnlag for at jeg kan være en dårlig mor? Har ikke hørt noe mer ang det og ungen er nå født og er 1 år gammel.

Anonymkode: 1c7cd...824

[Gjest]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Ann Christin, mod

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var på en samtale med sykehuset hvor jeg skulle føde (pga min fødselsangst) så nevnte jeg at jeg ble voldtatt av min daværende mann. Men var altså ute av det forholdet og ingen kontakt med mannen. Regner med det er ikke grunnlag for at jeg kan være en dårlig mor? Har ikke hørt noe mer ang det og ungen er nå født og er 1 år gammel.

Anonymkode: 1c7cd...824

Du må seriøst roe ned. Alle med et snev av fornuft skjønner at det der ikke har noe å si for din foreldreevne. Jobb heller med angsten din. 

Anonymkode: aafd3...1ae

[AnonymBruker]

Ja angsten eskalerte veldig etter dåpen til barnet mitt, men ikke misforstå det går på ingen måter utover barnet mitt. Og så faren er flink til å avlaste når det blir for mye slik at jeg kan hente litt mer krefter med å sove litt på dagen osv. Vi har stor familie og alle er her for oss om det trengs. Eneste som bekymrer meg er fortiden min, og så har jeg veldig lyst å avslutte behandling på antidepressive, men foreløpig virker det som jeg må øke dosen isteden. Det er dumt. Vanskelig å slutte med den medisinen da symptomene forverrer seg når man trapper ned på den. Men målet er å bli fri fra medisinen og angst. Slik at jeg kan fortsette å nyte foreldrerollen. Jeg koser meg nemlig i den rollen jeg har fått, det å bli mamma. Det beste som har skjedd meg. Men nå i det siste har jeg slete veldig med tunge tanker, ha bilder i hodet hvor de kommer og tar barnet mitt osv. Tenker det verste med engang. Har ingen bekymringsmeldinger på meg, men er like lei meg som om jeg skulle hatt det. Derfor spørsmål om "hva hvis" osv. 

Ts

Anonymkode: 1c7cd...824