Barn og bonusbarn. Trenger tips/råd

[AnonymBruker]

Noen med erfaring og evt tips? Kjæresten min har ei datter på 6 år som bor hos han og har samvær med mor annenhver langhelg. Hun er i utgangspunktet ei søt og snill jente. Gjør ikke så mye ut av seg. Men hun syter og griner ofte, for ingenting. Hos moren setter hun på tårekanalen eller finne frem sytestemmen så får hun viljen sin. Hun bruker dette på faren og, men han/vi er mye strenger og mer bevist på dette, og jobber hele tiden med å få henne til å slutte og lære seg at man ikke kan begynne å grine når man ikke får viljen sin.

Vi har i utgangspunktet motsatte barnehelger, men for noen helger siden hadde jeg guttene mine en ekstra helg siden exen min skulle vekk over helgen. Jeg har 3 gutter på 5, 7 og 9 år, så vi fikk da 4 unger i 4 dager. Etter denne helgen vil ikke mine barn til meg hvis datteren til kjæresten er der.

Jeg og barnefar har et veldig godt samarbeid, og jeg kan ha ungene når jeg vil utenom min samværshelg. Jeg har ofte hentet en unge tidlig på skolen eller i bhg for å få litt kvalitetstid med de en og en, eller hatt de på overnatting når det skulle falle oss inn. Men etter denne helgen kommer alltid spørsmålet om datteren til min kjære er hos oss, eller om hun skal være med på det vi eventuelt skal gjøre. Er svaret ja på dette, vil de ikke være med. De begrunner det med at hun syter, klager og griner hele tiden. Og det blir jeg selvfølgelig lei meg for. Har dere noen tips eller råd til hvordan vi kan få til dette?

Anonymkode: 8f3c0...553

[Rotemor]

Du får fortelle dine barn at de ikke bestemmer her rett og slett.

De må tåle at et annet barn blir sår, lei seg, usikker. De selv er en flokk på tre. Jenta er helt alene.

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd å forklare de tre at det ikke er så lett for stesøster, de er en flokk på tre som kjenner hverandre, mens hun ikke kjenner dem. To av guttene er i tillegg eldre enn henne. Forklar at hun nok føler seg utenfor og synes det er litt vanskelig å finne sin plass med denne nye familien. Hvis du får snudd eldstebror er det vel en sjans for at de to minste kommer etter...

 

Anonymkode: 76a5f...05b

[AnonymBruker]

Det er da guttene dine som er problemet her, ikke henne? For ikke å snakke om din stedatters mor, hvorfor dra henne inn i problemstillingen, det er da ikke MORS dårlige oppdragelse annenhver helg som er årsak til at dine gutter er sjalu på stesøstreren sin! Tror du ikke guttene dine er sjalu? Jenta bor jo med deg hele tiden, også må de dele deg med henne når de en sjelden gang er der? At hun attpåtil er grinete gjør jo ikke saken bedre, men om hun så var en solstråle dagen lang, hvorfor skulle de foretrekke å dele deg med henne?

og hun: TRE stebrødre på én gang... Ikke akkurat noe å juble for og oppføre seg bedre enn vanlig for for en oppmerksomhetssyk seksåring. Det er nok en firdel at du konsentrerer deg om dine gutter, og faren om sin datter hvis de må være sammen. Ikke tving dem til fellesaktiviteter.

Anonymkode: f3362...99a

[AnonymBruker]

Dere misforstår. Hun er ikke sånn bare når guttene er her. Hun er sånn hele tiden. Hun griner og sutrer for ingenting. Hun må kle på seg selv, full grining. Hun får ikke det pålegge hun vil ha, full grining. Hun må gjøre noe selv, full sutring OG grining. Osv osv.
Jeg drar inn hennes mor, fordi hennes utrolig dårlige oppdragelse og lite tilstedeværelse går utover oss når hun er hos faren. Vi bor ikke i lag, men jeg er her ofte.

Igjen, vi har MOTSATTE barnehelger. De treffer hverandre sjeldent. Jeg bruker mer tid meg guttene mine en med min bonusdatter. For som jeg skrev over, så kan jeg ha de når jeg vil

Anonymkode: 8f3c0...553

[Rotemor]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere misforstår. Hun er ikke sånn bare når guttene er her. Hun er sånn hele tiden. Hun griner og sutrer for ingenting. Hun må kle på seg selv, full grining. Hun får ikke det pålegge hun vil ha, full grining. Hun må gjøre noe selv, full sutring OG grining. Osv osv.
Jeg drar inn hennes mor, fordi hennes utrolig dårlige oppdragelse og lite tilstedeværelse går utover oss når hun er hos faren. Vi bor ikke i lag, men jeg er her ofte.

Igjen, vi har MOTSATTE barnehelger. De treffer hverandre sjeldent. Jeg bruker mer tid meg guttene mine en med min bonusdatter. For som jeg skrev over, så kan jeg ha de når jeg vil

Anonymkode: 8f3c0...553

Du har dessverre ikke noe med hvordan hennes foreldre oppdrar henne. Du kan kun styre med dine egne her. Så enten så får du bruke mindre tid med dette barnet, eller så får du tåle mer.

[Biloba]

Dere bor ikke sammen, da kan du jo være hos deg selv hvis du skal ha barna mens stedatter er hos far?

[AnonymBruker]

1 time siden, Biloba skrev:

Dere bor ikke sammen, da kan du jo være hos deg selv hvis du skal ha barna mens stedatter er hos far?

Helt enig. Og la være å flytt sammen. Det er hjemmet til barna også. Mange konflikter kan unngås på den måten. 

Anonymkode: e510f...439

[Gjest Sugemerke]

Hvorfor gråter hun? Hvorfor sutrer hun? Det er jo det første dere må finne ut.

Hvordan reagerer dere på sutring? Om man ikke kan endre barnet så må man endre seg selv. Streng linje fungerer ikke, fungerer nå annet?

Om man slutter å se på barnet som et problem, men heller seg selv som løsningsnøkkel vil man kunne løse mange familiære problem. Dog må man være villig til å endre seg selv og sine reaksjonsmønster, og ikke tenke at man skal endre barnet. Barnet endrer seg når miljøet rundt reagerer annerledes. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Sugemerke skrev:

Hvorfor gråter hun? Hvorfor sutrer hun? Det er jo det første dere må finne ut.

Hvordan reagerer dere på sutring? Om man ikke kan endre barnet så må man endre seg selv. Streng linje fungerer ikke, fungerer nå annet?

Om man slutter å se på barnet som et problem, men heller seg selv som løsningsnøkkel vil man kunne løse mange familiære problem. Dog må man være villig til å endre seg selv og sine reaksjonsmønster, og ikke tenke at man skal endre barnet. Barnet endrer seg når miljøet rundt reagerer annerledes. 

TS har som ny "stemor" allerede angrepet barnets mor for ikke å oppdra. Hun trenger ikke mer oppmuntring til å ta affære her. Hun bør holde seg unna. Far kan få råd. Menn har hue de også.

Anonymkode: ce08a...79a

[Gjest Sugemerke]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS har som ny "stemor" allerede angrepet barnets mor for ikke å oppdra. Hun trenger ikke mer oppmuntring til å ta affære her. Hun bør holde seg unna. Far kan få råd. Menn har hue de også.

Anonymkode: ce08a...79a

Jeg er uenig med deg.

 

edit: Ikke i at menn også har "hue", men i at andre en foreldre ikke skal bry seg. Alle bør bry seg!

Endret 8. mai 2017 av Sugemerke

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere misforstår. Hun er ikke sånn bare når guttene er her. Hun er sånn hele tiden. Hun griner og sutrer for ingenting. Hun må kle på seg selv, full grining. Hun får ikke det pålegge hun vil ha, full grining. Hun må gjøre noe selv, full sutring OG grining. Osv osv.
Jeg drar inn hennes mor, fordi hennes utrolig dårlige oppdragelse og lite tilstedeværelse går utover oss når hun er hos faren. Vi bor ikke i lag, men jeg er her ofte.

Igjen, vi har MOTSATTE barnehelger. De treffer hverandre sjeldent. Jeg bruker mer tid meg guttene mine en med min bonusdatter. For som jeg skrev over, så kan jeg ha de når jeg vil

Anonymkode: 8f3c0...553

Eventuelt kunne jo din "kjære" tatt mer ansvar for sin datter og hatt hun oftere? Alltid skal mor få all skyld, og alltid fra den nye dama. Aksepter dette barnet slik du ønsker dine barn skal bli akseptert, de er garantert ikke så fantastiske i andres øyne som du synes, eller finn deg en mann uten barn.

Anonymkode: 1370e...58c

[AnonymBruker]

Hun er 6 år og skillsmissebarn. Nå vet ikke jeg om du vet personlig hva det innebærer, for selv om du er forelder og skilt, betyr ikke det at du vet hvordan et barn har det inni seg, spesielt hvis du ikke selv er skilsmissebarn. Om du mot formodning er det så kan du fortsatt ikke sette deg inn i nettopp denne 6 åringens hodet. Hvis hun gråter og sutrer mye, så er det som regel en grunn til det. Noe er feil! Det kan være savn etter mor, det kan være problemer i barnehage, det kan være følelsen av et en "stemor" skal komme inn og ta en rolle som hun per dags dato IKKE ønsker at du skal ta. Det kan være mye. At dine barn ikke ønsker å være en del av det er noe du selv må ta på din kappe og fikse. Dere bor, som du sier, ikke en gang sammen og hvis dine barn ikke ønsker å være hos deg (hos kjæresten din) fordi hans datter er der så bør du ta affære. Det er ikke 6 åringen det skal gå utover og heller ikke dine 3 sønner. Man SKAL og BØR sette sine egne barn som prioritet 1. Det mener jeg. For så fort man ikke gjør det, så starter barnet å føle seg som annenrangs eller sisteplass, og den følelsen skal jeg love deg at er smertefull. Det er helt forferdelig å føle at pappas/mammas nye kjæreste og barn er mye viktigere enn deg. Foreldre har en stygg tendens, spør du meg, til å "overse" (som regel ikke med vilje) sine egne når det er snakk om en ny flamme og spesielt med barn, for de føler det er viktig at de må imponere dem først og fremst. Det er ikke så viktig å imponere ens egne for de er jo der allikevel (følelsen man sitter igjen med altså). Som skilsmissebarn selv har jeg opplevd på nært hold at mine foreldre syns det er viktigere å pleie forhold og imponere den nye partneren og hans/hennes barn, og den smerten unner jeg ingen! Det er forferdelig å føle seg som siste prioritet! Dette er noe jeg har tatt opp med mine foreldre ofte i voksen alder. Og jeg har fortalt dem at for å være en del av mitt og mine barns liv så bør de først og fremst imponere MEG og ikke sin nye familie! #enebarnsomplutseligfikk3stesøsken! 

Anonymkode: 59ca9...56a

[Anonym90059005]

Hvis jenta for det meste er hos far, er der ikke da nærliggende å tro at noe av problemet med oppdragelsen ligger her, og ikke bare annenhver helg når hun er hos mor? 

[AnonymBruker]

Godt dere ikke bor sammen, når det er så store problemer allerede nå at ungene dine ikke vil komme hvis datteren til kjæresten din er der.

Jeg er enig med flere andre her, det største problemet er ungene dine og ikke kjæresten sin. Antagelig ønsker ungene dine mer tid meg deg alene, og jeg synes løsningen her må være at du hjemme hos deg selv når de er der. 

Synes du rakker litt for mye ned på jenta til kjæresten din, hun er bare 6 år, og unger er forskjellig. Forstår heller ikke hvorfor du legger vekt på hvor flinke dere er til å irettesette jenta for oppførselen hennes. Du bor ikke der en gang, allikevel går du inn i oppdragerrollen, noe jeg synes blir helt feil.

 

Anonymkode: 9feb1...921

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Godt dere ikke bor sammen, når det er så store problemer allerede nå at ungene dine ikke vil komme hvis datteren til kjæresten din er der.

Jeg er enig med flere andre her, det største problemet er ungene dine og ikke kjæresten sin. Antagelig ønsker ungene dine mer tid meg deg alene, og jeg synes løsningen her må være at du hjemme hos deg selv når de er der. 

Synes du rakker litt for mye ned på jenta til kjæresten din, hun er bare 6 år, og unger er forskjellig. Forstår heller ikke hvorfor du legger vekt på hvor flinke dere er til å irettesette jenta for oppførselen hennes. Du bor ikke der en gang, allikevel går du inn i oppdragerrollen, noe jeg synes blir helt feil.

 

Anonymkode: 9feb1...921

Jeg er enig. Det er ikke TS sin rolle å oppdra andres barn. Spesielt når de ikke en gang bor sammen! 

Anonymkode: 59ca9...56a

[AnonymBruker]

Selv om jentas mor gir etter, så er det ikke bare hennes feil at jenta har den oppførselen. Det er far som setter standarden.

Hvordan var jenta før dere ble sammen? Er det lenge siden foreldrene hennes var sammen? 

Anonymkode: 2cda9...d05

[AnonymBruker]

Men, la nå bare guttene dine slippe å være sammen med henne da. Og la kjæresten din oppdra datteren sin selv. Uansett om hun er ekstra sutrete når du er tilstede eller ikke, er det ikke din sak, det er ikke du som trenger noen råd om hvordan endre henne (eller hennes mor...).  Nå prøvde dere fire dager sammen, det gikk dårlig. Så da bør dere vente en lang stund før dere gjør et slikt stunt igjen. Men du spør om hva du kan gjøre for at jenta skal bli mindre sutrete... Om hun så var Pollyanna selv, hvilken forskjell hadde det gjort? Håper du og planlegger å flytte hjem til dem? Med TRE små gutter? 

Jeg syns du ikke har noen grunn til å bli lei deg fordi sønnene dine ikke liker henne. Det er tungvindt og vanskelig med mine- og dine barn, men sånn er det. Ikke bli samboere før om mange, mange år, og ikke kall henne bonusbarn. 

(Men etter alle tråder her inne, jeg spår: "Opps, du ble visst gravid, litt fort, og fellesbarn gjør at du bare MÅ flytte inn. Og det går så tålelig greit med dine sønner, men denne "bonusdatteren", hun kommer du til å slite med i 15 år framover". 

Anonymkode: f3362...99a

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Sugemerke skrev:

Jeg er uenig med deg.

 

edit: Ikke i at menn også har "hue", men i at andre en foreldre ikke skal bry seg. Alle bør bry seg!

Nei, man skal ikke oppdra andres barn i deres hjem. Og når kritikkene allerede har falt på mor og "stakkars far" prøver så hatrdt, så er det siste man gjør er å sende inn stemor for å ordne opp..... 

Anonymkode: ce08a...79a

[AnonymBruker]

Jenta er bare 6 år! Det er sikkert vanskeligere for et lite barn å måtte forholde seg til deg, enn omvendt. Og hvis hun bare ser mammaen sin annenhver helg i tillegg

Anonymkode: 23b97...328