Hvordan er det å ha barn??

[Gjest Anita]

Hei! :D Jeg har ikke barn selv ennå,men vi vurderer sterkt å begynne å prøve..

Men jeg lurer så fælt på hvordan det egentlig vil bli?

Er det veldig slitsomt?Hva er mest slitsomt og mest morsomt ved det?

Hilsen Anita

[Gjest Taran]

Heisan!

Jeg er mor til en herlige liten gutt på 10 mnd :D

Det verste med å ha barn er utvilsomt at du må godta å sove kortere og avbrutt! Dette går seg selvfølgelig til etterhvert, men det første året kan være tøfft. Du må være forbredt på at du kanskje får en unge med kolikk eller som sover lite og våkner tidlig. Og selv om du etterhvert venner deg til det så drømmer du hele tiden om mere søvn

Bortsett fra det kan jeg ikke komme på noen ting som er ille egentlig. Det kommer vel mye an på hva slags liv du lever og hvordan du tilpasser deg med et barn. Selvfølgelig er det slitsomt, men jeg merker bare nå i en alder av 10 måneder hvordan det ikke lenger er så slitsomt som i starten. Han har blitt større og litt mer selvstendig og gråter ikke støtt og stadig slik som spedbarn gjør. De slitsomme "amme hver 2 time om natta" stundene er over og er nå redusert til en gang tidlig om morgningen.

Det krever en del av deg når du har barn, helt klart. Du skal aktivisere, stelle, mate og gå rurer. Dette tar stort sett all tiden din i starten, men når du får inn leggerutiner o.l så har man jo noen timer på kvelden som er "voksentid".

Men det som gjør alt dette verdt det er følgende ting: De første månedene når det lille vesenet er helt avhengi av deg og krøller seg inntil deg når du bærer han/ hun. Når det lille spedbarnet begynner å vokse og smiler til deg første gangen. Første gangen det tar tak i tærne sine og putter dem i munn. Når du våkner om morgningen og blir møtt av en lubben varm hånd i ansiktet og et strålende smil. Når den lille begynner å krabbe og følger etter deg hvor du enn går. Når han/hun klapper deg i annsiktet og sier "mamma". Når du iaktar det lille barnet som sover fredylt i sengen sin. Når du kan plukke opp det lille vidunderet og holde det tett inntil deg, kjenne hvordan du fylles av glede og kjærlighet og vite at DETTE er det som gjør livet verdt å leve!

Jeg kunne fortsatt i det uendelige............... :D

[Gjest Solvei]

Hei!

Jeg vet ikke hvor gammel du er men IKKe få barn før du er godt passert 25 år (nærmere 30) og har rast litt i fra deg og funnet roen i livet. Det er et enormt slit å ha barn. 24 timers arbeid. Ingenting er lett lenger. Man kan ikke akkurat ta seg en tur der eller her; alt må planlegges og alt blir vanskelig. Så så sant du ikke er klar for å sitte blant annet hjemme hver kveld osv så anbefales det ikke. Selvfølgelig er det gleder med det også, men de kan vente til man blir eldre og setter mer pris på det.

Det er sletes ingen dans på roser til en hver tid nei. Det er faktisk enklest til barnet er ca 1 år gammelt.

[Viking]

Hei

Jeg kan tildels være enig med Solvei i akkurat det om alderen, men det er da ikke så galt å ha barn. Hadde det vært det hadde vel ingen fått mer enn ett?

Hvordan det er å ha barn forandrer seg med alderen til barna.

Har selv to som har rukket å bli 8 og 4 år.

Det å ha spebarn syntes jeg var pyton, de første tre månedene hadde ingenting med forventingene jeg hadde. Det første året er man jo ofte hjemme, og kan nyte og følge barnet. Så begynner man i jobb igjen, og da våkner den dårlige samvittigheten. Skulle så gjerne hatt mer tid, til mann, barn, hus, venner...... Typisk oss kvinner. Det er en travel periode, en må planlegge alt, det er svært lite som kan tas på impuls.

Men tenk på alt du får igjen. En person som elsker deg over alt på jord, som er 100 % lojal mot deg, og som var verdens deiligste hender som klapper deg på kinnet og sier det er glad i deg. Den første tanna, de første skritta, de første orda osv osv....

Jeg vet dette er klisjeer, men det er sant, det gjør noe med en.

Så begynner de på skolen, det blir litt lettere da, klarer seg litt bedre selv, ting kan tas litt mer på sparket, for en trenger ikke lenger spesialmat, bleier, og et halvt billass for en dagstur. Fremdeles travelt, masse mas, lekser, venner, tjas og mas. Men det tenker en ikke på når en står på sidelinja og heier på poden på fotballkamp. Eller er på skoleavslutning med et dårlig julespill, og tårene presser når akkurat ditt barn har en replikk.... Sukkersøtt? Ja, men det rører noe i en som ingen andre klarer.

Dette ble langt, fylt med kliskjeer, og ikke helt svar på spørsmålet. Men jeg tror ikke noen kan gi et riktig svar på hvordan det er å ha barn.

Det er så mye som spiller inn. Livssituasjon, hvilket nettverk en har, hvordan barnet er, hvilken periode barnet er i, hvilken type en selv er osv... Men når en får barn, fylles en med en kjærlighet en ikke viste fantes. En kjærlighet som en aldri føler for andre enn sine egne barn.

Da jeg gikk gravid med nummer to, var jeg vettskremt. Har jeg plass til to ganger denne kjærligheten, er det mulig å føle så sterkt for to personer? Det gjør det, for fire og seks og, det er jeg sikker på.

Å ha barn er mye stress, mye mas, mye arbeid, en gir slipp på friheten osv osv osv. Men det er jammen mye glede også, men det krever jammen mye å oppdra.......

Lykke til

[Annie]

Det å ha barn er: frustrerende, slitsomt, man har masse dårlig samvittighet, får lite søvn, irriterende, det blir rot over alt (spesielt når de blir større), dyrt. Men mest av alt FANTASTISK!

Har en datter på 4 1/2 og samboeren min har en sønn som snart blir 7. Kunne ikke tenkt meg å vært uten barn i dag. De beriker livet på en måte man ikke trodde var mulig.

Lykke til med valget ditt/deres.

[Maggie74]

Jeg er helt uenig i at man bør vente til man er nærmere 30 med å få barn. Jeg fikk barn da jeg var 20 og har kost meg med henne hele tiden! Jeg hadde masse energi, noe som gjorde at jeg klarte å kombinere henne med meg selv etterhvert (raste litt fra meg da jeg var rundt 24). Helt topp, selvom jeg har hatt ansvaret for henne alene veldig lenge. Det er en form for slitsomhet som man får utrolig masse igjen for. Vanskelig å forklare.

Maggie!

[Gjest Avonlea]

IKKE FÅ BARN FØR MAN ER GODT OVER 25???????

Ok nå ble jeg forbannet.

Jeg er 22 år og er mor til to fantastiske gutter. En født april 2000 og en født desember 2001.

Det er individuelt når man er klar for å få barn. Min ene tante har også to barn på 5 og 2 år. Hun var over 30 da eldstemann ble født. Barna der har ingen regler fordi foreldrene ikke har ork til å diskutere med dem.

Eldstegutten måtte slutte å sparke fotball fordi foreldrene ikke orket å følge ham fordi de var slitne.

Nei sørg for å ha utdannelse og være etablert med bolig og få barna mens du er ung da orker du mer er min mening.

Selv er jeg oppvokst med en ung mor ( hun er i dag 38 år ) og synes det har vært kjempefint.

Og til deg Solvei: Tenker du ikke på at du faktisk står og sier at vi som får barn før fylte 25 ikke er skikket til å være foreldre?????

Og hvis du mener det er et enorm slit å ha barn, kanskje du er for gammel til å ha dem da.

Jeg synes ikke det er et ENORMT slit, selvfølgelig det er slitsomt i enkelte trassperioder men det går over.

[Sitri]

Få barn når DU føler for det. Synes det blir litt på grensen når en person sier at man skal vente til man er 25 og over, for det stemmer ikke.

Jeg er 24 år og er mor til to barn på 8 mnd og 2,8 år. Født i 1999 og 2001.

Jeg var 21 år når førstemann kom til verden.

Skulle jeg ha ventet til etter at jeg var 25 år, så hadde jeg slitt litt tror jeg.

Det er litt slit å ha barn, særlig når de er i 2-3 års alderen. Meg og min datter har hatt mang en "krangel" om alt mulig

Hun prøver ut grenser så det holder og det kan drive meg til vannvidd noen ganger.

Og så var det lillebroren hennes da. Hun vil jo selvfølgelig ta vare på han og, men av og til kan det gå litt hardt for seg, men han overlever.

Vi har våre gode stunder og, og datteren vår synes det er kjempespennende og se mamma lage pannekaker/kake/boller......

Julen er kjempegøy for da er det masse, masse gaver Også bursdagen da.

For meg passet det utmerket å bli mamma 21 år gammel og jeg ville ikke valgt noe annet tidspunkt.

Jeg er ikke ferdig med utdannelsen og hadde ikke jobb mens jeg var gravid, men vi klarer oss utmerket på hans lønning og det jeg får.

Så mitt råd til deg er å få barn når du føler deg klar for deg uansett hvor ung/gammel du er forutsatt at du har eget sted å bo og inntekt. Og så barnefaren selvfølgelig

Å få barn er det mest fantastiske som kan skje med deg og det er ikke så lett i begynnelsen, men man kommer inn i det og etterpå så går det som en lek. Trassalderen er det så som så med, men det får man bare prøve å komme seg hel igjennom hvis det er mulig

Lykke til!

[Maeve]

Synes det er helt herlig med barn jeg! Var nesten 18 da jeg fikk mitt første, og det var tøft når man var så ung.

Senere traff jeg mannen i mitt liv og fikk barn nummer 2 da jeg var 31. Når man er i tyveårene så er man ikke så tålmodig som når man er i tredveårene.

Men uansett man er klar for å få barn når man selv føler for det. Det er krevende, særlig når de er spedbarn. Selv mener jeg at man vokser på det å være mor etterhvert som årene går. Du kommer du å oppdage at du har et hav av tålmodighet. Masse gleder, masse sorger, det er litt av alt. Man takler ting etterhvert som de dukker opp.

Lykke til med å få barn!

Hilsen Maeve

som nylig er kommet hjem fra

bilferie med to tenåringer i baksetet og en 10 åring.

[Nøtteliten]

Helt enig i at men er klar for å få barn når man føler for det. Jeg var 21 når jeg fikk sønnen min, er nå 25. Det var ihvertfall ikke feil tidspunkt for meg selv om jeg var ung.. Angrer ikke et sekund..

[Henna]

Det er et faktum at alderen når kroppen er best egnet til å få barn et tidlig i 20-årene. Kroppen takler belastningen best da, den heler fortest og du har alt overskuddet og energien til å takle de søvnløse nettene og stresset.

Var selv 20 da jeg fikk sønnen min, var iblandt nervøs for påkjenningene som ville komme og hvordan jeg ville takle bla fødselen og stresset etterpå. Men helsesøstere og leger beroliget meg med at dette går bra da jeg faktisk var (og fortsatt er) i min beste alder for dette!

For min del var det første året litt for rolig. Masse søvn og resten amming. Men nå begynner det heldigvis å bli liv her i heimen Endelig!!!

[Gjest Anonymous]

Synes det er tåpelig å komme med aldersgrense for å få barn. Få dem når det passer deg! En moden 20 åring er da en like god mor som en umoden 28-åring?

Hvordan det blir avhenger av barnet du får. Vi fikk vårt første barn da jeg var 19, og det har gått som endrøm! Hun sov hele natten fra 3 ukers alder, var en stor og sulten baby, aldri syk, aldri sutrete. lett å snakke til og avlede, har derfor ikke behøvd å bli sint på henne. Ikke var hun redd for fremmede, og hun var så glad i å sove at hun blåste i hvor hun sov. Hun kunne derfor ha hvemsomhelst som barnevakt, og jeg kunne ta henne med overalt. Hun la seg i bagen, vogna, reiseseng eller andres seng. Piece of cake, altså!

Så kom nestemann; tornadoen! Da var jeg over den tidligere nevnte "aldersgrense", og burde følgelig være en mye bedre mor. Men den gang ei! For tornadoen sliter meg fullstendig ut! Hun er sta sint, hissig, temperamentsfull, sutrete osv. Hun finner på all mulig ugang, kaster seg i gulvet og vræler, trasser og slår. Vi prøvde samme metode på begge barna, men skjønte fort at to sååå forskjellige personligheter, må taes på to veldig forskjellige måter.

Hvilken type ditt barn blir, er det ingen som vet. men derom du skulle få en variant av "tornadoen", gjelder det å huske på at intet varer evig. Prøv å se lyset i tunnelen. Og selv med tornadoer er det kos og glede og hyggelige stunder. Vi har det for det meste huggelig og morsomt sammen! Dret er bare det at når det står på som verst, så føles det som om det ingen ende har. Og før det har gått særlig lang tid, har du glemt alt slitet, også lengter du tilbake til de gode minnene!

Alle barn er en glede og en berikelse, og du skal prise deg lykkelig om du er så heldig å få et!

Vil til slutt legge til at selv om jeg fikk barn såpass tidlig, så har jeg ikke ofret en ting! Jeg har gjort alt jeg har hatt lyst til å gjøre, har bare måttet planlegge litt mer. I løpet av årene med småbarn har jeg vært ute med venner, vært på kino, flydd paraglider, stått på rollerblades, trent jevnlig på SATS, vært på Afrikaferie med mannen min osv. Alt er mulig. Det krever som sagt bare litt planlegging.

Lykke til!!!

[Viking]

Hei.

Jeg ser at kommentaren om alder blir bønnhørlig kommentet her. Jeg var blandt dem som sa meg enig i første innlegg om alder. Men jeg uttalte meg ikke i om en ble mer egnet som mor, dess eldre en blir. Jeg tenkte mer på den som blir mor. Om å leve livet alene før en får barn. Klart kan en gjøre masse ting selv om en har barn, men det vil aldri blir det samme. Det blir aldri det samme studentlivet med barn som uten osv osv. Det er vel ingen som her mener at en er mindre egnet som mor tidlig i 20 årene, men heller at det er endel en bør gjøre først.

Forstår godt dem som selv ble tidlig mor og reagerer her, men jeg fikk selv tidlig barn, og fordi om jeg idag råder andre til å vente noen år, betyr ikke det at jeg ville vært mine barn foruten.......

Barn er enorm glede, men og mye bekymring...

[Gjest Lottemor]

Hvordan man baker med en baby i huset...

Ta ut ungen fra stekeovnen og sett denne på 225 grader.

Ta bort Legoklossene og lekebilene fra bordet.

Smør bakeformen.

Mål opp 3 dl mel i en skål.

Ta bort barnets hånd fra melet, vask melet bort fra barnets ansikt.

Mål opp melet igjen.

Hell mel, bakepulver og en aning salt i en stor bolle.

Hent kost og støvbrett og vær nøye med å koste opp alle bitene av bollen som barnet så elegant klarte å få ned på golvet.

Hent en ny bolle.

Smelt 50g margarin i en kasserolle.

Åpne for den som ringer på døren.

Vend tilbake til kjøkkenet.

Ta bort barnets hånd fra bollen.

Vask barnet.

Tilsett 3 dl sukker.

Svar telefonen som gir fra seg iltre ringetoner.

Tøm den smurte formen som nå inneholder en halv kilo salt.

Let opp barnet.

Smør en ny form.

Ta sirupsboksen fra barnet og steng skapet.

Svar telefonen nok en gang.

Vend tilbake til kjøkkenet og let opp barnet på nytt.

Ta bort barnets hånd fra bollen.

Tilsett 1 dl kakao og rør godt om.

Plukk opp den smurte formen som nå er innvendig belagt med sukker og sand.

Smør en ny form, hell i deigen.

Sett formen i ovnen.

Hiv ut katten før den blir barbert av barnet som nå ha funnet fars barberhøvel. Forklar for barnet hvorfor katten må ha sin pels.

Ta den brente kaken ut av ovnen.

Ring konditoren.

Ta en velfortjent hvil!

[Ambi]

Hei

Et slikt spørsmål satte i gang mange tanker hos meg - hvordan er det egentlig å ha barn?

Mange her på siden har på en flott måte beskrevet alle de deilige sidene ved å ha barn, jeg hopper derfor galant over det. Selv har jeg en gutt på 5 og en jente på 7. Fikk førstemann etter at jeg hadde fylt 30, og ville ikke hatt barn en dag før!

MEN: jeg tror det er et faktum at man (mange av oss i hvert fall) blir mindre fleksibel, mindre tålmodig, mindre "selvutslettende" og langt mer rigid når man blir eldre. I 30-åra har man kanskje en lengre utdanning bak seg, en jobbkarriere, et langvarig forhold og i det hele tatt vaner og rutiner som tilhørende et barnløst liv....

Oh vakre vene for et sjokk! :-? Plutselig tar andre mer eller mindre over styringen av livet mitt. Jeg kunne ikke lenger selv bestemme når jeg vil sove, spise, gå på do (!), jobbe, feste, lese - ja nærmest ingenting er lenger kun kontrollert av meg! Dette høres kanskje dumt ut, men jeg mener oppriktig at for mange kommer dette som et sjokk. Riktignok forandrer dette seg etter som barna vokser - men det går i faser. Nå har vi "voksentid" etter kl. 20.30 - om noen år er det ungdom som herjer huset.. Det hele toppes med kronisk dårlig samvittighet fordi man hele tiden har et ønske om også få tilfredstilt sine egne behov - og ikke bare barnas.

En slik voldsom endring som det er å få barn, tror jeg det er lettere å ta når man er yngre - men så var det mange andre grunner til å vente med å få barn, så det blir vel en avveing.

mvh

Ambi

[Gjest Avonlea]

Til dere som mener at man bør vente med å få barn:

Tenk tilbake på tenåringstiden din.

Var du mors beste barn?

Tenkte meg det. Jeg var i alle fall ikke mors beste barn. Min mor var jo det teiteste som gikk i to sko på den tiden og det var i alle fall ikke noe vits i å høre på henne.

Hun skjønte jo ingenting. Bare teite formaninger og idiotiske regler.

Men så sitter jeg her i dag da.

Hva skulle jeg gjort uten mamma og hennes råd? ( vel noen av dem er helt borti natta, men)

Og hva hadde skjedd om jeg hadde stoppet opp og hørt på henne?????

Og det at hun ikke skjønte noe det var jo helt feil. Det var jeg som ikke skjønte noe.

Rappkjefta tenåringer som aldri kommer hjem når de skal, hvite løgner som skinner igjennom og alle forsikringene om at de ikke gkør noe de ikke får lov til selv om du vet at det er løgn.

Hvem takler dette best????

En i 30-årene eller en i 40-årene?????

Det finnes unntak som bekrefter reglene her som i alt annet.

Men min oppfatning er at en 30-åring er bedre egnet.

Tenk deg de som er 40 når de får sitt første barn?????

Dette synes jeg er egoistiske foreldre. Unnskyld hvis jeg tråkker noen på tærne, men........

Har du ikke fått ditt første barn før du er 35 kan man like gjerne la være.

Tenk på barna i en sånn situasjon.

De skal følges til aktiviteter 5 dager i uken hit og dit. Orker man dette når man nærmer seg 50/60 år?????

Kanskje for en stund, men.....

Vel det finnes mange meninger og disse var mine.

Jeg er selv barn av et barn og min mor har ikke fylt 40 enda, men hun er mormor til to og synes det er kjempegøy.

[Gjest laffen]

barn er gode greier

[Gjest Frøken Dings]

Selvfølgelig skal man ikke innføre aldersgrense på å få barn. Men man kan være litt fornuftig midt i "verpesjuka" da! For eksempel må man ikke være rik for å få barn. Men det er lurt å ha et økonomisk fundament. Barn koster.

Man må ikke være gift for å få barn. Men det er lurt å vente til forholdet er såpass stabilt at man enten ser for seg ekteskap eller "evig samboerskap" for de som er i mot ekteskapet av en eller annen grunn.

Man må ikke være over 25 for å få barn. Men det er lurt å "rase fra seg" først, SÅ få barn. Det er ikke like lett å dra på interrail gjennom Europa med baby enten på slep eller hos barnevakt.

...Og jeg mener at hvis man er fullstendig avhengig av støtteordninger av typen kontantstøtte og barnetrygd for å få råd til å få barn, da kan man like gjerne vente til økonomien er på litt tryggere grunn.

[Gjest Frøken Dings]

Jeg glemte å si:

Når det gjelder å få barn er alle klisjéer sanne. Det er virkelig fantastisk å bli mamma og pappa. Det er et stort ansvar og til tider litt skremmende, men det er absolutt verdt det. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker mitt barn ubetinget - og det er en deilig følelse!

I det sentimentale hjørnet akkurat nå,