Jeg (stemor) sjalu på mor

[Gjest Mythic]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke ta en prat med denne dama da? Fortelle hva du føler, og hvor fantastisk du synes hun fungerer i forhold til dere. Dere vil kanskje få et tettere bånd, og kanskje hun også vil åpne opp om noe? 

Anonymkode: 98c6f...bd2

Det ville jeg synes var rart, uansett hvem av disse damene jeg måtte vært i et sånn tilfelle. Mulig jeg er sær, men jeg synes det er nok å lette sitt hjerte til partneren, og snakke om det med han, framfor å dele det med eksen hans.

[Ulrikke]

14 timer siden, Mythic skrev:

Det ville jeg synes var rart, uansett hvem av disse damene jeg måtte vært i et sånn tilfelle. Mulig jeg er sær, men jeg synes det er nok å lette sitt hjerte til partneren, og snakke om det med han, framfor å dele det med eksen hans.

Mine stebarns mor skrev et kort til meg en gang hvor hun takket meg for det jeg var for barna hennes og for at hun og jeg hadde et såpass godt forhold. Hun ba meg vente med å lese det til hun hadde reist, og jeg svarte ikke på det noe annet enn "tusen takk" på en sms. Men å vite at hun tenkte det betydde MYE for meg, og har garantert bidratt til at både hun og jeg har vært enda mer rund i kantene i forhold til hverandre. Det er ikke sikkert det er så dumt å fortelle at man setter pris på det, uten at man skal analysere alt og prate om følelser i timesvis!

[vyzvyz]

Du høres ut som en veldig fin stemor. 

[AnonymBruker]

På 5/8/2017 den 23.42, AnonymBruker skrev:

Jeg er klar over at kanskje ikke stemødre er mest populære her inne, men jeg må nesten spørre om råd. 

Jeg er sammen med en fantastisk mann som har en datter på 5 år med sin eks. Jeg er bonusmamma med alt det innebærer (50/50), som vil si at jeg betaler der det faller naturlig, tar barnet med på morsomme ting, men holder tilbake på de "store" tingene og oppdragelsen fordi det er deres ansvar og jeg vil ikke være i veien eller gjøre noe galt.
Jenta er forresten helt fantastisk, og vi har et veldig godt forhold. Ingen problemer som bonusmor sånn sett.

Problemet er mor, eller det er ikke det heller, men hvordan samboer/familien hans ser henne. Hun er så og si perfekt på alle måter. Hun er vanvittig pen, høyt utdannet (og de fikk barn relativt tidlig, så er ganske godt jobbet), og generelt veldig snill og omsorgsfull. For eksempel så lagde hun og datteren suppe til meg som datteren tok med når jeg var syk en gang, hun gir meg fine omtenksomme gaver (bursdag, jul), hun er inkluderende mot meg også (alltid invitert i bursdager, etc) - rett og slett en fantastisk dame. 
Familien hans og hun har fremdeles god kontakt. Når hun dropper av barnet hos besteforeldrene (hvis de vil ha hun en natt osv) så sitter hun gjerne en stund og tar en kaffe. Har opplevd at hun er på besøk når jeg har kommet innom, og selv om det i utgangspunktet er en god situasjon så merker jeg usikkerheten. Jeg vet innerst inne at hun er drømme svigerdatteren, og jeg føler meg som en trøstepremie. 

Mannen mener jeg overreagerer, men jeg syntes på en måte ikke det, men jeg vil ikke ødelegge noe. Hun kan blant annet ringe mannen for å snakke litt om ingenting eller hvis barnet har gjort noe spesielt. Det er koselig, men det gjør meg utrygg. Hvorfor slo de liksom opp når de funker så bra sammen? Mora hans har også flere ganger spurt etter henne eller om henne når vi er der. 

Jeg ønsker virkelig ikke å være i veien, ikke misforstå. Jeg syntes mor er en fantastisk person som jeg på mange måter ser opp til. Bare det at de samarbeider så godt er tydeligvis ikke normen med skilte foreldre, og jeg ser hvor stor glede barnet har av at foreldrene kan gi hverandre en klem, le sammen og delta på arrangementer sammen for henne. 

Føler meg som en skitten klump med missunnelse.. 

Anonymkode: 519d9...fe9

Jeg er stemor og vi har sønnen hans annenhver uke. Jeg kan faktisk forstå deg! Jeg tror uansett du hadde følt det litt som dette, uansett hvor fantastisks hun var. Det er noe spesielt med ekser, og jeg tror at alle ekser ser bedre ut enn de gjør i øyne på den nye kjæresten:) Det er en grunn til at de ikke er sammen lenger. De klarer å samarbeide og le sammen fordi kjærestefølelsene ikke er der lenger og det er bare vennskap som genstår mellom dem. Jeg synes dette er et godt tegn på at de er ferdig med hverandre! I mitt tilfelle er mannen og eksen helt ferdig med hverandre, men de er så forskjellige at de ikke har annet til felles enn barnet så de prater ikke noe særlig sammen. Sånn sett er det jo bedre for barnet, ditt tilfelle! 

Anonymkode: 694d8...8de

[Gjest GoldenLioness]

Jeg hadde nok allerede spurt mannen om dette før vi i det hele tatt ble seriøse. Hva er grunnen til at det ble slutt mellom dere? Dere jobber så godt sammen og ser ut til å være det perfekte paret. Hva skjedde mellom dere?

Siden du tydeligvis ikke har gjort det ville jeg spurt rett ut nå. Eksen din er fantastisk og dere virket til å fungere så godt. Hva skjedde med dere?

Det ble slutt for en grunn. Han er sammen med deg. Svaret er nok så enkelt som at de vokste fra hverandre og er perfekte som foreldre sammen, ikke som kjærester.

 

 

[AnonymBruker]

Det er jo deg han elsker, og det er ikke sånn at man elsker den mest "perfekte" uttad, alltid. Kjærligheten er mye mer finurlig enn som så. Om du ønsker å være like god som du ser henne, må du legge fra deg svartsjuken (i alle fall skjule den godt), slik at du ikke ødelegger for deg selv.

Anonymkode: 906cf...f6c

[AnonymBruker]

Jeg blir nok en slik dame for min eks sin fremtidige dame. Blid og inkluderende, fordi jeg er trygg på meg selv og min rolle som mor. Høy utdanning og en kropp og personlighet mange menn liker. 

Jeg gikk i fra min eks fordi jeg trengte noe annet enn ham. Han trenger også noe annet, og jeg håper at en ny dame kan gjør han lykkeligere enn han var med meg. Han følte seg alltid utilstrekkelig og mislykka. 

Ts - tenk på det. Han valgte deg. Jeg er sikker på at han er mer lykkelig med deg enn med eksen. 

Anonymkode: 48411...267